Pressemelding

Nr. 91/1999
Dato: 22. september 1999

Kontroversielle forslag fra Ytringsfrihetskommisjonen

Ytringsfrihetskommisjonen går inn for en omfattende endring av Grunnloven § 100. Innledningen om at «Trykkefrihed bør finde sted» foreslås erstattet med «Ytringsfrihed bør finde sted». Friheten skal altså gjelde alle medier, også f.eks. film og internett.

– Dette synes å være en spennende utredning med mange kontroversielle forslag. Jeg gleder meg til debatten som utvilsomt vil følge. Uansett utfall vil debatten i seg selv styrke bevisstheten rundt dette viktige temaet, sier justisminister Dørum. Han er generelt positiv til bedre vern av ytringsfriheten, men ønsker ikke nå å gå inn på enkeltforslagene.

Utredningen fra Ytringsfrihetskommisjonen linkdoc012005-020029#doc(NOU 1999:27) ble offentliggjort på Eidsvoll onsdag, og overrakt justisminister Odd Einar Dørum av kommisjonens leder, professor Francis Sejersted.

Kommisjonen vil gi ytringsfriheten generell forrang i forhold til såvel injurielovgivningen som forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame og vernet av minoritetsgrupper. Forhåndssensur, unntatt for å beskytte barn og unge, skal ikke være tillatt. Det betyr opphevelse av filmsensuren for voksne. Blasfemiparagrafen foreslås opphevet, og kommisjonen går inn for en noe mer liberal pornolovgivning.

Kommisjonen advarer mot forslaget om forbud mot identifisering av mistenkte, siktede og tiltalte.

Videre foreslås det grunnlovfestet at ingen kan straffes for en usann påstand, når den er fremsatt i aktsom god tro. Det betyr en radikal endring av dagens injurielovgivning. Den nye § 100 inneholder også en styrking av offentlighetsprinsippet.

Fri debatt bedre enn forbud

Det bærende prinsipp i kommisjonens innstilling er at ytringsfrihet og fri debatt styrker demokratiet. Meningsutvekslingen i den opplyste almennhet er et bedre regulerende middel enn forbud og straff. Det skal ikke kreves at ytringer i det offentlige rom må være nødvendige, positive, anstendige eller sanne. De som vil ha begrensninger eller juridiske reaksjoner, må selv bevise at det er nødvendig.

Blant annet på denne bakgrunn mener kommisjonen at straffelovens diskrimineringsparagraf ikke er tilfredsstillende. Det er først når diskriminerende holdninger får komme til offentlig at de kan bekjempes gjennom offentlig kritikk.

Kommisjonen advarer mot skiftende politiske stemningsbølger, og hevder at selv om et stortingsflertall mener at en lovbestemmelse ikke strider mot § 100, skal det i seg selv ikke tillegges avgjørende vekt av domstolene, spesielt Høyesterett.

Innsyn i Stortinget

Videre ønsker kommisjonen å styrke offentlighetsprinsippet. Det foreslås et eget klageorgan for den som blir nektet innsyn. Stortinget og dets organer har hittil vært unntatt fra offentlighetsloven. Det vil kommisjonen ha slutt på.

Kommisjonen drøfter også forholdet mellom lojalitetsplikt og ytringsfrihet for ansatte. Den som sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold, bør ikke kunne straffes. Offentlig ansatte skal ikke pålegges taushetsplikt i strid med den nye grunnlovsparagrafen. Kommisjonen vil også stramme inn på adgangen til å begrense ytringsfriheten av hensyn til rikets sikkerhet.

Nei til navneforbud

Den private sfære bør vernes, men kommisjonen mener det er mindre behov for et strengt rettslig vern av borgernes offentlige omdømme. «Ytringsfriheten kan derfor gis noe større pusterom enn den er gitt av dagens injurierett,» heter det i utredningen. Man skal ikke stilles til ansvar for injurier alene av den grunn at injuriene er usanne, så lenge de er fremsatt i aktsom god tro på påstandens sannhet. Kommisjonen anbefaler også at det innføres et skille mellom faktapåstander og verdivurderinger. Det skal ikke kunne kreves sannhetsbevis for verdivurderinger. Endelig advares det mot nye forbud mot sanne injurier, blant annet stortingsflertallets omstridte forslag om forbud mot å navngi mistenkte, siktede og tiltalte personer.

Kommisjonen er kritisk til markedsføringslovens forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame, fordi hensynet bak er klart politisk. Den mener også at den foreslåtte grunnlovsendringen bør føre til en mer liberal pornografilovgivning, i tråd med forslaget i 1997 fra Seksuallovbruddutvalget.

Derimot er kommisjonen delt i synet på om forbudet mot politisk reklame i fjernsyn vil kunne opprettholdes hvis forslaget til ny § 100 blir vedtatt.

Vedlegg:

Ytringsfrihetskommisjonen har bestått av:

Professor Francis Sejersted, leder Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein, nestleder Professor Jon Bing Redaktør Thor Bjarne Bore Rektor Tove Bull Journalist Irene Diis Bøhn Prosjektleder Kristin Høgdahl Journalist Nazneen Khan Professor, tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga Professor Helge Rønning Professor Gunnar Skirbekk Professor Eivind Smith Advokat Hans Stenberg-Nilsen Informasjonssjef Ellen Stensrud Ambassadør Kjeld Vibe Filmregissør Maria Fuglevaag Warsinski

Dagens Grunnlov § 100:

Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift, af hvad Indhold

det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsætligen og aabenbare har enten selv vist, eller tilskyndet Andre til, Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de konstitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod Nogen. Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.

Kommisjonens forslag til ny § 100:

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retsligt ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være klart foreskrevet i Lov. Ingen kan holdes retsligt ansvarlig for at en Paastand er usand, naar den er fremsat i agtsom god Tro.

Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kan benyttes kun i den Udstrækning det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter og efter Tilladelse af Domstol.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Acter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Loven kan kun sætte slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særligt tungtveiende Hensyn gjøre dette nødvendigt.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

---

Kontaktperson: Bjørn Talén, telefon 22 24 51 09

Lagt inn 22. september 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen