Historisk arkiv

Ny personopplysningslov styrker personvernet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Pressemelding

Nr.: 64-99
Dato: 25.06.1999

Ny personopplysningslov styrker personvernet

Det opprettes klagenemnd, og muligheten for innsyn i opplysninger om en selv utvides. Det er to av endringene i Regjeringens forslag til ny lov om behandling av personopplysninger, Ot prp nr 92 (1998/1999), som ble fremmet i statsråd i dag.

– Et viktig formål med den nye loven er å møte de utfordringene som informasjonssamfunnet skaper i forhold til personvernet gjennom økte muligheter for å samle, bruke og lagre personopplysninger. Lovforslaget inneholder regler som skal sikre et godt personvern for den som personopplysningene gjelder, men som samtidig skal åpne for samfunnsnyttig bruk av personopplysninger som ledd i ny teknologisk utvikling, sier justisminister Odd Einar Dørum. Den nye personopplysningsloven skal avløse den nåværende personregisterloven.

Klagenemnd opprettes

– I tråd med Voksenåsenerklæringen foreslår vi regler som understreker og styrker Datatilsynets faglige uavhengighet, sier Dørum. Klager over Datatilsynets avgjørelser skal ikke lenger avgjøres av Justisdepartementet, men foreslås overført til en uavhengig klagenemnd; Personvernnemnda. Nemda skal ha sju medlemmer, og leder og nestleder skal oppnevnes av Stortinget. Regjeringen ønsker også å fjerne styret for Datatilsynet.

– Det er unødvendig med styrebehandling av klagesaker når vi samtidig oppretter en bredt sammensatt klagenemnd, sier Dørum. I Administrasjonsdepartementets retningslinjer for bruk av styrer i staten frarår man i utgangspunktet å opprette styrer i forvaltningsorganer.

Større vekt på kontroll

Dagens omfattende forhåndskontroll (konsesjonsplikt) ved opprettelse av personregistre foreslås nedbygd og erstattet med et knippe personvernfremmende virkemidler. Det legges større vekt på etterfølgende kontroll i regi av Datatilsynet med grunnlag i en bredt anlagt meldeplikt for alle som behandler personopplysninger elektronisk eller som ledd i et personregister. Som ledd i sin kontroll tilføres Datatilsynet nye og mer effektive sanksjonsmidler. Det foreslås flere og mer utførlige regler om hvordan personopplysninger kan behandles, bl a regler som begrenser bruk av personopplysninger til andre formål enn det de opprinnelig ble innhentet for.

Regelverket for fjernsynsovervåking foreslås skjerpet, ved at den som vil overvåke må melde fra til Datatilsynet. Ved overvåking som foretas i strid med lovens regler, kan Datatilsynet gi pålegg og tvangsmulkt. Lovforslaget styrker rettighetene til den registrerte. Den opplysningene gjelder får utvidet rett til innsyn i opplysningene, særlig i forhold til private behandlingsansvarlige. Den som behandler personopplysninger pålegges å varsle den registrerte når personopplysninger om vedkommende blir samlet inn.

– Det er viktig at opplysninger som samles inn er korrekte, relevante og at de brukes til det de er samlet inn for. Etter vårt forslag vil registerte personer få større kontroll med egne opplysninger, sier Dørum. Det innføres et generelt erstatningsansvar for brudd på lovens bestemmelser, med mindre den behandlingsansvarlige kan godtgjøre at han ikke kan lastes for skaden som er oppstått som følge av at lovens regler er overtrådt. Det åpnes samtidig for å tilkjenne erstatning for tap som ikke er av økonomisk art (oppreisning).

– Det er lagt vekt på å utforme reglene slik at de i tilstrekkelig grad skal sikre behovet for å utveksle informasjon og synspunkter både på internett og andre internasjonale kommunikasjonskanaler. Bruk av internett er et område som vil kunne stille stadig nye utfordringer til lovverket. Derfor vil dette være et punkt som vil bli vurdert særlig nøye i den etterkontrollen av loven som vi legger opp til, påpeker justisministeren.

For å vareta hensynet til ytringsfriheten foreslås det at bare en svært begrenset del av lovens regler skal gjelde for behandling av personopplysninger som utelukkende foretas for journalistiske, kunstneriske og litterære formål. I hovedsak er bare reglene om informasjonssikkerhet og internkontroll som vil gjelde. Forslaget bygger på utredningen fra Personregisterlovutvalget i NOU 1997:19, Et bedre personvern.


Kontaktperson:
Roar Hanssen, telefon 22245107

Lagt inn 25. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen