Pressemelding

Nr. 9-99
Dato 12.02.1999

Oppnevning av utvalg for lovregulering av samvirke

Regjeringen har i statsråd i dag satt ned et utvalg som skal vurdere lovregulering av samvirke som selskapsform. – Tiden er moden for å gjøre en ny vurdering av om det bør gis en egen lov samvirke som selskapsform, sier statssekretær Bjørn Solbakken i Justisdepartementet.

Han sier at oppnevningen av utvalget er en oppfølgning av Voksenåsenerklæringen.

Samvirkelag er i dag ikke undergitt noen alminnelig form for lovregulering til tross for organisasjonsformen her vært brukt i nærmere 150 år.

Samvirkelovutvalgets sammensetning om mandat er vedlagt.

Vedlegg: Samvirkelovutvalgets sammensetning og mandat

1. Justis- og politidepartementet foreslår at Samvirkelovutvalget skal bestå av

• Høyesterettsdommer dr juris Magnus Aarbakke, Asker (leder)
• Professor dr juris Ole Gjems-Onstad, Oslo
• Professor Abraham Hallenstvedt, Tromsø
• Administrerende direktør Marianne Lie Harg, Bærum
• Kontorsjef Torill Johnsen, Oslo
• Professor Per Ove Røkholt, Ås
• Fagsjef Elisabet Sulen, Bergen
• Utredningssjef May Woldsnes, Rælingen
• Styreformann Per Aas, Eidsvoll

Justisdepartementet gis myndighet til å oppnevne en eller flere sekretærer for utvalget.

2. Samvirkelag (økonomiske foreninger) som organisasjonsform har vært brukt i nærmere 150 år. Tradisjonelt har organisasjonsformen vært brukt særlig innenfor landbruksnæringen og forbrukersamvirket. Men den brukes i dag også innenfor en rekke andre områder og næringer. I Norge har vi likevel ikke noen alminnelig lovregulering av samvirkelag, men vi har to særlover innenfor boligsamvirket: borettslagsloven og boligbyggelagsloven. Det følger for øvrig av aksjeloven § 18-2 første ledd nr 2 at samvirkelagene som hovedregel faller utenfor denne lovens bestemmelser.

Spørsmålet om lovregulering av samvirkelag har vært vurdert ved flere anledninger. Det første forslaget til en lov om samvirkelag ble utarbeidet i forbindelse med arbeidet med den første norske aksjelov, jf Ot prp nr 28 (1900-01). Videre ble det nedsatt en samvirkelagskomité i 1922 som fremmet et forslag om en lov om samvirkelag i 1925. Det ble også nedsatt en komité i 1936, som fremmet et lovforslag i 1937. Dessuten ble det nedsatt en komité i 1953 for å utrede behovet for en egen lov om forbrukersamvirke. Ingen av disse utredningene har imidlertid blitt fulgt opp i form av lovvedtak.

3. Etter Justisdepartementets syn er tiden moden for å foreta en ny vurdering av behovet for lovregulering av samvirkelag. Selv om det kan hevdes at samvirkelagsformen har fungert tilfredsstillende på ulovfestet grunnlag, bør det vurderes om lovregulering kan gjøre det enklere å bruke denne organisasjonsformen på nye områder. Det bør også vurderes om det kan være en fordel for etablerte samvirkelag at rettstilstanden klargjøres ved lovregulering. Utvalget skal foreta en bred vurdering av behovet for en lov om samvirkelag.

4. Som et grunnlag for denne vurderingen ber departementet om at utvalget foretar en kartlegging av den faktiske bruk av samvirkelag i dag. Utvalget bes også klarlegge nåværende rettstilstand og praksis på området. Videre bes utvalget klarlegge og definere hva som kjennetegner samvirkeformen i forhold til andre sammenslutningsformer. Dessuten bør utvalget undersøke rettstilstanden og utviklingen i andre land og i EU.

5. Utvalget bes videre vurdere om samvirkelag kan være egnet som organisasjonsform innenfor nye områder eller næringer, og om en eventuell lovregulering kan ha betydning for hensiktsmessigheten av å organisere virksomhet som samvirkelag på andre områder enn der samvirkelagsformen tradisjonelt har vært brukt. Utvalget bes også vurdere hvilke fordeler og ulemper en lovregulering vil ha for etablerte samvirkelag.

6. Uansett hvilken konklusjon utvalget kommer til når det gjelder spørsmålet om behovet for lovregulering, skal utvalget utarbeide et forslag til en alminnelig lov for samvirkelag. Utvalget står i utgangspunktet fritt til å vurdere hvilke selskapsrettslige problemstillinger det bør gis regler om i en slik lov, men bør i hvert fall vurdere regulering av følgende forhold:

• stiftelse
• minstekrav til vedtektene
• adgangen til medlemskap, utmelding og overdragelse av medlemskap
• medlemmenes ansvar for lagets gjeld
• medlemmenes organisatoriske rettigheter og økonomiske rettigheter
• medlemmenes innskuddsplikt og rådighet over selskapsformuen, herunder regler til beskyttelse av kreditorene
• kapitaltilgang
• selskapsorganene
• oppløsning og avvikling, sammenslåing, deling og omdannelse til andre sammenslutningsformer
• offentlig kontroll og tilsyn.

Utvalget skal også utarbeide forslag til regler om de ansattes rett til medbestemmelse i de styrende organer. Ved utarbeidelsen av slike regler skal utvalget bruke reglene om ansattes medbestemmelsesrett i selskapslovgivningen for øvrig som modell. Organisasjonene i arbeidslivet skal trekkes inn i dette arbeidet.

7. Utvalget skal vurdere hva som skal være lovens betegnelse for den sammenslutningsform som loven regulerer (for eksempel «samvirkelag», «andelslag», «partlag»). Utvalget skal vurdere om bestemmelser i loven bør være ufravikelige, eller om de skal kunne fravikes i vedtektene. Utvalget skal også vurdere om det bør gis ulike regler for små og store samvirkelag. Ved utarbeidelsen av lovforslaget må det tas hensyn til samvirkelagenes egenart i forhold til andre sammenslutningsformer. Reglene skal baseres på kooperative prinsipper, slik disse er utviklet internasjonalt. Lovteksten skal utformes slik at reglene gjøres så tilgjengelige som mulig for brukerne av loven.

8. Utvalget skal ikke vurdere spørsmål som hører under Borettslovutvalgets mandat, det vil si reguleringen av boligsamvirket. Det bør imidlertid være en kontakt mellom de to utvalgene når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad regler vedrørende boligsamvirket bør innlemmes i den alminnelige loven for samvirkelag. Utvalget skal heller ikke vurdere endringer i regnskaps-, revisor- og skattelovgivningen. Utvalget skal likevel vurdere og utarbeide forslag til nødvendige tekniske endringer i andre lover, som følge av lovforslaget.

9. Utvalget skal utrede de økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget. Minst ett av forslagene i utvalgets utredning skal baseres på uendret ressursbruk, jf utredningsinstruksen punkt 2.3.

10. Utvalget skal avgi sin utredning innen utgangen av år 2000.

Kontaktperson: Lovrådgiver Tone Ofstad, telefon 22245392