Historisk arkiv

Politidistriktsutvalget foreslår: Politidirektorat og sammenslåing av 17-18 politidistrikter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Pressemelding

Nr. 19/1999
Dato: 4. mars 1999

Politidistriktsutvalget foreslår:

Politidirektorat og sammenslåing av 17-18 politidistrikter

Politidistriktsutvalget overleverte i dag linkdoc#docsin innstilling til fungerende justisminister Dagfinn Høybråten. De mest sentrale forslagene er opprettelse av et politidirektorat og sammenslåing av 17-18 politidistrikter.

I tillegg foreslås grensejusteringer i 8 distrikter og at landsdelsordningen i sin nåværende form opphører. Utvalget vil også omorganisere Utrykningspolitiet og tilbakeføre personellet til distriktene med oppgave å utføre politiets trafikksikkerhetsoppgaver minst tilsvarende dagens nivå. Det bes også om at Politiets materielltjeneste og Politiets datatjeneste vurderes sammenslått og/eller samlokalisert.

Utvalget er enstemmig i forslaget om opprettelse av Politidirektorat. Når det gjelder sammenslåing av politidistrikter deler utvalget seg i enkelte av forslagene.

Politidirektorat

Politi- og lensmannsetaten består av 10 000 ansatte, og er organisert i 54 politidistrikter og 8 særorganer med til dels overlappende ansvarsområder. Det er etablert en landsdelsordning med 5 landsdelspolitimestre, samt flere forskjellige regionordninger. Etter utvalgets vurdering har etaten en uklar ledelsesstruktur, organisasjonen er komplisert, og i tillegg behandles altfor mange enkeltsaker på et for høyt nivå i organisasjonen. Departementet har på forskjellig vis i 50 år drøftet, utredet og forsøkt å reorganisere politiets sentrale ledelse uten at dette har ført til avgjørende bedring. Det er utvalgets mål å forenkle organisasjonen, klargjøre ansvar og myndighet og skape en helhetlig operativ og faglig ledelse.

I utvalgets forslag vil justisministeren få en mer overordnet og helhetlig ledelse og oppfølging av etaten enn i dagens situasjon, men fortsatt ha konstitusjonelt og politisk ansvar for kontroll av politi- og lensmannsetaten.

Tydeligere ansvarsforhold

Utvalget vil foreslå at statsråden har full instruksjonsmyndighet og full adgang til omgjøring av vedtak fattet av Politidirektoratet. Statsrådens vedtak av operativ art, gjennomføring av styring og kontroll med Politidirektoratets virksomhet og vedtak om å gripe inn i direktoratets avgjørelser vil kunne kontrolleres av Stortinget. På denne måten vil ansvarsforholdene bli tydeligere og ryddigere enn dagens situasjon.

I forbindelse med debatten i de senere år om opprettelse av et politidirektorat, har et av motargumentene vært erfaringene fra krigsårene. Det er for øvrig verdt å merke seg at vi i Norge aldri har hatt et politidirektorat. Av okkupasjonsmakten under krigen ble Justisdepartementet delt i to departementer; Politidepartementet og Justisdepartementet. Det ble oppnevnt en rådgivende minister for hvert departementet, og Jonas Lie ble politiminister. Den norske regjering i London opprettet derimot en form for direktorat og oppnevnte for en kort periode en Rikspolitisjef.

Politidistriktene

Dagens politidistriktsinndeling har sin opprinnelse i et samfunn som var forskjellig fra dagens samfunn. Med ny infrastruktur og kommunikasjonsteknologi er mulighetene for styring og ledelse av politi- og lensmannsetaten blitt annerledes siden opprettelsen av de første politimesterembetene, og siden den struktur vi i dag har, ble etablert. Dagens politidistrikter er i og for seg velfungerende, men vil kunne bli ytterligere forbedret dersom de i større utstrekning tilpasses dagens forhold. Utvalget har i sitt arbeid ikke vurdert endringer på driftsenhetsnivå (lensmannskontor/politistasjon).

Landsdelsordningen

Utvalget foreslår at landsdelsordningen nedlegges i sin nåværende form og at ressursene tilføres i første omgang til Politidirektoratet. Landsdelsordningen har etter manges oppfatning ikke fungert etter forventningene. Denne oppfatning ble også bekreftet i analyse som Riksrevisjonen foretok basert på aktivitet/drift av landsdelsdelene i 1991, samt i evalueringsrapport avgitt 25.02.97 vedrørende landsdelsordningen

Utrykningspolitiet

Utvalget vil foreslå at den faste staben i UP på 30 stillingshjemler integreres i Politidirektoratet, for å følge opp trafikksikkerhetsarbeidet i politidistriktene. De innbeordrede 253 polititjenestemenn/kvinner fra politidistriktene og 40 fra lensmannskontorene, tilbakeføres til distriktene med oppgave å utføre politiets trafikksikkerhetsoppgaver minst tilsvarende dagens nivå. Det er utvalgets oppfatning at arbeidet med trafikksikkerhet må videreføres på et høyt ambisjonsnivå, og det er viktig å finne frem til ordninger som sikrer dette.

Politiets materielltjeneste og Politiets datatjeneste

Den teknologiske utviklingen tilsier at grensene mellom PD og PMT flyter sammen. Utvalget har imidlertid ikke hatt anledning til å gå inn i dette, men vil foreslå at det vurderes en sammenslåing, eller minimum samlokalisering, med PMT. Det kan også være aktuelt å vurdere en samlokalisering med det foreslåtte Politidirektoratet.

Leder for utvalget er direktør Anne Kari Lande Hasle, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Utvalgets medlemmer:

Underdirektør Linn-Birgitte Rasmussen Hoel, Finansdepartementet Politimester Ernst I. Høier, Narvik politidistrikt Politimester Ingelin Killengreen, Oslo politidistrikt Leder Ole Petter Parnemann, Politiembetsmennenes Landsforening Avdelingsdirektør Kyrre Stenbro, Justisdepartementet Formann Otto Stærk, Norges Lensmannslag Spesialrådgiver Inger Johanne Sundby, Statskonsult Førstestatsadvokat Tormod Bakke, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Forbundsleder Terje Ødegård, Politiets Fellesforbund Lagt inn 4. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen