Det ble utført godt politiarbeid med Bouchikhi-saken, og det er ikke funnet dekning for påstandene om at norske myndigheter eller enkeltpersoner skulle ha medvirket. Men sider ved oppfølgingen kan kritiseres, og bl.a. ga Riksadvokaten mangelfulle opplysninger til justisministeren i 1990 og 1993.

Dette er noen av konklusjonene i rapporten fra Gjeseth-utvalget, som i november 1998 ble oppnevnt av Regjeringen for å granske de faktiske forhold i Lillehammer-saken.

– Jeg noterer meg at utvalget ikke har funnet noe grunnlag for påstandene om at norske etater skulle ha medvirket i Bouchikhi-drapet, sier justisminister Odd Einar Dørum. Han fremholder at Regjeringen nå vil gjennomgå rapporten, og selvfølgelig vurdere om hele eller deler av den bør fremlegges for Stortinget.

Utvalget legger til grunn at lederen for den israelske drapsgruppen som reiste til Norge i 1973, var Mossad-mannen Mike Josef Harari/Yosuf Harrar – og at såvel etterforskningsledelsen, ledelsen i Justisdepartementet og UD hadde kjennskap til navnet.

Det har imidlertid ikke vært mulig for utvalget å finne sikre opplysninger om hvem som utførte selve drapet. Hverken israelske eller andre lands myndigheter har villet svare på utvalgets hovedspørsmål.

Utvalget har altså ikke funnet noe som kan bekrefte påstander om deltakelse fra norsk overvåkingstjeneste eller etterretningstjeneste, heller ikke påstandene om at personer tilknyttet Arbeiderpartiet, eller en "fjerde tjeneste", bisto israelerne. Det er ikke noe som tyder på at norsk politi unnlot å undersøke spor som kunne ha avdekket en eventuell norsk medvirkning.

Derimot stiller utvalget seg kritisk til etterforskningen av sakens forgreninger til utlandet. Norske myndigheter ble åpenbart satt under press fra Israel, og spor til utlandet, blant annet vedrørende Mike Harari, ble ikke fulgt opp. Etter utvalgets mening var det gode grunner til at etterforskningen kunne ha fortsatt både i 1989, 1990 og 1993, og det var på sin plass at førstestatsadvokat Lasse Quigstad i 1996 startet etterforskning med tanke på mulig norsk medvirkning.

Videre finner utvalget at informasjonen fra Riksadvokatembetet som ble gitt til Justisdepartementet i 1990 og 1993 i forbindelse med at saken ble tatt opp i Stortinget, var mangelfull. Men utvalget har ikke funnet holdepunkter for at Riksadvokaten bevisst tildekket opplysninger om Harari eller mulig norsk medvirkning.

"Flere sentrale dokumenter i saken burde vært avgradert og gjort offentlig tilgjengelig på et tidligere tidspunkt. Man ville da kunne ha unngått den utvikling saken senere fikk med politianmeldelse av Riksadvokaten i november 1997, samt et betydelig merarbeid for berørte myndigheter med avgradering og offentliggjøring av dokumenter i stort omfang for å unngå ytterligere spekulasjoner om norsk medvirkning til drapet", skriver utvalget, som også kritiserer Etterretningstjenestens arkivpraksis.

Utvalget har bestått av:

Generalmajor Gullow Gjeseth, leder
Advokat Janne Kristiansen
Fylkesmann Tora Aasland
Politimester Willy Haugli
Generalsekretær Svein Grønnern
Direktør Tove Strand.