Historisk arkiv

G-4/98

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Retningslinjer for saker som behandles etter første asylland-regelen - tilknytningskriteriet, jf utlendingsloven § 17 annet ledd

Dette rundskrivet ble opphevet 29.08.2011.

 

Det Kgl. Justis- og
politidepartement

RUNDSKRIV G - 4/98
jnr. 97/4506 FJB-3 BEV/evo
Dato: 13. januar 1998

Utlendingsdirektoratet
Politimestrene

Retningslinjer for saker som behandles etter første asylland-regelen - tilknytningskriteriet, jf utlendingsloven § 17 annet ledd

Hensikten med dette rundskrivet er å utvide grunnlaget for utlendingers adgang til å få sin asylsøknad realitetsbehandlet av norske myndigheter i de tilfeller der utlendingen har en tilknytning til Norge, jf utlendingsloven § 17 annet ledd.

1. INNLEDNING

Etter utlendingsloven § 17 første ledd første punktum er hovedregelen at asyls¿ker som melder seg pŒ grensen har rett til asyl dersom vedkommende fyller vilkårene for dette, jf loven § 16, som viser til FN's flyktningkonvensjon.

Det er i utlendingsloven § 17 første ledd annet punktum gjort unntak fra denne retten i bokstavene a til e, herunder den åkalte første asylland-regelen, jf bokstavene c og d.

Første asylland-regelen innebærer at en asylsøker som har reist til Norge, etter først å ha hatt opphold i et annet land hvor vedkommende har oppnådd, eller kunne søkt om, beskyttelse, kan nektes rett til asyl i Norge under henvisning til at han må søke asyl i det første landet.

Unntak fra utlendingsloven § 17 første ledd annet punktum bokstav c og d er imidlertid gjort i loven § 17 annet ledd, som sier at adgangen til å sende vedkommende til annen stat (første asylland) ikke skal benyttes, dersom asylsøkeren har en tilknytning til Norge som gjør at vi er nærest til å gi ham beskyttelse.

2. TILKNYTNINGSKRAVET

2.1. Tilknytning gjennom familie i Norge. Utgangspunkter

a) Ektefelle/samboer, barn, foreldre eller s¿sken

I asylsaker hvor forholdet til utlendingsloven § 17 annet ledd vurderes skal det i utgangspunktet legges til grunn at tilknytningskravet er oppfylt når søkeren har ektefelle/samboer, barn, foreldre eller søsken som oppholder seg i Norge med oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelse, eller har slik sak eller asylsak til behandling.

Er det fattet negativt vedtak i familiemedlemmets sak er tilknytningskravet ikke oppfylt.

b) Fjernere familie enn søsken

Tilknytningskravet vil i utgangspunktet ikke være oppfylt når søkeren har fjernere familiemessig tilknytning til Norge enn søsken.

2.2.Tilknytning gjennom tidligere opphold i Norge

Det skal legges til grunn at tilknytningskravet i utgangspunktet er oppfylt når søkeren tidligere har hatt opphold Norge med oppholds- eller arbeidstillatelse i 1 år eller mer.

2.3. Betydningen av tilknytning til første asylland

Selv om det foreligger tilknytning som nevnt over under pkt. 2.1.a. og pkt. 2.2. kommer ikke unntaksbestemmelsen i utlendingsloven § 17 annet ledd til anvendelse hvis søkeren har tilsvarende, eller sterkere, tilknytning til det aktuelle første asylland.

Sterkere tilknytning vil det være hvis søkeren har nærere familiemedlemmer i første asylland.

Ektefelle/samboer og barn skal regnes som nærere familie enn foreldre. I tilfeller hvor ektefeller og barn befinner seg i hvert sitt land skal det foretas en konkret helhetsvurdering av om Norge er nærest til å gi beskyttelse. Det skal særlig tas hensyn til familiens enhet.

Foreldre regnes som nærere familie enn søsken. Også her må det foretas en konkret helhetsvurdering hvis man har like nær familie i Norge som i første asylland.

Har søkeren tidligere opphold i første asylland, må det vurderes om tilknytningen til det aktuelle landet tilsier at Norge ikke er nærest til å gi beskyttelse.

2.4. Spesielle situasjoner

Det skal alltid foretas en konkret vurdering av utlendingsloven § 17 annet ledd. Det kan tenkes situasjoner hvor søkeren er i en helt spesiell situasjon, feks helsemessig, som gjør at Norge er nærest til å vurdere spørsmålet om å gi beskyttelse, og at søkeren av den grunn bør få behandlet sin søknad om asyl i Norge. Det understrekes at det her må kreves meget tungtveiende grunner.

2.5. Enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkere omfattes også av unntaket i utlendingsloven § 17 annet ledd.

Det er dessuten ikke adgang til å sende enslige mindreårige asylsøkere til et første asylland uten at det finnes omsorgspersoner der.

3. FORBEREDENDE SAKSBEHANDLING

Vurderingen etter utlendingsloven § 17 annet ledd vil i utgangspunktet bygge på søkerens egne opplysninger og sannsynligheten av disse.

Det er derfor viktig at politiet allerede på registreringstidspunktet sørger for å få fram opplysninger om søkerens tilknytning til Norge og til det aktuelle første asyllandet - i tråd med retningslinjene i dette rundskrivet.

Etter forberedende behandling sendes saken straks til Utlendingsdirektoratet, som tar stilling til den videre behandling av saken.

Retningslinjene trer i kraft straks. Dette innebærer at de gis anvendelse i alle saker som ikke er endelig avgjort.

     
  Etter fullmakt  
     
  Terje Sjeggestad
ekspedisjonssjef
 
     
    Siri Johnsen
avdelingsdirektør
Saksbehandler: Bjørn Vandvik    
Lagt inn 4. mars 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen