Pressemelding

Nr. 106/98
Dato 22.10.98

Rapport om kommunenes prioritering av kulturformål

Kulturminister Anne Enger Lahnstein fikk torsdag overlevert rapporten ”Kultursektor i forvitring? Økonomisk og organisatorisk utvikling i kommunal og fylkeskommunal kultursektor på 90-tallet”.

I rapporten tar forsker Trine M. Myrvold, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), sikte på å klargjøre om organiseringen av den kommunale kultursektoren påvirker kommunenes prioritering av kulturformål. Rapporten beskriver også den økonomiske utviklingen i kommunal og fylkeskommunal kultursektor, og gjør rede for omfanget av organisasjonsendringer på politisk og administrativt nivå. Utredningen er foretatt på oppdrag fra Norsk kulturråd etter initiativ fra Kulturdepartementet.

Hovedkonklusjonene i rapporten er at

• det er realvekst i kommunenes gjennomsnittlige driftsutgifter til kultur i 1991-1996. For fylkeskommunene er veksten sterk, spesielt i bruttoutgiftene. Analysene gir ingen holdepunkter for å si at kommunene og fylkeskommunene generelt prioriterer kultur lavere i 1996 sammenliknet med 1991.
• Organisasjonsmessig har den kommunale kultursektoren vært gjennom en massiv omorganisering på 90-tallet. Andelen kommuner som har eget kulturutvalg har gått ned fra 77 prosent til 19 prosent. Omorganiseringen har skjedd til fordel for utvalg og etater der flere formål er organisert sammen. Blant fylkeskommunene er det stor variasjon i organisasjonsmodell for kultursektoren. Blant fylkeskommunene er det en høyere andel enn blant kommunene som har valgt å beholde et eget politisk utvalg for kultur.
• Kommuner som har selvstendig kulturetat bruker betydelig mer penger til kulturformål enn kommuner som har organisert kultursektoren på annen måte. Dette gjelder både for brutto og netto driftsutgifter, og også om lønn til kultur-administrasjon holdes utenfor analysen. Organisering på politisk nivå ser ut til å bety mindre for utgiftene.

Rapporten trekker på denne bakgrunn konklusjonen at valg av organisasjonsmodell har betydning for satsingen på kultur. Ifølge analysene ser det ut til å være særlig viktig at sektoren ha en egen administrativ enhet som kan ivareta og gi stemme til sektorens interesser internt i kommunen.

Realvekst i driftsutgiftene

NIBR har kartlagt utviklingen i kommunale og fylkeskommunale driftsutgifter til kulturformål i perioden 1991 til 1996. Resultatene viser en realvekst i kommunale brutto driftsutgifter til kultur på 4 prosent i 1991 - 1996. I samme periode har nettoutgiftene økt med 7 prosent. Kommunenes inntekter (i faste priser) til kulturformål har gått noe ned, og spesielt har øremerkede overføringer fra staten blitt kraftig redusert i dette tidsrommet. For fylkeskommunene viser rapporten en betydelig realvekst i utgiftene til kulturformål i denne perioden. Brutto driftsutgifter øker med 26 prosent, mens nettoutgiftene er 10 prosent høyere i 1996 enn i 1991.

Kommunene Møre og Romsdal og Vestfold har opplevd den sterkeste økningen i kulturutgifter fra 1991 til 1996, men disse kommunene lå også i gjennomsnitt lavest i landet i 1991. Forskjellene mellom kommunene på landsbasis har økt noe fra 1995 til 1996. Hele perioden sett under ett, har imidlertid ulikhetene mellom kommunene avtatt når det gjelder kulturutgifter.

Organisasjonsmodell har betydning

Hovedspørsmålet for undersøkelsen var om valg av organisasjonsmodell har betydning for kommunenes prioritering av kulturformål. Opplysningene om de institusjonelle forholdene og økonomidataene er koplet sammen. I følge rapporten bruker mellomstore kommuner mer på kultur enn andre kommuner når man kontrollerer for de andre forholdene som en har tatt med i analysen. Kommuner som har mange barn i skolepliktig alder og kommuner med mange eldre har lavere kulturutgifter enn kommuner som ikke har så mange innbyggere i disse aldersgruppene.

Kommuner som har selvstendig kulturetat bruker betydelig mer penger på kulturformål, enn kommuner som har organisert kultursektoren på en annen måte. Organiseringen på politisk nivå betyr ikke like mye. En del av de økte utgiftene til kultur, som følger av å ha egen kulturetat, skyldes en noe dyrere administrasjon, men størsteparten av forskjellene skyldes ikke administrasjonsutgifter. Det er imidlertid viktig å merke seg at det kan ha skjedd effektivisering og samordning i kommunene som har omorganisert kulturetaten som ikke blir fanget opp av studien.

For nærmere informasjon:

Kontakt: forsker Trine M. Myrvold, NIBR, tlf. 22 95 88 00

Kontaktperson: Informasjonssjef Berit Griebenow, tlf. 22 24 78 09