Statsråd Anne Enger Lahnstein

Åpningen av Orkla Industrimuseums informasjonssenter

Løkken Verk, 28. mai 1998

Industrihistorien er av mange betraktet som et forsømt område i norsk museumsverden. Museum har liksom vært fjern fortid, men museum er også nær fortid og vår samtid. Industrien har levd i raskt skiftende tider og med raske tekniske nyvinninger. Det er derfor svært viktig å ta vare på historien mens den ennå lever. Her på Løkken Verk er dette gjort ved at gjenstander er tatt vare på fra gamle dager, og ved å holde et rikholdig arkiv. Dessuten var det i gruvedriftens tid, etter hva jeg har forstått, en bedriftskultur som sa at man ikke skulle kaste ting man senere kanskje kunne få bruk for. Dette skapte et unikt grunnlag for å etablere et museum på Løkken Verk som minnesmerke over en av de største bedriftene i Norge i første halvdel av dette århundret.

Museumsdrift er ofte sett på som et offentlig anliggende, men på Løkken Verk har det vært et svært fruktbart samspill mellom det offentlige, bedrift og lokale interesser.

Dette har også gitt resultater ut over det man ellers ofte ser. Thamshavnbanen ble museumsjernbane takket være noen ildsjeler, men selv om ildsjelers pågangsmot er stort, ble de virkelige resultatene oppnådd da bedriften, kommunene og fylkeskommunen trådte hjelpende til.

Slik var det også da Gammelgruva ble åpnet for publikum. Lokale interessenter la grunnlaget og fikk med seg offentlige myndigheter. Og slik er det også i dag, har jeg forstått. Thamshavnbanens venner og Løkken Gruvearbeiderforening representerer lokale interessegrupperinger som vil ta vare på historien og bruke den til noe aktivt i lokalsamfunnet. Bedriften, Orkdal og Meldal kommuner, Sør-Trøndelag fylkeskommune og statlige finansieringskilder har trådt støttende til.

Orkla Industrimuseum har nådd langt siden museumstanken slo rot, og kanskje lenger enn andre har maktet. Bakgrunnen for dette finner vi i "selskapet" med Orklakonsernet. Jeg har forstått det slik at Orkla følge ansvar for sin historie, og at konsernet sammen med fylkeskommunen og kommunene bidrar til å gjøre museet i stand til å oppfylle sine oppgaver og til å vokse. Jeg vil tro at flere kulturinstitusjoner skulle ønske å ha et stort industrikonsern i ryggen på denne måten.

Sysselsettingseffekt er kanskje ikke det man først og fremst legger vekt på ved en kulturinstitusjon som gjerne måles etter helt andre kriterier. Men her i Meldal kommune ble en videre utbygging av museumstilbudet på Løkken Verk utpekt som satsingsområder både av kommunen og av Orklakonsernet i den omstillingsprosessen som fulgte etter at gruvedriften tok slutt i 1987. Resultatet er blitt en kulturbedrift som sysselsetter 12 - 13 mennesker på heltid. Etter hva jeg forstår, er dette en betydelig bedrift i Meldal kommune.

Orkla Industrimuseum arbeider etter en langsiktig plan, og har lagt bergmannens gamle holdninger - langsiktighet og utholdenhet - til grunn for sitt arbeid. Informasjonssenteret som åpnes i dag, er et ledd i museets langsiktige utbyggingsplan fra 1995. Dette er en omfattende og ambisiøs plan, men til tross for dette er mange elementer i planen allerede realisert. Nye utfordringer ligger også og venter og det er slett ikke sikkert det er siste gang vi blir invitert til å være med på en museumsåpning på Løkken Verk.

De resultater som er oppnådd her ved Orkla Industrimuseum, understreker betydningen av å arbeide planmessig og av å ha et langsiktig perspektiv over sin virksomhet. Orkla Industrimuseum er et utmerket eksempel på at dette er fruktbart. Jeg tror dette er svært viktig i det framtidige arbeid.

I tidligere fylkesplaner er bergverksminnet Løkken verk karakterisert som minst like viktig som Røros. Dette har sammenheng med at vi på Løkken Verk i tillegg til gruva også har Thamshavnbanen - et annet av fylkets viktigste tekniske kulturminner.

I dagens planer er Orkla Industrimuseum som kjent utpekt av fylkeskommunen til å dokumentere industrialiseringsprosessen som fant sted i Orkladalføret først på

1900-tallet. I denne oppgaven ligger også omformingen av bondesamfunnet. Dette er en del av vår nære fortid, en tid som la grunnlaget for dagens samfunn på mange måter. Nettopp derfor er det svært viktig å dokumentere og formidle denne delen av vår historie.

Orkla Industrimuseum er på mange måter mer enn et museum. Museet spiller også en rolle på andre områder innen kulturtilbudet. Gamlegruva er blitt kjent langt ut over Trøndelags grenser som konsert- og teatersal ved at museet har hentet hit noen av våre fremste artister. Jeg merket med at Gammelgruvas eget teaterstykke - bergmannsspelet "Løkkenbusen", som museet står bak - fikk LO's kulturpris for 1996. Jeg tror det er riktig av Orkla Insustrimuseum å prioritere formidling av historien på en slik måte. Et historisk musikkspill basert på faktiske hendelser og framført på de gamle bergmenns arbeidsplass er en spennende, opplysende og interessant formidlingsmåte. Jeg gleder meg til å komme inn i Gammelgruva senere i dag for å fornemme atmosfæren rundt arbeidernes hverdag i gamle dager.

Løkken Verk har en spennende historie. Det er et langt sprang fra skredderen som fant malmen til dagens Orklakonsern. Jeg har forstått det slik at utstillingene vi snart skal få lov til å se på, gir smakebiter fra hele denne epoken. Jeg ønsker Orkla Industrimuseum lykke til i de kommende år. Idet jeg tenner denne karbidlykten, erklærer jeg Informasjonssenteret for åpnet.