Statssekretær Per Kristian Skulberg

Barn og estetikk – kunst og lek – mellom overskridelse og regel

Lilletorget hotell, Trondheim, 29. oktober 1998

Kjære konferansedeltakere!

Det er med glede og interesse jeg står her for å åpne den nasjonale konferansen om barn og estetikk som Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning, arrangerer.

Barn, barnekultur og estetikk har i lang tid vært et politisk prioritert område på så vel norsk som på nordisk nivå, og Høgskolen markerer seg sterkt innenfor områder

som barn og estetikk, barnekultur og lek her til lands. Viktige bidrag til å forstå barnet i kulturen er gitt fra dette miljøet, ikke minst gjennom de mange konferansene som Høgskolens senter for FEI (forskning, etterutdanning og internasjonalisering) har arrangert i de senere år. Høgskolens vitenskapelige personale har levert en rekke skriftlige bidrag på området, og er med i utvalg, komiteer og arbeidsgrupper på nasjonalt og nordisk nivå.

Dette er ikke den eneste konferansen innenfor området barn og estetikk som har vært arrangert de senere år. Det som allikevel gjør denne konferansen særlig interessant, er at den synes å ville gå dypere enn den generelle enigheten om at barn har behov for

et estetisk miljø rundt seg, behov for å leve i et miljø med kulturelle røtter og fortellinger, så vel som selv å kunne bruke fantasi og egen skaperkraft gjennom voksenledede aktiviteter eller egen lekekultur.

Dette konferanseprogrammet uroer oss med litt tvetydige overskrifter som bl.a.:

• Gunnar Danbolts foredragstittel «Å kultivere barn», og dette får meg til å spørre om hva vi egentlig vil med barn, og hvorfor vi vil kultivere dem.
• Krister Svensson skal forelese om «Leketøy, estetikk og makt», og jeg tenker at estetikk også kan brukes i spekulative og kommersielle øyemed.
• Ivar Selmer-Olsen vil si noe om «Det estetiserte barn». Det er kanskje et romantisert barndomsbilde vi ser for oss i enden av vår kulturformidling?

Dette viser vilje til å stille spørsmål ved selve målet med virksomheten, med ideologien, verdigrunnlaget og barndomsforståelsen. Det er en forskningsinstitusjon verdig.

I dag tenker en stadig oftere at barnet er et like ferdig og helt menneske som den voksne. Vi erkjenner at den kulturelle isolasjonen av barna, og kanskje særlig av de aller minste av dem, henger sammen med en undervurdering av barnet selv. Barns rett til kunst- og kulturopplevelser er ikke bare begrunnet i tanken om en slags forsikring av framtida. Det er ikke bare for å sikre at dagens barn engang blir noen skikkelig kultiverte voksne, at vi begrunner barnekulturen. Det er tale om en form for rettferdighet når en finner det kulturpolitisk riktig å satse mer på barn. Barn lever her og nå og trenger, liksom vi voksne, å oppleve skjønnhet og kunstnerisk kvalitative utfordringer. Kunst og kultur skal, hvor vi enn er i livet, hjelpe oss med å tolke og formulere hvordan det er å være menneske, formulere vår selvfølelse. Lite kan vel anses som viktigere for barn i den tid vi lever. Kulturen gir der arena for erkjennelse, ikke bare for voksne, men også for et hvert barn.

Vi har fått nye perspektiver på barnet, vi fokuserer blant annet på barns kompetanse og sosiale evner, og vet at barn er svært så villige til å tilegne og tilpasse seg, da må det få flere konsekvenser også for kulturpolitikken.

Vi må satse på barns estetiske miljø og på kulturformidlende aktiviteter hvor barn også får være medskapende og gi egne uttrykk. Når vi arbeider med kunst- og kulturformidling for barn, vil det alltid være viktig å få til den rette balansen mellom verdifulle impulser og kulturell egenaktivitet. Vi må sørge for at barn blir fortalt de fortellinger de trenger å kjenne til for å kunne utvikle identitet og verdifellesskap med det samfunn og den kultur de er en del av. Samtidig må vi samarbeide med flere politiske og faglige instanser for å sørge for at vi ikke igjen får utviklet en pedagogikk som voksenstyrer all skapende virksomhet, lek og barnlig kreativitet. Hvis barns egen-initierte prosjekter skal stå i sentrum for en virksomhet, kreves imidlertid både utdanning, kunnskap og bevisste holdninger av den som skal være voksen leder. Målet for alt dette er å gi kulturell egentrygghet og å gi barnet mulighet til å oppleve seg selv i en større sammenheng. Det gir alltid trygghet.

Skolen og barnehagen er blant våre viktigste kulturinstitusjoner. Derfor er skolen også en kultursak. Utarbeidelsen av planen ”Broen og den blå hesten” er et eksempel på dette. Selv om barnehagen og grunnskolen med skolefritidsordningene formelt ikke hører inn under Kulturdepartement, skal vi likevel være en pådriver og vaktbikkje i kulturelle og estetiske spørsmål knyttet til å frigjøre barnekulturen fra ensidige læringspedagogiske, sosialpolitiske og helsemessige begrunnelser. Barnet er allerede i sitt tidligste samspill i et kulturskapende og kulturformidlende forhold til sine omgivelser, hvor både voksne og andre barn er med. Dette må vi utfordre med den tro vi har på kunst, kultur og estetikkens betydning.

Vi oppfatter kultur og estetikk som kvalitative begrep og tror på at barn såvel som voksne har det bedre med seg selv og hverandre i miljø som stimulerer deres estetiske sans. Kulturdepartmentet har i lang tid lagt vekt på å fremme kulturdimensjonen i skolen. Estetikk står sentralt i dette arbeidet. Her skal bl.a. nevnes at Stiftelsen Norsk Form fra og med 1998 fikk en økning på 2 mill kroner i sitt tilskudd pr år i en treårsperiode til programmet ”Skole og omgivelser”. Videre går ett av departementets fem signalprosjekt, som startet opp i 1998, til estetikk og skole: Det er satt av 1 mill kroner til et prosjekt for estetisk og miljømessig opprusting av en barne- og en ungdomsskole, samt utvikling av modell for økt bruk av skolebygninger utenom normal skoletid, med utgangspunkt i Harstad.

Et annet område hvor Kulturdepartementet nærmer seg andre departements ansvarsområder, er musikk- og kulturskolen. Kulturdepartementet er i dialog med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vedrørende utvikling og innhold i den fremtidige kulturskolen. Norsk kulturråd har videre utviklet en veileder-ordning for etablering av kunst- og kulturskoler. Kulturrådet har også styrket Norsk kunstskoleråd med en stilling for å kunne bidra med kompetanse på billedkunstområdet i kulturskolene.

Vi trenger mer kunnskap om barn og deres egen kultur og lek, for å se om det fra barneperspektiv åpenbarer seg noen behov som avviker fra det de voksne tror barn trenger. Barnekulturbegrepet dekker i dag forskjellige områder som kulturformidling og kulturprodukter for barn, voksenledede aktiviteter sammen med barn og barns egen lekekultur. Forskning på barn og estetikk, barndomsforståelse og de forskjellige barnekulturområdene, er helt nødvendig. Ikke minst trenger vi kunnskap om de moderne bilde- og data-sjangre, og om barnet i den stadig mer kommersielle kulturen. Norsk kulturråd og Kulturdepartementet har gitt tilskudd til drift av et barnekulturelt nettverk i Norge og har likeledes gitt søtte til utvikling av et forskningsnettverk på nordisk nivå gjennom tilskudd fra Styringsgruppen for barne- og ungdomskultur under Nordisk Ministerråd.

Er det noe som binder Norden sammen foruten det språklige, så er det synet på barnet, vår barndomsforståelse. Departementet vil uttrykke sin anerkjennelse for at Dronning Mauds Minne, Høyskole for førskolelærerutdanning, har påtatt seg et spesielt ansvar i forhold til nordisk barnekulturforskningssamarbeid. All ære til dem som tar initiativ og ber om penger til verdifulle prosjekter. Det er en glede å kunne støtte slike prosjekter, og vi skulle gjerne ha støttet enda flere om mulig.

Denne regjering ser både det nordiske og det lokale som viktige arenaer. Menneskene lever sine liv under svært forskjellige forhold rundt om i dette langstrakte landet vårt, og i sterkere grad enn de voksne er barna knyttet til sin lokale sammenheng. En kan neppe tenke noen satsning på estetikk og barnekultur uten at det får utslag i nærmiljøene. Ofte er det slik at barn på landsbygda har vel så gode kulturforhold å vokse opp under som bybarna, og tradisjonen er gjerne slik at barna på bygdene også får mer del i det de voksne driver med. Det er selvsagt vanskelig å si noe generelt om dette, men retningen i vår kulturpolitikk for barn er å stimulere kulturaktivitetene i de bygder og bydeler hvor barn er, og spesielt der de har minst fra før. Det kan bety at vi mange steder må tenke nytt. I mange nyutviklede boligområder er det få offentlige bygg hvor kulturaktiviteter kan finne sted, og de som finnes bør i høyere grad utnyttes som lokale kultursentra flere dager i uka enn nå, og i flere timer av døgnet.

Vi nærmere oss et tusenårsskifte. Jeg er svært glad for at vi i en stram økonomisk situasjon har klart å få til et slikt kulturelt løft som forslaget til satsingen i forbindelse med tusenårsskiftet. I dette ligger en klar prioritering av kultursektoren. Den statlige innsatsen i markeringen foreslår vi blir knyttet til Tusenårshelgen, Kirkenes markering og Tusenårsprosjekter. I tillegg kommer Tusenårssteder i fylkene og kommunene i perioden 1999-2005. Når det gjelder tusenårsstedene i kommunene, vil vi bl.a. legge stor vekt på stedenes estetiske og miljømessige kvalitet. Med denne satsingen vil vi skape grunnlag for gode fellesskapsopplevelser og utløse kreativitet og egenaktivitet.

Det skal i den sammenheng også påpekes at det er nødvendig å bedre grunnlaget for frivillige organisasjoner på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Regjeringen ønsker å bedre vilkårene for disse organisasjonene ved økonomiske virkemidler. Våren 1998 la regjeringen fram St meld nr 44 (1997-98), som er en tilleggsmelding til St meld nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner som ble utarbeidet av den forrige regjeringen. Meldingen beskriver tre ulike former for frivillig virksomhet: medlemsbasert virke, verdibasert samvirke og fortjenestefri velferdsproduksjon. Tilleggsmeldingen drøfter og fremmer forslag om statlige virkemidler som kan bidra til å bedre frivillige organisasjoners rammebetingelser. Spesielt viktig er støtten rettet mot aktiviteter for barn og unge i lokale, medlemsbaserte organisasjoner og sentralt står forslaget om en statlig tilskuddsordning til styrking av aktivitet i lokale, frivillige organisasjoner.

Videre skal det opplyses at Kulturdepartementet sammen med Norsk kulturråd har iverksatt en kartlegging av kulturverksted for barn og unge i kommunene. Rapporten vil bli lagt frem i 1999 og vil danne grunnlag for vår vurdering av den videre innsats på området.

Vi lever etterhvert i et mer sammensatt samfunn. Det diskuteres om vårt samfunn kan kalles pluralistisk eller ensartet, men like fullt er det viktigere enn noen gang å leve etter det som skal kjennetegne et demokrati: vernet om mindretallets rettigheter. Dette får selvsagt kulturpolitiske konsekvenser, og krever i dag en særlig oppmerksomhet mot våre nye landsmenn og i denne sammenheng: deres barn. Derfor har departementet gjennom Norsk kulturråd tatt initiativ til å få utviklet nye kulturtiltak på dette området bl.a. med forsøk med en 4de sjanger for etnisk musikk under Musikkverkstedordningen som forvaltes av Norsk Musikkkråd.

Norsk kulturråd, som særlig skal ta hånd om det profesjonelle kunstliv og kulturvernet, har blant annet som oppgave å ta initiativ til nye kulturtiltak samt å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for så mange som mulig. Kulturrådet har derfor mye av sin virksomhet, og mange av de støtteordninger de forvalter, knyttet opp mot barn og unge.

Sammen med de tre R-ene, - Rikskonsertene, Riksutstillinger og Riksteateret, har Norsk kulturråd også som oppgave å bringe profesjonell kunst ut til barn og unge. I prinsippet er det slik at departementet skal forme ut kulturpolitikken og ta seg av det permanente, mens rådet skal gi råd til departementet og prøve ut nye tiltak på kulturfeltet.

Avsetningene til barne- og ungdomstiltak gjennom Norsk kulturråd har vært opprettholdt og til dels økt. Fra arbeidet i det faglige utvalg for barne- og ungdomskultur i Norsk kulturråd, kan nevnes to ekstraordinære og spennende initiativ, det ene er teater for ungdom, det andre er Klangfugl-prosjektet, - et kultur-formidlingsprosjekt for 0-3-åringer som blant annet har nytt godt av faglig ekspertise fra Dronning Mauds Minne, Høgskolen for førskolelærerutdanning.

Jeg har bevisst prøvd å holde meg unna uttrykket "barn er ...". Det er viktig for meg å holde fast at barn, liksom voksne, er forskjellige mennesker i bakgrunn, behov og forutsetninger. Vi må i våre disposisjoner, stadig ha dette i mente.

Det er opplagt at mennesket både trenger røtter og greiner som strekker seg ut i fri luft. Men mennesker er ikke trær, mennesker er i bevegelse og må være i stand til stadig å nytolke sin tilværelse fra de forskjellige utsiktspunkt livet gir. Kultur er heller ikke noe statisk, men prosess, forandring og nyskaping. Spydodden i denne nytolkning er ofte kunsten.

At kunsten skaper glede er det ingen tvil om. Det trenger ingen ytterligere kommentar. Men kunsten skal og kan i tillegg hjelpe oss til å se oss selv i en sammenheng, og få oss til å se verdien av vårt eget i en lokal og global sammenheng. Da får vi en høyere himmel over vår hverdag. Gjennom det kan vi utvikle oss til aktive, handlende mennesker i vår egen samtid og i den store livsveven. Da blir vi skapere av vår egen historie. Det er det motsatte av avmakt.

Samfunnet har utviklet seg positivt det siste tiårene. Vi har fått et mindre fundamentalistisk og mer tolerant samfunn. Vi har etter min oppfatning, fått et mildere, snillere og mer barmhjertig samfunn på mange felter, fordi det individuelle mangfoldet har blitt mer og mer erkjent. At kulturen, med alle sine ytringsformer, har hatt betydning for dette, er hevet over tvil.

Uten trær kan ikke barn lære seg å klatre. Har man ikke hørt fortellingene om Josef i Egyptens land, om Tor med hammeren, Askeladden eller Den stygge andungen, går man nokså handikappet ut i den norske kulturen. Både Carl Gustav Jung og Marianne Fredriksson understreker den enorme betydning fortellingen og mytene har for hele vårt liv og som bærere av menneskelige, globale verdier. Barn er levende, vanlige mennesker i bevegelse, og som alle mennesker har de rett til å bli berørt. Vår kulturpolitikk handler om retten til å bli berørt av kunsten, estetikken, verdiene og fortellingene, av miljøet og historien såvel som av andre barn og av voksne. Vårt ansvar er barns beste og kvaliteten på denne berøring.

Med dette erklærer jeg konferansen ”BARN OG ESTETIKK Kunst og lek – mellom overskridelse og regel” for åpnet.