Statsråd Anne Enger Lahnstein

"Prosjekt leselyst."

Konferanse om bokas og tekstens plass i de unges medieunivers.

Oslo, tirsdag 12. mai 1998.

En grå og regnfull kveld i år 1450 sto en mann og banket på døren til en av de mest velholdne forretningsmenn i Mainz, syd i Tyskland. Han var våt, det blåste, men ble like fullt stående enda det tok tid før det ble lukket opp. Hvorfor? Fordi han hadde en idé, en fantastisk idé, og nå trengte han penger til å realisere den. Pengene håpet han å få, kanskje som et lån, her hos den mektige forretningsdrivende.

Mannens navn var Johann Gensfleisch zum Gutenberg.Det var slik det begynte. Han fikk sine penger. Gjennom motgang og strev fikk han også realisert sin idé, og i 1456 hadde han produktet ferdig, en bibel trykt med 42 linjer på siden og med en presisjon ingen tidligere hadde sett maken til. Og ikke bare det, boken kunne trykkes i et stort antall, og alle med den samme presisjon og klarhet i linjene.

Teknikken spredte seg med stor fart. Innen århundret var ute var det boktrykkerier i en rekke land over hele Europa, og trykte bøker i hjem som ellers ville vært foruten. Etter dette har boken vært vår fremste kilde til kunnskap og formidling, til innsikt og forståelse. Boken er vår felles hukommelse, til anvendelse for alle.

Statistikken forteller at det leses mindre i dag enn før. De nye mediene har overtatt mye av vår oppmerksomhet. Formidlingskanalene er andre enn de var for bare noen få ti-år siden. Like fullt leses det mye også i våre dager. Det er bare det at vi leser noe annet enn det vi leste før. Mens mange tidligere hadde en roman liggende på nattbordet, er det nå tidsskriftene som har tatt dens plass. Særlig fagblad har hatt en enorm vekst de senere år, både i utbredelse og i emnevalg. Ta en titt i nærmeste bladutsalg. Det er vel snart ikke det fagfelt eller interesseområde som ikke har sitt eget blad eller tidsskrift, tiltrekkende utstyrt med farger og glanset papir. På samme måte er det med tegneseriene. De florerer som aldri før. Eller ta mitt eget område. Det er regjeringsdokumenter, stortingsdokumenter, departementale skriv, alt utformet i et språk det tar år å bli fortrolig med.

Det leses altså mye, og vel er det. Vi ønsker bare at det også skulle bli lest noe annet.

Vi som er samlet her, vet at det i det skrevne ord, i skjønnlitteraturen, finnes så mye av verdi som burde komme større deler av vår befolkning til gode. Gjennom den gode litteratur åpnes verden for våre øyne på en måte som den ellers ikke kan bli åpnet. Gjennom den gode litteratur føres vi inn i menneskets dypeste tanker og sjelelivets vareste vibrasjoner. Gjennom den gode litteratur stimuleres vår egen forestillingsevne og vår kreativitet. Den gode litteratur virker rett og slett berikende på en måte som bør komme alle til del.

Når da faktiske undersøkelser viser at interessen for skjønnlitteratur går tilbake, er det så viktig at noen av dem som ser problemet, tar opp utfordringen og mobiliserer til mottiltak. Derfor er jeg så glad for initiativ som "Prosjekt leselyst". Det forteller om et seriøst engasjement og en vilje til å ta opp kampen for den gode litteratur. Spesielt viktig er det at fremstøtene rettes mot barn og unge, den oppvoksende generasjon. Glipper de som lesere, er det vel fare for at de heller ikke som voksne vil være å finne i lesernes krets.

Det snakkes mye om å holde seg i form og om å drive mosjon, Men like viktig som det er å gå tur av og til, like viktig er det å jogge hodet sitt, ta med tankene ut på en liten springmasj, og det er det bøker hjelper oss med. Derfor, hver bokhandel og hvert bibliotek i dette landet, er å ligne med et "åndelig helsestudio". Vi trenger dem. Vi trenger mange. De er trimsentere for frie tanker.

Jeg begynte med Gutenberg. La meg også avslutte med ham. For meg står Gutenbergs oppfinnelse som en av de største i menneskehetens historie. Det at våre tanker og følelser kan settes ned på et stykke papir og mangfoldiggjøres til alle, ikke bare de utvalgte få, er en verdi så stor, så fundamental, at den utgjør grunnlaget for hele vårt demokrati. Kanskje så Gutenberg det store i det han gjorde. Jeg er ganske sikker på at han ville vært tilfreds om han hadde kunnet skue ut over forsamlingen her i dag og visst hvorfor vi er her.

Kjære venner! Dere har en stor oppgave. Utfordringene er mange, motkreftene sterke. Desto viktigere er det at de som har mulighetene til å gjøre noe for den gode litteraturen og stimulere til økt leselyst, kommer sammen til felles rådslagning og drøfting.

Takk til Åse Kleveland som stiller seg i spissen for dette prosjekt. Det er et meget godt bidrag til at det kan lykkes.

Jeg ønsker dere lykke til - og alt godt for vår felles store sak!