Kulturminister Anne Enger Lahnstein

"Rio, Nilen, Glomma, Folda"

Nasjonal museumskonferanse Ingeniørenes Hus, Oslo, 9. november 1998

Kjære konferansedeltakere!

Jeg er glad for at jeg også i år får være med på den årlige museumskonferansen. For meg er dette en takknemlig oppgave, fordi dette er et område vi virkelig ønsker å satse på, det er et område der vi har fått utrettet en del og det er et område der vi går en spennende framtid i møte.

Jeg vil ta utgangspunkt i et sitat fra Erik Rudeng fra Aftenpostens intervju med ham i forbindelse med avslutningen av storsatsingen Tyskland og Skandinavia på Folkemuseet nå i høst - "De fleste norske politikere ser på oss - (dvs. museene) - som pynt, harmløse institusjoner som ikke betyr noe vesentlig for samfunnsutviklingen".

Hvis det er noe i påstanden, og det er det nok, er det en viktig tankevekker for oss folkevalgte - men også for museumsfolk selv. Som Rudeng sier det - "Museer bør konfrontere oss med fenomener og dilemmaer i samfunnsutviklingen som vi ikke kan leve med uten å se på dem." Jeg vil slå fast at museene - som kulturinstitusjonene våre for øvrig - må være aktuelle, dynamiske, problematiserende aktører i samfunnsbildet. Tenk stort om deres muligheter og ansvar.

Jeg skal ikke si mye om statsbudsjettforslaget vårt. Bare dette; Det skisseres fire hovedsatsingsområder for kulturpolitikken:

1. Møteplasser for kunstnerisk utvikling og kulturell utveksling
2. Tusenårsskiftet som kulturelt løft
3. Sikring av kulturpolitiske rammebetingelser gjennom institusjoner og tiltak
4. Frivillig aktivitet i lokalsamfunnet

Dette er alle temaer som griper inn i museumspolitikken i mer eller mindre grad – og da særlig punktet om sikring av kulturpolitiske rammebetingelser. I et stramt budsjettforslag for 1999 måtte vi foreta strenge prioriteringer. Vi har da lagt vekt på å konsolidere institusjoner som departementet har et særlig ansvar for, framfor å etablere nye virksomheter og tiltak.

Kunst og kultur er ikke noe som bare angår en enkelt sektor i samfunnet. Som basis for refleksjon og kreativitet har kunsten og kulturen en sektorovergripende funksjon. Det er derfor svært gledelig at formålet med årets konferanse er å stimulere museene til å se natur og kultur i sammenheng og at man også ønsker å engasjere museene i oppslutningen til Lokal agenda 21. Jeg vil berømme arrangørene - Norges museumsforbund og Norsk museumsutvikling - for et spennende tema og for en tittel på konferansen som vekker både nysgjerrighet og eventyrlyst.

Konferansen har vann som gjennomgangstema. Nordahl Grieg sier dette om vann:

Vet de hvad jeg længter efter, det som bare er at le av, det jeg ofret år av livet, for at få om det gikk an. Det jeg tænker på om dagen, det jeg griner for om natten, det er vand!

Vann har mange betydninger for oss. Det former og har formet både landskapet rundt oss og mye av den kulturen vi tilhører. Vann er som urtidsstrøm i mange skapelsesmyter kilden til alt liv, men er samtidig også det element som man drukner og oppløses i. Vann er livgivende.

Vann er også utgangspunktet for konferansen i dag. Naturen og kulturen har gjensidig innvirkning på hverandre - og har hatt det så lenge menneskene har vært til.

Naturhistorie settes også i fokus i andre departement:

Miljøverndepartementet er for eksempel opptatt av menneskets bruk og misbruk av naturressursene og ønsker å stimulere til miljøbevissthet i befolkningen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er bekymret for den lave rekrutteringen til naturfagene - særlig blant jenter. Med andre ord er det en tverrdepartemental oppmerksomhet rettet mot integrering av natur og kultur.

Jeg påpekte på årskonferansen i fjor hvor gledelig det er at man nå ser sammenhengene mellom miljøvern og kulturvern og hvilken viktig rolle museene spiller for dette. Jeg vil gjenta hvilken stor utfordring det er å bygge opp tverrfaglig kompetanse på sammenhengen mellom kultur og natur i langt flere museer. Dette fordi vi er inne i en periode der det delegeres ansvar og myndighet både innenfor kulturvern og naturvern fra statlig nivå til fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det krever at vi innenfor fylker og kommuner har tilgang til kompetanse. Også her er museene viktige! Vi har svært mange kulturhistoriske museer rundt om i landet, men den naturhistoriske museumskompetansen ligger først og fremst i universitetsmuseene.

Hver dag møter vi problemstillinger i dagliglivet som ligger i skjæringspunktet mellom natur-, kultur- og samfunnsvitenskap. Det kan dreie seg om problemstillinger som:

• bruk av de ikke-fornybare oljeressursene våre i Nordsjøen: Hvilke skader påfører man naturen ved å pumpe opp oljen, hvilken rett har vår generasjon til å fjerne noe som ikke kan erstattes og hvilke økonomiske skader får det for landet vårt om vi ikke gjør det?
• genmanipulerte matvarer på frokostbordet: Er de farlige å spise, hvilke etiske spørsmål reiser genmanipulering, gir det oss billigere og bedre matvarer eller medfører det skadevirkninger?, hva med dem som sulter - vil genteknologien forsterke mulighetene for å hjelpe dem?
• det helsebringende i å ta seg en tur i skogen: Hvilken betydning har naturen for vår identitet, hvorfor oppleves det som terapi å ta seg en tur på fjellet?

I et demokratisk land er det viktig at befolkningen har kunnskaper nok til å delta og ta selvstendige avgjørelser i samfunnsdebatten.

I skjæringspunktet mellom flere fag finnes det kunnskap som fagdisiplinene hver for seg ikke rommer. Skal man få til en formidling som integrerer kulturhistorie med naturhistorie, er det viktig å få frem den kunnskapen som binder fagfeltene sammen og stiller spørsmål på tvers av disiplinene. I mange tilfeller mangler vi denne kunnskapen. Derfor er det gledelig å merke seg at Norges forskningsråd har etablert flere programmer som nettopp oppfordrer til denne type tverrfaglig forskning.

Hvordan museene velger å integrere natur og kultur varierer, og alle behøver slett ikke gjøre alt. I arbeidet med å få museene til å være møteplasser der motsetninger brytes, ytringsfriheten står sentralt og der museene fungerer som samfunnsinstitusjoner med dagsaktuelle tema, kan integrering av kultur og natur være et sted å starte.

Integrert kultur- og naturformidling kan være mye. Det kan spenne fra å informere om hvordan bruken av en kulturgjenstand påvirker valg av materiale og utformingen av gjenstanden, til å problematisere genmodifisert mat ut fra etiske-, samfunnsmessige- og teknologisk nyvinningsperspektiv. I dette ligger det at museene i større grad bør tørre å problematisere, ta opp konflikter og vise sammenhenger og konsekvenser av utviklingstrekk. Her vil jeg utfordre dere. Jeg nevnte demokrati. Folkeopplysning er et begrep som bør få sin renessanse. Debatt og engasjement bør stimuleres. Da skjer det noe. Det verste er jo resignasjon og likegyldighet.

Intensjonene for Lokal Agenda 21 er sentrale møteplasser for å bygge opp en miljøbevissthet i befolkningen og å skape forståelse for å ta vare på naturen. Arbeidet med Lokal Agenda 21 skal være et samarbeid mellom profesjonelle og frivillige krefter i lokalsamfunnet.

Museene er møteplasser. Møteplassens grunnverdi er at de gir rom for at mangfoldet kan utfolde seg og at motsetninger kan brytes. Det er dette som kan stimulere nytenkning og utvikling.

For å konkretisere dette kan vi ta en gårdbruker som eksempel. Han har fått vite at marka han har tenkt å dyrke opp inneholder en viktig biotop som bør vernes. Dette betyr at hans fremtidsplaner blir endret, han må kanskje redusere antall dyr og får ikke utnytte sine egne eiendommer fullt ut.

En slik problemstilling er noe et museum kan ta opp, og belyse den fra en kultur- og naturhistorisk side. På denne måten vil museet kunne fungere som:

• en samfunnsinstitusjon som tar opp et samfunnsaktuelle tema,
• en dialoginstitusjon som skaper dialog mellom ulike parter
• og en møteplass der motsetninger og synspunkter kan brytes.

Samtidig vil dette også være et viktig bidrag i arbeidet med Lokal Agenda 21.

Barn og unge er en viktig målgruppe både i kulturpolitikken og for museene. I de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skole er naturfagene sentrale, men det presiseres at de skal sees i sammenheng med andre fag som samfunnsfag og kulturhistorie gjennom tema- og prosjektarbeid.

Dette er et godt utgangspunkt for å gjøre skolens museumsbesøk til noe mer enn en fridag rett før sommerferien. I Rogaland er det nå satt i gang et større prosjekt som skal se på hvordan museene i samarbeid med grunnskolen kan utvikle prosjekter som kombinerer natur- og miljøfaget med samfunnsfaget og kunst- og håndverksfaget. I dette prosjektet vil elevene ved å delta i innsamling, bevaring og formidlingsarbeid, være en ressurs for museene. Integrering av ulike fag står sentralt.

Kulturdepartementet arbeider for tiden med en stortingsmelding om arkiv, bibliotek og museer. Vi har det administrative hovedansvaret innenfor alle de tre sektorene. De utgjør et viktig fundament i det moderne samfunnets kunnskapsmessige infrastruktur. Det er disse institusjonene som tar vare på det primære kilde- og informasjonsmateriale som sikrer samfunnets kollektive hukommelse og knytter trådene mellom fortid, nåtid og framtid. Felles for arkiv, bibliotek og museer er at de i utpreget grad arbeider i et spenningsfelt mellom bevaring og formidling, og at de stadig må søke en balanse mellom de langsiktige forpliktelser og de dagsaktuelle oppgaver.

På bevaringssiden reiser det seg beslektede spørsmål knyttet til utvelgelse, oppbevaring, konservering, ordning og registrering av materiale. På formidlingssiden dreier det seg både om å gjøre materialet lett tilgjengelig for tradisjonelle brukere og å nå ut til bredere publikumsgrupper gjennom nye og mer aktive formidlingsmetoder.

Innenfor alle tre områdene gir IT nye muligheter både på bevarings- og formidlingssiden. Teknologien åpner for nye organisatoriske virkemidler, men bringer også inn fundamentalt ny usikkerhet for det framtidige bevaringsarbeidet.

Arbeidet med stortingsmeldingen betyr at vi nå har et ekstra søkelys på museumssektoren, og at jeg er svært opptatt av hvordan museene i framtiden kan fungere som gode og levende samfunnsinstitusjoner. Det er en stor utfordring for museene å delta i debatten om hvordan vi skal forvalte den kloden vi bor på, fordi dere forvalter vår felles hukommelse og kunnskap og historie og tradisjon. Jeg ønsker både arrangører og de øvrige deltakere en inspirerende og tankevekkende dag!

Lagt inn 13. november 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen