Anne Enger Lahnstein

Samarbeidets krav - tillit og gjensidighet

Senterpartiets landsstyremøte, Hurdal, 29. august 1998

Kjære landsstyre

Senterpartiets landsstyremøte samles her i Hurdal i en turbulent tid. Med svekket kronekurs, fall på børsen og sterkt økende rente, oppleves hverdagen for folk flest som uforutsigbar og utrygg. Og det mangler ikke på analyser på hva som er årsak til denne situasjonen. Heller ikke skråsikkerhet i forhold til hvilken medisin som skal foreskrives. For slik kan vi ikke ha det.

Det er viktig at vi møter situasjonen ut fra en velfundert og holdbar analyse. Det er nødvendig å tenke langsiktig, helhetlig og grundig. Samtidig må vi ikke trekke forhastede slutninger ut fra en dagssituasjon preget av mye psykologi, usikkerhet, tvil og tro. Overflatisk retorikk, prestisje og billige politiske poenger må vike for hensynet til landets interesser.

Det sterke fallet i oljeprisen er viktig for et råvare- og oljeproduserende land som vårt. Likeledes må vi se det som skjer i vårt land i sammenheng med den kjedeeffekt som nå preger store deler av verdensøkonomien med utgangspunkt i de såkalte tigerøkonomiene. Globaliseringen forsterker avhengigheten og øker sårbarheten. Våre hjemlige politiske forhold trekkes ofte fram som en årsak til problemene. Jeg vil komme tilbake til dette.

La meg slå fast at Senterpartiet søkte ikke regjeringsmakt fordi vi trodde det ville være lett. Det er en krevende oppgave å styre landet, særlig i tider som dette. Senterpartiet vek ikke tilbake for å ta ansvar da situasjonen krevde det. Landet fikk en sentrumsregjering etter at regjeringen Jagland valgte å gå av etter valget i fjor høst.

Jeg mener Regjeringen kan vise til gode uttellinger på en rekke områder. Selv om dette i den dagsaktuelle situasjon blir overskygget av valuta-uro og renteøkninger, er Regjeringens resultater på andre områder en viktig del av det samlede billede.

La meg nevne noen:

• 1.Minstepensjonistene har fått et økonomisk løft, noe både Arbeiderpartiet og Høyre gikk imot tidligere.
• 2.Barnefamiliene har fått større valgfrihet.
• 3.Regjeringen har fått tilslutning fra Stortinget til redusert oljeproduksjon.
• 4.I forståelse med oljeselskapene har det skjedd en betydelig forskyving i deres investeringer.
• 5.Det er satset sterkere på ENØK og alternativ energi.
• 6.Det er lagt fram omfattende planer for psykiatri og kreftomsorgen.
• 7.Regjeringen har sagt et krystallklart nei til patent på liv.
• 8.Det er foreslått en styrking av arbeidet til de frivillige organisasjonene.
• 9.Jordbruksoppgjøret i vår har skapt større optimisme i næringen.
• 10. Kommunal- og regionaldepartementet har etablert en seksjon for samordning av den samlede distrikts- og regionalpolitikken.

I tillegg vil jeg nevne Verdikommisjonen, Maktutredningen og arbeidet for større åpenhet i forvaltningen.

Senterpartiet har kjempet fram denne regjeringen. Vi har oppnådd en del. Vi har mye ugjort. Derfor bør denne regjeringen fortsatt styre landet. Vårt mål er at sentrumsregjeringen skal styre hele 4-års-perioden. Vi vil arbeide for reduserte forskjeller mellom folk og mellom deler av landet. Vi har advart mot en situasjon der de rike blir rikere og de fattige fattigere. Effekten av renteøkningene er usosiale. Når det kommer beskjed fra banken om kr. 25.000 eller kr. 30.000 mer i renteutgifter, blir folk engstelige. Derfor er det et viktig mål å få renta ned.

Økonomisk politikk

Det er viktig å slå fast at vi i Norge har en solid økonomi som gir handlefrihet. Norge som nasjon er gjeldfri og arbeidsledigheten er lav.

Til tross for vår solide økonomi, blir vi selvsagt påvirket av utviklingen i de internasjonale finansmarkedene. Krisen i bl.a. Asia og Russland fører til ustabilitet som også har følger for oss her hjemme. Vi må regne med fortsatt turbulens i verdensøkonomien. Selv om det er regelen at oljeprisen går opp og ned, og vi i vår nasjonale politikk har tatt høyde for dette, påvirker også utviklingen her finansmarkedene fra uke til uke. Dette er den faktiske situasjon. Dere er alle vel kjent med hvordan dette utviklet seg utover sommeren og fram til 25. august da Norges Bank hevet renten og samtidig gjorde det klart at det ikke var aktuelt med nye renteøkninger.

Omstendighetene omkring dette vil jeg ikke gå nærmere inn på. Svært mange aktører har sagt mer enn nok. Men det er helt klart at denne situasjonen får følger for statsbudsjettet og det økonomiske opplegget for 1999.

Innholdet i budsjettet vil dere få når det legges fram 5. oktober. Men denne forsamlingen er viktig for vårt arbeid, og jeg vil være lydhør for de signaler som gis fra dette landsstyremøtet. La meg også understreke: Regjeringen vil forholde seg til dette med fast hånd, og tilpasse sin politikk til det som tjener landets langsiktige interesser.

Tendensene til debatt fra dag til dag om skyld og uskyld gir lite mening i forhold til det som er utfordringen for hele det politiske system; nemlig å møte dette med en langsiktig og gjennomtenkt politikk. Gjennom sine forslag til Stortinget vil Regjeringen legge et solid grunnlag for det.

Regjeringen foretar selvsagt en løpende vurdering av utviklingen i norsk økonomi, og hvilke tiltak som det er nødvendig å sette inn. Det er helt klart at det vil bli et stramt økonomisk opplegg for 1999. Det er det behov for, og det kommer Regjeringen til å legge fram. Ikke alle kommer til å like alt som kommer. Utfordringen er å utforme et økonomisk opplegg der byrder og goder fordeles rimelig og rettferdig. Mer rettferdig fordeling er en forutsetning for å skape ro og bevare stabiliteten i et samfunn. Rettferdig fordeling er et overordnet politisk mål for senterbevegelsen.

Det er helt nødvendig å prioritere strengt. Vi kan ikke gjøre alt for alle på en gang. Noe må vente. Ellers skyver vi problemene framfor oss. Det er det ingen mening i. Jeg mener folk kan leve med å utsette kjøp av ny bil et år, de kan leve med at den nye brua eller tunnelen kommer et år senere og de som har mest kan bidra noe mer til fellesskapet uten at det burde gå ut over deres nattesøvn. Vi må bare erkjenne at det vil ta tid å gjennomføre de tiltak og opptrappingsplaner vi har gått inn for. Det betyr ikke at de er blitt mindre viktige. Målene står selvsagt fast. Dette tror jeg folk forstår.

Styringen av landet

I de siste tiår har regelen vært mindretallsregjeringer i vårt land. Det innebærer at Stortingets rolle er styrket i forhold til en situasjon med flertallsregjeringer. Og gode løsninger er avhengig av at partier i opposisjon tar medansvar. Det er grunn til å advare mot en retorikk som kan låse posisjoner, forrykke den politiske balansen og være et hinder mot tjenlige flertallsløsninger. Jeg må innrømme at jeg er lei av å høre Arbeiderpartiets leder snakke om "de fem borgerlige partier som har flertall på Stortinget". For meg er det tåketale uten basis i de politiske realiteter. Å gi inntrykk av at det finnes en slik flertallsblokk er, etter min mening, mer meningsløst enn å påstå at Arbeiderpartiet utgjør en flertallsblokk med Høyre og/eller Fremskrittspartiet. Disse partiene har stått og står sammen i for eksempel alt som har med EU og EØS å gjøre. De som insisterer på at sentrum må velge side, er de samme som antyder at Høyre og Ap i en gitt situasjon kan gå sammen, også om det økonomiske opplegget.

La meg minne om at ved valget 1997 fikk ingen partier eller konstellasjoner flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet er det største partiet. Fremskrittspartiet er det nest største partiet, og har omtrent samme oppslutning som Kristelig Folkeparti og Høyre. Senterpartiet fikk redusert oppslutning og har samme antall representanter som før valget i 1993. I denne situasjonen valgte som kjent Arbeiderpartiet å kaste kortene, fordi de ikke fikk større oppslutning enn 36,9%. Statsminister Jagland bebudet avgang for sin mindretallsregjering allerede valgnatten. Det var dette som ga grunnlag for forhandlinger etter valget mellom de tre sentrumspartiene på Voksenåsen og som førte til at det ble dannet en ny mindretallsregjering.

Gjennom praksis i Stortinget i perioden etter regjeringsskiftet har vi bygd på vårt politiske grunnlag fra Voksenåsen; "En sentrumsregjering vil ha sin parlamentariske basis i stortingsgruppene til Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil søke samarbeid fra sak til sak med alle de andre partigruppene på Stortinget." En gjennomgang av de sakene som har vært til behandling i Stortinget viser nettopp dette mønsteret: Den partipolitiske sammensetningen av det flertall som jo må etableres i alle saker som avgjøres av Stortinget, varierer fra sak til sak.

Dette er en modell Senterpartiet har kjempet for på hele 90-tallet. Vi har tatt konsekvensen av at det politiske landskapet er endret. Poenget er at sakenes konkrete innhold avgjør hvordan flertall skal sikres - ikke partienes navn. Dette er åpenbart rett. Folkestyre er basert på at folk i valg står til ansvar for hvordan man bruker den tilliten en har fått ved valg. Da bør man ikke stille seg utenfor muligheten til å påvirke utviklingen selv om en ikke alltid kan regne med å få fullt gjennomslag. Politikk er og skal være det muliges kunst.

Vi må i fellesskap løse de utfordringer vi står overfor. Jeg tenker på forhold som økende forskjeller, sentralisering og uløste oppgaver innenfor skole, miljø, helse og kultur. Den politiske situasjonen er ikke lett for verken Regjeringen eller partiene på Stortinget. Samarbeidets krav er gjensidighet, respekt og tillit. Situasjonen krever av oss at vi viser vilje og evne til helhetlige og framtidsrettede løsninger. Selv om det selvsagt er slik at det er Regjeringen som sitter med et hovedansvar for helheten, vil jeg appellere til andre partier om å bidra til gode løsninger. Jeg er derfor glad for de signaler om samarbeid som er kommet både fra Ap's leder Thorbjørn Jagland, og fra Høyres leder Jan Petersen og Frp's leder Carl I. Hagen i løpet av sommeren. Men opposisjonen kan ikke ledsage sine samarbeidsønsker med krav der døren til samarbeid stenges i neste setning. Jeg er overbevist om at folk vil sette pris på om vi framover kunne få en noe annen tone og mer edruelighet i debatten om våre økonomiske utfordringer. Det vil både de politiske partiene, vårt politiske system og landet være tjent med.

Arbeidet med EØS-spørsmål og Schengen

Alt som kommer fra Brussel er ikke bra, er Gro Balas' erkjennelse. Det er synd at hun og Europabevegelsen ikke oppdaget det for noen år siden. Vi har visst det lenge. Det er derfor vi sa nei til EU. Det er derfor denne regjeringen har varslet at den vil si nei til direktiver som truer helse, miljø og sikkerhet. Og slike direktiver ligger det flere av i løypa. Det gjelder barnematdirektivet, det gjelder direktiver om tilsettingsstoffer i mat, det gjelder patent på liv-direktivet. Statens Ernæringsråd hevder at de EU-tillatte vitamindosene fører til helseskader for barn. De mener også at en rekke tilsettingsstoffer kan true folks helse. Med et slikt utgangspunkt setter vi selvsagt foten ned.

Regjeringen er blitt kritisert for antallet direktiver som er godkjent, men mange av disse er kun teknikk. jeg skulle gjerne hørt fra kritikerne om det er direktivet om pakking av krystall de har de største problemene med, eller om det er andre ting som plassering av blinklys på biler.

Noen av dere vil huske at jeg allerede i 1992 gjorde det klart at EØS-avtalen ikke skulle være til hinder for at SP kan delta i regjering. Den gleden skulle ikke ja-sida ha - det var mitt utgangspunkt i 1992 og det er mitt utgangspunkt i dag. I posisjon kan vi bidra til en mer kritisk tilnærming til direktivene. Som jeg har sagt er dette viktig. Et annet viktig poeng er at den til enhver tid sittende regjering har plikt til å sørge for at norske interesser ivaretas på en best mulig måte. I vurderingen av hva landet er best tjent med, er det nå sentrumspartiene som legger premissene. Det er en situasjon vi må utnytte. Og vi gjør det.

Når det gjelder veterinæravtalen må Arbeiderpartiet slutte å fraskrive seg ansvar for denne. De har selvsagt full anledning til å stemme imot avtalen i Stortinget - i såfall vil det være flertall i Stortinget. Det er verdt å notere at veterinæravtalen lå ferdigforhandlet fra Arbeiderpartiets side da sentrumsregjeringa overtok. Vi ba EU om reforhandling av deler av avtalen. Det fikk vi ikke aksept for. Da dette ble klart og utenriksministeren orienterte EØS-utvalget i Stortinget om saken, ble han utfordret på om Regjeringa ville følge opp stortingsflertallets støtte til avtalen slik den forelå. Stortingsflertallets synspunkter var klare og Regjeringa valgte ikke å sette saken på spissen. Nå er det opp til Stortinget å behandle saken. Landsstyremøtet i mars uttalte seg om dette spørsmålet - en uttalelse jeg er sikker på at stortingsgruppa vil ha med seg i sin vurdering av saka.

La meg også legge til at det nå gjøres et betydelig arbeid i Landbruksdepartementet for å utvikle tiltak som vil motvirke de negative konsekvensene av avtalen. Dette innebærer satsing på overvåknings- og kartleggingsprosjekter, opprettelse av grensekontrollstasjoner mot tredjeland, økt prioritering av tilsynsinnsatsen på importområdet, utvidet satsing på internkontroll hos importør og ytterligere oppbygging av kompetanse ved Folkehelsa, Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole.

EØS-avtalen har konsekvenser for folks hverdag. Enten det er regler for drikkevannskvalitet eller EØS-sjekk av bilen. Åpenhet i EØS-prosessene er derfor helt avgjørende. Dersom et eget EØS-direktorat kan gi oss større åpenhet bør vi gå for dette. Jeg vil også oppfordre Stortinget til å vurdere hvordan det kan gis større innsyn i sakene som behandles i EØS-utvalget.

Sp er imot Schengen. Vi forblir imot Schengen av hensyn til personvernet, flyktninge-og asylpolitikken og behovet for grensekontroll. Stortingsflertallet ønsker å tilpasse Schengensamarbeidet til den nye institusjonelle ordningen i EU - nemlig at Schengen er blitt en del av EU-samarbeidet. Regjeringen har lojalt fulgt stortingsflertallets ønske og forhandlinger med EU vil starte i løpet av noen uker. Regjeringen er også i ferd med å gjøre noe annet vi har lovet Stortinget - nemlig å utrede alle konstitusjonelle sider ved en ny avtale grundig. En egen gruppe eminente jurister jobber med dette. Dette arbeidet viser at det ble gjort en alt for dårlig jobb fra AP-regjeringas side når det gjelder utredning av de konstitusjonelle sidene ved avtalen.

Forhandlingen om nye institusjonelle rammer for Schengen-avtalen vil starte i september. Når en ny avtale presenteres for Stortinget, skal vi sørge for at alle konstitusjonelle forhold blir grundig belyst. Jeg skal ikke foregripe begivenhetenes gang, men jeg ønsker igjen å bekrefte Senterpartiets standpunkt - nemlig et klart nei til Schengen.

Behovet for systemdebatt

De siste ukers turbulens i verdensøkonomien aktualiserer globaliseringsdebatten. Den er vi godt forberedt til. Per Olaf Lundteigen og Anne K. Grimsrud var gjennom fjorårets bok "Annerledeslandet som ikke er seg selv nok" med på å sette globaliseringen på dagsordenen i Norge. Boka ga en inngående beskrivelse av hvordan fjerning av økonomiske grenser har skapt alvorlige problemer for verdenssamfunnet.

Dette er en viktig debatt som flere enn senterbevegelsen bør engasjere seg i. Jeg er blitt beskyldt for ikke å kunne se en eneste positiv side ved globaliseringen. Det er selvsagt helt feil. Som kulturminister ser jeg behov for og fordeler ved en økende grad av kulturell utveksling mellom mennesker på ulike deler av kloden. Men for at en slik utveksling skal være positiv, må vi utveksle mangfold. I dag utsettes mye av det beste i lokal og nasjonal kulturtradisjon for ensretting og forflating.

Samtidig innskrenker den globaliserte økonomien innbyggernes demokratiske rettigheter. En rekke muligheter til politisk styring av kapitalkreftene tas bort. Nasjoner som ønsker å forsvare egne arbeidsplasser eller stille strengere miljøkrav, møtes med press og tvang.

For to uker siden satte Senterpartiet søkelys på globaliseringen gjennom et seminar i Seljord. Dette seminaret var på mange måter et eksperiment. I stedet for å la fylkene plukke ut deltagere, inviterte vi folk til å melde seg på selv. Og til å betale selv. Dette falt heldig ut. Selv uten noen særlig annonsering kom det omtrent dobbelt så mange som vi hadde regnet med. Både unge og gamle. Jeg har forstått at folk var fornøyde, og mange kom hjem med fornyet glød.

Seljord-seminaret bekreftet at vi finner støtte for våre synspunkter også utenfor partiets rekker. Mange følger av dagens globaliserte økonomi er negative. Det gjelder både miljø, folkestyre og bekjempelse av internasjonal fattigdom. Rett til frihandel settes foran rett til liv og helse. Men AP, Høyre, næringsledere og dominerende massemedier henger fortsatt igjen i en tankegang som går ut på at denne utviklingen i hovedsak er bra. Ja, til enkeltes overraskelse har også Erik Solheim sluttet seg til et slikt syn.

Hva er så Senterpartiets svar på utfordringene knyttet til den globaliserte økonomien? For det første tror jeg vi må innse at mange av de globale utfordringer krever globale løsninger. Et forpliktende internasjonalt samarbeid er helt nødvendig om vi skal løse de store utfordringene på terskelen til et nytt årtusen. FN bør være rammen for et slikt samarbeid.

For Senterpartiet er det imidlertid avgjørende at dette samarbeidet ikke går ut på å få nasjonalstaten til å gi avkall på stadig flere styringsredskaper i forhold til for eksempel kapitalkreftene. Vi har ingen tro på at folkevalgt kontroll over kapitalen kan gjenvinnes på globalt nivå etter at den er sluppet løs lokalt og nasjonalt. Det trengs både nasjonale og internasjonale regler som begrenser og styrer kapitalens bevegelser.

Oppgaven er ikke enkel. Det visste vi allerede da vi rykket inn i regjeringskontorene. Vi drev utstrakt systemkritikk mens vi var i opposisjon. Likevel valgte vi bevisst å ta ansvar, og plasserte oss selv i cockpiten. Vi har heller ikke noen tro på at systemer lar seg forandre over natten.. Derfor må vi som Regjering leve med følgene av et internasjonalt økonomisk system som gir spekulanter og andre usunne krefter ufattelig stor makt på bekostning av folkevalgte organer.

Vi må leve med det i dag. Men vi har ikke gitt opp kampen for en bedre morgendag. I Voksenåsen-erklæringen heter det at sentrumsregjeringen vil arbeide for et internasjonalt avtaleverk som sikrer det enkelte land kontroll over egne naturressurser og stimulerer til lokalt og nasjonalt eierskap i næringsliv.

I Regjeringen følger vi opp dette. Statsministeren har tatt initiativ til at Norge til neste år skal organisere et internasjonalt symposium om globaliseringens følger. Følgene for demokratiet, for miljøet og for u-landene vil stå særlig i fokus. Dette internasjonale initiativet viser at sentrumsregjeringen ønsker å følge opp nei-sidens visjon om Norge som et foregangsland.

Dette er spørsmål som selvsagt også er relevant for både Verdikommisjonens arbeid og den Maktutredningen som Regjeringen har iverksatt. Jeg vil også nevne det initiativ som er tatt av Forum for systemdebatt. Det er noe galt med samfunnsdebatten når de som setter disse spørsmålene på dagsordenen latterliggjøres. Selvsagt kan vi være uenige i løsningene. Det skulle bare mangle. Men når de viktige spørsmål blir avfeiet som irrelevante - da er noe fullstendig galt. Senterpartiet må våge å gå i spissen i debatten om systemtvang og globalisering.

Avslutning

Senterbevegelsen står framfor store oppgaver. Om vel et år skal vi ha kommune- og fylkestingsvalg. Vi må prioritere både partibygging og organisasjonsarbeid. Jeg ønsker meg litt større selvtillit i partiets rekker.

Et utvalg under ledelse av nestleder Åse Grønlien Østmoe skal utarbeide et forslag til kommunalpolitisk manifest som skal behandles på vårt landsmøte i Tromsø i mars. Vi har gode resultater og mye å forsvare både ute i de mange kommunene og fylkeskommunene som vi styrer i dag. Tiden fram mot valget 13. september 1999 blir både utfordrende og krevende.

Det går opp og ned i politikken. Jeg vet mye om det. Og - jeg er overbevist om at Kjell Magne Bondevik er den beste statsminister landet kan ha. Vi skal derfor gå i kringvern for denne sentrumsregjeringen. Det fortjener statsministeren, og det trenger landet.

Senterbevegelsen har vært, er, - og skal være et redskap i kampen for utjevning og rettferdig fordeling. Det er god stabiliseringspolitikk – og det er framtidsretta. Våre ideologiske mål og idealer skal stå fast – de gjelder både i gode og mindre gode dager. Dette partiet har vært ute en vinternatt før. Jeg har tillit til at vi i fellesskap skal løse de utfordringer som ligger framfor oss.

Lagt inn 16. oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen