Statsråd Anne Enger Lahnstein

Tale ved åpningen av Risør Kammermusikkfest 1998

Risør, 24. juni 1998

Kjære musikkvenner, utøvere og publikum.

Først vil jeg takke for invitasjonen til å være med her ved åpningen av Risør Kammermusikkfest 1998. Det var en invitasjon som jeg umiddelbart svarte ja til. For det første er det en glede å kunne komme hit til Risør nå, på kanskje den vakreste tiden av året, med en voksende feriestemning, båter i hopetall, sol og sommer. Dessuten er Risør i seg selv en perle, med tradisjonsrike trehus, velstelte haver og denne gamle, vakre barokk-kirken. Jeg forstår godt at de som bor her, er stolte av byen sin og vanskelig kan tenke seg et bedre sted å være.

Men hovedgrunnen til at jeg er her, er likevel Kammermusikkfesten. Det er en festival som har opparbeidet seg et renommé som gjør den attraktiv og spennende selv før man vet hva som står på programmet.

Det sies ofte at kammermusikk er musikk i det lille format. Og sant nok. Men det betyr også at kammermusikk stiller spesielle krav, både til musikere og komponist. Her er det ingen muligheter til å gjemme en mislyd i et stort teppe av lyd. Her er kommunikasjonen mellom utøver og tilhører direkte og utilslørt. Derfor setter kammermusikken krav til den som lytter i kanskje større grad enn tilfellet er i andre musikkformer.

Mange som har teoretisert over forholdet mellom musikk og andre kunstformer, ser i musikken det mest umiddelbare uttrykk for menneskelige følelser. Musikken er den kunstart vi tyr til allerede fra barnsben av. Menneskets stemmebånd og åndedrettsorganer gir muligheter for det ypperste når det gjelder musikkfremførelser. At mennesket tidlig også fant frem til instrumenter til formålet, gjør musikken desto rikere og mer variert.

Til alle tider har mennesket gledet seg over musikk. Ja, mer enn det. Til alle tider har mennesket hatt behov for musikk for å kunne gi uttrykk for sine følelser og stemninger, det være seg glede eller sorg, kjærlighet, takknemlighet, savn, lengsler. Musikken kan lindre smerte, den kan gi styrke i kamp. Slik har det alltid vært, og slik er det i dag. Vi trenger musikken i alle former, og i dag kanskje mer enn noen gang før. Vi lever i en oppjaget tid da alt skal være så effektivt og alt skal gå så fort. Da er det sjelebot i det som tar sin tid, og som ikke lar seg forandre, uansett hvilken tidsalder man lever i.

På samme måte som musikken gir det mest umiddelbare uttrykk for menneskelige følelser, er den kanskje også den kunstart som best er i stand til å frembringe menneskelige følelser i oss. Musikk kan i løpet av sekunder sette oss i løftet stemning, gjøre oss glade, i løpet av like kort tid kan den fylle oss med sorg, og med tårer.

Kammermusikken er gammel som musikkform. Likevel er den ikke noe som hører fortiden til. Risør kammermusikkfest er et levende bevis på det. Her møtes norske utøvere som er blant våre beste, med kjente utenlandske musikere. Det skapes et miljø og en atmosfære som bringer festivalen opp på et kvalitetsnivå som gjør at den kan sammenliknes med de store og anerkjente i verden. Her er et program som forener det intime med det utadvendte og vidtfavnende. Spesielt spennende virker fullførelsen av den store Beethoven-satsingen som i år vil ha pågått over tre festivaler.

Jeg forstår godt at de som står bak kammermusikkfesten her i Risør, er stolte. De har full grunn til det, og jeg slutter meg til deres glede over å ha bygget opp en festivaltradisjon her innenfor sørlandskystens skjærgård.

Med dette er det en glede for meg å erklære Risør kammermusikkfest 1998 for åpnet.

Det er med forventning jeg ser fram til kveldens konsert.