Statssekretær Per Kristian Skulberg

Tale ved Norsk Forms fem års jubileum

Norsk Form, Oslo, fredag 4. september 1998

Kjære Norsk Form, - kjære tilhørere og gjester fra inn- og utland

Gratulerer med dagen!

Fem år er ikke lenge – men i mangfoldet av institusjoner knyttet til Kulturdepartementet står Norsk Form i en særstilling. Omfanget av mediaoppslag synes omvendt proporsjonal med levealder, og lokaliseringen i hovedstaden synes ikke å være til hinder for et omfattende engasjement over hele landet.

Takk for invitasjonen til å komme hit i kveld! Selv er jeg svært glad for å være nettopp her i Norsk Form - en institusjon som er et ektefødt barn av norsk arkitektur- og designpolitikk. Det er viktig å fortsette det arbeidet som Åse Kleveland løftet opp, og se det i sammenheng med innsatsen til dyktige personer som i en årrekke har arbeidet for å sette arkitektur, estetikk og design på dagsorden – ikke bare innenfor snevre fagmiljøer – men i dagspressen, i andre media – og i folks oppmerksomhet.

Grunnen til at det lenge her i landet har stått så dårlig til med de omgivelser som er felles, er at vi mangler opplevelsen av vårt eget som verdifullt.

I det øyeblikket vi får en kulturell egentrygghet knyttet til oss som person, til lokalmiljø og som medborger i verden, da får vi en høyere himmel over vår hverdag. Når vi kommer dit at vi ser oss selv i en sammenheng og tar stolthet også av våre felles omgivelser og møtesteder, da blir formgivingen viktig. Da opplever vi alt annet som flaut, og da er et vekstgrunnlag for formgivning skapt.

Vi vet at det er farlig å ha det vondt og sundt å ha det godt. På samme måte er funksjonen av det vakre å skape glede. Det vakres kraft, når det treffer i oss – er utrolig sterkt. Det gjelder alt fra enkel glede på den ene siden og til begjærets ytterlighet på den andre siden.

Det er mange grunner til at estetikken har hatt dårlige kår. Jeg aksepterer at i gjenoppbyggingspreioder, der fordelingspolitikk er særlig viktig, der kan betydningen av formgiving blir glemt.

Nå er også vi i en periode der fordelingspolitikken er viktig, men vi vet nok nå til at vi gjør oss selv en bjørnetjeneste om vi ikke bruker formgivingens trivselskapende kraftmuligheter i den videre samfunnsutvilingen.

Mange folk fryser på ryggen når de opplever fabulendende estetikere helt ut i det svermeriske. Så ikke med Peter Butenschøn og hans Norsk Form. Dette er hemmeligheten tror jeg bak hans gjennomslagskraft. Han har fått folk til å begynne å forstå at dette er en av basalbehovene i livet.

Vi vet altså at kvaliteten på våre fysiske omgivelser påvirker vår livskvalitet. Opprettelsen av Norsk Form kom som svar på oppgaver Kulturdepartementet så måtte bli tatt hånd om, med vekt på Norsk Forms evner til å ta opp saker og drøfte disse på en ganske annerledes måte enn departementet selv kan gjøre. Grunntanken med Norsk Form er helt sammenfallende med regjeringens ønskemål og intensjoner om å legge vekt på estetisk kvalitet.

I motsetning til mange kunst- og kulturytringer, som må oppsøkes, - representerer våre fysiske omgivelsene en form for kulturuttrykk som utgjør automatisk deler av vår hverdag. Dette omfatter det offentlige rom i våre byer og tettsteder, langsetter våre veier, i og rundt skoler og helseinstitusjoner – og våre offisielle miljøer, der vi møter utøvelsene av myndighet på ulike forvaltningsnivåer.

Kvaliteten på våre fysiske omgivelser er en grunnpilar for bedre livskvalitet og trivsel, og ansvaret er sektorovergripende og påligger mange parter og aktører. Dette avspeiles i den brede sammensetningen av Norsk Forms råd. For Kulturdepartementet og også for andre departementer er Norsk Form et viktig utøvende organ for politiske prioriteringer innen arkitektur og estetikk.

Nok en gang er det kommunene som er krumtappen også her. Det må legges stor vekt på at kommunen ser dette, og er istand til å ivareta sine oppgaver. Kommunepolitikerne er en viktig målgruppe, særlig når endringene i estetikk-bestemmelsene i plan- og bygningsloven skal settes ut i livet.

* * *

Jeg vil berømme Norsk Forms evne til å ta initiativ, sette saker på dagsorden og skape debatt – både overfor kommuner, bransjer, og sentraladministrasjon. Deltakelse fra skandinaviske samarbeidsparter her i kveld viser at Norsk Form har kontakter utover våre egne landegrenser. Takk for at Norsk Form er en profesjonell aktør – som etablerer profesjonelle arenaer.

Norsk Form har gjort noe så unorsk som å stikke seg fram – og har vel erfart at jo større kontaktflate utad – jo større er sjansen for å få en smekk eller tråkke i bed som andre mener å ha sådd og høstet i. Men i kveld skal Norsk Form hedres for ønsket, viljen og evnen til å være aktuell, inspirerende og provoserende. Jeg vil minne dere alle om at engasjement skal ingen vegre seg mot. Engasjementet er som kjent en sterkt helsefremmende faktor. Kunnskapsvegring ute kan vi ikke akseptere.

Jeg vet at flere av dere som er tilstede her i kveld har forventninger til hva regjeringen vil gjøre for å fremme estetikkens kår. Regjeringen er opptatt å videreføre på bred front det arbeidet som er påbegynt, selv om vi foreløpig ikke har tatt stilling til tanken om å fremme en stortingsmelding om arkitektur – og om en eventuell melding også skal omfatte design.

Regjeringen er opptatt av at fysiske omgivelser omfatter miljøforvaltning, byggeskikk og kulturvern, og vi er også opptatt av at skjøtselen vises i omsorg for detaljene i de offentlige rom.

Fram mot årtusenskiftet må vi tillate oss å stoppe opp og tenke oss om. Det er viktig å innhente erfaringer og kunnskap om omgivelsene og hvordan høyere kvalitet virker på menneskene – hva er effekten for staten, for næringslivet, for skolene og helsevesenet? Norsk Form har allerede grepet fatt i flere av disse temaene på en fortjenstefull måte, blant annet ved å ta initiativ til forskning på dette feltet.

Etablering av tusenårssteder i alle kommunene vil være en enestående mulighet til å bevisstgjøre lokalsamfunnet, og jeg ser her koblingsmuligheter til det arbeidet som allerede pågår gjennom kurs- og konferansevirksomhet knyttet til plan- og bygningsloven. Kvalitetsheving forutsetter lokal bevissthet – og her spiller Norsk Form, sammen med Statens byggeskikkutvalg og Kommunenes Sentralforbund en svært viktig rolle.

Jeg vil gratulere Norsk Form og samarbeidpartnerne med nylig åpning av statens designutstilling – Form 98. Det er flott at den skal på vandring rundt i landet! Jeg har særlig merket meg de gjenstandene som peker utover seg selv: Vannkarafellen som ivaretar miljøhensyn, og tekstilene, basert på kulturelt vidsyn over landegrensene. Utstillingen viser at design ikke er seg selv nok – det er noe langt mer og viderefører tradisjoner knyttet til håndverk og brukskunst. Vi er opptatt av bruk og utvikling av norske råvarer og norske produkter – og til dette trenger vi selvsagt gode designere. Det ligger store utfordringer her i spenningsfeltet mellom håndverk, brukskunst og design.

Vi er opptatt av at estetisk kvalitet skal være noe mer enn festtaler – og vi tror det er nødvendig å etterprøve erfaringene og rammebetingelsene. Vi ser at uttrykte intensjoner ofte ikke kan realiseres – og at knallharde konkurransevilkår, både på tid og kostnader i mange tilfelle fører til resultater som ingen er tjent med. Tid til modning vil ofte kunne føre til bedre resultater.

Jeg har satt meg inn i mye av det som Norsk Form har pirket bort i, løftet på, utviklet, synliggjort, og kommet med forslag til i løpet av fem hektiske år – langs landeveier og grøftekanter, innom bensinstasjoner og campingplasser, langs butikkfasader og i skolegårder. Jeg har forstått at helsereformene åpner for nye arenaer. Jeg er imponert over innsatsen. – og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Først og fremst har Norsk Form lært oss å se. Evnen til å se glede og opplevelsesrikdom og gi lyst til å lære mer –for så å kunne handle annerledes. Norsk Form har store utfordringer i de neste fem årene med å få oss til å se mer - gjennom å formidle kunnskap, etablere bevissthet og engasjement, vekke debatt, skape forbilder for å formidle verdier og holdninger – og stimulere gjennom konkurranser og utstillinger.

De aller fleste av dere er fortrolige med Stockholmsutstillingen i 1930 – utstillingen som proklamerte oppbrudd fra det tradisjonelle og introduserte funksjonalismen i Norden. Bildene av det moderne bymennesket som befolker bygninger og interiører i stål og glass finnes ikke på min netthinne – derimot kjenner jeg meg godt igjen i dikteren Ivar Lo-Johanssons beskrivelse i boka ”Asfalt” av de besøkende på utstillingen, deriblant hans egne foreldre, som kom med toget fra landsbygda inn til storbyen. Med store øyne vandret de rundt blant alt det nye på utstillingen– og betraktet med forundring de moderne husene med flate tak, uten vedovn og skorstein – som om vintrene med mye snø og kulde også var avskaffet – og nikket lykkelig gjenkjennende til en gammel gyngestol med heklede puter som var stilt opp som skrekkeksempel i skammekrok i et interiør preget av stål og glass.-

I dag vet vi at våre fysiske omgivelser kan bidra til glede og stolthet i hverdagen, enten det gjelder vårt frokostbord, kafeen på Grünerløkka eller hjembygda – og at disse arenaene må favne fortid, samtid – og skal åpne muligheter og utfordringer vi står overfor inn i det neste århundre.

Norsk Form har bidratt til å gjøre betydningen av estetisk tenking viktig. For Kulturdepartementet er det nødvendig å ha Norsk Form som et instrument for å gjennomføre statlig politikk, og som rådgiver i den statlige politikkutforming innen sitt virkeområde. Det er tid for å se om det er deler av arkitektur og designarbeidet i staten som har kommet inn i bakevjer.

Jeg kan derfor forsikre Norsk Form og Peter Butenschøn om at jeg skal personlig sørge for at vi kommer sammen for å se på dette.

Takk for innsatsen så langt – og til lykke med framtiden!