Statsråd Anne Enger Lahnstein

Tale ved Riksteatrets 50-års jubileum

Den Gamle Logen, Oslo
13. desember 1998

Kjære jubilant.

Kjære venner av jubilanten.

Gratulerer med dagen!

13. desember 1948 er en ganske spesiell dato i vår historie. Da ble Lov om Riksteatret sanksjonert og vårt første landsdekkende turnéteater opprettet. At det skjedde i lovs form er spesielt, men antakelig var det arven fra vikingtidens Frostatingslov som var utslagsgivende. Med lov skal land bygges og ei med ulov ødes, heter det der. Og kanskje så man for seg teatrets gjerning som en vikingferd der nytt land skulle erobres og folk underkastes et nytt regime. Og som det er sagt Loven om Riksteatret er mer bemerkelsesverdig på grunn av sin betydning enn på grunn av sin tekst og sitt innhold.

Bare den som selv har hatt sitt tilhold i distrikts-Norge, vet hvilken betydning Riksteatret har hatt opp gjennom årene. Det å få besøk av et profesjonelt teater med forestillinger man bare hadde lest om i avisen eller kjente fra litteraturen, var en begivenhet av rang. I ukevis gikk folk og gledet seg, forberedte seg ved å legge opp annen virksomhet når teatret kom, forhåndsomtalene ble studert og rollelistene finkjemmet, og kanskje også ble det kjøpt inn nye klær og krøller ble bestilt. Kort sagt, det var en begivenhet av de største.

Og jeg vil tro at det også var stort for dem som var med, aktørene selv, skuespillere og teknisk personale. Det å kunne bringe levende teater ut til dem som ellers ikke fikk oppleve det, måtte være givende. Spesielt i de første årene, ja, de første tiårene. Selv om spilleforholdene til tider var primitive, reisen slitsom og innkvarteringen spartansk, må det ha gitt en stimulans og en spilleglede langt ut over det vanlige når mottagelsen var så hjertelig og oppriktig.

Av naturlige grunner måtte dette forta seg med tiden. Film, radio og TV ble merkbare konkurrenter. I dag flommer tilbudene på, nærmest uansett hvor man bor. Men like fullt vil jeg tro at det å komme med levende, profesjonelt teater til et publikum som venter og som tar imot i forventning, fortsatt må være stimulerende. Ja, mer en det, det må kjennes meningsfylt.

I oldtidens Hellas sto teatret sentralt. Folk søkte til teatret i et omfang som vi i dag bare kjenner det fra de største idrettsarrangement eller pop-konserter. Det fikk en av tidens store filosofer (Platon) til å stille spørsmålet: Hva er teater? Og han svarte: "Teater er retorikk for et publikum sammensatt av barn, kvinner og menn, av frie borgere og slaver, stuet sammen i broket forvirring."

Overfladisk betraktet lyder det som en temmelig nedsettende karakteristikk. Men studerer vi utsagnet nærmere, er det kanskje den fineste hyldest som noen gang er blitt teatret til del. For det han sier, er at i teatret ligger det en hemmelig makt som forener oss alle, gammel og ung, lærd og ulærd, i et fellesskap som er det fellesmenneskelige. Her ligger teatrets storhet, og nettopp her tror jeg dets framtid ligger. Den hemmelige makt i forholdet mellom levende formidlere på en scene og et medlevende publikum, denne magi vil aldri forsvinne tross alle teknologiske nyvinninger.

Vi feirer et 50-årsjubileum. I de fleste sammenhenger en helt naturlig sak. Også for et teater. Men for et landsdekkende, turnerende teater, skapt i en helt annen tid er det en bemerkelsesverdig begivenhet. Konkurransen er nå enorm, tilbudene så mange, og mobiliteten stor. Dessuten er det bygd opp gode regionale teatertilbud. Det er mange utfordringer å ta fatt på, og jeg ser fram til et konstruktivt samarbeid med Riksteatret om det framtidige teatertilbudet. Utfra målet om å "fremja arbeidet med å føra dramatisk kunst ut til folket i bygd og by og på andre tenklege måtar å auka kjennskapen til god dramatisk kunst", som det heter i formålsparagrafen.

Jeg ønsker til lykke med dagen. Teatret har grunn til å være stolt over sin historie. Mange er de som hadde sin første teateropplevelse takket være Riksteatret. Og mange er de som fikk forståelsen av teatrets betydning for vår kultur nettopp gjennom Riksteatrets forestillinger. For dette er vi Riksteatret stor takk skyldig.

Som uttrykk for vår takknemlighet skal jeg få overrekke en gave. Jeg har den ikke med meg her, konkret og synlig, men vil gjøre den kjent ved å kunngjøre følgende:

Ved tildelingen av de ordinære driftsmidler for 1999 vil Riksteatret få en tilleggsbevilgning på kr 350 000. Midlene vil bli fordelt på følgende måte:

1: Kr 100 000 vil bli satt av til utdanningsstipend for fast ansatte ved teatret. Gaven skal administreres av styret som i samarbeid med fagorganisasjonene ved teatret utarbeider kriterier for tildeling og utlysning. Styret foretar også den endelige tildelingen av stipendene.

2: Kr 250 000 settes av til teatrets landsomfattende markeringer av jubileet.

Til slutt vil jeg igjen bare takke for den innsats Riksteatret har gjort for scenekunsten i vårt land og ønske til lykke med et fortjent jubileum.