Statsråd Anne Enger Lahnstein

Tusenårsskiftet – ettertanke og åpenhet

Kronikk i Vårt Land 27.05.98

I alle kulturer markerer en overganger med ritualer. Vi finner f.eks. ritualer for å ta i mot små barn i fellesskapet, for å markere overgangen fra barn til voksen, for å feire parforhold og for å samles ved et dødsfall. De fleste steder finner vi også nasjonale og religiøse høytidsdager. For den enkelte er fødselsdagene en årlig milepæl. Slike merkedager har sin funksjon både som bekreftelse på den enkeltes plass i familie og samfunn – og som en markering av fellesskap og samhold.

Hver nyttårsaften representerer en markering av avslutningen av et år og begynnelsen på et nytt. Dette gir grunnlag for refleksjon over fortid og framtid – og ikke minst over de umiddelbare utfordringene vi står overfor i samtida. Vi nærmer oss nå et tusenårsskifte. Jeg tror dette vil bli en nyttårsmarkering som vil skille seg ut som noe helt spesielt. Det er mange grunner til dette. En av årsakene til dette er at dette er en markering vi har felles i hele den kulturkrets som har sin tidsregning fra det tidspunktet vi regner som Jesu fødsel. Denne tidsregningen deler vi – i Norge og i store deler av verden for øvrig – uavhengig av forskjeller som ofte splitter oss i andre sammenhenger, slik som kjønn, alder, etnisk og religiøs tilhørighet, sosial status, seksuell legning osv.

Regjeringen har lagt fram et forslag for Stortinget om hvordan Norge som samfunn kan markere tusenårsskiftet. Tusenårsskiftet vil utvilsomt bli utnyttet i en rekke sammenhenger – ikke minst for kommersielle formål. Derfor bør vi som samfunn være bevisst på hva vi ønsker å bruke denne anledningen til, hvilke verdier vi ønsker å legge til grunn, hvilken retning vi ønsker å peke ut. Mitt håp for tusenårsmarkeringen er at vi kan bruke den til å stoppe litt opp og tenke over hvilke verdier vi vil bygge på – hva slags samfunn vi egentlig vil ha.

Markeringen av tusenårsskiftet skal reflektere den pågående verdidebatten i Norge. Regjeringen legger vekt på grunnleggende verdispørsmål som er knyttet til utviklingen av demokrati, nestekjærlighet og solidaritet: Optimisme, fellesskap, ansvarlighet, åpenhet og miljøbevissthet.

Tidsrommet for markeringen vil være fra nyttårshelgen 1999 og fram til 2005 med hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. Det å strekke markeringene ut over en slik periode er en understrekning av ønsket om at tusenårsskiftet skal bli noe mer enn øyeblikkets fest og feiring. Markeringen skal innebære et løft for landet, både verdimessig, kulturelt og kunnskapsmessig.

Selve markeringen er firedelt – knyttet til h.h.v. tusenårshelgen, tusenårsprosjektene, tusenårsstedene og kirkens markering. Motto for tusenårshelgen er ”ingen skal være alene”. På nyttårsaften skal alle ha mulighet for å delta i felles samlinger rundt om i landet, f.eks. i regi av frivillige organisasjoner eller kirken. I kirkene vil gudstjenestetiden bli tilpasset slik at alle to minutter før midnatt tenner et lys i stillhet og ettertanke. Tusenårsprosjektene er utstillinger, konserter, skuespill, debatter, forskningsprosjekter, opplæringstilbud og andre prosjekter som kan stimulere til kreativitet og kunnskapsbygging og bidra til å gjøre oss best mulig rustet til å møte forandring i det kommende årtusen. Tusenårsstedene skal være møtesteder for samhandling, kulturopplevelser og -utfoldelse. Det vil bli etablert en tilskuddsordning for tusenårssteder i hvert fylke og til tusenårssteder i kommunene. Ordningen skal bidra til at bygg, kulturmiljøer og naturområder av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi skal bli tatt vare på. Som nasjonalt tusenårssted går Regjeringen inn for det nye operahuset på Vestbanen i Oslo.

For kristne nasjoner og kirker representerer år 2000 noe helt spesielt. Kirken har en sentral posisjon i vår kulturkrets. Kirkens markering vil naturligvis være en viktig del av tusenårsmarkeringen. Norges Kristne Råd har nedsatt en nasjonal felleskirkelig hovedkomite for å legge planer for og gjennomføre en kirkelig og kulturell markering av år 2000, både på nasjonalt og lokalt plan. Hovedkomiteen består av sju representanter for Den norske Kirke og tre fra de øvrige kirkesamfunn. Kirkens markering starter opp ved advent i 1999. Det er planlagt arrangementer gjennom hele år 2000, med hovedvekt lagt til første halvår med Helligtrekongersdag 6. januar, faste, påske og pinse. I 1998 er det bevilget 1 million kr til kirkens markering. I 1999 og 2000 vil det bli foreslått å bevilge i alt 18 millioner kroner til denne markeringen.

Regjeringen ønsker at de ulike delene av tusenårsmarkeringen til sammen skal kunne bidra til en verdig og samlende markering som er preget av rom for refleksjon og åpenhet for nye utfordringer.