Statssekretær Per Kristian Skulberg

Handlingsplan for arkitektur og design innspill og ideer til en handlingsplan

Filmens Hus, Dronningensgt. 16, Oslo 2. juni 1999

Når regjeringen ønsker å sette fokus på arkitektur og design er det fordi god kvalitet på den fysiske formgivingen og på våre omgivelser - i stor og liten skala - er av stor betydning både for livskvalitet, trivsel, identitet og for vår konkurranseevne.

De senere år har vi sett en økende oppmerksomhet rettet mot kvaliteten på våre omgivelser.

Regjeringen er opptatt av dette, og signalene fra Stortinget er klare på dette området.

På statlig nivå har det i en årrekke pågått et interdepartemental samarbeid innenfor arkitektur og designområdet. Arbeidet med handlingsplanen vil bygge direkte på den kunnskap, kompetanse og erfaring som er opparbeidet de senere år. Forut for lanseringen av handlingsplanen i midten av april ble arbeidet med en gjennomgang av feltet igangsatt – og en oversikt over feltet viser en lang rekke virkemidler, tiltak, institusjoner, prosjekter, aktører og parter.

En handlingsplan svarer ikke på alle spørsmål eller løser alle problemer, men er en milepæl i et langvarig, holdningsskapende arbeid som har pågått i mange år – og som skal fortsette i uoverskuelig framtid.

Det kan synes tilfeldig at arbeidet med en handlingsplan igangsettes i det siste året i dette årtusen – og det er det, men jeg tror det kan bidra til at ideene lettere sees i et større og mer overordnet perspektiv.

*

For meg er det et privilegium å få anledning til å innlede dette seminaret – og for oss som representerer den politiske ledelsen i de fire hovedsamarbeidsdepartementene. Men tema for handlingsplanen favner langt utenfor disse departementenes ansvarsområde, og andre departementer, institusjoner og andre parter og aktører er trukket inn eller vil bli trukket inn i arbeidet.

Vi har igangsatt en bred prosess. Strukturert erfaringsinnhenting og ideutvikling gjennom skriftlige innspill, møter og tematiske samlinger vil sammen med dette seminaret danne grunnlaget for å utarbeide en handlingsplan som viser en konstruktiv vei framover.

Sjelden har jeg sett et så tettpakket seminarprogram med innlegg fra så mange ressurspersoner med tilknytning til ulike miljøer og ståsteder – men som alle på forskjellig vis har befatning design, arkitektur, byggeskikk og stedsforming. Dere som skal holde innlegg har i ulike sammenhenger signalisert meninger og holdninger som vi tror kan gi oss gode poenger og momenter for det videre arbeidet. Til seminaret har vi bevisst invitert personer, ikke institusjoner eller organisasjoner til å komme med innlegg. Disse vil selvfølgelig få anledning til å bidra til arbeidet med handlingsplanen.

Vi er fullstendig klar over at en handlingsplan som skal befatte seg med både design, arkitektur, byggeskikk og stedsforming favner i utgangspunktet svært vidt – vi tror allikevel at det er mye å vinne på å se utover snevre sektorer og miljøer. Erfaringsmessig vil gode ideer og kreative forslag utvikles når nye arenaer etableres. Jeg håper dette seminaret kan oppfattes som en slik arena.

Under planleggingen av seminaret ble vi tidlig klar over at det er mange viktige stemmer som ikke vil kunne komme til orde og at vil være behov for å etablere flere arenaer. Særlig gjelder dette yrkesutøvere, og jeg kan allerede nå signalere at det umiddelbart over sommeren vil bli avholdt en serie samlinger. Tema for samlingene vil avklares etter seminaret, men hensikten vil være å fange opp spørsmål og problemstillinger som synes spesielt relevante. Eksempel på slike temaer kan være den digitale utfordring, bistandsarbeid og forvaltning og utvikling av det bestående.

Selv er jeg svært opptatt av forvaltningen av vår kulturarv - og utviklingen og nyskaping av det som skal bli framtidens kulturarv. I dag skaper vi framtidas kulturminner og kulturmiljøer - dette maner til ettertanke mot slutten av et århundre som har medført en materiell overflod mennesker aldri tidligere har opplevd.

*

Mange i salen er sikkert opptatt av framtidig bruk av Villa Stenersen. Som kjent er der opprettet et interdepartementalt utvalg som skal utrede alternativ bruk av statsminsterboligen. Dersom Stortinget gir fullmakt til salg i forbindelse med vedtak om ny statsministerbolig, kan jeg forsikre om at regjeringen vil utrede saken grundig før et eventuelt salg kan bli aktuelt.

*

En handlingsplan skal ikke befatte seg med hva som er stygt eller pent. Vår ambisjon er å fokusere på hvilke forutsetninger ligger til grunn for å oppnå god kvalitet på den fysiske formgivingen – i stor og liten skala. Hovedpoenget blir:

Hvilke tiltak er nødvendige for at vi skal lykkes?

Handlingsplanen har flere mål, og virkemidlene er spredt på mange hold. Dette vil omfatte temaer som juridiske virkemidler gjennom lover og regelverk, økonomiske virkemidler gjennom tilskudd og stimuleringstiltak og – kanskje i denne sammenhengen det viktigste – holdningsskapende virkemidler gjennom informasjon, rådgiving, veiledning, kunnskap- og kompetanseutvikling. Selv om arbeidet i utgangspunktet favner vidt, vil avgrensning og prioritering bli nødvendig underveis.

Staten påvirker våre fysiske omgivelser både som lovgiver og planlegger, som ansvarlig for utdanning og forskning og som formidler av kultur. Som landets største byggherre griper staten direkte inn i endringene av våre omgivelser. Staten er forbilde og sammenlignings-grunnlag for andre byggherrer og oppdragsgivere, både offentlige og private. Først og fremst skal handlingsplan sette fokus på det offentlige og statens ansvar og oppgaver. I denne sammenhengen er rammebetingelser et viktig moment – og eventuelle behov for endringer av disse.

Regjeringen er opptatt av å videreføre arbeidet med å heve kvaliteten på våre fysiske omgivelser. Ambisjonen om at staten må gå foran og være forbilledlig eksempel til etterfølgelse er en logisk følge av dette.

Mange vil umiddelbart spørre om hvor store midler som er avsatt til handlingsplanen. Områdene som handlingsplanen omfatter disponerer allerede enorme ressurser og bidrar til stor verdiskaping. Handlingsplanen skal bidra til at disse ressursene utnyttes slik at målsettingen om god design, arkitektur, byggeskikk og stedsforming oppnås, blant annet gjennom effektivisering, styrket samordning og kreativt samspill. Like viktig er det at ansvarsområder gjennomgås slik at utydeligheter avdekkes og dobbeltarbeid påpekes.

Som statssekretær i Kulturdepartementet er det viktig for meg å understreke departementets hovedmål om at flest mulig skal få tilgang til, forståelse for og opplevelse av arkitektur og design av god kvalitet. Dette pålegger departementet et stort ansvar. For Kulturdepartementet er holdningsskapende arbeid svært viktig. Dette arbeidet utøves av en rekke museer og institusjoner, tiltak og prosjekter. I lys av handlingsplanens målsetting ser departementet nærmere på eventuelle endringer for bedre å utnytte ressurser og kompetanse. Dette berører også forhold som blir behandlet i stortingsmelding om arkiv, bibliotek og museum, som legges fram innen utgangen av året.

*

Avslutningsvis – og før jeg gir ordet videre:

En handlingsplan kan sees både som et resultat og som en prosess, der det i løpet av arbeidet knyttes kontakter, bygges nettverk, utveksles erfaringer og utvikles ideer som skal spire og gro i årene framover. Jeg håper at dette seminaret skal være et konstruktiv bidrag til både et godt resultat i form av en god handlingsplan og en god prosess i årene framover.