Kulturminister Åslaug M. Haga

Hvordan ta vare på framtida?

Tilgjengelighet viktig i forvaltning av fellesgoder

Dagsavisen: 18. 12.1999

Bevissthet om felles fortid, kultur og språk er viktige elementer som binder et samfunn sammen. Uten forankring i historien og trygghet på egen identitet blir det vanskelig å orientere seg i en mangfoldig og stadig mer omskiftelig og spennende tilværelse. Arven fra fortida er derfor et viktig redskap til fornyelse av samfunnet og en nødvendig ballast for å kunne møte utfordringer med framtidstro og håp. Vår historie gir således grunnlag for å forstå samtida og erfaringer til å forme framtida. Interessen for både nasjonal og lokal historie er økende. At folk søker sine røtter er den økende interessen for slektsgransking et eksempel på.

Kulturdepartementet legger for første gang nå fram en felles stortingsmelding om arkiv, bibliotek og museer (ABM). De tre sektorene utgjør til sammen et viktig fundament i det moderne samfunnets kunnskapsmessige infrastruktur. Det er disse institusjonene som tar vare på det primære kilde- og informasjonsmateriale som sikrer samfunnets kollektive hukommelse og knytter trådene mellom fortid, nåtid og framtid.

Selv om arkivene, bibliotekene og museene forvalter ulike materiale, så er det flere fellesnevnere mellom dem. De er alle tre kulturarvsektorer og historiefortellere som arbeider i et spenningsfelt mellom bevaring og formidling. Alle tre sektorene representerer fellesgoder som skal komme alle til del. I disse institusjonene kan publikum hente ut enorme mengder informasjon og få hjelp og veiledning fra et fagkompetent personale. Statistikk viser at dette er kulturtiltak som folk bruker. Årlig betjener de mer enn 30 millioner besøkende. Det betyr at hver enkelt av oss i gjennomsnitt benytter tilbudene ca. 7 ganger i året.

Målet med stortingsmeldingen er å gi de tre sektorene rammevilkår som gjør det mulig å nyttegjøre seg det samarbeids- og samordningspotensialet som foreligger, samtidig som det legges til rette for å utvikle de sektorspesifikke sidene. Samlet skal de kunne yte bedre tjenester overfor publikum. Derfor legger Regjeringen fram en opptrappingsplan for de statlige driftstilskuddene til arkiv, bibliotek og museum. For første gang presenteres også en oversikt over uløste oppgaver når det gjelder investeringer til statlige, nasjonale og andre kulturbygg. Denne oversikten vil legge grunnlaget for en mer målrettet satsing for å løse behovene for nybygg og tilbygg i kultursektoren. De akkumulerte behovene som her kommer til uttrykk fordrer en kraftig økning i bevilgningene til kulturbygg i det kommende tiåret.

Tilgjengelighet er et viktig stikkord i forvaltning av fellesgoder. Økt tilgjengelighet vinnes ikke bare gjennom geografisk nærhet. Det blir vi stadig mer klar over etterhvert som informasjonsteknologien åpner nye muligheter for kommunikasjon. Dette gjelder også innefor ABM-feltet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) gir spennende muligheter til å yte nye og forbedrede tjenester mer effektivt og i større omfang enn tidligere. Museene kan for eksempel lage virtuelle utstillinger, bibliotekene kan gjøre tilgjengelig artikler og bøker, lyd- og billeddokument elektronisk og hente informasjon fra hele verden. Arkivverket konverterer viktig kildemateriale til elektronisk form og øker dermed tilgjengeligheten drastisk. Her vil sektoren møte utfordringer i forhold til formidling og bevaring etterhvert som mer informasjon utelukkende vil foreligge i elektronisk form. Vi må ikke komme i en situasjon hvor samfunnet sletter sine spor etter hvert som informasjonsteknologien endrer seg. Det er et paradoks at informasjon i offentlige databaser fra 1980-tallet ikke lenger kan hentes fram, men skriften på 3 800 år gamle steintavler fra Mesopotamia fortsatt kan leses. Det er derfor tvingende nødvendig at arkivverket rustes opp til å håndtere nye informasjonsbærere.

En stor utfordring på bibliotekfeltet er å få skikk på Nasjonalbiblioteket, både bygningsmessig og organisatorisk. Nasjonalbiblioteket skal være én helhetlig organisasjon med en fornuftig arbeidsdeling mellom avdelingene i Oslo og Rana. På Solli plass skal publikum få tilgang til lett tilgjengelige samlinger og gode, framtidsrettede publikumsfunksjoner. Avdelingen i Rana skal ta seg av de basisfunksjoner som et nasjonalt bibliotek har ansvar for. Folkebibliotekene er sentrale kulturinstitusjoner. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien representerer som nevnt nye utfordringer og muligheter for tjenesteutvikling, noe som fordrer omstilling innen biblioteksektoren.

På museumsfeltet er det nødvendig med en landsomfattende organisatorisk opprydding. Gjennom tilskuddsordningen for museer har det vokst fram mange gode og viktige museer. Svakhetene er likevel åpenbare – en fragmentert struktur, mangelfull samordning innenfor det enkelte fylket og ingen samordning mellom fylkene. Det er viktig å få til en framtidig organisering som både kan bevare og styrke det lokale engasjement og deltagelse i kulturvernarbeidet, samtidig som en sikrer den faglige kompetansen på regionalt nivå. I stortingsmeldinga skisseres en modell der en i hvert fylke har et mindre antall museer eller museumsnettverk med en så sterk faglig og økonomisk plattform at de på en meningsfull måte kan inngå i et samlet nasjonalt nettverk av museer. Det er ikke her snakk om å sentralisere samlinger og utstillinger; lokale museer skal tvert om styrkes som formidlingsarenaer, men gjennom samordning på regionalt nivå oppnå en faglig kvalitetsheving. Ingen skal heller tvinges inn i en ny modell. Etablerte støtteordninger skal videreføres og lokale ønsker om å fortsette som før skal respekteres.

Gitt de mange fellestrekkene og – utfordringene på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, er det min oppfatning at en bør utrede mulighetene for et statlig samordningsorgan med en helhetlig tenkning for hele ABM-feltet slik at store og små enheter kan samspille i et nasjonalt nettverk.

Behovene og utfordringene er store – derfor legger Regjeringen opp til et løft i årene framover.