Kulturminister Anne Enger Lahnstein

Livskraftige lokalsamfunn er målet!

Artikkel i Dagsavisen 15. februar 1999

Regjeringen ønsker å styrke det medlemsbaserte arbeidet i frivillige organisasjoner gjennom statlig støtte direkte til lokale lag og foreninger. Det er målet med den foreslåtte tilskuddsordningen i St.meld nr 44 (1997-98). Dersom statlige overføringer til lokalt, frivillig arbeid skal ha den ønskete effekten, må det opprettes formålstjenlige kanaler ned til lagsnivået i organisasjonene. Denne støtten skal komme i tillegg til de statlige tilskudd som gis til organisasjonenes sentralledd gjennom andre ordninger.

I stortingsmeldingen tas det utgangspunkt i at en i realiteten har to mulige kanaler ned til lokallagene; den offentlige kanal - det vil si fylkeskommuner/ kommuner - eller organisasjonenes sentralledd. Vanligvis blir statlig tilskudd gitt til sentralorganisasjonene for viderefordeling, og det blir ikke stilt spesifikke krav om overføringer til lokallagene. Mye tyder på at overføringene til sentralleddene kan ha styrket dette nivået, mens det lokale frivillige organisasjonslivet sliter.

Det økonomiske grunnlaget for den foreslåtte støtteordningen er en avsetning av overskuddet fra Norsk Tipping AS. Fordelingen av dette overskuddet er lovregulert, med 1/3 til hvert av formålene idrett, kultur og forskning. Den foreslåtte støtteordningen skal finansieres fra overskuddet til kultur- og idrettsformål. I stortingsmeldingen legges det til grunn at frivillige organisasjoners medlemsbaserte arbeid for barn og unge på lokalt nivå kan defineres som kulturaktiviteter. Dermed blir det åpnet for at et vidt spekter av organisasjoner kan motta støtte.

Bedre rammebetingelser og styrking av aktivitetene i lokale lag og foreninger er altså målet. Videre skal den statlige støtten stimulere til helhet og mangfold innen det lokale organisasjonsliv.

Kommunene med sin lokalkunnskap vil i samarbeid med lokale organisasjoner være godt egnet til å sikre at målsettingene bak støtteordningen oppnås. Helhet og sikring av mangfold er vanskeligere å ivareta hvis staten kun skal fordele midler til lokalt organisasjonsliv gjennom sentral- eller paraplyorganisasjoner.

Lokale lag og foreninger er ikke bare en del av en større organisasjonsenhet, men er også selvstendige organisasjoner. Lokallagene utgjør kjernen i det medlemsbaserte arbeidet. Organisasjonene sentralt bør fungere som medlemmenes og lokallagenes talerør i samfunnsdebatten. En styrking av økonomien i lokale lag og foreninger vil kunne gi bedre muligheter til egeninitiativ og påvirkning oppover i organisasjonsstrukturen. Dette vil også styrke kontakten mellom lokallagene og sentralleddene.

En statlig støtteordning må også omfatte lokale organisasjoner som ikke er tilknyttet nasjonale overbygninger. Det vil være en uheldig konsekvens dersom lokale organisasjoner må la seg tilslutte eller danne nye, sentralorganisasjoner for å kunne motta statlig støtte. Støtteordningen bør ikke bidra til en ytterligere sentralisering av organisasjonslivet.

Tildelingen av midler fra den foreslåtte tilskuddsordningen må ta utgangspunkt i lokal aktivitet, og lokale behov for støtte. Sentralorganisasjonenes størrelse, innflytelse og aktivitetsomfang vil derfor ikke bli tillagt vekt ved tildeling av støtte.

Hvis tildelingen skulle skje gjennom sentralorganisasjoner, ville utgangspunktet måtte være at organisasjonene på nasjonalt nivå har et overordnet ansvar for utviklingen av alle nivåer i hele organisasjonen. Det avgjørende kriteriet for statlig støtte ville være sentralorganisasjonenes evne til å dokumentere sin innsats på lokalt nivå. Det krever et omfattende regelverk og objektive kriterier for registrering av lokale aktiviteter på en måte som blir svært byråkratisk.

Selv om en støttetildeling via sentralorganisasjonene forutsetter en viderefordeling til lokale lag, vil dette likevel være en statlig støtte tildelt organisasjonenes nasjonale ledd. En støtte til sentralorganisasjoner innen f eks helse- og sosialsektoren, vil ikke kunne klassifiseres som støtte til kultur- eller idrettsformål. En tildeling til sentralorganisasjoner vil derfor legge flere begrensinger for hvilke typer organisasjoner som kan motta støtte enn om regjeringens modell gjennomføres.

Det lokale folkelige engasjementet, med utgangspunkt i folks hverdagsliv, har nå fått en enestående mulighet til et løft som betyr handling og ikke bare ord. Jeg håper at Stortinget griper denne sjansen og bidrar til å bygge kulturlivet vårt opp nedenfra, slik Stortingsmelding nr. 44 (1997-1998) legger opp til.

Lagt inn 15. februar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen