Kulturminister Åslaug Marie Haga

Statens bibliotektilsyn 50 år

Gamle Logen, 23. november 1999

Kjære bokvenner.
Kjære alle dere som har bøker til venner.

For bøker er venner.

De belærer, trøster og underholder. De bringer til Graat og til Latter; de styrker til Daad og vugger i Slummer; de taler naar man vil; de tier naar man vil; de kommer naar man kaller dem; de gaar naar man er kjed av dem; de taaler Motsigelse og Daddel, den være grundet eller ei; de bliver rolige paa den Plads man viser dem; de agter hverken Rang eller Stand; de blir som de er, og deres Aar tager ofte i Sekler ingen Ende.

Ja, slik hylder Henrik Wergeland boken.

Og vi slutter oss til hans hyldest.

For også i dag er boken der, som den nære venn han beskriver.

Også i dag er boken vår nærmeste kilde til inspirasjon, en vei inn til opplevelsenes verden, et grunnlag for forståelse og innsikt.

Med et slikt utgangspunkt sier det seg selv at folkebiblioteket har en helt fundamental plass i vårt kulturbilde. Og i det samme kulturbildet er det at Statens bibliotektilsyn har sin funksjon.

Statens bibliotektilsyn ble opprettet i 1949 for på vegne av departementet å ivareta statens oppgaver overfor folkebibliotekene. Det var en tid da statsstyring var mer fremme i den politiske tenkning enn tilfellet er i dag. Men i de 50 årene som har gått siden opprettelsen av Statens bibliotektilsyn, har vi fått dokumentert at vi trenger et faglig organ for vårt landsomfattende nettverk av folkebiblioteker, ikke bare som vokter av at lovens bokstav etterleves, men som koordinator og inspirator, og som et bindeledd inn til de sentrale myndigheter.

Jeg takker direktør Asbjørn Langeland og hele hans stab for det gode og verdifulle arbeid som utføres av Statens bibliotektilsyn. Som rådgivende organ er bibliotektilsynet uunnværlig.

Når dette sentrale statsorgan innenfor kulturområdet nå runder 50 år, er det helt naturlig at Kulturdepartementet gir det sin hyldest, og at det skjer i form av en middag for alle dem som daglig har sitt virke der, eller på annen måte er knyttet til virksomheten.

Derfor sier jeg:

Velkommen alle fra nord og sør, som ønsker å hylde, som seg hør og bør, en bokens vokter, beskytter av ord og penn, våre mange bibliotekers nærmeste venn. I dag vi er samlet til middag og fest, der vår venn og jubilerende hedersgjest er et adstadig og verdig statlig organ, en nasjonal institusjon på det kulturelle plan. Et statens tilsyn for bok og bibliotek, kan gjøre en bokelsker mer enn blek. For skal ikke boken få leve frank og fri, fjernt fra det statlige byråkrati? Slik har nok mang en bokorm tenkt, og ønsket det statlige vesen hengt lengst inn i den mørkeste, fjærneste krok, der det ikke er rom for hverken ord eller bok. Men så tok de alle så skammelig feil, for dette ble slett ingen statlig negl, som hadde som mål å kue sin neste. Vi fikk et organ som ville folkets beste. En kraftfull beskytter av det frie ord, som gjør folket rikt og nasjonen stor, det var det vi fikk i ’49, da krigen var over, og vi igjen var fri. I 50 år har vårt statlige tilsyn vist at hva det står for, er innsyn og vidsyn. En kulturens vokter er hva det er, en fører for bokfolkets mektige hær. Vi hever våre glass og utbringer en skål for vår hedersgjest som har som sitt mål, å fremme bokens plass over hele vårt land blant barn og voksne, kvinne og mann. Vi takker for halvseklet som nå er omme og ønsker hell til gjerningen i tiden som vil komme. Vi takker dette tilsyn med sine store mål, ønsker til lykke, gratulerer, og sier skål. Lagt inn 30. november 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen