Historisk arkiv

Tid for ny EU-debatt?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kulturdepartementet

Av Anne Enger Lahnstein, kulturminister og leder i Sp.

Tid for ny EU-debatt?

Dagsavisen 23.01.1999

Det er viktig med en åpen, fordomsfri og opplyst debatt om de mange spørsmål som vedkommer vårt forhold til EU. Regjeringen har lagt til rette for dette gjennom økt åpenhet sammenliknet med tidligere Ap-regjeringer. Dette skjedde seinest gjennom utenriksministerens redegjørelse i Stortinget denne uken.

Regjeringen bygger selvsagt sin EU-politikk på at folkets nei til medlemskap skal respekteres og forsvares. For mange av de mest ivrige ja-tilhengerne synes det å være ”åpen og fordomsfri” ensbetydende med å reise spørsmålet om medlemskap på nytt. Vi har ikke behov for en ny medlemsskapsdebatt. Jeg vil minne om at også ja-siden før folkeavstemningen ga uttrykk for at folkets råd i november 1994 ville ha gyldighet for lang tid framover.

Folkeavstemningen fra 1994 forplikter hele Stortinget. Jeg har derfor med interesse merket meg flertallsvedtaket til sentralstyret i Arbeiderpartiet 18. januar om ”Strategisk dialog med EU og EU-landene”. Flertallet i partiet har ikke nevnt folkeavstemningen med et ord. Det er heller ikke sagt noe om grenser for EU- tilpasning. Dette er dårlig nytt for nei-folk. For dersom det på alle områder føres en politikk som innebærer en tettest mulig tilpasning til EU, er det grunn til å spørre om Aps ledelse kjenner seg forpliktet av resultatet av folkeavstemningen.

Debatten bør ta utgangspunkt i den handlefriheten folkets nei gir oss. Norge gikk ikke inn i internasjonal isolasjon, slike ja-partiene hevdet før folkeavstemningen i 1994. Norges rolle og deltakelse i internasjonalt samarbeid er betydelig. Vi burde drøfte mer grundig hvordan vi ønsker å bruke disse mulighetene i årene framover for å øke vårt internasjonale engasjement. Vi har utenfor EU opparbeidet oss et godt omdømme som fredsmekler og konfliktløser, vi har handlefrihet til å være pådriver i miljøspørsmål og vi kan ta initiativ til fordel for de fattige landene. En av de viktigste utfordringene i det internasjonale arbeidet framover vil være å styrke FNs muligheter i fredsarbeid.

Vi ønsker en aktiv dialog med EU og EU-landene, som vi ønsker det med land utenfor EU. Vi ønsker et godt og saklig samarbeid til felles beste. Vi må aktivt nytte de muligheter dagens avtaler gir oss for å styre i vårt eget land. Regjeringen har signalisert vilje til å reservere seg mot regelverk den finner uakseptabelt. På viktige områder som helse, sikkerhet og miljø vil vi derfor arbeide for å beholde et strengt regelverk. Vetoretten er framforhandlet for å kunne benyttes. Et viktig område er hvilke tilsetningsstoffer vi skal tillate i mat og barnemat. Det er selvsagt ikke noe folkekrav i EU-landene at land utenfor EU skal tillate flest mulig tilsetningsstoffer i mat og barnemat. Jeg tror heller ikke de politiske lederne ved valg har fått noe mandat til å presse andre land til å gjøre det. Presset er et resultat av fri flyt-prinsippet for varer som sterke nærings- og industriinteresser har kjempet fram. Våre standpunkter har ikke brodd mot folk i EU-landene og er ikke uttrykk for at vi er bedre. Tvert imot er det mange i EU-landene som deler våre bekymringer for kvalitet og tilsetningsstoffer i mat og barnemat.

Et annet viktig spørsmål som er trukket inn i EU-debatten er vår penge- og valuta-politikk i lys av innføringen av euro fra 1. januar 1999. Renteøkningen i fjor sommer og høst, førte til stor bekymring også i Ap og Høyre over valutaspekulantenes makt. Denne bekymringen er av ny dato, og jeg ser med glede fram til debattene om globalisering og tiltak som bør settes i verk for å redusere spekulantenes makt.

Endringsprosessene i Europa er mange og befengt med en stor grad av usikkerhet. Norge må selvsagt delta aktivt i dialog både med land i og utenfor EU. Som utenriksministeren var inne på i sin redegjørelse er det viktig at det etableres kontakter på ulike nivå. Europa er mer enn EU og EU er mer enn Brussel. Partier, frivillige organisasjoner og næringsliv bør derfor etablere bilaterale kontakter og danne nettverk med samarbeidspartnere i det enkelte EU-land og resten av Europa for derigjennom å bidra til at Norges interesser blir ivaretatt i et Europa i endring.

Utgangspunktet for neste ukes debatt i Stortinget må være folkets nei til EU-medlemskap. Norge skal bidra aktivt til å løse Europas store og krevende utfordringer, både innenfor de allerede eksisterende samarbeidsstrukturer og gjennom et utstrakt bilateralt samarbeid.

Lagt inn 23. februar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen