Kulturminister Åslaug Marie Haga

Tale til Norsk Forms prisutdeling og årsfest

Oslo, 12. januar 2000

Kjære alle gode venner av den gode form!

Kjære prisvinnere og jury!

Jeg vet at lokalene i Norsk Form kan nyttes til mye. Sist gang jeg var her, var i anledning min forgjenger Anne Enger Lahnsteins 50-årsdag som ble feiret her. Lokalene skapte en utmerket møteplass. Vi trenger gode møteplasser. Vi trenger også gode anledninger til å samles – slik dere samler oss i dag. I tillegg trenger vi gode tradisjoner. Dagens arrangement dekker tre behov i ett – behovet for møteplasser, anledninger og tradisjoner.

Det er hyggelig å bli spurt om å hilse den gode form. Jeg gjør det med glede og entusiasme. Den gode form er en del av vår kultur som i all sitt mangfold er en viktig forutsetning for livskvalitet, for trivsel, for kulturell egentrygghet – som igjen er nødvendig for å skape flerkulturell toleranse - og for vår konkurranseevne. Regjeringen er opptatt av alt dette.

Mennesket ble ikke skapt med stereoskopisk syn bare for å kunne bedømme avstand, men også, uten tvil, for å kunne nyte den gode form.

Jeg tror for øvrig at det dreier seg om mer enn ren nytelse, jeg tror det dreier seg om et basalt behov i mennesket: det å kunne leve i et godt landskapsrom, i et godt offentlig rom og det å kunne ha ting omkring seg som gir gode følelser.

Det hender at folk blir utsatt for det å miste synet på det ene øyet – og de får et handicap som de dessverre må akseptere. Men vi veit at folk med manglende syn kompenserer med å utvikle andre sanser – også til å oppleve form. Det vi ikke kan akseptere, er å ha enøyde politikere, som ikke ser dybden og betydningen av det å satse på god formgiving over alt i samfunnet.

Fra mitt tidligere virke veit jeg en del om krig og fred. I krigstid må vi akseptere at overlevelse på kort sikt må stå i høysetet. Men i fredstid må vi tenke videre. Mye gikk bra, men noe gikk galt i Norge etter den annen verdenskrig. I vår opptatthet av å gjenreise og bygge landet, tenkte vi for lite på landskapet, på det offentlige rom, på design og arkitektur og på byggeskikk.

Derfor har vi nå store utfordringer foran oss.

Holdningene til form og formgivning er endret dramatisk i de seinere år. Vi går inn i det nye tusenåret med en helt annen bevissthet omkring formens betydning. Verden går framover på noen områder. Endelig et felt hvor det var verre før!

Mine ungers generasjon vil vokse opp med en annen bevissthet om form enn min generasjon hadde. Og det skulle jo bare mangle! Vi har råd til det. Jeg er opptatt av at vi må gi ungene våre en grunnleggende forståelse av formens betydning. Hva betyr det? La meg forklare. De aller fleste av oss har det vi trenger materielt – og mye mer. Vi stiller ikke lenger bare krav til at tingene skal være der. Nå stiller vi krav til at tingene rundt oss skal gi oss identitet og skape historier. Dette er en spennende utvikling for formen og designere. Men, det må ikke føre oss ytterligere inn i den uhemmede materialismen. Det er forståelsen av betydningen av form og dens effekt som er avgjørende.

Derfor er det riktig av Norsk Form å satse på det offentlige rommet i og omkring våre skoler, gjenom skoleprogrammet. For det første er oppvekstvilkårene for våre barn viktig. For det andre er de framtidas besluttere. Skoleprogrammet gir oss mulighet til å være bevisste pedagoger. Hvis vi er dyktige og griper muligheten, kan vi lære de unge å se gårdsrommet, gaterommet og landskapsrommet.

Det dreier seg faktisk om å få våre ingeniører, byggherrer og oss politikere til å se de samme rommene. Derfor er det viktig at Norsk Form har fått mulighet til å gjennomføre et godt planlagt veiledningsopplegg overfor kommunene bl.a. i forhold til tusenårsstedene. Det er nødvendig med en kraftig kompetanseheving rundt om i det ganske land.

Det gleder meg også at Norsk Form legger vesentlig vekt på å bidra til å skape møteplasser i det offentlige rom. Internett knytter mennesker sammen på tvers av landegrensene. Men, det er en ensom sak å sitte ved PC-en. Behovet for å være fysisk sammen forsvinner ikke.

Norsk Form har en meget viktig rolle å spille framover. Det gjøres mye godt arbeid. Jeg synes det er spennende at Norsk Form også åpner seg for aktiv deltakelse internasjonalt. At dere for eksempel jobber med form i et nødhjelpsperspektiv. Dere har mye å bidra med.

Norsk Form har også fått til et omfattende samarbeid med næringslivet. Jeg er opptatt av å systematisere og styrke kulturlivets forhold til næringslivet. Og jeg ønsker i den forbindelse å bruke Norsk Form som et godt eksempel på hvordan det kan jobbes.

Regjeringa arbeider med en handlingsplan for arkitektur og design. Utarbeidelsen er nå i sluttfasen og planen blir presentert om ikke så lenge. For regjeringa har det vært viktig å kjøre en brei prosess der alle som har følt seg kallet har kunnet spille inn sin kunnskap og erfaring. Jeg veit at det er mange av dere her i dag som har bidratt på en meget verdifull måte, og jeg vil benytte anledningen til å takke dere for denne innsatsen.

De siste 150 år av norsk historie på kulturfeltet er historia om de stadige knoppskytinger og dannelsen av nye institusjoner. I etterkrigstida har utviklingen vært formidabel. Dette har uten tvil vært riktig, men det har etter hvert også bidratt til en fragmentering av feltet.

I ei stortingsmelding vi presenterte før jul behandlet vi bl.a. museumsfeltet. Vi har over 700 museer spredt over hele landet. Dette er i det store og hele en styrke forutsatt at vi greier å utnytte det samarbeids- og samspillspotensialet som ligger der - men som ikke på langt nær er utnytta. Nå er tida kommet for å tenke synergi og nettverk. IKT gir oss muligheter til å gjøre nettopp dette.

Det samme mener jeg gjelder innenfor feltet arkitektur og design. I handlingsplanen vil vi derfor legge opp til at samspillsmulighetene på dette feltet blir utviklet på en ny og bedre måte. Det er nødvendig hvis vi skal utnytte de enorme mulighetene dette landet har, gjennom sitt miljø, sin kultur, sine ferdigheter og øvrige menneskelige ressurser. Vi må ikke la disse sjansene gå fra oss.

Priser, som de som skal deles ut her i dag, er ett viktig virkemiddel til å fremme god formgiving, og jeg er glad for å få lov til å være med og understreke dette.

I gjennomgangen av begrunnelsen for prisene som deles ut i dag har jeg merket meg noen spesielle forhold:

Den store bredden i innsatsen til prisvinnerne – som spenner fra de store landskapsinngrep til avanserte industriprodukter i liten skala. Dette tyder bra for framtida

Vektlegging av helhetlig tenkning og sammenhenger, der former og formgiving sees i sammenheng med romforløp og offentlig miljø. Dette er nødvendig for å få alle til å forstå den samfunnsmessige betydningen av form

Vektleggingen av at norsk formgiving sees i en internasjonal sammenheng. Internasjonalt samarbeid gir inspirasjon for oss og for andre

Jeg gleder meg også over at det gis anerkjennelse til personer som gjennom langvarig arbeid har bidratt til å skape forståelse for betydningen av god design og vakre omgivelser.

På vegne av regjeringen vil jeg få gratulere årets prisvinnere og ønske lykke til videre – dere vil bli fulgt med oppmerksomhet.

Videre vil jeg takke juryen for godt utført arbeid – det aner meg at dere har hatt en både vanskelig, men også inspirerende og stimulerende oppgave.

Til slutt vil jeg takke Norsk Form som nok en gang skaper en verdig ramme og bidrar til fortjent oppmerksomhet på et område som regjeringen er opptatt av.

Takk for oppmerksomheten – og ha en hyggelig kveld!