Nr. 16 - 29.10.1997

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Nyhetsbrev om norsk flyktning- og innvandringspolitikk

Artikkel | Sist oppdatert: 25.10.2006

Nr. 16 - 29. oktober 1997, 4. årgang

Innholdsfortegnelse:

- Vi vil føre en aktiv integreringspolitikk

- En aktiv integreringspolitikk er nøkkelen til å motarbeide rasisme og diskriminering. At det bor mennesker med ulik bakgrunn her i landet, er en ressurs og en utfordring til å skape et demokratisk og solidarisk fellesskap der alle kan delta på like vilkår med de samme rettigheter og plikter. Dette landet skal være godt å leve i for alle.

Det sier Ragnhild Queseth Haarstad, fersk kommunalminister. 58-åringen fra Grue i Hedmark hadde planene klare for å pensjonere seg og bli bestemor på heltid, men kom i stedet tilbake i topp-politikken som statsråd for Kommunaldepartementet.

Haarstads politisk erfaring er lang, først i lokalpolitikken og senere på riksplan. Hun var fast stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 1981 og før det vararepresentant fra 1973. Den siste perioden ledet hun Energi- og miljøvernkomiteen, men hun har også erfaring fra Kommunal- og miljøvernkomiteen og før det igjen i Kirke- og undervisningskomiteen, der hun var nestleder.

Tiltak mot diskriminering

Haarstad understreker at kampen mot rasisme og diskriminering er så viktig fordi slike fenomener bryter med grunnleggende verdier i samfunnet.

- Nettopp derfor går vi inn for å videreføre arbeidet med å opprette en ordning for juridisk bistand for mennesker som føler seg diskriminert, sier Haarstad som framhever at innsats mot rasisme og fremmedfiendtlighet også er viktig for å forebygge vold.

- Rasistisk motivert vold og konflikter mellom ulike ungdomsgrupper er en del av voldsbildet, særlig i de store byene. Dette er noe vi må ta på alvor og arbeide for å forebygge, sier hun.

Norsk som felles språk

Haarstad legger vekt på at grunnsteinen i vårt flerkulturelle samfunn må være norsk som felles språk.

- Det eksisterende timebaserte tilbudet i norsk med samfunnskunnskap for innvandrere skal erstattes med et nivåbasert undervisningstilbud, tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Skolen og barnehagene er nøkkelinstitusjoner for integrering. Prinsippet om tilpasset opplæring innebærer at vi skal ta hensyn til den enkelte elevs forutsetninger, sier hun, men legger til at undervisning på morsmålet kan være en nyttig metode i den første lese- og skriveopplæringen.

- Senere bør den enkelte ha mulighet til å velge morsmålet som et tilvalgsspråk i skolen, sier Haarstad.

Flere overføringsflyktninger

Den nye regjeringen går inn for å øke kvoten med overføringsflyktninger som Norge tar imot i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger, UNHCR.

- Vi legger opp til å ta imot 500 flere overføringsflyktninger i året, slik at Norge sier ja til å gjenbosette 1500 flyktninger gjennom UNHCR, mot de 1000 i året vi sier ja til å ta imot per i dag. Under forutsetning av at det blir vedtatt i Stortinget, kommer dette til å gjelde fra 1998, sier kommunalministeren.

Haarstad uttrykker bekymring over at forskjellene i økonomiske levekår har økt på 1990-tallet.

- Dette berører mange ulike grupper, blant annet en del innvandrere. Vi ønsker å verne om velferdsordningene og arbeide for bedre ordninger for dem som har det vanskeligst. Ett tiltak vi vil arbeide for, er å gjøre det lettere for grupper med lav betalingsevne å skaffe seg bolig, sier Haarstad.

Hun har vært opptatt av innvandrings- og integreringspolitikk lenge før hun kom til departementet, og har selv finske aner. Og den nye kommunalministeren velger å presentere seg slik: - Jeg er et resultat av den finske innvandringen til Norge på midten av 1600-tallet.

- Vi legger opp til å ta imot 500 flere overføringsflyktninger i året, sier kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

To nye statssekretærer og en politisk rådgiver

Johanne Gaup

Johanne Gaup fra Kautokeino (46) er Norges første statssekretær for samesaker. Hun var stortingsrepresentant for Senterpartiet i forrige periode og satt da i Samferdselskomiteen. Gaup var seksjonsleder i Nordisk samisk institutt fra 1990 til 1992 og har sittet i Finnmark utbyggingsstyre, i helse- og sosialstyret og i landsdelsutvalget.

Per N. Hagen

Per N. Hagen fra Tynset (61) er også statssekretær. Hagen var ordfører på Tynset fra 1972 til 1987. Han har vært medlem av forskningsutvalget i Kommunenes sentralforbund, og var statssekretær for kommunalminister Johan J. Jacobsen i Syse-regjeringen. Han ledet Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene.

Eva Lian

Tidligere stortingsrepresentant for Senterpartiet Eva Lian (41) fra Ramnes i Vestfold er politisk rådgiver. Lian er utdannet adjunkt og har blant annet vært ordfører i Ramnes. Hun har også drevet sitt eget firma og har vært nestleder i KS-forskning. Lian satt på Stortinget forrige periode og var da medlem av Kommunalkomiteen.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Regionkontor Midt-Norge har ansvar for mottakene

For første gang siden 1994 åpnes det nå nye mottak. Det er UDIs Regionkontor Midt-Norge som har ansvaret for å følge opp de statlige mottakene rundt om i landet.

- Årsaken er at kapasiteten i mottakene er utnyttet maksimalt. Selv en liten økning i antallet som kommer til Norge betyr dermed press på mottaksapparatet. Slike svingninger må vi hele tiden være forberedt på, forteller regionleder Kari Laupstad, Regionkontor Midt-Norge. Hittil i år har det kommet rundt 200 flere asylsøkere enn til samme tid i fjor.

Asylsøkere bor i statlige mottak mens de venter på at søknadene skal behandles. Ved inngangen til oktober bodde det i overkant av 1500 personer på de 19 mottakene rundt om i landet. UDIs regionkontor i Trondheim har siden 1. mars i år vært ansvarlig for alle asylmottak her i landet. Det innebærer at regionkontoret har ansvaret for å opprette og legge ned mottak, og ha oppsyn med driften av mottakene. Akkurat nå er kontoret i sving med å finne nye mottak. Oscarsgate mottak ble nylig gjenopprettet i Vadsø med plass til 70 faste beboere og 30 ekstrasenger.

- Trolig kommer vi til å trenge enda flere mottak i løpet av høsten, forteller Laupstad, som legger til at på det meste var det 147 mottak for tre år siden.

Alle mottak drives av driftsoperatører, som kan være en kommune eller en privat organisasjon. I fjor ble det tatt i bruk nytt driftsreglement og styringsdokumenter for mottak, slik at man lettere skal kunne sette mål, følge opp og rapportere fra driften.

- Mottakene skal bli mest mulig standardisert, slik at det blir enklere å sammenligne og følge dem opp. Målet er å få mer mottakskvalitet ut av hver krone, sier Laupstad.

- Samtidig er det en viktig balansegang ikke å bli så standardisert at det ikke gir rom for kreativitet og egne løsninger på mottakene, sier Kari Laupstad.

Leira mottak i Levanger sentrum, er det eneste mottaket i Midt-Norge med plass til 84 faste beboere. Her er leder og nestleder på mottaket sammen med tre av beboerne. Beboerne er fra 17 nasjoner og snakker 11 ulike språk. De fleste beboerne er fra Somalia, Sri Lanka og Iran.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Utlendingsforvaltningens servicestrategi for perioden 1998 - 2000

Ett av Justisdepartementets hovedinnsatsområder i 1998 er god service til publikum. Det var det også i 1997. På denne bakgrunn har Justisdepartementet i samarbeid med Kommunal- og arbeidsdepartementet, Utlendingsdirektoratet og Utenriksdepartementet arbeidet fram en felles servicestrategi for utlendingsforvaltningen for perioden 1998-2000. Utforming av tiltak skal skje i forbindelse med de ulike instansers virksomhetsplanlegging.

Med utlendingsforvaltningen menes i denne forbindelse Justisdepartementets utlendingsavdeling, Utlendingsdirekto-ratet, politiet og utenriksstasjonene. Det er de instanser som behandler saker etter utlendings- og statsborgerskapslovgivningen. Visjon og slagord for strategien er: "Brukeren i fokus".

Følgende hovedmål er nedfelt :

økt og forbedret personlig service
kvalitet i saksbehandlingen
effektivitet i saksbehandlingen.

Strategien gir føringer og prioriteringer for planperioden og skal bidra til en felles profil og referanseramme for service i hele utlendingsforvaltningen. Det er lagt opp til årlige rapporterings - og samordningsmøter hver høst.

Kontaktperson i JD: underdirektør Berit Renberg, tlf.: 22 24 52 72

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

- Støtte til færre, men større FOU-prosjekter

Utlendingsdirektoratet (UDI) har i år behandlet nær 400 søknader, og fordelt 5,5 millioner kroner til forsøks- og utvik-lingstiltak på integreringsfeltet. Støtten er nå lagt om, slik at færre, men større prosjekter prioriteres. Dette skal gjøre ordningen mer målrettet, og lette oppfølgingen av prosjektene og videreformidlingen av erfaringene som gjøres.

- Midlene gikk hovedsakelig til 20 større prosjekter på feltene arbeid, og lokalt arbeid mot rasisme og diskriminering, opplyser kontorsjef Bjørn Holden, Likestillingskontoret, UDI.

- Vi ser det som svært positivt å ha begrenset antallet prosjekter. Ordningen blir mer målrettet og klarere knyttet til prioriterte innsatsområder, samtidig som det blir lettere å følge opp prosjektene som mottar støtte, sier Holden. Han understreker at midlene er fordelt mellom flere ulike aktører, som kommuner, privatpersoner og organisasjoner, og at prosjektene vil bli fulgt tett opp med tanke på videreformidling av erfaringer.

Prosjektene innenfor temaet "arbeid", omhandler først og fremst rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, etableringsvirksomhet og formidling. Prosjekter som fremmer "lokalt arbeid mot rasisme og diskriminering" er også høyt prioritert. - Gjennom støtte til denne type prosjekter har vi fått flere aktører på banen rundt denne problemstillingen, sier Holden.

- Vi har stilt krav om at prosjektet må inngå i en helhetlig plan, involvere flere aktører og omfatte flere typer tiltak, understreker han.

I tillegg har UDI støttet rundt 50 ulike holdningsskapende tiltak i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner. Også her er det kommet frem nyttige erfaringer som vil bli formidlet videre.

Kontaktperson i UDI: kontorsjef Bjørn Holden, tlf.: 67 53 08 90

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Seminar om tolking og oversetting i Norden

Språktjenester til innvandrere i Norden var tema for et nordisk seminar som Utlen-dingsdirektoratet arrangerte nylig. Bakgrunnen er en komparativ undersøkelse av språklig service for innvandrere i de nordiske landene, som Nordisk Ministerråd har stått bak. Målet med prosjektet har vært å få brukbar informasjon om tolkning- og oversettertjenester i Norden for å utvikle dem nasjonalt og eventuelt kunne bruke ressursene felles ved behov. På seminaret ble den foreløpige rapporten fra undersøkelsen lagt fram. Den endelige rapporten skal være klar ved årsskiftet.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

- Veldedighet er realpolitikk

FNs Høykommissær for flyktninger, Sadako Ogata, gjorde Fridtjof Nansens ord til sine da hun under sitt korte opphold i Norge forrige uke ga en forelesning på Nobelinstituttet. "Veldedighet er realpolitikk", sa hun og mente med det at det er en nær sammenheng mellom humanitært arbeid og staters sikkerhetsbehov.

Mange av dagens humanitære katastrofer krever en sikkerhetspolitisk innsats for å bli løst. Samtidig er det nødvendig at en sikkerhetspolitisk innsats har en klar humanitær profil om man skal finne en god løsning på en konflikt.

Militær sikkerhetsparaply

Ogata brukte tre store konfliktsituasjoner fra sin tid som Høykommissær for å eksemplifisere sitt poeng. Hver av disse konfliktene tvang mer enn en million mennesker på flukt.

I Nord-Irak ble nesten to millioner kurdere drevet på flukt i 1991. I denne situasjonen markerte det internasjonale samfunn vilje til å intervenere militært med et humanitært formål. Med grunnlag i en resolusjon i FNs sikkerhetsråd etablerte en flernasjonal styrke en sikkerhetsparaply i området. Dette gjorde det mulig for Høykommissæren å legge til rette for at flyktningene kunne vende tilbake igjen. I løpet av noen måneder var kurderne hjemme uten at den store katastrofen som var under oppseiling, fant sted.

Under krigene i det tidligere Jugoslavia utførte også Høykommissæren verdifull innsats for de fordrevne og for den øvrige lokalbefolkningen. Dette kunne blant annet skje fordi de flernasjonale styrkene UNPROFOR, IFOR og SFOR beskyttet det humanitære arbeidet.

Under krisen i Sentral-Afrika var imidlertid det internasjonale samfunnet ute av stand, eller uten vilje, til å forene humanitær og militær innsats. Ifølge Ogata førte dette til at unødig mange flyktninger mistet livet og til at mange flyktninger fremdeles er spredt omkring i nabolandene hvor de bidrar til å øke spenningen.

Ønsker beredskapsstyrke

For framtiden setter Høykommissæren sin lit til at generalsekretærens forslag om en flernasjonal beredskapsstyrke skal bli til virkelighet og hun uttrykte forventning om at Norge ville bidra.

Til slutt kom hun med en henstilling. om at en sammenkopling av humanitære og sikkerhetspolitiske hensyn ikke må gå på bekostning av internasjonalt anerkjente humanitære prinsipper. - Man må ikke akseptere at større flyktningkatastrofer bidrar til å senke standardene i flyktningarbeidet.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Høringsseminar om rasisme og diskriminering

Det er utbredt enighet mellom organisasjonene og myndighetene om hvilke problemer en står overfor i arbeidet mot rasisme og diskriminering, men organisasjonen savner konkrete resultater.

Utlendingsdirektoratet inviterte 9. oktober ulike organisasjoner som arbeider mot rasisme og diskriminering til et høringsseminar om rasisme og diskriminering. Hensikten var å få synspunkter på hvordan en best kan videreutvikle og konkretisere tiltakene i Stortingsmelding nr 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.

Organisasjonene tegnet et bredt bilde av hvordan de ser på situasjonen for personer med innvandrerbakgrunn i Norge i dag. De fokuserte på diskriminering på arbeids- og boligmarkedet som områder hvor det er viktig å få resultater nå. Videre ble politiet kritisert for å ha manglende kunnskaper om og negative holdninger til innvandrere. Det ble reist kritikk mot at straffelovens diskrimi-neringsparagrafer sjelden brukes. Mediene ble oppfordret til å gi et mer nyansert og riktig bilde når de skriver om innvandrere.

Flere av organisasjonene mente dessuten at Utlendingsdirektoratet har en uheldig dobbeltrolle. De påpekte at det er vanskelig å behandle omstridte asylsaker, og samtidig ha troverdighet i arbeidet mot rasisme og diskriminering.

Organisasjonene framhevet at de synes det er positivt å være i dialog med myndighetene om utformingen av politikken på feltet.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Besøk fra FNs rase-diskrimineringskomite

Medlem av FNs rasediskrimineringskomité og tidligere rapportør på Norge, Michael Banton, var i Oslo nylig. Der deltok han på et møte i KAD der han formidlet sine synspunkter på rasisme og diskriminering, og på det arbeidet som gjøres på dette feltet i ulike internasjonale fora.

Når det gjelder FNs rasediskrimi-neringskonvensjon sa Banton at det er viktig å se nøye på de konklusjonene komitéen kommer fram, og jobbe videre med disse. Han anbefalte at Norge sammenlikner sin rapport med rapportene fra de øvrige nordiske landene.

Banton hadde forventninger til arbeidet i Europarådets komité mot rasisme og intoleranse (ECRI). - Det har vært en konstruktiv konkurranse mellom de ulike landene i ECRI - ingen vil være dårligere enn de andre, sa Banton.

Når det gjelder arbeidet mot rasisme innenfor EU var Banton mer skeptisk. Han mente at det er vanskelig å få medlemslandene til å bli enige om hva som skal inkluderes i dette arbeidet. EU har enda ikke blitt enige om en definisjon av rasisme.

Michael Banton har skrevet boka "International Action against Racial Discrimination" som Oxford Press utga i 1996. Boka omhandler arbeidet i FNs rasediskrimineringskomité.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

ECRI på Internett

Europarådets rasismekommisjon (ECRI) har fått egne hjemmesider på Internett. Målet er at hjemmesidene skal være et informasjonssenter og et forum for diskusjon og både i og utenfor Europa. Foruten faktainformasjon om ECRI, inneholder sidene informasjon og gode eksempler fra ulike land når det gjelder arbeidet mot rasisme og diskriminering, - også fra Norge. Direktør i Utlendingsdirektoratet, Petter J. Drefvelin, er Norges medlem i ECRI, og UDI har lagt en peker til ECRI under "Andre informasjonskilder" på www.udi.no Adressen direkte er www.ecri.coe.fr

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Ikke mottak på Herdla

Etter en befaring på Herdla har ledelsen i UDI bestemt at det ikke skal åpnes mottak på Herdla i Askøy kommune utenfor Bergen.

- Beslutningen er tatt etter en totalvurdering av forholdene på Herdla, sier direktør Petter J. Drefvelin. - Vi har lagt særlig vekt på at det kan være uheldig å legge et flyktningmottak så nær et militært øvingsområde.

- Når det gjelder beliggenheten for øvrig, ville ikke dette mottaket ha skilt seg så mye fra andre. Vår linje er at mottak skal være spredt ut over landet, og ikke konsentreres i byene, sier Drefvelin, som legger til at både det å opprette og legge ned mottak fra tid til annen vil være gjenstand for ulike reaksjoner.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Nordiske komparative studier: Hvordan snakker den bosniske familien om tilbakevending?

De bosniske flyktningenes bakgrunn og det de har opplevd ved å måtte flykte fra hjemlandet, har svekket kommunikasjonen i familiene deres. Dette rammer hardest barn og unge, som i stor grad blir møtt med taushet og bortforklaringer når det de trenger er å få klarhet i de tanker og følelser de har.

Det er hovedfunnet i en studie utført av sosiolog Kari Dyregrov og psykolog Magne Raundalen ved Senter for krisepsykologi. Studien har resultert i rapporten "Hvordan kommuniseres hjemvendingsspørsmålet i den bosniske familien", med undertittelen "Fokus på barn og unges rolle". Dyregrov og Raundalen har også utarbeidet et hefte for foreldreveiledning.

De to forskerne har intervjuet tjue familier om hvordan de snakker med hverandre om det å vende tilbake til Bosnia versus det å bli i Norge.

- Vi ble tatt svært god imot. Foreldrene ville gjerne at vi skulle snakke med barna og følte at det var på tide at noen med barnefaglig kompetanse snakket med dem. De har opplevd at kommunikasjonen med barna om det som er vanskelig, har vært mangelfull, men har ikke vært i stand til å gjøre noe med det, sa Magne Raundalen under et seminar om prosjektet i regi av Ultendingsdirektoratet.

Tror barna ikke hører

Raundalen og Dyregrov fant at foreldrene ønsker å skåne barna for det de voksne opplever som konfliktfylt og vanskelig. Det fører til at barna får unnvikende svar når de spør, samtidig som de ofte lytter til det de voksne prater om, når de tror barna ikke hører. Denne dobbeltheten vil ofte skape engstelige og nervøse barn, eller barn med mye framtidsangst, mener forskerne.

De understreker at studien bekrefter at det er viktig å snakke med barn om det som er så vanskelig at det føles umulig. Det verste er å ikke snakke om det, for barn oppfatter mer enn voksne ofte tror.

- Barn er små forskere. De vil vite og systematiserer den informasjonen de har og trekker konklusjoner, eller blir forvirret hvis de ikke kan forstå. Voksne må fungere som forskerveiledere for barn, sa Raundalen.

Vil spre kunnskapen

I løpet av oktober er det avviklet tre presentasjonseminarer om studien for å formidle kunnskapen til flest mulig i det innenlandske flyktningarbeidet. Det siste presentasjonsseminaret, som primært skal dekke de tre nordligste fylkene, vil bli avholdt i desember i Tromsø.

Rapporten er en del av de nordiske komparative studiene om mottak av flyktninger i et tilbakevendingsperspektiv, og studien er finansiert av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Rapporten kan bestilles hos Senter for krisepsykologi.

Dyregrov og Raundalen foretar denne høsten en etterundersøkelse der de intervjuer familiene om hvordan de opplevde det første møtet med forskerne. Hensikten er å kartlegge om forskerintervensjonen har skapt et bedre kommunikasjonsklima i familiene, og om det igjen har bidratt til å rydde opp i den forvirringen og usikkerheten som mange av barna opplevde.

Kontakt: Senter for krisepsykologi, tlf.: 55 59 61 80

Skjoldvor Fjeldvær fra INCOR-prosjektet i Flyktningerådet (i midten) hadde erfaringer og kunnskap som stemte godt overens med de resultatene forskerne Kari Dyregrov og Magne Raundalen har kommet fram til.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Innvandrere i Norge - Hvem er de, hva gjør de, hvordan lever de?

Det er tittelen på ei ny bok fra Statistisk sentralbyrå. Boka er den første som gir en samlet oversikt over innvandring og innvandrere belyst ved hjelp av Statistisk sentralbyrås statistikk. Demografi, utdanning, arbeidsmarkedet, inntekt, bruk av sosialhjelp, levekår og kriminalitet er noen av temaene du kan finne fakta om i tillegg til valgdeltakelse, kultur og holdninger til innvandrere.

Boka er ifølge SSB skrevet for en bred leserkrets og kan leses av personer med ulike forkunnskaper. Der det er mulig, er det forsøkt å forklare de demografiske prosessene, og ikke bare presentere statistikk. Den er rikt utstyrt med figurer som illustrerer artiklene.

"Innvandrere i Norge" rapporterer fra Innvandrerstatistikkprosjektet, som ble etablert i 1992 etter en avtale mellom KAD og SSB. Det er planlagt en publikasjon med innvandrerstatistikk hvert år, men de framtidige bøkene får neppe det samme omfanget som denne første på nær 270 sider.

Boka "Innvandrere i Norge" er redigert av Kåre Vassenden og kan kjøpes hos alle landets bokhandlere.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Neste nummer: 12. november

Nyhetsbrevet utgis hver 14. dag av Justisdepartementet (JD), Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Utlendingsdirektoratet (UDI). Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass Redaktør: Bjørg Dystvold Nilsson tlf. 22 24 71 60 Adr.: Kommunal- og arbeidsdepartementet, Pb. 8112 Dep., 0032 OSLO. Faks: 22 24 95 48 E-post: bjorg.dystvold-nilsson@kad.dep.telemax.no