H-30/97

2. Kommuneøkonomien i 1997

2.1 Sammendrag

Etter at Nasjonalbudsjettet ble lagt fram har Statistisk sentralbyrå publisert reviderte tall for kommunene for regnskapsåret 1996, som innebærer betydelig lavere underskudd før lånetransaksjoner for kommuneforvaltningen i 1996 enn tidligere anslått. Det er to hovedforklaringer på at underskuddet nå anslås lavere: De kommunale investeringene i 1996 ble vesentlig lavere enn tidligere regnet med i de foreløpige regnskapstallene, og dessuten fikk to kommuner sine budsjettbalanser betydelig styrket som følge av ekstraordinære forhold i 1996 i forbindelse med salg av kraftverk og fristilling av kommunale etater.

Med de reviderte regnskapstallene for 1996 og det reviderte opplegget for 1998 anslås underskuddet i kommunesektoren til om lag 1,2 mrd. kroner i 1997. Dette er vesentlig lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet.

Tabell 2.1 viser utviklingen i inntekter og utgifter i kommuneforvaltningen i 1996 og anslag for 1997, samt prosentvise endringstall fra 1996 til 1997.

Tabell 2.1: Inntekter og utgifter i kommuneforvaltningen i 1996 og 1997. Regnskapstall for 1996 og anslag for 1997. Mill. kroner og endring i prosent

For kommuner og fylkeskommuner under ett antas inntektene å øke med 5,9 pst. fra 1996 til 1997, som er 1,4 prosentenheter mer enn forutsatt i Utvalgets rapport av juni 1997. Økningen skyldes i stor grad at skatteanslaget er oppjustert med 1,5 mrd. kroner siden Revidert nasjonalbudsjett 1997. Anslaget på gebyrinntektene er oppjustert med 0,5 mrd. kroner.

Kommunesektorens inntekter anslås etter dette å stige reelt med 4 1/4 pst. fra 1996 til 1997. I Revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn en realvekst i inntektene på knapt 3 pst.

Utgifter i alt er anslått å øke med 5,9 prosent fra 1996 til 1997. Også dette anslaget er justert noe opp i forhold til Utvalgets junirapport, i hovedsak som følge av at veksten i bruttoinvesteringene ser ut til bli betydelig høyere enn tidligere antatt. For 1997 anslås det et underskudd før lånetransaksjoner på om lag 1,2 mrd. kroner, til sammenligning var underskuddet i kommunesektoren i 1996 ca. 1 mrd. kroner ifølge reviderte regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå. Det er da holdt utenom ekstraordinær inntekter knyttet til salg av kraftverk mv.

2.2 Kommuneforvaltningens inntekter

Kommunesektoren har, i henhold til nasjonalregnskapsoppstillingene, noen hovedtyper av inntekter: Gebyrinntekter (avgifter), renteinntekter, skatteinntekter, overføringer fra statsforvaltningen, samt andre innenlandske overføringer:

• Gebyrinntekter tilsvarer salgs- og leieinntekter i kommuneregnskapene.
• Renteinntekter omfatter renter på bankinnskudd og andre fordringer.
• Skatteinntektene omfatter skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og andre produksjonsskatter, bl.a. konsesjonsavgifter.
• Overføringer fra staten inkluderer rammeoverføringer og øremerkede tilskudd, samt overføringer til arbeidsmarkedstiltak og flyktninger mv.
• Andre innenlandske overføringer omfatter diverse overføringer fra private og visse refusjoner og tilbakebetalinger.

2.2.1 Skatteinntekter

Utviklingen i skatteinntektene januar - oktober 1997.

Tabell 2.2: Skatteinngangen i kommuneforvaltningen etter måned i perioden 1995-1997. Fordeling på kommuner utenom Oslo, Oslo kommune og fylkeskommuner utenom Oslo.

Tabell 2.2 gir en oversikt over skatteinngangen for kommunesektoren i perioden 1995-97 etter måned og fordelt på kommuner utenom Oslo, Oslo kommune og fylkeskommuner utenom Oslo. På landsbasis har innbetalte skatter samlet for kommunesektoren økt med 5,9 pst. i perioden januar-oktober 1997. Veksten har vært høyere i Oslo kommune enn i landet for øvrig. I perioden januar-oktober 1997 har skatteinntektene til Oslo kommune økt med 9,2 pst. Samlet for kommuner utenom Oslo steg skattene med 5,4 pst. i perioden januar-oktober, mens økningen var 5,2 pst. samlet for fylkeskommunene utenom Oslo.

Tabell 2.3 gir en oversikt over skatteinngangen til kommunesektoren i perioden januar-oktober 1997 i forhold til den samlede skatteinngangen til det offentlige, samt at skattene er fordelt på forskudds- og etterskuddsordningen. Tallene er hentet fra månedsstatistikken over innbetalte og fordelte skatter fra Statistisk sentralbyrå.

Det framgår av tabellen at skattene fra personlig skattytere (forskuddsordningen) på landsbasis har steget med 7,1 pst., mens innbetalingene av bedriftsskatter (etterskuddspliktige skattytere) har blitt redusert med 6,4 pst. hittil i 1997.

Tabell 2.3: Skatteinnbetalinger til kommuneforvaltningen, januar-oktober 1997. Mill. kroner og prosentvis endring

Skatteinngangen til kommunesektoren er noe lavere enn den samlede skatteveksten til det offentlige pga. reduksjoner i skattøren. Den maksimale inntektsskattøren for forskuddspliktige skattytere ble redusert fra 11,75 til 11,50 pst. for kommunene, mens den ble redusert fra 7,00 til 6,75 pst. for fylkeskommunene. Den maksimale inntektskattøren for etterskuddspliktige ble redusert fra 5,50 til 4,75 pst. for kommunene, mens etterskuddsskattøren for fylkeskommunene ble redusert fra 2,75 til 2,50 pst. Utviklingen i maksimalskattøren de siste årene framgår for øvrig av vedlegg.

Det framgår av tabell 2.2 at veksten i skatteinntektene til og med oktober måned har avtatt noe i forhold til de foregående månedene. Innbetalingene i oktober måned er først og fremst påvirket av innbetaling av restskatter under etterskuddsordningen, etter at det foreligger utkast til likningsoppgjør for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 1996. De utliknede skattene for etterskuddspliktige har blitt klart lavere enn det innbetalingene på forskuddsstadiet (forhåndsskatt og tilleggsforskudd) skulle indikere, særlig gjelder dette Oslo kommune.

Figur 2.1: Skatteinngangen til kommuner og fylkeskommuner etter fylke. Prosentvis endring januar - oktober 1997 i forhold til tilsvarende periode året før.

Figur 2.1 viser skatteinngangen etter fylke, fordelt på kommuner og fylkeskommuner. Det framgår av figuren at utenom Oslo har det vært sterkest skatteinngang i Akershus og Sør-Trøndelag. Skatteveksten har derimot vært relativt lav i Sogn og Fjordane og for Telemark fylke.

Tabell 2.4 viser utviklingen i skatteinntektene etter kommunetyper for kommuner utenom Oslo, i perioden januar-oktober 1997 i forhold til tilsvarende periode året før. Grupperingen i kommunetyper er basert på den gjeldende standarden for kommuneklassifisering fra Statistisk sentralbyrå. Grupperingen tar utgangspunkt i dominerende næringstilknytning som hovedkriterium, samt sentralitet, dvs. kommunens geografisk beliggenhet i forhold til et senter med tettstedsfunksjoner.

Tabell 2.4: Skatteinngang etter kommunetyper januar-oktober 1997. Kommuner utenom Oslo. Pst. endring fra tilsvarende periode året før

Det framgår av tabell 2.4 at veksten har vært relativt sterk i kommuner med stort innslag av tjenesteyting, mens veksten har vært svakere i typiske industrikommuner. Veksten er relativt sterk i mange store byer, bl.a. Kristiansand (11,4 pst.), Stavanger (7,4 pst.), Bergen ( 5,9 pst) og Trondheim (5,8 pst.).

Tabell 2.5 viser hvordan skatteinngangen har vært målt etter kommunestørrelse.

Tabell 2.5: Skatteinngangen til kommuner utenom Oslo etter kommunestørrelse i perioden januar- oktober 1997. Kommuner utenom Oslo. Pst. endring fra tilsvarende periode året før

Tabell 2.5 viser en klar tendens til at veksten i skatteinntektene øker med stigende kommunestørrelsen (målt ved innbyggertallet). I kommuner med færre enn 10 000 innbyggere har skatteinntektene økt med vel 4 pst. i gjennomsnitt, mens i kommuner med flere enn 10 000 innbyggere har skatteinntektene i gjennomsnitt økt med knapt 6 pst.

Skatteveksten kan videre måles etter kommunenes inntektsnivå målt ved skatteinntekt pr. innbygger. Kommuner med gjennomsnittlig skatteinntekt pr. innbygger mindre enn 100 pst. i forhold til gjennomsnittet for landet omfattes av inntektsutjevningen i inntektssystemet i 1997 og omfatter ca. 360 kommuner.

Tabell 2.6: Skatteinngangen etter inntektsnivå, målt ved skatteinntekt pr. innbygger, i perioden januar-oktober 1997. Kommuner utenom Oslo

Når vi holder Oslo kommune utenom har skatteinngangen hittil i 1997 vært om lag like høy i kommuner med relativt høye og lave skatteinntekter pr. innbygger. I kommuner med skatteinntekt pr. innbygger under 100 pst. har skatteinntektene steget med 5,4 pst., dvs. den samme veksten som gjennomsnittet for kommuner utenom Oslo.

Skatteanslaget for 1997

Bl.a. utfra oppgaver over innbetalte formues- og inntektsskatter i perioden januar-august ble samlede innbetalte skatter på inntekt og formue til kommuneforvaltningen anslått til 82 mrd. kroner for budsjettåret 1997, som innebærer at veksten ble anslått til 6,3 pst. fra 1996 til 1997. Skatteanslaget for 1997 ble i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1998 oppjustert med 1,5 mrd. kroner. Denne oppjusteringen siden Revidert nasjonalbudsjett er i hovedsak knyttet til skatter fra personlige skattytere.

Oppjusteringen av skatteanslagene skyldes i hovedsak sterkere vekst i sysselsettingen og den økonomiske aktiviteten enn tidligere lagt til grunn. Anslaget på sysselsettingsveksten fra 1996 til 1997 er eksempelvis revidert opp med om lag 1/2 prosentenhet siden Revidert nasjonalbudsjett til om lag 2 1/2 pst. samlet for norsk økonomi. For en allmenn orientering om faktorer bak usikkerheten i skatteanslagene for kommunesektoren vises det for øvrig til et eget kapittel 6 i novemberrapporten 1996 om dette emnet, samt vedlegg 6 i mairapporten 1987 (Om arbeidet med skatteprognoser).

Som nevnt under omtalen av skatteinngangen i perioden januar-oktober bidrar likningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 1996 til lavere inntekter fra etterskuddsskatter i 1997 enn innbetalingene på forskuddsstadiet har indikert. En har likevel valgt å holde fast på skatteanslagene for kommunesektoren samlet for hele året 1997 fordi andre forhold forventes å trekke i motsatt retning: I slutten av 1997, vanligvis i november måned, vil likningsoppgjøret for personlige skattytere (inntektsåret 1996) bidra til økte skatteinntekter for kommunesektoren (korreksjonsoppgjør).

2.2.2 Overføringer fra staten

De samlede overføringene fra staten til kommunesektoren er ifølge anslag på regnskap forutsatt å vokse nominelt med 7,1 prosent fra 1996 til 1997. De samlede overføringer fra staten til kommunene anslås i 1997 å utgjøre i underkant av 74 mrd. kroner.

Tabell 2.7: Statlige overføringer til kommuneforvaltningen i 1997, i hht. nasjonalregnskapets definisjoner. Mill. kr. og endring i pst. fra 1996

Det er en nominell vekst i overføringene gjennom inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene i 1997 på 8,3 prosent. Økningen skyldes innlemming av øremerkede tilskudd, reform-97 og ulike kompensasjonsordninger i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet. Bevilgningene i form av øremerkede tilskudd innenfor kommuneopplegget antas å øke med 9,9 prosent fra 1996 til 1997. Av tabell 2.7 framgår det at overføringer til flyktninger og tilskudd til arbeidsmarkedstiltak ble redusert fra 1996 til 1997, mens tilskudd til fylkeskommunene til økt pasientbehandling (ventelistegarantien) økte med hele 112 prosent. Økningen skyldes i stor grad overføring av midler fra inntektssystemet (om lag 1,2 mrd. kr.) til ny finansieringsordning av sykehus. Utvalget vil også vise til vedlegg 8 som viser vekst i kommunesektorens inntekter korrigert for oppgaveendringer og prisutvikling.

I 1997 ble det omdisponert, innlemmet i inntektssystemet eller avsluttet 20 øremerkede tilskudd (60-poster) , mens det ble opprettet 12 nye ordninger på 60-poster.

I tabellen i vedlegg 3 gis en oversikt over statlige overføringer i 1997 til kommuner og fylkeskommuner, og forslag til bevilgninger, i hht. St prp nr 1 (1997-98) og St prp nr 1, Tillegg 3 (1997-98), for 1998.

2.2.3 Gebyrinntekter

Kommunene har, innenfor rammene av gjeldende lover og forskrifter, en stor grad av frihet til selv å fastsette gebyrsatsene (egenbetalinger og avgifter) på kommunale avgifter. Rammene kommunene må holde seg innenfor ved fastsettelse av gebyrsatsene varierer imidlertid noe tjenestene i mellom. Ved fastsettelse av gebyrsatser knyttet til tjenester der virksomheten har karakter av myndighetsutøvelse, eller hvor kommunen langt på vei har monopol, kommer selvkostprinsippet til anvendelse. Kommunene kan for denne type tjeneste ikke ta en pris som overstiger produksjonskostnadene, men står fritt til å ta en lavere pris. Unntaket er renovasjonsavgiftene, der kommunene er pålagt å prise til selvkost. For en del tjenester står kommunene fritt ved fastsettelse av egenandeler, dette gjelder blant annet barnehagesatsene. I enkelte tilfeller er kommunene bundet av sentralt fastsatte maksimalsatser, eksempelvis er maksimalsatser innført på parkeringsgebyrer (bøter).

Økning i gebyrsatsene

Statistisk sentralbyrå gjennomfører hvert halvår en takstendringsundersøkelse over gebyrsatsene på barnehagetjenester. Barnehageundersøkelsene er basert på et utvalg hel- og halvdagsbarnehager i 109 av landets kommuner, det vil si fra Oslo og seks kommuner fra hvert av de øvrige fylkene. Dette tilsvarer vel en fjerdedel av landets kommuner, og omfatter to tredjedeler av landets kommunale heldagsplasser. Undersøkelsene over endringer i avgiftene på de tekniske tjenestene knyttet til bolig gjennomføres en gang i året, og er basert på et utvalg av 122 kommuner spredt over hele landet. Resultater fra begge undersøkelsene inngår som materiale ved beregning av konsumprisindeksen.

Veksten i gebyrsatsene for de kommunale tjenestene, spesifisert i tabell 2.1, er i hovedsak høyere enn veksten i både konsumprisindeksen og prisindeksen for kommunalt konsum i samtlige år (jf. vedlegg 6). Årets takstendringsundesøkelse viser at renovasjonsavgiften økte mest, mens kloakkavgiften har økt mest de foregående årene. Gebyrer knyttet til de tekniske tjenestene økte sterkere fra januar 1996 til januar 1997 enn tilsvarende periode året før. De kommunale barnehagetakstene økte med 4,4 prosent fra januar 1996 til januar 1997, mot 2,8 prosent året før.

I tabell 2.1 vises en sammenveining av gebyrsatsøkningen for kommunale barnehager, hjemmebasert omsorg og tekniske tjenester knyttet til bolig og årlig gjennomsnitt over perioden 1989 til 1997.

Tabell 2.1: Sammenveining av gebyrsatsøkningen for kommunale barnehager, hjemmebasert omsorg og tekniske tjenester knyttet til bolig og årlig gjennomsnitt over perioden 1989-1997.

En sammenveining av satsene for alle de nevnte tjenesteområdene innebærer en gjennomsnittlig årlig takstendring på 6,7 prosent for perioden 1990-1997. Denne økningen er mer enn det dobbelte av den årlige gjennomsnittlige veksttakten for konsumprisindeksen og prisindeksen for kommunalt konsum i denne perioden.

I tabell 1 i vedlegg 12 vises for perioden 1990-1992 prisendring i gebyrsatsene for de enkelte tjenestene.

Tertialstatistikken

Boks 1: Om tertialstatistikken

Tertialstatistikken er hentet fra Kommunenes sentralforbunds database KØI (Kommunaløkonomisk informasjonsbank). Pr. september foreligger data for årets to første tertialer. Regnskapstallene for 1997 omfatter 151 kommuner og 4 fylkeskommuner. Hvilke kommuner som er med i tertialstatistikken er bestemt av hvilke kommuner og fylkeskommuner som fører sine regnskaper gjennom datasentralene NIT og Allianse, hvilket gir mulighet for å utarbeide en rask korttidsstatistikk. Utvalget av kommuner kan derfor være noe skjevt i forhold til sektoren samlet.

Boks 2: Om dekomponering av utviklingen i gebyrinntektene på pris og volum

Den observerte økningen i gebyrinntektene kan i prinsippet skyldes flere forhold, bl.a.

• økte satser for kommunale tjenester
• økt omfang og aktivitet for de kommunale tjenester
• at flere tjenester blir gebyrbelagt, bl.a. gjennom endringer i forskrifter og regelverk
• økt aktivitet på kommunale tjenester, særlig knyttet til vann- og kloakkavgiftene, renovasjon og avfallsbehandling

I tillegg til de statistiske problemene knyttet til dekomponering av gebyrutviklingen i en pris og volumkomponent er det derfor også metodiske problemer forbundet med en slik dekomponering. P.g.a heterogeniteten i de ulike tjenestene er i liten grad meningsfullt å foreta en dekomponering av utviklingen i pris (gebyrsatser) og volum. For å kunne foreta en sammenveining av satsene på de ovenfor spesifiserte tjenesteområdene, er gebyrinntektene fra disse tjenestene benyttet som vekter (jf. tabell 2.1).

Tertialstatistikken for de to første tertialene i 1997 indikerer en vekst i gebyrinntektene på om lag 9,6 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Anslaget inkluderer gebyrinntekter på alle kommunale tjenester, ikke bare barnehage- og tekniske tjenester. Tertialstatistikken gir et anslag på verdivekst, ikke prisvekst slik som i takstendringsundersøkelsene. Størst var veksten i gebyrinntektene knyttet til de tekniske tjenestene spesifisert over, med 12,2 prosent. Gebyrinntektene knyttet til undervisningssektoren økte med 4,8 prosent. I helse-, sosial- og omsorgssektoren og for forvaltningens tjenester ellers økte gebyrinntektene med henholdsvis 6,6 prosent og 10,7 prosent. For en fyldigere omtale av gebyrinntektene i kommuneforvaltningen vises det til juni-rapporten for 1997.

De kommunale gebyrinntektene kan etter Utvalgets anslag anslås til 27,3 milliarder i 1997, en verdivekst på 6,9 prosent fra 1996 til 1997.

Kommuneforvaltningens gebyrinntekter etter formål for perioden 1989-1996 vises i tabell 2 i vedlegg 12.

2.2.4 Renteinntekter

Renteinntektene i kommunesektoren anslås å bli redusert med ca. 25 pst. eller ca. 800 mill. kroner fra 1996 til 1997.

2.3 Kommuneforvaltningens utgifter

Utgiftene i kommunesektoren, slik de grupperes i nasjonalregnskapet, omfatter løpende utgifter og kapitalutgifter.

Løpende utgifter er definert som lønnskostnader, produktinnsats (vareinnsats), produktkjøp til husholdninger, renteutgifter, overføringer fra kommuneforvaltningen til private og staten, samt utgifter til kommunale foretak. Kapitalutgiftene omfatter kjøp av fast eiendom og anskaffelse av fast realkapital (bygninger og anlegg, utstyr og inventar).

Utviklingen i de samlede lønnskostnadene for kommuneforvaltningen omfatter vekst i lønn pr. timeverk, vekst i sysselsettingen målt i timeverk, samt eventuelle endringer i sosiale kostnader. Utviklingen i de samlede lønnskostnadene varierer mellom regioner og mellom kommuner. Utvalget vil presisere at alle anslag i det følgende er gjennomsnittstall for kommunene og fylkeskommunene under ett.

Produktinnsats (vareinnsats), omfatter utgifter som kommunene regnskapsfører på postene "andre driftsutgifter" ( bl.a. kontorutgifter, oppvarming, husleie) og "vedlikehold av bygninger og anlegg".

Overføringer til private omfatter subsidier og stønader. Overføringer fra kommunesektoren består i hovedsak av betaling for gjestepasienter ved statlige sykehus.

2.3.1 Lønnskostnader

Samlet for kommuneforvaltningen er det anslått at lønnskostnadene vil øke med 6,4 pst. fra 1996 til 1997. Økning i antall utførte timeverk er anslått til 2 1/2 pst.

Tertialstatistikken for årets 8 første måneder i 1997, som Kommunenes Sentralforbund har innhentet fra et visst antall kommuner og fylkeskommuner, kan indikere at sysselsettingsveksten i kommunene er noe lavere enn lagt til grunn i tabell 2.1 i denne rapporten. Tallene i tabell 2.1 omfatter anslag for hele året 1997 samlet for kommuner og fylkeskommuner, mens tertialstatistikken omfatter årets 8 første måneder. Det er dernest en viss usikkerhet knyttet til hvor representativt utvalget av kommuner og fylkeskommuner som inngår i teritialdataene er for kommunesektoren under ett.

Økningen i lønnskostnader er foruten vekst i sysselsettingen også påvirket av lønnsoppgjørene og årslønnsveksten.

På bakgrunn av lønnsoppgjøret våren 1997 anslås lønnsveksten for kommuneansatte i 1997 å bli 1/4 prosentenhet høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Merkostnadene ved den høyere lønnsstigningen anslås til om lag 250 mill. kroner, som fortrinnsvis berører fylkeskommunene og Oslo kommune pga. lønnsoppgjøret for leger.

I oppgjøret våren 1997 ble det med virkning fra 1. juni 1997 gitt et generelt kronetillegg på lønnsregulativet på 2500 kroner pr. år. Ansatte med årslønn fra lønnstrinn 7 (kr. 147 200) til lønnstrinn 24 (kr. 199 900) fikk et ekstra lønnstillegg som varierte fra kr. 100 til kr. 900. I tillegg ble satt av en pott til lokale forhandlinger på 0,72 pst. pr. 1. november 1997 (0,12 pst. på årsbasis).

2.3.2 Andre driftsutgifter

Produktinnsats (vareinnsats), antas å øke nominelt med 3,5 pst. i 1997, som svarer til 2 pst. volumvekst.

Overføringer til private er i Nasjonalbudsjettet anslått å holde seg om lag nominelt uendret fra 1996 til 1997. Dette henger sammen med omlegging av bostøtteordningene fra 1997, der støtten går direkte til sluttmottakere i stedet for som tidligere da noe ble formidlet via kommunene.

2.3.3 Renteutgifter

Kommunesektorens brutto renteutgifter er antas å bli redusert med ca. 22 pst. fra 1996 til 1997, tilsvarende om lag 1125 mill. kroner.

Netto renteutgifter, dvs. brutto renteutgifter fratrukket renteinntekter, anslås å bli redusert med ca. 16 pst. fra 1997 til 1998, som tilsvarer om lag 325 mill. kroner.

2.3.4 Bruttoinvesteringer i fast realkapital

Bruttoinvesteringene i fast realkapital i kommuneforvaltningen er i Nasjonalbudsjettet 1998 anslått å øke reelt med 20 pst. fra 1996 til 1997, som innebærer en betydelig oppjustering fra 5 pst. i Revidert nasjonalbudsjett 1997, dvs. en oppjustering med 15 prosentenheter.

Regnskapstall for årets første måneder som Kommunenes sentralforbund har innhentet fra et begrenset antall kommuner, indikerer sterk vekst i kommunene, særlig pga. undervisningsreformen. Ifølge tertialstatistikken er det særlig sterk investeringsvekst i undervisningssektoren, mens veksten i helse- og omsorgssektoren synes å være moderat.

Tertialstatistikken for de 8 første månedene i 1997 viser betydelig sterkere realvekst fra 1996 til 1997 enn 20 pst. realvekst, selv når en korrgerer for at 3. tertialstallene i undervisningssektoren ventelig vil være lave fordi de nye skoleanleggene i hovedsak skulle være ferdigstilte til skolestart i august.

Når investeringsanslagene samlet for året 1997 er nedjustert i forhold til tertialstatistikken skyldes dette både usikkerheten med 3. tertial, men også en generell usikkerhet knyttet til representativiteten ved utvalget av kommuner som inngår i tertialdataene. Dette kan bl.a. belyses ved at investeringsveksten fra 1995 til 1996 ble betydelig overvurdert i de foreløpige regnskapstallene for kommunene 1996, som i stor grad var basert på utvalget av kommuner i tertialstatistikken.

3. Kommuneøkonomien i 1998

3.1 Innledning

Den tekstlige omtalen av kommuneøkonomien for 1998 i dette kapitlet er basert på framstillingen i Nasjonalbudsjettet og St prp nr 1 (1997-98) fremmet av regjeringen Jagland og St prp nr 1 Tillegg nr 3 (1997-98) fremmet av regjeringen Bondevik. Under pkt. 3.2.2 Opplegget for kommunesektoren i St prp nr 1 Tillegg nr 3 er det imidlertid en kort oppsummering fra den foreliggende innstilling fra Stortingets finanskomite med forslag til rammevedtak for statsbudsjettet for 1998.

Det understrekes at Utvalget ikke har foretatt noen selvstendig vurdering av framstillingen av kommuneøkonomien i 1998 som er gjengitt i disse dokumentene.

I Nasjonalbudsjettet ble det publisert oppstillinger over anslag på inntekter og utgifter i kommunesektoren i 1997 og 1998, som normalt også ville blitt lagt til grunn i høstrapporten fra Utvalget. I tilleggsproposisjonen er det imidlertid ikke presentert tilsvarende detaljerte tabelloppstillinger for utviklingen i inntekter og utgifter i kommunesektoren, men det er i tilleggsproposisjonen presentert og omtalt følgende hovedendringer i anslagene for inntekter og utgifter jamført med Jagland-regjeringens opplegg:

• Det er omtalt konkrete virkninger av regjeringens forslag på skatter, overføringer, gebyrinntekter og utgifter til sykepenger, jf. avsnitt 3.2.1.
• På bakgrunn av tiltakene i proposisjonen er det lagt til grunn en noe høyere aktivitetsvekst i kommunesektoren i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 1998.
• Proposisjonen omtaler reviderte tall fra kommuneregnskapene 1996 som Statistisk sentralbyrå har offentliggjort etter framlegging av Nasjonalbudsjettet, og som innebærer betydelig lavere underskudd før lånetransaksjoner enn tidligere anslått. Bl.a. er investeringene betydelig lavere, og det er lagt til grunn at det lavere nivået på investeringene i 1996 videreføres i investeringsanslagene for etterfølgende år, jf. avsnitt 3.6.
• Samlet sett anslås nå kommuneforvaltningens underskudd før lånetransaksjoner til om lag 1,2 mrd. kroner i 1997 og om lag 3 mrd. kroner i 1998. Dette er vesentlig lavere underskudd enn anslått i Nasjonalbudsjettet.

Innenfor de samme rammene som Nasjonalbudsjettet og tilleggsproposisjonen angir, jf. ovenstående, har Utvalget selv utarbeidet mer detaljerte tabeller for utviklingen i inntekter og utgifter i 1997 og 1998, jf. ,tabellene 3.1 og 2.1 (kapittel 2), samt vedlegg 1.

Tabell 3.1: Inntekter og utgifter i kommuneforvaltningen. Det tekniske beregningsutvalgets egne anslag for 1997 og 1998. Millioner kr og endring i prosent.

Kilde: Det tekniske beregningutvalg for kommuner og fylkeskommuner.

3.2 Utviklingen i samlede inntekter

3.2.1 Opplegget for kommunesektoren i Nasjonalbudsjettet

Det økonomiske opplegget fra Jagland-regjeringen, som ble presentert i Nasjonalbudsjettet, innebar bl.a. følgende for kommunesektoren:

• Det ble lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 1 pst. fra 1997 til 1998. Nasjonalbudsjettets anslag for kommunesektorens inntekter i 1997 ligger imidlertid ca. 2,5 mrd. kroner høyere enn forutsatt i proposisjonen om kommuneøkonomien, bl.a. er skatteinntektene oppjustert med 1,5 mrd. kroner og gebyrinntektene med 0,5 mrd. kroner. I forhold til kommuneproposisjonens anslag for 1997 innebar opplegget for 1998 en reell økning i kommunesektorens inntekter med ca. 4,2 mrd. kroner eller om lag 2 1/2 pst. fra 1997 til 1998.
• I Nasjonalbudsjettet ble det lagt opp til en reell nedgang i de frie inntektene, dvs. summen av skatter og rammeoverføringer, på om lag 1 pst. fra 1997 til 1998. Dersom det imidlertid tas utgangspunkt i nivået på de frie inntektene i 1997 som ble lagt til grunn i proposisjonen om kommuneøkonomien, dvs. uten oppjusteringen av skatteanslagene med 1,5 mrd. kroner, innebar Jagland-regjeringens opplegg en reell økning i de frie inntektene på 250 mill. kroner eller 0,2 pst. reell vekst.

3.2.2 Opplegget for kommunesektoren i St prp nr 1 Tillegg nr 3

Regjeringen Bondevik har i tilleggsproposisjonen foreslått omprioriteringer som innebærer en styrking av kommunesektoren på knapt 750 mill. kroner i forhold til Jagland-regjeringens forslag, jf. tabell 3.2:

Tabell 3.2: Styrking av kommuneøkonomien i 1998 i forhold til Nasjonalbudsjettet 1998

Kilde: St prp nr 1 Tillegg nr 3 (1997-98)

De reviderte inntektsanslagene innebærer en reell inntektsøkning på om lag 1^2 pst. fra 1997 til 1998 når det tas utgangspunkt i nivået på inntektene i 1997 slik det nå anslås. Veksten er 2^3 pst. regnet i forhold til det inntektsnivået i 1997 som ble lagt til grunn i proposisjonen om kommuneøkonomien. De frie inntektene anslås i 1998 å gå reelt ned med om lag 1 pst. når det tas utgangspunkt i nåværende inntektsanslag for 1997, og anslås å øke reelt med 0,2 pst. når en regner i forhold til det nivået i 1997 som ble lagt til grunn i proposisjonen om kommuneøkonomien. Anslagene for reell inntektsvekst er, som i Nasjonalbudsjettet, basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig prisvekst for kommunale utgifter på 2,9 pst. fra 1997 til 1998. I dette prisanslaget er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3^2 pst.

I tillegg til ovennevnte styrking av kommuneøkonomien på knapt 750 mill. kroner gjennom merøkning i inntektene og mindreøkning i utgiftene til sykepenger, vil kommunene etter hvert oppnå fordel av reduserte utgifter til pensjonspremier som følge av at økte minstepensjoner fører til lavere pensjonsutbetalinger fra de kommunale tjenestepensjonsordningene. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad satsene for pensjonspremiene blir redusert med virkning allerede for 1998.

Også økningen i gebyrinntektene, som automatisk følger av økte minstepensjoner og ikke er en følge av nye pålagte oppgaver eller endret regelverk, innebærer en generell styrking av kommunenes økonomi i forhold til opplegget fra Jagland-regjeringen, med anslagsvis 130 mill. kroner.

Av den samlede styrkingen av kommuneøkonomien på knapt 750 mill. kroner i forhold til forutsetningene i Nasjonalbudsjettet, antas nær 300 mill. kroner å gjelde kommunene og om lag 450 mill. kroner fylkeskommunene. Knapt 650 mill. kroner av den samlede styrkingen av kommunesektoren foreslås gjennomført ved en økning av inntektene. I tillegg vil kommunesektoren få en reduksjon i utgiftene på om lag 100 mill. kroner som følge av at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen foreslås utvidet med 3 dager i stedet for 1 uke slik Jagland-regjeringen la opp til.

Det reviderte økonomiske opplegget for kommunesektoren er særlig preget av Regjeringens ønske om å styrke den offentlige innsatsen i sykehussektoren. Regjeringen foreslår å øke øremerkede overføringer til kommuneforvaltningen med vel 500 mill. kroner, og av denne merøkningen forutsettes i alt om lag 400 mill. kroner bevilget til økt sykehussatsing.

Resten av merøkningen i overføringene er knyttet til andre høyt prioriterte formål, bl.a. foreslås å øke innsatsen for psykisk utviklingshemmede og på andre prioriterte områder som psykisk helsevern, kreftbehandling, kultur og samferdsel, og å sette inn særskilte tiltak overfor utkantkommuner som har sterk nedgang i folketallet.

For en fullstendig oversikt over bevilgningsforslagene knyttet til de ulike overføringsordningene til kommunesektoren, dvs. forslagene i St prp nr 1 og tilleggsproposisjonen, vises det til vedlegg 3.

Ved behandlingen av proposisjonen om kommuneøkonomien for 1997 gav Stortinget sin tilslutning til at øremerkede tilskudd knyttet til pensjonspremier og arbeidsgiveravgift for lærere i grunnskolen blir lagt inn i rammetilskuddene fra og med 1998. I St prp nr 1 (1997-98) ble det varslet at endelig forslag om å innlemme disse øremerkede tilskuddene i rammetilskuddene i 1998 ville bli lagt fram for Stortinget senere i høst. De nødvendige beregningene i forbindelse med omleggingen er nå gjennomført, og på denne bakgrunn foreslås det i tilleggsproposisjonen at kommunenes rammetilskudd for 1998 økes med om lag 1,1 mrd. kroner og at de øremerkede tilskuddene reduseres. Disse endringene er ikke tatt med i oversikten i tabell 3.2.

Kort oppsummering av Finanskomiteens innstilling

Det foreligger innstilling fra Stortingets finanskomite, med forslag til rammevedtak for statsbudsjettet for 1998. Behandlingen av statsbudsjettet følger den nye forretningsordenen for statsbudsjettet, der det først fastlegges inntekts- og utgiftsrammer fra Finanskomiteen, som dernest fordeles mer detaljert i den enkelte fagkomite. Dette innebærer at det endelige resultat for bevilgninger til kommunesektoren ikke vil være kjent før behandlingen i fagkomiteene er sluttført.

Medlemmene i finanskomiteen fra sentrumspartiene har utarbeidet et justert budsjettforslag som har subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Regjeringens framlegg i tilleggsproposisjonen innebar, som nevnt ovenfor, en styrking av kommunesektoren med knapt 750 mill. kroner. I forhold til dette innebærer sentrumspartienes reviderte forslag en netto svekkelse for kommunesektoren med knapt 50 mill. kroner, slik at den samlede styrkingen i forhold til Jagland-regjeringen blir ca. 700 mill. kroner. De viktigste faktorene med konsekvenser for kommunesektoren er reduserte skatteinntekter (195 mill. kroner, i hovedsak redusert formuesskatt som faller på kommunene), reduserte utgifter som følge av 1 dags ytterligere reduksjon i sykelønnsansvaret (50 mill. kroner), og om lag 100 mill. kroner i økte øremerkede tilskudd til helseformål.

Det legges videre opp til at ytterligere 917 mill. kroner skal omdisponeres fra fylkeskommunenes rammetilskudd til øremerkede tilskudd til sykehus, som følge av at refusjonsandelen for innsatsstyrt finansiering av sykehus økes fra 40 til 50 prosent.

3.3 Nærmere om utviklingen i skatteinntektene

3.3.1 Skatteanslagene for kommunesektoren i nasjonalbudsjettet

Samlede skatter i kommuneforvaltningen i 1998, som i hovedsak omfatter ordinær skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt, ble i Nasjonalbudsjettet anslått å øke med 0,8 pst. fra 1997 til 1998. Skatt på inntekt og formue i 1998 ble anslått til 82 560 mill. kroner samlet for kommuneforvaltningen, en nominell økning på 0,7 pst. eller 560 mill. kroner fra 1997 til 1998. Det er lagt til grunn en økning på 0,9 pst. for kommunene og en økning på 0,3 pst. for fylkeskommunene. Når en holder utenfor spesielle forhold knyttet til Sør-Trøndelag fylkeskommune ble skatteveksten for fylkeskommunene anslått til 0,6 pst.

De viktigste forutsetningene bak anslaget for ordinære skatteinntekter i Nasjonalbudsjettet var følgende:

• For personlige skattytere foreslås den maksimale skattøren for inntektsåret 1998 redusert med 0,75 prosentenhet for kommunene og 0,5 prosentenhet for fylkeskommunene. Provenyvirkningen i 1998 er anslått til henholdsvis 2 385 mill. kroner og 1 590 mill. kroner, i alt 3975 mill. kroner for forskuddsordningen.
• For etterskuddspliktige skattytere foreslås den maksimale skattøren for inntektsåret 1997 redusert med 0,50 prosentenhet for kommunene, der provenyvirkningen i 1998 er anslått til 425 mill. kroner. Etterskuddsskattøren for fylkeskommunene foreslås holdt uendret på 2,50 pst. Den isolerte reduksjonen av kommunesektorens skatteinntekter i 1998 som følge av reduserte skattører anslås til 4,4 mrd. kroner samlet for forskudds- og etterskuddsordningen.
• Lønnsveksten anslås til 3 1/2 pst. i 1998, mens sysselsettingen antas å øke med om lag 1 1/2 pst.
• De delene av skatteopplegget fra Jagland-regjeringen som berører kommmunesektoren ble samlet sett forutsatt å være omtrent nøytrale i forhold til et system med inntektsjustering av reglene for 1997.

Uten reduksjonen i skattørene ville skatteinntektene i kommunesektoren ha økt nominelt med om lag 6 pst. fra 1997 til 1998 samlet for forskudds- og etterskuddsordningen. Uten reduksjonen i skattøren ville veksten i skatter fra forskuddsordningen økt med vel 5 pst., mens veksten i skatter fra etterskuddsordningen utenom kraftverksbeskatningen ifølge anslagene ville ha økt med ca. 10 pst. I tillegg medfører omleggingen av kraftverksbeskatningen (naturressursskatt) til anslagsvis 350-400 mill. kroner høyere skatteinntekter til kommunesektoren i 1998.

3.3.2 Skatteanslagene for kommunesektoren i St prp nr 1 Tillegg nr 3

I tilleggsproposisjonen er det forutsatt at kommunesektorens skatteinntekter samlet vil øke nominelt med 0,8 pst. fra 1997 til 1998, dvs. samme økning som forutsatt i Nasjonalbudsjettet.

To elementer bidrar isolert sett til å redusere skatteinntektene i 1998 i forhold til forutsetningene i Nasjonalbudsjettet:

• Forslag til endringer i skatteopplegget, som medfører en viss reduksjon i skatteinntektene. Kommunesektoren blir i 1998 berørt av endringer knyttet til fradraget for reiseutgifter (øker skatteinntektene), samt ordningen med individuelle pensjonsavtaler og endringer i formuesskatten (reduserer skatteinntektene).
• En ny vurdering av skatteanslagene i lys av nye opplysninger om bl.a. ligningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 1996, som isolert sett bidrar til lavere inntekter fra etterskuddsskatter både i 1997 og 1998.

En har likevel valgt å holde fast på skatteanslagene for kommunesektoren både i 1997 og 1998 fordi andre forhold trekker motsatt retning:

• I slutten av 1997 vil likningsoppgjøret for personlige skattytere (inntektsåret 1996) bidra til økte skatteinntekter for kommunesektoren (korreksjonsoppgjør).
• I 1998 vil reduserte inntekter fra etterskuddsskatten bli oppveidd av økte skatteinntekter pga. forutsetningen om noe økt vekst i sysselsettingen og forslaget om høyere minstepensjoner. Skatteanslaget for 1998 er dermed uendret fra Nasjonalbudsjettet.

3.4 Overføringene fra staten

Tabell 3.3 viser de statlige overføringene til kommuneforvaltningen fra 1997 til 1998 i henhold til Nasjonalbudsjettet og St prp nr 1 Tillegg nr 3.

Tabell 3.3: Statlige overføringer til kommuneforvaltningen i 1998, i hht. nasjonalregnskapets definisjoner. Mill. kr. og endring i pst. fra 1997

Fra 1997 til 1998 er det lagt opp til en nominell økning i rammeoverføringene på 2,9 prosent. Økningen må bl.a. sees i sammenheng med omleggingen til delvis innsatsstyrt finansiering av sykehusene og at inntektssystemet i den forbindelse blir redusert med 2 954 mill. kr, og innlemming av pensjonstilskudd til kommunale tjenestemenn på om lag 1,1 mrd. kr.

Bevilgningene til de øremerkede tilskuddene innenfor kommuneopplegget er foreslått økt med 18,6 prosent fra 1997 til 1998. Økningen har bl.a. sammenheng med den forutsatte satsingen på de eldre og helårsvirkning av omleggingen til delvis innsatsstyrt finansiering av sykehus. Samtidig forutsettes øremerkede tilskudd tilsvarende til om lag 1,7 mrd. kroner lagt inn i rammeoverføringene i 1998.

Statlige overføringer i alt antas å øke med 7,6 prosent fra 1997 til 1998. I dette anslaget er medregnet endringer i bevilgninger til flyktninger og arbeidsmarkedstiltak. Ved fastsettelse av rammer for kommunesektorens inntekter i kommuneopplegget holdes slike tilskudd utenfor. Dette skyldes at tilskuddene finansierer oppgaver som normalt regnes som statens ansvar. Omfanget av disse tiltakene blir bestemt ut fra andre hensyn enn kommuneøkonomien. Når en holder utenom bevilgninger til flyktninger og arbeidsmarkedstiltak m.v., anslås de samlede overføringene til kommunene å øke nominelt med 8 prosent fra 1997 til 1998.

I tabellen i vedlegg 3 vises en oversikt over samtlige forslag til statlige overføringer til kommunene i 1998 i henhold til St prp nr 1 og Tillegg nr 3.

3.5 Nærmere om utviklingen i gebyrinntektene

3.5.1 Gebyrinntektene i Nasjonalbudsjettet

I Nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn en nominell økning i kommunesektorens gebyrinntekter med 3,7 pst. fra 1997 til 1998. Anslaget tok utgangspunkt i forutsetningen om en gjennomsnittlig nominell økning i gebyrinntektene i tråd med den forutsatte generelle kostnadsøkningen i kommunesektoren, dvs. 2,9 pst. Utover dette er det tatt hensyn til at det i budsjettoppleggene for 1997 og 1998 legges opp til økt aktivitet innenfor områder der kommunene tradisjonelt yter tjenester til private mot betaling, f.eks. barnehager og skolefritidsordninger. På den andre siden vil gebyrinntektene i kommunene isolert sett bli redusert som følge av at kommunene ikke lenger vil kunne kreve egenbetaling for hjemmesykepleie. I tråd med stortingsvedtak i juni 1997 har Regjeringen Jagland lagt til grunn at de nye forskriftene gjøres gjeldende fra 1. januar 1998. Mindreinntekten i 1998 som følge av inntektsbortfallet av egenbetaling for hjemmesykepleie anslås til ca. 200 mill. kroner.

3.5.2 Gebyrinntektene i St prp nr 1 Tillegg nr 3

Forslaget om økte minstepensjoner leder automatisk til økt brukerbetaling (gebyrinntekter) for beboere på alders- og sykehjem. Etter dagens regler for langtidsopphold ved slike institusjoner kan kommunen kreve brukerbetaling med inntil 75 pst. av inntekten opp til folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 pst. årlig. Merøkningen i kommunenes gebyrinntekter i 1998 som følge av økt minstepensjon anslås til om lag 130 mill. kroner.

3.6 Aktivitetsutvikling og utviklingen i underskudd før lånetransaksjoner

Etter at Nasjonalbudsjettet ble lagt fram har Statistisk sentralbyrå publisert reviderte tall for kommunene for regnskapsåret 1996, som innebærer betydelig lavere underskudd før lånetransaksjoner for kommuneforvaltningen i 1996 enn tidligere anslått. Det er to hovedforklaringer på at underskuddet nå anslås lavere: De kommunale investeringene i 1996 ble vesentlig lavere enn tidligere regnet med i de foreløpige regnskapstallene, og dessuten fikk to kommuner sine budsjettbalanser betydelig styrket som følge av ekstraordinære forhold i 1996 i forbindelse med salg av kraftverk og fristilling av kommunale etater.

Det reviderte tallgrunnlaget for regnskapsåret 1996 var i store trekk kjent under arbeidet med tilleggsproposisjonen, slik at underskuddet i kommuneforvaltningen i tilleggsproposisjonen anslås til om lag 1,2 mrd. kroner i 1997 og om lag 3 mrd. kroner i 1998. Det er da tatt hensyn til at regjeringen Bondevik har styrket kommunesektoren på høyt prioriterte noen områder og at dette antas å føre til en noe høyere aktivitetsvekst i kommunesektoren fra 1997 til 1998 enn etter Jagland-regjeringens opplegg.

I tilleggspropsisjonen anslås etterspørselen etter varer og tjenester fra offentlig sektor å øke reelt med om lag 2 pst. i 1998 mot anslått 1^3 pst. i Nasjonalbudsjettet. Oppjusteringen skyldes først og fremst noe høyere aktivitetsøkning i kommunesektoren som følge regjeringen Bondeviks forslag om å styrke kommuneøkonomien med om lag 750 mill. kroner i forhold til opplegget i Nasjonalbudsjettet.

Med de reviderte regnskapstallene for 1996 og det reviderte opplegget for 1998 anslås underskuddet i kommunesektoren til om lag 1,2 mrd. kroner i 1997 og om lag 3 mrd. kroner i 1998. Dette er vesentlig lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet.

4. Kostnader og gebyrer i den kommunale avløpssektoren i 1996

4.1 Årskostnader

Statistisk sentralbyrå har i en undersøkelse som omfatter alle landets kommuner, innhentet og beregnet kostnader og avgiftsinntekter i den kommunale avløpssektoren for året 1996.

De totale kostnadene for behandling av kommunale avløp utgjør kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-kostnader), kapitalkostnader og eventuelt kommunens kostnader eller kontingent til deltagelse i interkommunale avløpsanlegg eller -selskap.

Kommunenes totale kostnader i avløpssektoren var på 3,25 milliarder kroner i 1996. Dette er omtrent samme nivå som i 1995. Av dette beløpet utgjorde kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-kostnader) 1,78 milliarder kroner. Kapitalkostnadene var på 1,47 milliarder kroner. Begge kostnadsartene har vært relativt stabile i perioden 1993-1996, med unntak av 1994, da de lå på et høyere nivå. For hele landet var de gjennomsnittlige årskostnadene pr. abonnent kr 2813 i 1996, mot kr 2228 i 1995.

4.1.1 Kapitalkostnader

Kapitalkostnadene er beregnede avskrivninger på investeringer foretatt de siste 20 årene samt rentekostnader. Som rentesats benyttes gjeldene rente på lån med 20 års løpetid i Kommunalbanken pluss et prosentpoeng. I beregningene er refusjoner og tilskudd til investeringer trukket fra.

Bruttoinvesteringene i den kommunale avløpssektoren var i 1996 i overkant av 1,3 milliarder kroner, 7 prosent lavere enn året før. I 1996 var det drøyt 300 kommuner som hadde bruttoinvesteringer på inntil kr 1250 per abonnent, mens det var 13 kommuner som gjennomførte investeringer på over kr 7 000 pr. abonnent.

I løpet av de siste årene har det funnet sted en jevn nedgang i investeringene. Investeringsmønstrene i avløpssektoren varierer fra år til år. I mange kommuner investeres det i nye ledninger og i rehabilitering av eksisterende ledninger årlig. Andre typer investeringer er ofte prosjektbasert, noe som fører til at investeringene noen år blir svært høye. Denne typen sporadisk investeringsmønster gjør det vanskelig å sammenligne investeringsnivå kommunene i mellom. For å få en oversikt over avløpsinvesteringer, er det nyttig å se på investeringsmønstre for hele landet over tid.

4.2 Innkrevde gebyrer

I samme undersøkelse er det hentet inn tall for innkrevde avløpsgebyrer pr. abonnent, både tilknytningsgebyr (nybygg og tilbygg) og årsgebyr (etter målt eller stipulert vannforbruk). En abonnent er i undersøkelsen definert som tre personenheter. Noen kommuner opererer med flere satser for årsgebyr og tilknytningsgebyr. I følge forskriftene kan den enkelte kommune ikke ha en gebyrinntekt som overstiger årskostnadene.

I 1996 krevde kommunene inn 3,09 milliarder kroner i avløpsgebyrer. Av dette beløpet utgjorde inntektene fra årsgebyret 2,86 milliarder kroner, mens inntektene fra tilknytningsgebyret var om lag 238 millioner kroner. Kommunenes gjennomsnittlige gebyrinntekter per abonnent var kr.1857 i 1996.

Dekningsgraden viser hvor stor del av kostnadene (gebyrgrunnlaget) som blir dekket inn av innkrevde gebyrer. Ved en dekningsgradsanalyse viser det seg at de totale gebyrinntektene i alt dekket 95 prosent av de totale kostnadene for hele landet i 1996. Tilsvarende tall i 1995 var 92 prosent, i 1994 88 prosent og i 1993 80 prosent. Analysen viser at kommunene er i ferd med å fastsette gebyrnivået slik at de langt på vei dekker de faktiske avløpskostnadene. Det kan antas at gebyrnivået ikke vil fortsette å stige like mye framover som det har gjort til nå fordi økningen i gebyrnivå ikke kan stige raskere enn kostnadsveksten.

21 prosent av kommunene krevde inn mindre enn 50 prosent av de totale avløpskostnadene i gebyrer. 53 prosent av kommunene hadde en dekningsgrad mellom 50 prosent og 100 prosent, mens de resterende 26 prosent hadde over 100 prosent dekningsgrad. Figur 4.1 viser at det er en viss variasjon mellom kommunene fylkesvis. Kostnadsdekningen er lavest for kommuner i Oppland (69 prosent), og høyest for kommunene i Hordaland (121 prosent) og Troms (114 prosent)

At observert kostnadsdekning er over 100 prosent i en del kommuner behøver ikke nødvendigvis innebære at selvkostprinsippet er satt til side, siden det er anledning til å fastsette avgiftene til gjennomsnittlig selvkost for en beregningsmetode på 3-5 år.

I figur 4.1 er det fremstilt hvordan gebyr pr. abonnent varierer mellom ulike fylker i landet i 1996. I figuren er landsgjennomsnittet for avløpsgebyrer pr. abonnent (ca. 1981) satt lik 100. Gebyrnivået er gjennomgående høyest i Nordsjøfylkene (fra Østfold til og med Vest-Agder fylke) og avspeiler de relativt høye kostnadene i disse fylkene, trolig på grunn av de strenge rensekravene som er blitt pålagt. For de tre nordligste fylkene framgår det at gebyrbelastningen er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Dette reflekterer lavere produksjonskostnader i de nordligste fylkene (ca. 49,3 prosent i forhold til landsgjennomsnittet).

Figur 4.2 viser kostnadsdekningen i avløpssektoren etter kommunenes størrelse, målt ved antall innbyggere. Kostnadsdekningen er lav for små kommuner, under 50 prosent i for kommuner med færre enn 2 000 innbyggere. Dette reflekterer at til tross for at kostnadene pr. abonnent i småkommunene er betydelig over landsgjennomsnittet så er gebyrinntektene pr. abonnent likevel betydelig under landsgjennomsnittet. Det fremgår videre av figur 4.2 at kostnadsdekningen øker med stigende innbyggertall, og kostnadsdekningen i 1996 er i gjennomsnitt over 90 prosent for kommuner med over 10 000 innbyggere. Uansett kommunestørrelse har det imidlertid vært en økt kostnadsdekning fra 1994 til 1996.

Figur 4.1: Graden av kostnadsdekning (prosent) for kommunene fylkesvis i avløpssektoren i 1996. Avløpsgebyrer pr. abonnent, hele landet = 100.

550342

Figur 4.2: Kostnadsdekning i avløpssektoren etter kommunestørrelse (antall innbyggere). 1994, 1995 og 1996.

550342

Tilbake tillinkintinnledning001INNHOLDinnholdsfortegnelse