Valgrundskriv 7/99

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999 -

Forskrift om utførelse, trykking og utsendelse av stemmesedler

Innledning

Dette rundskrivet omhandler trykking og utsending av stemmesedler, både til valgdagen og til forhåndsstemmegivningen (poststemmegivningen).

Rundskrivet må leses i sammenheng med valgrundskriv 3/99 om produksjon av stemmesedler og stemmeseddelsett.

Departementet har i Ot prp nr 37 (1998-99) foreslått enkelte endringer i valgloven, jf. valgrundskriv 4/99. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har behandlet lovforslaget i Innst O nr 61 (1998-99). Vedlagte forskrifter er fastsatt med forbehold om Stortingets tilslutning til departementets forslag i Ot prp nr 37 (1998-99).

Trykking og utsending av stemmesedler

Forskrift om utførelse, trykking og utsendelse av stemmesedler til stortingsvalg, sametingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg

Med hjemmel i valgloven § 26 nr 3 siste ledd og § 24 annet ledd i forskrifter om valg av sameting har Kommunal- og regionaldepartementet 25. mars 1997 fastsatt forskrift om stemmesedler som gjelder ved alle valgene. Med forbehold om Stortingets tilslutning til departementets forslag i Ot prp nr 37 (1998-99) på dette området, vil følgende (endrede) forskrifter bli fastsatt:

§ 1 Plikt til å trykke stemmesedler

Valgloven pålegger fylkesvalgstyret å trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i fylket til bruk ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, jf valgloven § 26 nr 3. Dessuten skal fylkesvalgstyret sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene. Fylkesvalgstyret skal trykke stemmesedler både til bruk i stemmelokalene på valgdagen og ved poststemmegivningen.

Sametingsvalgreglene § 24 pålegger kretssamevalgstyret å trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i valgkretsen. Dessuten skal kretssamevalgstyret sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene. Kretssamevalgstyret skal trykke stemmesedler både til bruk i stemmelokalene på valgdagen og ved poststemmegivningen.

Valgloven pålegger valgstyret å trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i kommunen til bruk ved kommunestyrevalg, jf valgloven § 26 nr 3. Dessuten skal valgstyret sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene. Valgstyret skal trykke stemmesedler både til bruk i stemmelokalene på valgdagen og ved forhåndsstemmegivningen.

Denne forskriften gir bestemmelser om produksjon og distribusjon av stemmesedler som nevnt i første, annet og tredje ledd.

§ 2 Stemmesedlenes størrelse

Med A5 menes i denne forskriften alle format mellom 148 x 210 mm og 145 x 203 mm.

Stemmesedlene til stortingsvalg skal være i størrelse A5.

Dersom stemmesedlene til fylkestingsvalg blir større enn A5, bør de falses til størrelse A5. Dersom stemmesedlene ikke falses, må det fremgå av stemmeseddelen hvor velgeren skal brette stemmeseddelen slik at den etter bretting blir A5. Alle stemmesedlene i samme fylke skal ha samme totale størrelse.

Dersom stemmesedlene til kommunestyrevalg blir større enn A5, bør de falses til størrelse A5. Dersom stemmesedlene ikke falses, må det fremgå av stemmeseddelen hvor velgeren skal brette stemmeseddelen slik at den etter bretting blir A5. Alle stemmesedlene i samme kommune skal ha samme totale størrelse.

Stemmesedlene til sametingsvalg skal være i størrelse A5.

§ 3 Papirkvalitet og farge

Stemmesedlene til stortingsvalg og kommunestyrevalg skal være av hvitt papir. Stemmesedlene til sametingsvalg og fylkestingsvalg skal være av blått papir. Stemmesedlene skal ha samme farge på begge sider.

Papirkvaliteten som brukes til stemmesedler skal være minimum 90 gram per kvm.

§ 4 Skriftstørrelse, bokstavtype og tosidig trykk

Den skrifttypen som benyttes på stemmesedlene skal være leservennlig. Den bør være enkel, uten seriffer og ikke tett.

Stemmeseddelen skal ha en overskrift som viser hvilket parti eller hvilken gruppe listen utgår fra. Overskriften skal midtstilles og stå øverst på stemmeseddelen i skriftstørrelse minimum 20 punkt Arial eller tilsvarende størrelse i annen skrift. Har en stemmeseddel for en fellesliste en fellesbetegnelse som overskrift, er det tilstrekkelig at fellesbetegnelsen trykkes i denne størrelsen.

Kandidatnavnene skal stå fortløpende under hverandre. Navnet skal trykkes i minimum skriftstørrelse Arial 11 punkt eller tilsvarende størrelse i en annen skrifttype. Eventuell bostedsadresse og stilling kan trykkes i færre punkter enn kandidatens navn. Alle kandidatnavn m v på en stemmeseddel skal trykkes i samme skrift og størrelse.

Veiledningen, jf §§ 6, 7 og 8, kan trykkes på baksiden av stemmeseddelen. I så fall skal dette stå tydelig på fremsiden. Dersom stemmeseddelen blir større enn A4 ved å trykke alle kandidatene på forsiden av stemmeseddelen, kan den nederste delen av kandidatlisten trykkes på baksiden av stemmeseddelen.

Stemmesedlene kan ikke trykkes med blindeskrift eller på annen måte særmerkes.

Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal alle stemmesedlene i fylket ha samme skrift og skriftstørrelse. Ved sametingsvalg skal alle stemmesedlene i valgkretsen ha samme skrift og skriftstørrelse. Ved kommunestyrevalg skal alle stemmesedlene i kommunen ha samme skrift og skriftstørrelse.

§ 5 Tellemerker, koder og lignende

Det er tillatt å bruke tellemerker, strekkoder og liknende som hjelpemidler ved telling av stemmesedler og pakking av stemmeseddelsett. Alle stemmesedler i fylket/kommunen/valgkretsen må i så fall merkes med samme type merking.

§ 5 A Trykking av krysseruter på stemmeseddelen til bruk ved rettinger

Ved kommunestyrevalg skal det trykkes en kolonne med ruter på venstre side av kandidatenes navn. Kolonnen skal ha overskriften "Kum.". Det skal i tillegg trykkes et felt for oppføring av kandidater fra andre lister.

Ved fylkestingsvalg, stortingsvalg og sametingsvalg skal det trykkes en kolonne med ruter på venstre side av kandidatenes navn. Kolonnen skal ha overskriften "Nr.".

§ 6 Veiledning til velgeren ved kommunestyrevalg

På stemmesedlene til kommunestyrevalg skal det trykkes en veiledning som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.

På bokmål:

"Vil du endre på stemmeseddelen, kan du:

1. Gi kandidaten en tilleggsstemme (kumulere)
   Det gjør du ved å sette "X" i ruten ved siden av navnet til kandidaten. Du kan gi én tilleggsstemme til så mange kandidater du vil.
2. Stryke kandidater
   Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil.
3. Gi en stemme til kandidater fra andre lister
   Det gjør du ved å skrive opp navnet/navnene en gang. Det gjør du i feltet under. Du kan ikke føre opp mer enn .... navn fra andre lister. Fører du opp kandidater fra andre lister, taper listen du stemmer på, et tilsvarende antall listestemmer.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk blå/svart penn eller blyant"

På nynorsk:

"Vil du endre på røystesetelen, kan du:

1. Gi kandidaten ei tilleggsrøyst (kumulere)
   Det gjer du ved å setje "X" i ruta ved sida av namnet til kandidaten. Du kan gi ei tilleggsrøyst til så mange kandidatar du vil.
2. Stryke kandidatar
   Det gjer du ved å setje strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil.
3. Gi ei røyst til kandidatar frå andre lister
   Det gjer du ved å skrive opp namnet/namna ein gong. Det gjer du i feltet under. Du kan ikkje føre opp meir enn ..... namn frå andre lister. Om du fører opp kandidatar frå andre lister, tapar den lista du stemmer på, eit tilsvarande tall listerøyster.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.

Bruk blå/svart penn eller blyant"

§ 7 Veiledning til velgeren ved fylkestingsvalg

På stemmesedlene til fylkestingsvalg skal det trykkes en veiledning som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.

På bokmål:

"Vil du endre på stemmeseddelen, kan du:

1. Stryke kandidater
   Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil.
2. Endre rekkefølgen på kandidater
   Det gjør du ved å sette (nytt) nummer i ruten ved siden av navnet til kandidaten.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk penn eller blyant.

Vær oppmerksom på følgende:

• For at rekkefølgen av kandidatene på valglisten skal bli endret, må rettelse ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne som har gitt valglisten sin stemme.
• Ved fylkestingsvalg er det ikke adgang til å gi noen kandidat tilleggsstemme (kumulere).
• Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen."

På nynorsk:

"Vil du endre på røystesetelen, kan du:

1. Stryke kandidatar
   Det gjer du ved å setje strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil.
2. Endre rekkjefølgja på kandidatar
   Det gjer du ved å setje (nytt) nummer i ruta ved sida av namnet til kandidaten.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.

Bruk penn eller blyant.

Ver merksam på følgjande:

• For at rekkjefølgja av kandidatane på vallista skal bli endra, må retting ved same kandidatnamn gjerast av meir enn halvparten av dei veljarane som har gitt vallista si røyst.
• Ved fylkestingsval er det ikkje høve til å gi nokon kandidat tilleggsrøyst (kumulere).
• Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen."

§ 8 Veiledning til velgeren ved stortingsvalg og sametingsvalg

a) På stemmesedlene til stortingsvalg skal det trykkes en veiledningen som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.

På bokmål:

"Vil du endre på stemmeseddelen, kan du:

1. Stryke kandidater
   Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil.
2. Endre rekkefølgen på kandidater
   Det gjør du ved å sette (nytt) nummer i ruten ved siden av navnet til kandidaten.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk penn eller blyant.

Vær oppmerksom på følgende:

• For at rekkefølgen av kandidatene på valglisten skal bli endret, må rettelse ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne som har gitt valglisten sin stemme.
• Ved stortingsvalg er det ikke adgang til å gi noen kandidat tilleggsstemme (kumulere).
• Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen."

På nynorsk:

"Vil du endre på røystesetelen, kan du:

1. Stryke kandidatar
   Det gjer du ved å stryke over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil.
2. Endre rekkjefølgja på kandidatar
   Det gjer du ved å setje (nytt) nummer i ruta ved sida av namnet til kandidaten.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.

Bruk penn eller blyant.

Ver merksam på følgjande:

• For at rekkjefølgja av kandidatane på vallista skal bli endra, må retting ved same kandidatnamn gjerast av meir enn halvparten av dei veljarane som har gitt vallista si røyst.
• Ved stortingsval er det ikkje høve til å gi nokon kandidat tilleggsrøyst (kumulere).
• Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen."

b) På stemmesedlene til sametingsvalg skal det trykkes en veiledningen som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.

På bokmål:

"Vil du endre på stemmeseddelen, kan du:

1. Stryke kandidater
   Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil.
2. Endre rekkefølgen på kandidater
   Det gjør du ved å sette (nytt) nummer i ruten ved siden av navnet til kandidaten.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk penn eller blyant.

Vær oppmerksom på følgende:

• For at rekkefølgen av kandidatene på valglisten skal bli endret, må rettelse ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne som har gitt valglisten sin stemme.
• Ved sametingsvalg er det ikke adgang til å gi noen kandidat tilleggsstemme (kumulere).
• Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen."

På nynorsk:

"Vil du endre på røystesetelen, kan du:

1. Stryke kandidatar
   Det gjer du ved å strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil.
2. Endre rekkjefølgja på kandidatar
   Det gjer du ved å setje (nytt) nummer ved sida av namnet til kandidaten.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.

Bruk penn eller blyant.

Ver merksam på følgjande:

• For at rekkjefølgja av kandidatane på vallista skal bli endra, må retting ved same kandidatnamn gjerast av meir enn halvparten av dei veljarane som har gitt vallista si røyst.
• Ved sametingsval er det ikkje høve til å gi nokon kandidat tilleggsrøyst (kumulere).
• Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen."

§ 9 Pakking av stemmesedlene til forhåndsstemmegivningen (poststemmegivningen)

De stemmesedlene som skal sendes statens postselskap til bruk ved forhåndsstemmegivningen, skal produseres i sett.

I hvert sett skal det være en stemmeseddel for samtlige godkjente valglister i vedkommende fylke/valgkrets/kommune. I tillegg skal det følge med (minst) en blank stemmeseddel i hvert sett.

Til stortingsvalg skal settet merkes med følgende tekst: "Stemmesedler for alle godkjente valglister i .........fylke ved stortingsvalget .....(årstall)"

Til sametingsvalg skal settet merkes med følgende tekst: "Stemmesedler for alle godkjente valglister i .........valgkrets ved sametingsvalget ..... (årstall)"

Til fylkestingsvalg skal settet merkes med følgende tekst: "Stemmesedler for alle godkjente valglister i .........fylke ved fylkestingsvalget ..... (årstall)"

Til kommunestyrevalg skal settet merkes med følgende tekst: "Stemmesedler for alle godkjente valglister i .........kommune ved kommunestyrevalget ..... (årstall)"

§ 10 Trykking og utsendelse av stemmesedler til poststemmegivningen

Valgstyret, fylkesvalgstyret og kretssamevalgstyret skal ved de respektive valgene sørge for å sende så mange sett med stemmesedler som det finner nødvendig til de steder statens postselskap anviser.

§ 11 Trykking og utsendelse av stemmesedler til stemmegivning på valgdagen

Valgstyret, fylkesvalgstyret og kretssamevalgstyret skal ved de respektive valgene sørge for å sende så mange stemmesedler som det finner nødvendig til stemmestyret/valgstyret til bruk for velgerne i valglokalene.

§ 12 Dispensasjon

Kommunal- og regionaldepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskriften.

Merknader til forskriften

Til § 2

Størrelsen A5 er absolutt for stortingsvalg og sametingsvalg. Det er ikke behov for større stemmesedler da det maksimale antallet kandidater er henholdsvis 21 (15+6) og 15 (9+6). Grunnen til at A5 defineres som en variabel størrelse er at trykkerier som bruker rullende valse også skal kunne trykke stemmesedler.

A5 størrelsen ved fylkesting-/kommunestyrevalg kan fremkomme ved at en lang liste falses til riktig lengde, eller ved at et A4 ark falses på midten.

Det er mindre sjanse for at stemmesedler som er falset kleber seg sammen. Departementet mener på denne bakgrunn at stemmesedlene bør falses med mindre det foreligger tungtveiende hensyn som tilsier det motsatte. Dersom stemmesedlene ikke falses, må det klart fremgå av stemmeseddelen hvor den skal brettes. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive ordet "brettekant" der seddelen skal brettes, eventuelt i kombinasjon med en stiplet linje eller liknende for tydelig å markere hvor stemmeseddelen skal brettes. Etter bretting i følge anvisningen skal stemmeseddelen bli A5.

Det er ikke krav om at stemmeseddelen ved fylkestingsvalget skal ha samme totale størrelse som ved kommunestyrevalget.

Til § 3

Stemmesedlene til fylkestingsvalget skal være blå. Etter det departementet har fått opplyst, kan ikke helt blå stemmesedler leses optisk. For å kunne registrere rettinger, strekkoder og lignende optisk, må bakgrunnen være hvit eller ha en annen farge som ikke påvirker lesbarheten. Det vil derfor være nødvendig med hvite felt rundt opplysninger som skal registreres optisk. Stemmesedler fremstår som blå, men som inneholder enkelte hvite felter av hensyn til at de skal kunne leses optisk, skal etter departementets oppfatning betraktes som blå i forhold til denne forskriften og valgloven for øvrig.

Erfaring viser at stemmesedler har en tendens til å henge sammen. Tidligere erfaringer og departementets evaluering av stortingsvalget 1997 viser at problemet med sammenklistring reduseres ved å bruke et tykkere papir. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at det skal brukes minimum 90 grams papir ved produksjon av stemmesedler.

Trykkeriet bør pålegges å lufte papiret omhyggelig slik at arkene ikke henger sammen etter skjæringen. Trykkeriet bør også bes om å garantere at knivene deres ikke er sløve. Sløve kniver kan lett bli årsak til at stemmesedlene henger sammen.

Valgstyret/fylkesvalgstyret bør rådføre seg med trykkeriet slik at det blir valgt en papirkvalitet som er mest mulig motstandsdyktig mot statisk elektrisitet.

Blåfargen på stemmesedlene må ta hensyn til kravet om leservennlighet og samtidig ikke være så lys at den raskt blir hvit ved falming.

Til § 4

Anbefalt skrifttype er Arial som i følge Rådet for funksjonshemmede er en god og leservennlig skrifttype.

Overskriften kan stå på flere linjer. Det er ikke tillatt å bruke partilogo på stemmesedlene, det samme gjelder blindeskrift.

Kravet til skriftstørrelse på listene referer seg bare til kandidatenes navn. Den øvrige informasjon, som i de fleste tilfeller ikke er obligatorisk, kan stå i valgfri størrelse.

Kandidatene kan stå i flere kolonner dersom dette er ønskelig, men bør da nummereres for tydelig å angi hvem som står øverst på lista.

Dersom et A4 ark benyttes liggende med to kolonner, kan overskriften midtstilles over den første kolonnen for at den skal komme tydelig frem ved plassering i A5 listekassett.

Ingen liste må skille seg ut i forhold til de andre i valgkretsen. Dersom en stemmeseddel anses for å ha et "særmerke" eller en mekanisk påført rettelse, vil seddelen bli forkastet etter valgloven § 44.

Dersom stemmeseddelen er mindre enn A4 kan kandidatnavnene kun trykkes på forsiden av seddelen. Dersom stemmeseddelen blir større enn A4 ved å trykke alle kandidatene på forsiden av stemmeseddelen, kan den nederste delen av kandidatlisten trykkes på baksiden av stemmeseddelen, slik at stemmeseddelen likevel kan produseres i A4 størrelse. Veiledningen til velgerne kan stå på baksiden dersom det er nødvendig. Dersom baksiden benyttes må dette stå med uthevet skrift at velgeren skal vende stemmeseddelen. Hvis baksiden må brukes på en liste, bør den brukes på alle listene i valgkretsen.

Til § 5

Tellemerker har vært i bruk lenge, enten i form av hull i stemmeseddelen, kutting av hjørne eller hakk i kanten av den.

Utstansing av kontrollhakk er en kostbar metode for å skille bunker av stemmesedler fra ulike partier fra hverandre. Statens trykking har derfor anbefalt at det legges en stripe av trykkfargen, som tydelig synes når bunkene støtes opp, med forskjellig plassering i kantene for arkene.

Alle stemmesedlene i samme kommune/fylkeskommune/valgkrets må ha merker av samme type.

Strekkoder og andre merker for optisk lesning eller pakking til poststemmegivningen kan trykkes på stemmesedlene under samme forutsetning som over.

For ytterligere tilpasninger for optisk lesning kan departementet gi dispensasjon fra reglene i medhold av § 12 dersom dette er nødvendig.

Elektronisk opptelling og registrering for kommunestyrevalg må i tillegg godkjennes av departementet med hjemmel i valgloven § 48 fjerde ledd, jf sjette ledd.

Til § 5 A

Når det gjelder kandidater som er forhåndskumulert, bør det bare trykkes en rute foran første gang navnet står på listen. Dette fordi det kun er adgang til å gi kandidatene én tilleggsstemme.

Til §§ 6, 7 og 8

Det er ikke anledning til å utarbeide andre veiledninger enn de som er beskrevet i disse bestemmelsene.

Til § 9

Etter tidligere gjeldende bestemmelser i valgloven skulle velgeren få et sett med stemmesedler for alle listene i kommunen/fylket når stemmegivningen foregikk på pasientrom eller hjemme hos velgeren (ambulerende stemmemottak). Ved innføringen av poststemmegivning ble det fastsatt i valgloven § 34 nr 2 at ordningen med stemmeseddelsett skal brukes, ikke bare ved ambulerende mottak hjemme hos velgeren, herunder stemmemottak ved landpostbud, men også på institusjoner generelt og på postkontorene, blant annet for å få et enhetlig system ved poststemmegivningen. Om velgeren skal ha stemmesedler med kandidatnavn eller bare partinavn, avhenger av om man stemmer ved et postkontor innen sin egen valgkrets eller utenfor. Kommunal- og regionaldepartementet vil trykke stemmesedler med partinavn.

Sett med stemmesedler kan produseres på en rekke måter avhengig av mulighetene det enkelte trykkeri eller pakkefirma har. Kommunal- og regionaldepartementet har gjort undersøkelser i markedet og funnet frem til følgende mulige produksjonsløsninger:

Stemmesedlene kan enten trykkes eller skrives ut (printes). Hvis stemmesedlene skrives ut, kan det skrives fortløpende ett sett av gangen.

Dersom stemmesedlene trykkes, må de samles i sett. Dette kan gjøres maskinelt eller delvis manuelt av trykkeriet eller eventuelt av et pakkefirma. Samlemaskiner av ulike typer skal finnes hos mange firma over hele landet. Antallet stemmesedler som skal samles kan være en begrensning for noen maskiner.

For å holde settene samlet, finnes flere løsninger:

• Settene kan påsettes et magebelte manuelt eller maskinelt.
• Stemmesedlene kan stiftes eller limes sammen som et hefte, for så å perforeres slik at de kan rives av. (Perforeringen må være god slik at ikke papiret rives i stykker.)
• Sedlene kan limes sammen i sett i en ende slik at de kan rives av. (Anbefales ikke, spesielt dersom man skal bruke optisk lesing av stemmesedlene.)

Dersom man velger en av "heftevariantene" kan den første siden i heftet brukes til å trykke anvisningen av hvilke sedler som finnes i heftet, jf § 9. Departementet anbefaler dessuten at det på settet trykkes en del informasjon til velgerne i tråd med den informasjon departementet trykker på stemmesedlene med bare partinavn, jf vedlegg bak i rundskrivet.

De fleste heftevariantene vil ikke trenge innpakking. Velger man sett som er løse eller holdes samlet med magebelte, må settene pakkes inn. Man kan velge mellom flere pakkeløsninger:

• Sende stemmesedlene gjennom en konvolutteringsmaskin som tar det rette antall stemmesedler og putter i en konvolutt.
• Legge stemmeseddelsettene ned i konvolutter manuelt (ca 200 sett per time per person).
• Pakke stemmeseddelsettene i gjennomsiktig plast maskinelt.

Det er mulig å sende stemmesedlene gjennom en konvolutteringsmaskin som sorterer stemmesedlene og legger dem ned i konvolutten i en operasjon. Det er likevel ikke så mange som kan dette, særlig ikke dersom man har mange lister.

Hvis sedlene pakkes i konvolutter, må det trykkes på konvoluttene hvilke sedler som er inni, jf § 9. Hvis de pakkes i plast kan teksten enten trykkes på en seddel øverst eller den kan trykkes på plasten.

Det er, etter de opplysninger Kommunal- og regionaldepartementet sitter inne med, flere produsenter i hvert fylke som kan lage settene på en eller flere av disse måtene. Listen er heller ikke uttømmende, det viktigste er å få et sett av stemmesedler innenfor den begrensede produksjonstid kommunen/fylkeskommunen har til rådighet.

Til § 10

Det er statens postselskap som har ansvaret for mottak av forhåndsstemmer innenriks. Derfor må fylkesvalgstyret/ valgstyret/ kretssamevalgstyret samarbeide med Postens områdekontorer for å komme frem til hvor mange stemmeseddelsett det enkelte postkontor i fylket/kommunen/valgkretsen har behov for og hvor stemmeseddelsettene, herunder reservelageret, skal leveres.

Til § 11

Staten dekker ikke utgifter (heller ikke ved stortingsvalg og sametingsvalg) til stemmesedler bestilt av partiene og andre forslagsstillere. Disse utgiftene skal trekkes ut av regningen fra trykkeriet og dekkes av partiene selv (ikke av fylkesmannen, departementet eller Sametinget), jf valgloven § 26 nr 3 og sametingsvalgreglene § 24 første ledd.