Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999 - valglovens bestemmelser om nominasjon, listeforslag og valgbarhet

Departementet gir i dette rundskrivet veiledning om valglovens bestemmelser om nominasjon, listeforslag og valgbarhet.

• Rett til dekning av utsendingenes utgifter i forbindelse med nominasjonsmøtet til fylkestingsvalget, jf §§ 18-23, behandles under punkt 1.
• Kravene til listeforslagene, jf § 25, behandles under punkt 2.
• Bestemmelsene om valgbarhet og plikt til å ta i mot valg, jf §§ 12-14, behandles under punkt 3.

Vi minner om at fristen for å levere listeforslag er 31. mars.

Departementet vil som tidligere trykke opp skjema for regning for skyss- og kostgodtgjørelse for å ha møtt som utsending på nominasjonsmøte til fylkestingsvalget. Skjema vil bli sendt i løpet av et par uker etter utsendelsen av dette rundskrivet til de politiske partiene og fylkesmannsembetene.

1. Nominasjon av kandidater til fylkestingsvalget. Rett til skyss- og kostgodtgjørelse jf §§ 18-23

§§18-23 angir vilkårene for at utsendingene skal få skyss- og kostgodtgjørelse i forbindelse med nominasjonsmøtet til fylkestingsvalget. Tilsidesettelse av lovens regler kan medføre at utsendingene mister retten til godtgjørelse. Det fører ikke til at selve nominasjonen er ugyldig.

Valgloven § 18

Når et parti som er registrert etter § 17 holder møte for å nominere kandidater til Stortinget eller fylkesting i samsvar med reglene i dette avsnitt, har de valgte utsendingene som deltar på møtet krav på skyss- og kostgodtgjørelse av statskassen etter regulativet for reiser innenlands for statens regning.

Tilsidesettelse av lovens regler bevirker ikke i noe tilfelle at nominasjonen er ugyldig.

Merknader til § 18

Bestemmelsene gjelder nominasjon av kandidater til fylkestingsvalget. Loven gir ikke rett til dekning av utgifter pådratt i forbindelse med nominasjon av kandidater til kommunestyrevalget.

Tilsidesettelse av lovens bestemmelser fører ikke til at nominasjonen blir ugyldig, jfr. bestemmelsens annet ledd. Den eneste virkningen av å gjennomføre nominasjonen i strid med valglovens bestemmelser, er at utsendingene som møter på nominasjonsmøtet mister retten til skyss- og kostgodtgjørelse fra statskassen.

Paragrafen presiserer at valglovens bestemmelser om nominasjon bare gjelder for registrerte partier, og ikke andre grupperinger. Det er altså bare deltakere på de registrerte partienes nominasjonsmøter til fylkestingsvalget som har rett til dekning av utgifter fra statskassen.

På bakgrunn av forespørsler ved tidligere valg finner vi grunn til å gjøre oppmerksom på at det er en forutsetning for at staten skal kunne yte skyss- og kostgodtgjørelse til de valgte utsendingene til nominasjonsmøtet, at reise og opphold skjer på den måten som er billigst for staten. Dette må legges til grunn allerede ved valg av sted og opplegg for møtet.

Det er bare utgifter til reise og opphold som dekkes. Tapt arbeidsfortjeneste dekkes ikke. Vervet som utsending til nominasjonsmøtet er ikke et offentlig verv. Bestemmelsene i kommuneloven §§ 41 og 42 kommer ikke til anvendelse.

I forbindelse med forespørsler om beregning av skyssgodtgjørelse har departementet uttalt at det skal legges til grunn den rimeligste reiserute og reisemåte til og fra utsendingenes hjemsted. Egen bil kan kun benyttes der hvor det fører til at reisen blir billigere, eller hvor det medfører vesentlig ulempe å benytte rutegående skyssmidler.

Likeledes kan det bare dekkes utgifter til opphold og kost for den tid som faktisk er gått med til selve nominasjonsmøtet, og reisen til og fra dette. Dersom andrepartimøter holdes samtidig med nominasjonsmøtet, kan det ikke kreves dekning for kost- og oppholdsutgifter som skyldes det andre møtet. Det samme gjelder dersom reiseutgiftene blir høyere p.g.a. at møtene avvikles samtidig.

Departementet har også fått forespørsler om det kreves at partiene betinger seg konferanserabatt og foretar felles bestilling av hotell/innkvartering til nominasjonsmøtene. Svaret er ja. Partiene skal forsøke å oppnå slik rabatt. Når det foretas felles bestilling og eventuell rabatt er oppnådd, skal partiet sende felles regning på overnattingskostnadene.

Når partiet sender felles regning for overnattingskostnader, kan selvsagt ikke den enkelte utsending fremme særskilt krav om dekning av nattillegg i tillegg til dette. Nattillegg til den enkelte utsending utbetales bare dersom fylkesmannen har godkjent at utgifter til opphold ikke skal dekkes direkte etter regning fra partiet.

Når partiet får dekket felles regning på utgifter til hotellopphold for utsendingene, inklusive opphold og kost, får den enkelte utsending kun dekket

1. utgifter til reise (skyss) til og fra møtet, og
2. kost under reise, den ene eller begge veiene, hvis den enkelte reisen varte i mer enn 6 timer.

Valgloven § 19

Nominasjonsmøtet for fylket sammenkalles av styret for partiets organisasjon i fylket eller - om slik organisasjon ikke finnes - av partiets hovedstyre. Styret sørger for at valg på utsendinger fra kommunene i fylket, jfr. § 22, kan bli holdt i tide, og for at utsendingene underrettes om tid og sted for møtet.

På de møter som omhandles i § 22 kan det holdes avstemning over hvilke personer deltakerne ønsker oppført på partiets forslag til valgliste, og i hvilken rekkefølge de ønskes oppført.

Blir det holdt slik avstemning, skal møtelederen snarest mulig, og i god tid før nominasjonsmøtet holdes, sende underretning om avstemningen til styret for partiets fylkesorganisasjon eller - hvis partiet ikke har fylkesorganisasjon - partiets hovedstyre. Styret setter opp en oversikt over utfallet av disse avstemningene, og sørger for at oversikten blir lagt frem på nominasjonsmøtet.

Nominasjonsmøtet holdes på et passende sted som fastsettes av styret. Møtet består av de utsendingene som er valgt fra kommunene i fylket, jfr. §§ 20-22. Leder og sekretær for partiets organisasjon i fylket eller - hvis slik organisasjon ikke finnes - partiets hovedstyre kan delta i forhandlingene med tale- og forslagsrett. De har ikke stemmerett, med mindre de er valgt som utsendinger fra en kommune. Møtet holdes for åpne dører, dersom utsendingene vedtar dette.

To eller flere partiers nominasjonsmøter kan etter forslag fra vedkommende partistyrer vedta å holde et felles nominasjonsmøte. Dersom et nominasjonsmøte må utsettes av denne grunn, får deltakerne ikke kostgodtgjørelse fra statskassen for den tiden som medgår p.g.a. utsettelsen. Heller ikke får utsendingene skyssgodtgjørelse for reiser som måtte skyldes utsettelsen.

Det skal føres bok over nominasjonsmøtets forhandlinger. I boken innføres navnene på dem som deltar i møtet, sammen med de beslutninger som treffes på møtet, med stemmetall.

Utsendingenes fullmakter, jfr. § 21, skal fremlegges på nominasjonsmøtet. Fullmaktene i original skal sammen med utskrift av møteboken sendes fylkesmannen.

Den nominasjonen som foretas av nominasjonsmøtet er endelig, med mindre den i samsvar med partiets vedtekter forelegges partiets stemmeberettigede medlemmer i fylket til uravstemning.

I så fall er resultatet av uravstemningen partiets endelige nominasjon i fylket.

Styret for partiets fylkesorganisasjon eller - hvis slik organisasjon ikke finnes - partiets hovedstyre skal gi fylkesmannen underretning om uravstemningen og utfallet av denne.

Merknader til § 19

Paragrafens åttende ledd bestemmer at nominasjonen på nominasjonsmøtet er endelig, med mindre det holdes uravstemning blant partiets stemmeberettigede medlemmer i fylket. Uravstemningen må være hjemlet i partiets vedtekter. Hvis uravstemning ikke er hjemlet i vedtektene, vil uravstemningen føre til at utsendingenes rett til skyss- og kostgodtgjørelse går tapt.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at det holdes flere nominasjonsmøter i et fylke. Utsendingene har imidlertid bare krav på godtgjørelse for det møtet hvor partiets endelige listeforslag blir satt opp.

Valgloven § 20

Antall utsendinger fra en kommune til et partis nominasjonsmøte beregnes ved stortingsvalg på grunnlag av partiets stemmetall i kommunen ved sist foregående stortingsvalg, og ved fylkestingsvalg på grunnlag av partiets stemmetall i kommunen ved sist foregående fylkestingsvalg, på følgende måte:

For 20-150 stemmer: 1 utsending
For overskytende antall inntil 1.900: 1 utsending for hvert påbegynt 250
For overskytende antall inntil 7.900: 1 utsending for hvert påbegynt 400
For ytterligere overskytende antall: 1 utsending for hvert påbegynt 700.

Dersom det ble avgitt vesentlig færre stemmer enn vanlig i en kommune ved det sist foregående valg, kan fylkesmannen bestemme at antall utsendinger skal beregnes på grunnlag av avgitte stemmer ved det nest foregående valg.

Dersom en kommune er blitt delt eller noen del av dens område overført til en annen kommune etter det sist foregående valg, bestemmer fylkesmannen hvordan antall utsendinger fra kommunen, beregnet etter reglene i første, eventuelt annet ledd, skal fordeles på de berørte kommuner. Vedkommende partiorganisasjon skal ha anledning til å uttale seg før fylkesmannen tar sin avgjørelse.

Merknader til § 20

Det er partienes stemmetall ved fylkestingsvalget i 1995 (eventuelt i 1991, jf § 20 andre ledd) som skal legges til grunn når antall utsendinger til nominasjonsmøtet fastsettes for den enkelte kommune.

Som ved tidligere valg kreves det minimum 20 stemmer i kommunen for at et parti skal kunne sende en utsending til nominasjonsmøtet fra vedkommende kommune.

Departementet presiserer at det er det er den generelle valgdeltakelsen og det totale antall avgitte stemmer i kommunen som avgjør om unntaksbestemmelsen i andre ledd får anvendelse. Det enkeltes partis stemmetall har ikke betydning for vurderingen.

Det kan oppstå spørsmål om hvordan man skal forholde seg når det gjelder valg av utsendinger fra kommuner der det er iverksatt kommunesammenslutning siden fylkestingsvalget i 1995. Dette løses ved at en legger sammen partiets stemmetall i de sammensluttede kommunene. Antall utsendinger fra den nye storkommunen beregnes på grunnlag av det samlede stemmetallet.

Valgloven § 21

Utsendingene til nominasjonsmøtet velges på partimøte, som kan holdes på ett eller flere steder i kommunen. Partimøte skal med minst 8 dagers frist - bekjentgjøringsdagen og møtedagen iberegnet - gjøres alminnelig kjent for partiets medlemmer i kommune. Rett til å møte og å stemme har de medlemmer av partiet som er bosatt i kommunen og har stemmerett ved valget. I partiets vedtekter kan det likevel bestemmes at bare medlemmer av partiets representantskap i kommunen skal ha møterett og stemmerett. Møtet holdes for åpne dører dersom de stemmeberettigede deltakere vedtar det. Bare personer som antas å ha stemmerett i kommunen ved valget kan velges som utsendinger til nominasjonsmøtet. For øvrig bestemmer vedkommende partiorganisasjoner hvordan møtene skal ordnes og ledes.

Det utferdiges skriftlig fullmakt for de valgte utsendingene. Fullmaktene skal inneholde opplysninger om hvordan og når møtet er gjort kjent for partiets medlemmer. For øvrig må fullmaktene inneholde de opplysninger som er nødvendige for at det skal kunne ses at lovens forskrifter er fulgt. Fullmaktene underskrives av møtelederen og to av deltakerne.

Holdes møte til valg av utsendinger på flere steder i kommunen, skal fullmakten underskrives av lederne for samtlige møter.

Når det foretas avstemning over de personer partimøtets deltakere ønsker oppført på forslaget til valgliste, og i hvilken rekkefølge de ønskes oppført, jfr. § 19 annet ledd, skal en i møteboken føre inn antall deltakere på partimøtet, navnene på dem som ønskes oppført på listeforslaget og antall avgitte stemmer. Bekreftet utskrift av det bokførte skal straks sendes styret for partiets fylkesorganisasjon eller - hvis partiet ikke har fylkesorganisasjon - partiets hovedstyre.

Dersom det ikke er holdt partimøte i en kommune, eller partimøtet ikke er holdt i samsvar med lovens bestemmelser, eller de valgte utsendinger ikke møter på nominasjonsmøtet, har likevel de utsendinger som møter krav på skyss- og kostgodtgjørelse, med mindre den begåtte feil skyldes det partiorganet som etter § 19 første ledd skulle sammenkalle nominasjonsmøtet.

Merknader til § 21

Partimøtet skal gjøres alminnelig kjent for partimedlemmene i kommunen. Det kreves ikke at møtet kunngjøres i avisene. Det er opp til partiet selv å bestemme hvordan møtet skal kunngjøres. Dette kan for eksempel skje ved brev til medlemmene, telefonisk henvendelse eller kunngjøring på et partimøte hvor alle (eller de fleste) partimedlemmene er tilstede.

Bestemmelsen gir partiene to muligheter når det gjelder hvem som har adgang til å delta på partimøtet i kommunen:

Enten har alle partimedlemmer som er bosatt i kommunen og som har stemmerett ved valget, adgang til å delta på partimøtet i kommunen. Dette innebærer at alle partimedlemmer kan delta dersom de på nominasjonstidspunktet er norske statsborgere, er folkeregisterført i kommunen, og har fylt 18 år innen 31. desember 1999. Partimedlemmer som ikke er norske statsborgere kan delta på møtet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i landet de tre siste årene før valgdagen, og for øvrig oppfyller vilkårene som gjelder for norske statsborgere.

Bestemmelsen om når en person som ikke er norsk statsborger blir valgbar (og får stemmerett), vil antakelig bli foreslått endret når det gjelder statsborgere fra andre nordiske land. Departementet vil eventuelt komme tilbake med nærmere opplysninger.

Studenter som ikke er folkeregisterført som flyttet til den kommunen de studerer i, oppfyller ikke lovens krav om å være bosatt i kommunen, og kan følgelig ikke delta på møtet.

Bare partimedlemmer kan gis møte-, tale- og forslagsrett på partimøtet i kommunen. Hvis det møter andre enn partimedlemmer, eller andre partimedlemmer enn nevnt over, mister utsendingene fra denne kommunen rett til dekning av utgifter i forbindelse med nominasjonsmøtet.

Om lokallaget begår en feil i forbindelse med partimøtet i en kommune, jf § 21 siste ledd, vil imidlertid ikke dette ha betydning for retten til skyss- og kostgodtgjørelse for utsendingene fra de andre kommunene i fylket.

Alternativt kan møtet holdes blant medlemmer av partiets representantskap i kommunen. For at utsendinger som velges på et slikt partimøte skal få rett til dekning av utgifter til skyss og kost i forbindelse med nominasjonsmøtet, må denne framgangsmåten være hjemlet i partiets vedtekter.

Vi presiserer at dersom partiets fylkesstyre (eller hovedstyre) begår en feil når det gjelder forberedelsen av nominasjonsmøtet, f.eks. fastsetter feil antall utsendinger, vil dette som regel føre til at samtlige utsendinger til møtet, fra hele fylket, taper retten til skyss- og kostgodtgjøring.

Departementet trykker ikke fullmaktsblanketter jf § 21 annet ledd. Så vidt vi er kjent med, har enkelte skjemaforlag slike blanketter til salgs.

Valgloven § 22

Dersom et parti som ikke stilte liste ved det sist foregående valg, holder nominasjonsmøte i fylket, har utsendingene krav på skyss- og kostgodtgjørelse etter reglene i denne loven dersom de er valgt i samsvar med reglene i § 21. Det er et vilkår at utsendingenes antall ikke vesentlig overskrider det antall partiet skulle hatt etter § 20, når en legger til grunn det stemmetall partiet oppnår ved det valg nominasjonen gjelder. Utsendingene har rett til godtgjørelse selv om deres fordeling på kommunene ikke samsvarer med lovens regler, forutsatt at det finnes antakelig at partiorganisasjonen har handlet etter beste skjønn.

Merknader til § 22

I denne bestemmelsen er det gitt regler om hvordan man skal forholde seg dersom partiet ikke stilte liste ved valget i 1995. Antall utsendinger må da vurderes på grunnlag av det stemmetall partiet faktisk oppnår ved valget i 1999.

Partimøtene må avvikles i samsvar med lovens regler. Det er åpnet en viss adgang for partiorganisasjonene til å utøve skjønn når det gjelder fastsettingen av antall utsendinger, og fordelingen av utsendingene på kommunene i fylket. Det er imidlertid et vilkår at skjønnet er forsvarlig. Fylkesmannen kan ikke anvise regningene til utbetaling før valgresultatet er klart.

Valgloven § 23

Dersom et registrert parti ved det sist foregående valg stilte liste sammen med velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti, regnes alle stemmer som er avgitt til denne listen til det registrerte partiet.

Dersom to eller flere registrerte partier stilte fellesliste ved det sist foregående valg, beregnes antall utsendinger for partiene under ett og fordeles særskilt for hver kommune. Skulle partiene i en kommune ha færre utsendinger enn antall partier som deltok i felleslisten, får de likevel en utsending hver. Kan partiorganisasjonene ikke bli enige om fordelingen, avgjør fylkesmannen saken, etter at partiene har fått anledning til å uttale seg.

Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom to eller flere registrerte partier ved det sist foregående valg har stilt fellesliste sammen med velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe parti.

Merknader til § 23

Bestemmelsen regulerer tre forskjellige situasjoner:

1) Første ledd regulerer situasjonen der et registrert parti stilte liste sammen med velgere som ikke representerte noe registrert parti i 1995. Det registrerte partiet kan da regne alle stemmene til felleslista som " sine" når antall utsendinger skal beregnes.

2) Andre ledd regulerer situasjonen der to eller flere registrerte partier stilte fellesliste i 1995. Da beregnes antall utsendinger samlet for felleslista, og partiene fordeler deretter utsendingene mellom seg. Kan ikke partiorganisasjonene bli enige, treffer fylkesmannen avgjørelsen etter at partiene har hatt anledning til å uttale seg.

Er det flere partier enn utsendinger, får likevel alle partiene en utsending hver.

3) Tredje ledd regulerer situasjonen når to eller flere registrerte partier stilte fellesliste sammen med velgere som ikke representerer noe parti i 1995. Man skal da se bort fra den ikke-organiserte gruppen og fordele utsendingene på partiene som under punkt 2).

Loven regulerer ikke det tilfellet hvor to eller flere registrerte partier er slått sammen til ett parti siden forrige valg. Departementet mener at antall utsendinger i dette tilfellet kan beregnes på grunnlag av partienes samlede stemmetall i 1995.

2. Forslag til valglister

Valgloven § 25 har bestemmelser om hvilke krav som stilles til valglister. Både registrerte politiske partier og andre grupper kan stille liste. Partiet/gruppen utarbeider forslag til valgliste som så skal godkjennes av valgmyndighetene. Det er valgstyret i kommunen som godkjenner listene til kommunestyrevalget. Fylkesvalgstyret godkjenner listene til fylkestingsvalget.

Valgloven § 25

1. Et forslag til valgliste må for å kunne godkjennes fylle følgende krav:

1. Det må være innlevert senest 31. mars i valgåret. Et listeforslag anses innlevert ved stortingsvalg og fylkestingsvalg når det er kommet fylkesvalgstyret i hende, og ved kommunestyrevalg når det er kommet valgstyret i hende. Det anses også innlevert når det er levert til posten eller telegrafstasjon for viderebefordring, eller til offentlig tjenestemann som har fullmakt til å motta listeforslaget.
2. Det må tydelig angi hvilket valg det gjelder, og dessuten ha en overskrift som angir det partiet eller den gruppe det går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling, jfr. § 26 nr. 1 siste ledd.

   Utgår listeforslaget fra et parti som er registrert etter § 17, skal partibetegnelsen i listeoverskriften være enslydende med partiets registrerte navn.

3. Det må ved stortingsvalg være utfylt i tydelig rekkefølge med så mange forskjellige navn som det skal velges representanter til Stortinget fra fylket, jfr. Grunnlovens § 58 tredje ledd. Forslaget kan dessuten utfylles i fortsatt rekkefølge med inntil 6 andre forskjellige navn .

   Det må ved fylkestingsvalg være utfylt i tydelig rekkefølge med så mange forskjellige navn som det skal velges representanter til fylkestinget.

   Ved kommunestyrevalg må det være utfylt i tydelig rekkefølge med så mange forskjellige eller en gang gjentatte navn som det skal velges representanter. Gjentatte navn skal stå først på listen, og gjentakelsen skal skje på plassen nærmest etter.

   Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg kan listeforslaget dessuten i fortsatt rekkefølge utfylles med inntil 10 andre forskjellige navn, men hvor fylkestinget/kommunestyret skal ha minst 41 representanter med inntil 20 andre forskjellige navn, og hvor fylkestinget/kommunestyret skal ha minst 71 representanter, med inntil 40 andre forskjellige navn.

   Kandidatene skal være betegnet med fornavn og etternavn, og - hvis det er nødvendig for å unngå forveksling - med stilling og/eller bostedsadresse.

4. Det må ved stortingsvalg og fylkestingsvalg være egenhendig underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket, og ved kommunestyrevalg av minst like mange personer med stemmerett i kommunen som det skal velges kommunestyrerepresentanter. Underskriverne må ikke stå som forslagsstillere på noe annet forslag som gjelder samme valg, jfr. § 26 nr. 1, femte ledd.

   Utgår forslaget fra et parti som er registrert etter § 17, er det ved stortingsvalg og fylkestingsvalg nok at forslaget er underskrevet av leder og sekretær for partiets lokalavdeling i fylket, og ved kommunestyrevalg av leder og sekretær for partiets lokalavdeling i kommunen, dersom vedkommende har stemmerett i det fylket/den kommunen listeforslaget gjelder. I stedet for leder og/eller sekretær som ikke har stemmerett i det fylket/den kommunen listeforslaget gjelder, kan listeforslaget underskrives av like mange styremedlemmer for vedkommende lokalavdeling, som har stemmerett i det fylket/den kommunen som listeforslaget gjelder. Dersom partiet ikke har lokalavdeling i fylket/kommune, gjelder bestemmelsene i første ledd.

   Utgår forslaget fra både parti som er registrert etter § 17 og fra velgere som organisasjonsmessig ikke representerer noe slikt parti, gjelder også bestemmelsene i første ledd.

   Et parti, herunder innbefattet alle lokalavdelinger, fylkesavdelinger og tilsluttede partiavdelinger, kan bare stille en liste i hvert fylke ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, og en liste i hver kommune ved kommunestyrevalg.

5. Det må ikke ha kandidat felles med andre forslag som gjelder samme valg, jfr. § 26 nr. 1 fjerde ledd.

2. Et forslag til valgliste må videre inneholde angivelse av en tillitsmann med varamann blant dem som har underskrevet listeforslaget, som fylkesvalgstyret/valgstyret kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget.

Listeforslaget bør inneholde fortegnelse over et tillitsutvalg på 10 personer med 3 vararepresentanter blant forslagsstillerne som kan gi erklæring om å kalle tilbake listeforslaget, jfr. nr. 4. Er det ikke utpekt tillitsutvalg, anses de 10 første forslagsstillerne som tillitsutvalg og de 3 neste som vararepresentanter. Styret for den partiavdeling som har underskrevet et listeforslag i samsvar med nr. 1 bokstav d) anses i dette tilfelle som tillitsutvalg.

Listeforslaget kan ikke inneholde annen informasjon til velgerne enn de opplysninger som kreves i nr. 1 og i første ledd i bestemmelsen her.

3. Som vedlegg til listeforslaget skal følge en fortegnelse over kandidatenes fødselsdato. Dersom en kandidat til fylkestingsvalg/kommunestyrevalg ikke er innført i folkeregister som bosatt i fylket/kommune 31. mars i valgåret, må det også ligge ved en erklæring fra vedkommende om at så vil være tilfelle innen valgdagen. Er listeforslaget underskrevet i samsvar med reglene i nr. 1 bokstav d) første ledd, jfr. annet ledd annet punktum og tredje ledd, skal det videre ligge ved en fortegnelse over forslagsstillernes fødselsdato og bostedsadresse.

4. Et forslag til valgliste kan kalles tilbake av forslagets tillitsutvalg. Erklæring om tilbakekallelse av listeforslag må være innlevert senest 20. april i valgåret. Bestemmelsene i nr. 1 bokstav a) annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

5. Fylkesvalgstyret/valgstyret skal underrette samtlige kandidater på listeforslagene. I underretningen skal gjøres rede for grunnene for å kunne kreve seg fritatt for valg, og at slike krav må fremsettes skriftlig og - sammen med nødvendige begrunnelser og attester - være kommet inn til fylkesvalgstyrets/valgstyrets adresse innen en bestemt dato. Underretningen skal også inneholde opplysning om at retten til å kreve seg fritatt er gått tapt dersom kravet ikke er fremsatt på den måten og innen den frist som er fastsatt, jfr. allikevel § 56 første ledd. Departementet fastsetter skjema for underretningen.

Merknader til § 25

Et forslag til valgliste må oppfylle følgende krav for å kunne godkjennes:

Når må forslaget være innlevert

Forslaget må være innlevert senest 31. mars i valgåret.

Et listeforslag anses innlevert når det er kommet valgstyret/fylkesvalgstyret i hende, for eksempel ved at det er innlevert til valgstyrets/fylkesvalgstyrets leder. Det anses også innlevert hvis det er gitt til en offentlig tjenestemann som har fullmakt til å ta i mot forslaget, for eksempel en person i kommunens/fylkeskommunens administrasjon som mottar post på vegne av valgstyret/fylkesvalgstyret. Det ses av § 25 bokstav a) at innlevering til post eller telegraf må godtas. Departementet har også antatt at en telefaks med kopi av forslaget er tilstrekkelig til å avbryte fristen, så fremt det originale forslaget ellers blir sendt/levert så raskt som mulig.

Overskrift

Overskriften på forslaget må angi det parti eller den gruppe listeforslaget går ut fra, uten å kunne lede til forveksling.

Overskriften på listeforslag fra registrerte partier skal være partiets registrerte navn.

Loven gir ikke anledning til å påføre lista opplysninger som er ment til informasjon for velgerne, verken som en del av overskriften eller på annen måte. Det er altså ikke anledning til å bruke navnet til et lokallag el. l. som undertittel. Det er ellers ikke noe forbud mot underoverskrifter, eks:
"Meråkerlista.
Tverrpolitisk bygdeliste"

Forslaget må angi tydelig hvilket valg det gjelder.

Antall kandidater

Ved fylkestingsvalgskal listeforslaget inneholde så mange forskjellige navn som det skal velges representanter.

Ved kommunestyrevalgskal listeforslaget inneholde så mange forskjellige, eller én gang gjentatte navn, som det skal velges representanter. Navnet + gjentakelsen teller altså for to navn.

I tillegg kan listeforslagene ved begge valg fylles ut med inntil 10 andre forskjellige navn. Forslaget kan likevel fylles ut med inntil 20 andre forskjellige navn hvis fylkestinget/kommunestyret skal ha minst 41 representanter, og med inntil 40 andre forskjellige navn der fylkestinget/kommunestyret skal ha minst 71 representanter.

Kandidat som står på flere listeforslag

Et listeforslag må ikke ha felles kandidater med et annet listeforslag som gjelder samme valg.

En kandidat som står på flere forslag til samme valg, må velge hvilket listeforslag han/hun vil stå på. Vedkommende må gis en frist til å bestemme seg. Hvis han/hun ikke har tatt en beslutning innen fristens utløp, skal han/hun bli stående på det listeforslaget som ble først innlevert, og strykes av de øvrige, jf § 26 nr 1 fjerde ledd.

Opplysninger om kandidatene

Kandidatene skal være betegnet med fornavn og etternavn. Stilling og/eller bostedsadresse skal også føres opp hvis det er nødvendig for å unngå forveksling.

Det er opp til valgstyret/fylkesvalgstyret å vurdere om det er nødvendig å føre opp stilling på listene (stemmesedlene) for å identifisere kandidatene. Ved tidligere valg har departementet anbefalt at samtlige kandidater i kommunen/fylket behandles likt. Det vil si at enten bør samtlige kandidater på samtlige listeforslag benevnes med stilling, eller så bør stillingsbenevnelse sløyfes for samtlige kandidater.

Det er ikke tillatt å føre opp kandidatenes fødselsdato. Derimot kan det aksepteres at man angir vedkommendes alder, eks: Peder Ås, 41 år.

Hvis lista er felles mellom ulike partier/uavhengige grupper, aksepteres at man fører opp den enkeltes tilknytning til parti/organisasjon, eks:
Kari Holm (Ap)
Lars Lillevik (uavhengig).
Det forutsettes at det framgår av overskriften at det er snakk om en fellesliste.

Det godtas også at et parti på sin liste markerer hvem som er ungdomsorganisasjonens kandidater, eks: Hans Tastad (AUF).

Hvem skal undertegne listeforslaget

Listeforslag til fylkestingsvalget som ikke utgår fra et registrert parti, må være undertegnet av minst 500 personer med stemmerett i fylket.

Listeforslag til kommunestyrevalget som ikke utgår fra et registrert parti, må være undertegnet av like mange personer med stemmerett til kommunestyrevalget som det skal velges representanter til kommunestyret.

Også personer som står oppført som kandidater på andre listeforslag kan underskrive listeforslag. Samme person kan imidlertid ikke stå som forslagsstiller på flere listeforslag jf § 26 nr 1 fjerde ledd.

Undertegning av listeforslag som utgår fra registrert parti

Forslag som utgår fra et registrert parti, jf valgloven § 17, kan undertegnes av lederen og sekretæren for partiets lokalavdeling i fylket til fylkestingsvalget og i kommunen til kommunestyrevalget. Dersom partiet ikke har lokalavdeling i fylket/kommunen gjelder de alminnelige bestemmelsene, jf forrige avsnitt. Også for leder og sekretær gjelder kravet om at de må ha stemmerett i kommunen/fylket for å kunne underskrive listeforslaget. Underskrift for sekretær og/eller leder som mangler stemmerett i kommunen/fylket kan erstattes av underskrift til styremedlem som har slik stemmerett. Om lederen er fraværende kan fungerende leder undertegne.

Valgloven inneholder ikke bestemmelser om hvordan et registrert parti skal organisere seg, f. eks. hvordan lokalorganisasjoner skal opprettes og tillitsvalget velges eller utpekes. Fylkesvalgstyret må imidlertid kunne kreve dokumentert (f. eks. gjennom utskrifter av protokoller eller ved erklæringer fra sentrale organisasjonsledd innen partiet) at en lokalorganisasjon er opprettet, og at tillitsvalgte er valgt/utpekt i samsvar med partiets egne vedtekter.

Tillitsvalgte

Listeforslaget skal angi en tillitsmann med vara som skal representere lista etter at den er innlevert til godkjenning. Når leder og sekretær for lokalavdeling i fylket/kommunen har undertegnet listeforslaget, anses disse for å være tillitsvalgt og varatillitsvalgt.

Vedlegg

Som vedlegg til listeforslaget skal det følge en oversikt over kandidatenes fødselsdato.

Hvis listeforslaget ikke er levert inn av et registrert parti med lokalavdeling i fylket/kommunen, men underskrevet av 500 personer ved fylkestingsvalg eller et tilsvarende antall personer som det skal velges representanter til kommunestyret ved kommunestyrevalg, skal det i tillegg til listeforslaget leveres en liste med oversikt over fødselsdatoen og bostedsadressen til de som har skrevet under.

Dersom en kandidat til fylkestinget/kommunestyret ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i fylket/kommunen den 31. mars i valgåret, må det ligge ved en erklæring fra vedkommende om at så vil være tilfelle innen valgdagen.

Valgstyrets/fylkesvalgstyrets behandling av listeforslaget

Valgstyret/fylkesvalgstyret undersøker om de innleverte listeforslagene til kommunestyrevalget/fylkestingsvalget oppfyller lovens krav, og avgjør om de skal godkjennes. Hvis noen av de innleverte listeforslagene ikke oppfyller kravene for å bli godkjent, skal valgstyret/fylkesvalgstyret, om nødvendig gjennom forhandlinger med den tillitsvalgte for den enkelte liste, søke å bringe listeforslaget i overensstemmelse med lovens krav.

Valgloven § 26 nr 1 bestemmer bl.a. at fylkesvalgstyret/valgstyret skal undersøke om forslagsstillerne oppfyller de lovbestemte vilkår. Forslagsstillerne plikter, når fylkesvalgstyret/valgstyret krever det, å legge frem den dokumentasjon som er nødvendig for å vise at vilkårene er oppfylt.

Tilbakekalling av listeforslag

Fristen for å kalle tilbake et listeforslag er 20. april i valgåret.

Et listeforslag kan kalles tilbake av listens tillitsutvalg, se § 25 nr 2 annet ledd. Se for øvrig under punktet om innsending av listeforslag, som gjelder tilsvarende for innsending av tilbakekalling.

Etter 20. april kan listeforslaget ikke kalles tilbake.

Det er ikke på noe tidspunkt adgang for dem som har underskrevet et listeforslag, å "kalle tilbake" underskriften.

3. Valgbarhet og plikt til å ta i mot valg

Valgloven § 12

Valgbar til Stortinget og pliktig til å ta i mot valget er enhver som har stemmerett ved valget, og som har oppholdt seg i riket i minst ti år og som ikke er utelukket eller fritatt.

Valgbar til fylkestinget og pliktig til å ta i mot valget er enhver som har stemmerett ved valget, og som står innført i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene i fylket på valgdagen og som ikke er utelukket eller fritatt.

Valgbar til kommunestyret og pliktig til å ta i mot valget er enhver som har stemmerett ved valget, og som står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen og som ikke er utelukket eller fritatt.

Merknader til § 12

Plikten til å motta valg som kommunestyre-/fylkestingsrepresentant faller i utgangspunktet sammen med valgbarheten. En person som er valgbar er også forpliktet til å motta valget. Om fritaksgrunner, se under § 14.

Stemmeberettiget ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999 er norske statsborgere som fyller 18 år senest den 31. desember 1999. Personer som ikke er norske statsborgere har stemmerett hvis de har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen og ellers fyller de samme vilkår som gjelder for norske statsborgere. (Se valgloven § 3.)

Bestemmelsen om når en person som ikke er norsk statsborger blir valgbar (og får stemmerett), vil antakelig bli foreslått endret når det gjelder statsborgere fra andre nordiske land. Departementet vil eventuelt komme tilbake med nærmere opplysninger.

Valgloven § 13 annet, tredje og fjerde ledd:

Utelukket fra valg til fylkestinget er fylkesmannen, assisterende fylkesmann og den som i vedkommende fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er sekretær for fylkestinget, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i fylkeskommunen eller foretar revisjon for fylkeskommunen.

Utelukket fra valg til kommunestyret er fylkesmannen, assisterende fylkesmann og den som i vedkommende kommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er formannskapssekretær, er elder av forvaltningsgren, har ansvar for regnskapsfunksjonen i kommunen, eller foretar revisjon for kommunen.

Hvorvidt en person skal utelukkes fra valg til Stortinget avhenger av hvorvidt han eller hun innehar stillingen på valgdagen. Ved valg til kommunestyre og fylkesting er utelukkelse avhengig av om vedkommende innehar stillingen når organet trer i funksjon.

Merknader til § 13

Det kan oppstå tvil om hvordan uttrykket "leder av forvaltningsgren" i § 13 annet og tredje ledd skal forstås. Dette er et skjønnsspørsmål som valgstyret/fylkesvalgstyret må ta stilling til på bakgrunn av hvordan administrasjonene er organisert i den enkelte kommune/fylkeskommune.

Et viktig utgangspunkt er at færrest mulig bør utelukkes fra valg.

Med uttrykket "forvaltningsgren" siktes det til et større, avgrenset og utadrettet funksjonsområde i den kommunale/fylkeskommunale forvaltningen. For å kunne anse en person som leder av forvaltningsgren, må vedkommende ha en kvalifisert lederfunksjon, der vedkommende har et selvstendig ansvar. Stillinger som lederfunksjoner innenfor en sentral del av administrasjonen må etter departementets oppfatning omfattes av uttrykket. Andre momenter kan være om etaten har eget kontorbudsjett, om vedkommende har myndighet til å innstille direkte til et folkevalgt organ, samt hvilken tittel og avlønning personen har. En person som er leder for administrasjonen for et hovedutvalg, vil regnes som leder av forvaltningsgren og dermed være utelukket fra valg.

Departementet mener at det ikke vil være naturlig å anse administrativ leder av kommune/fylkeskommunal bedrift eller for interkommunalt/interfylkeskommunalt tiltak som leder av forvaltningsgren. I alle fall vil det ikke være naturlig dersom styret/rådet har fått delegert myndighet til å fastsette eget budsjett mv og dermed har en markert selvstendig stilling.

Det er ansettelsesforholdet på det tidspunktet kommunestyret/fylkestinget trer i funksjon som er avgjørende for valgbarheten. En person som ikke er valgbar, kan nomineres, men det er et vilkår at stillingen fratres før det nye organet konstitueres, se kommuneloven § 17 nr 1. Det er ikke tilstrekkelig med permisjon fra stillingen. Dersom tjenestemannen ikke har tiltrådt stillingen, og har fått innvilget permisjon for hele valgperioden, mener departementet at tjenestemannen likevel er valgbar.

Valgloven § 14 annet ledd

Rett til å kreve seg fritatt for valg til fylkesting og kommunestyre har

1. den som innen valgårets utløp har fylt 65 år
2. den som ved valgårets utløp har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis fylkestinget og kommunestyret de siste fire år
3. den som har rett til fritak etter andre lover
4. den som er medlem av et parti som er registrert etter § 17, når vedkommende er oppført som kandidat på et listeforslag som ikke er fremsatt av dette partiet.

Merknader til § 14 annet ledd

Plikten til å motta valg faller i utgangspunktet sammen med valgbarheten. En person som er valgbar er også forpliktet til å motta valget, men valgbare personer kan i de tilfellene som er nevnt under bokstavpunktene i § 14 annet ledd kreve å få slippe å stå på liste.

Tidligere kunne valgstyret/fylkesvalgstyret innvilge fritak for kandidater som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet ville kunne skjøtte sine plikter i vervet. Dette er ikke lenger grunnlag for fritak fra å stå på en liste. I valgperioden kan imidlertid kommunestyret/fylkestinget gi fritak fra vervet på slike vilkår med hjemmel i kommuneloven § 15 nr 2.

Det vil antakelig bli foreslått å ta inn igjen bestemmelsen om at valgstyret/fylkesvalgstyret kan innvilge fritak fra å stå på liste for kandidater som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Departementet vil komme tilbake med nærmere opplysninger om eventuelle lovendringer.

Lagt inn 19 november 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen