1 Innledning

Kommunal- og regionaldepartementets hovedvalgrundskriv for kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999 er ment å være en hjelp for alle de som arbeider med valget. Mye av innholdet er en forklaring på hva som står i loven, og mye er basert på tolkninger departementet har foretatt i forbindelse med brev og telefonhenvendelser fra kommuner, fylkeskommuner og fylkesmannsembetene. Valgloven må leses parallelt med rundskrivet. Kommentarutgaven til valgloven ”Valglovgivningen”, Kommuneforlaget 1997, kan anbefales som oppslagsverk.

Departementet har også i år foreslått endringer i valgloven, jf Ot prp nr 37 (1998-99). Endringene er i skrivende stund ikke endelig behandlet av Stortinget. Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling, Innst O nr 61 (1998-99), er lagt til grunn i hovedvalgrundskrivet. Rundskrivet må leses med forbehold om eventuelle endringer ved stortingsbehandlingen. Slike endringer forekommer likevel sjelden.

Departementet vil sende rundskriv med de vedtatte endringene når proposisjonen er endelig behandlet.

Hovedvalgrundskrivet vil bli lagt ut på Internett: www.odin.dep.no/valg99.

Ved spørsmål angående valget, oppfordres kommunene til å kontakte fylkesmannen.

2 Forsøket med direkte valg av ordfører – en orientering

Til høsten skal innbyggerne i 20 av landets kommuner velge ordfører selv. Denne ordningen gjennomføres som et forsøk med hjemmel i forsøksloven, og gjelder for valgperioden 1999 – 2003.

Forsøksloven gir muligheter til å prøve ut om andre organisasjons- og driftsformer i offentlig forvaltning er bedre enn dem vi allerede har. De kommuner som ønsket å drive forsøk med direkte valg av ordfører søkte departementet om godkjenning. Sammen med søknaden ble det lagt ved vedtekter for forsøket. Disse er vedtatt av kommunestyret i den enkelte forsøkskommune.

Departementet godkjente i begynnelsen av februar i år vedtektene i alle forsøkskommunene. Bestemmelsene i disse vedtektene skal i forsøksperioden gjelde i stedet for de bestemmelser som i dag regulerer valg av ordfører. Vedtektene er kunngjort i Norsk Lovtidend, avd II nr 3 1999.

I søknaden til departementet har kommunene selv tatt stilling til hvilken modell forsøket skal gjennomføres etter. Vi skal her kort si noe om hovedlinjene i hvordan forsøket skal gjennomføres. Her vil kun fellestrekkene bli omtalt.

Det er flere likhetstrekk i kommunenes forsøksmodeller.

• Ordførervalget skal holdes den 13. september, det vil si sammen med kommunestyre- og fylkestingsvalget.
• De partier/grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget nominerer en eller flere ordførerkandidater. Innlevering av forslag til kandidater skjer samtidig med innlevering av listeforslag til kommunestyrevalget.
• I alle forsøkskommunene skal det trykkes en egen stemmeseddel hvor alle ordførerkandidatene er opplistet. Denne skal være rosa.
• Velger krysser av for den kandidaten vedkommende ønsker å gi sin stemme. Denne stemmegivningen er uavhengig av stemmegivning til kommunestyrevalget.
• Stemmeseddelen skal legges i samme konvolutt som stemmer til kommunestyre- og fylkestingsvalget.
• Velgerne kan forhåndsstemme i egen kommune. For å få til en mest mulig hensiktsmessig poststemmegivning, har vi gått inn for at denne skal gjennomføres på samme måte i alle forsøkskommunene. Velgere fra forsøkskommunene som ønsker å stemme utenfor kommunen, må ha med seg stemmeseddel fra ordførervalget, siden denne stemmeseddelen kun er tilgjengelig ved postkontor og landpostbud i egen kommune.
• Valgoppgjøret. Alle stemmer bringes til valgstyret for felles opptelling. Det er ikke lagt opp til en særlig kontroll, siden dette er et forsøk.

Følgende kommuner er med i forsøket:

3 Valgdagen

Ved kongelig resolusjon 17. juli 1998 er valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999 fastsatt til mandag 13. september 1999.

Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valgting også søndag 12. september 1999.

Det skal verken sendes melding om vedtak om en dags valg eller to dagers valg til departementet, men det kan være hensiktsmessig å orientere fylkesmannen.

4 Folkeavstemning

Valgloven § 11 regulerer tilfeller der manntallet skal brukes til andre avstemninger enn valg til Storting, fylkesting eller kommunestyre, for eksempel folkeavstemninger som avholdes i kommunen.

Ved lokale folkeavstemninger er det det sist utarbeidede manntallet som skal benyttes. Det er valgstyret som har ansvaret for ajourføringen av manntallet i henhold til reglene i valgloven § 11.

Lokale folkeavstemninger kan avholdes samtidig med stortingsvalg eller samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalg. Stemmegivningen i valglokalet må i så fall organiseres slik at det ikke er fare for at velgerne tar feil av hvilket valg de stemmer ved.

Det må benyttes andre stemmeavlukker og valgurner til folkeavstemningen.

5 Endringer i valgloven

5.1 Endringer som er vedtatt siden forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg

I 1997 ble det vedtatt en del endringer i valglovens bestemmelser. Forslag til disse endringene i valgloven ble fremmet i Ot prp nr 3 (1996-97) og Ot prp nr 60 (1996-97). Ikke alle endringene er gjengitt nedenfor.

Legg merke til at en del av disse bestemmelsene er foreslått endret i Ot prp nr 37 (1998-99), jf Innst O nr 61 (1998-99), se avsnittet om endringer som er foreslått i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget.

§ 5 fastsetter skjæringsdato for innføring i manntallet til 31. mars.

§ 6 setter fristen for å utarbeide manntallsutkast til 10. mai.

§ 7 fastsetter at manntallet skal ligge ute fra 11. til 24. mai.

§ 8 setter fristen for å klage over manntallet til 24. mai.

§ 9 fastsetter siste dato for å holde kjennelsesmøte til 1. juni.

§ 9 a bestemmer at alle stemmeberettigede skal få tilsendt valgkort.

§ 10 overlater til valgstyret å avgjøre om manntallet skal ligge ute etter kjennelsesmøtet.

§ 17 setter frist for registrering av partier til 1. februar i valgåret.

§ 25 bestemmer at listeforslag må innleveres innen 31. mars og tilbakekallelse av liste må skje innen 20. april.

§ 26 nr 2 bestemmer at valgstyret/fylkesvalgstyret skal godkjenne og kunngjøre de godkjente listene senest 1. juni.

§ 26 nr 3 bestemmer at valgstyret/fylkesvalgstyret også skal trykke stemmesedler for alle godkjente valglister i kommunen/fylket og sende dem til Posten i god tid før forhåndsstemmegivningen begynner.

§ 27 setter 28. februar som siste frist for å endre stemmekretser før valget.

§ 30 bestemmer at velgeren må ha med seg valgkort for å få forhåndsstemme.

§ 31 bestemmer at poststemmegivningen begynner 15. juli og avsluttes fredag før valgdagen og at poststemmen må ha kommet inn til valgstyret innen første tirsdag etter valgdagen for å kunne godkjennes.

§ 32 bestemmer at forhåndsstemmer innenriks skal mottas av Posten. Stemmemottakere skal være tilsatt i statens postselskap. Av dette følger at kommunene ikke lenger skal ta imot forhåndsstemmer fra velgerne.

§ 33 fastsetter at valgstyret skal avgjøre på hvilke institusjoner det skal mottas forhåndsstemmer og kunngjøre tid og sted for stemmegivningen, jf likevel Ot prp nr 37.

§ 34 gir nærmere bestemmelser om hvordan poststemmegivningen skal gjennomføres.

§ 36 bestemmer at Posten skal gjennomføre ambulerende stemmemottak hos de velgerne som valgstyret bestemmer og som ikke blir betjent av landpostbud. Fristen for å søke valgstyret om å få avgi stemme hjemme er satt til den nest siste fredagen før valgdagen. Valgstyret skal underrette Posten om hvem som skal oppsøkes av ambulerende stemmemottaker, jf likevel Ot prp nr 37.

§ 40 fastsetter at en velger som har avgitt forhåndsstemme, likevel kan stemme på valgdagen dersom det ikke er krysset av for forhåndsstemmegivningen i manntallet.

§ 41 bestemmer dessuten at velger kan avgi stemme på valgdagen selv om det er krysset av i manntallet for at han har forhåndsstemt, men da skal stemmen legges i omslag og ikke i urnen.

§ 46, sjuende ledd, annet punktum sier at grovtellingen av forhåndsstemmer skal begynne senest fire timer før alle valglokalene i kommunen stenger på valgdagen mandag

§ 46, sjuende ledd, tredje punktum bestemmer at valgstyret skal grovtelle forhåndsstemmene på valgdagen mandag hvis minst 150 forhåndsstemmer er kommet inn, jf likevel Ot prp nr 37.

§ 46 åttende ledd bestemmer at minst 75 forhåndsstemmer må legges til side før den foreløpige opptellingen begynner, jf likevel Ot prp nr 37.

§ 47 fastsetter at forhåndsstemmene kan godkjennes etterhvert som de kommer inn til valgstyret og at avkryssingen i manntallet så langt det er mulig skal foretas før valgdagen. En valgtingsstemme skal forkastes til fordel for avkrysset forhåndsstemme fra samme velger. Hvis forhåndsstemmen blir forkastet, skal valgtingsstemmen godkjennes.

Dersom valgkortet ikke ligger ved forhåndsstemmen, skal den forkastes. Valgkortet skal påføres omslagskonvoluttens nummer, jf likevel Ot prp nr 37. Valgstyret kan bruke edb ved avkryssingen av forhåndsstemmer i manntallet.

§ 48, tredje ledd, tredje punktum bestemmer at også fintellingen av forhåndsstemmer kan begynne så snart grovtellingen er avsluttet forutsatt at det har kommet inn minst 150 forhåndsstemmer og 75 av dem er lagt til side uten å være tatt ut av stemmeseddelkonvolutten, jf likevel Ot prp nr 37.

§ 72 bestemmer at feil gjort av tilsatt i posten kan være ugyldighetsgrunn for valget.

§ 92 bestemmer at statskassen skal dekke utgiftene til stemmesedler med kandidatnavn som brukes ved forhåndsstemmegivningen, produksjon av valgkort og utgiftene til Postens mottak av forhåndsstemmer.

5.2 Endringer som er foreslått i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999

I Ot prp nr 37 (1998-99), som bare er behandlet av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Innst O nr 61 (1998-99), er det foreslått:

· En større gruppe av de nordmenn som bor i utlandet føres automatisk inn i manntallet, og søknadsfristen for andre endres til 14 dager før valgdagen, jf § 5.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg ikke til departementets forslag om at flere nordmenn som bor i utlandet skulle bli automatisk innført i manntallet.

· Nordiske borgere får stemmerett ved valget til kommunestyre og fylkesting såfremt de står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge per 31. mars i valgåret, jf § 3.

· Listekandidater som vil få vanskeligheter med å skjøtte sine plikter gis rett til fritak i vervet som medlem av kommunestyre eller fylkesting, jf § 14 tredje ledd.

Dette forslaget sluttet kontroll- og konstitusjonskomiteen seg ikke til, jf Innst O nr 61 (1998-99).

· I bestemmelsen om forkasting av forhåndsstemmer settes det inn en definisjon av valgkort, jf § 47, syvende ledd.

· Behandlingen av søknader om å få avgi stemmer til ambulerende stemmemottaker foretas av statens postselskap, jf § 36.

· Statens postselskap treffer beslutning, etter forslag fra kommunene om, når og på hvilke institusjoner det skal motta forhåndsstemmer, og informerer om dette på de enkelte institusjonene, jf § 33 tredje ledd.

· Reglene om på hvilken måte velgerne kan endre på stemmesedlene gjøres enklere, og fylkesvalgstyret og valgstyret i kommunen pålegges å trykke stemmesedler med veiledning om fremgangsmåten på selve stemmeseddelen, jf § 26 nr 3 og § 44 nr 4.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til forslaget med visse modifikasjoner.

· Kravet om nummerering av hele forhåndsstemmegivningen oppheves, jf § 34 nr 4, § 47 niende ledd og § 48 første ledd.

· Det lempes på kravet om antall forhåndsstemmegivninger som må legges til side før opptellingen av forhåndsstemmer kan begynne, jf § 46 åttende ledd og § 48 tredje ledd.

· Den første forhåndsstemmen godkjennes dersom en velger har forhåndsstemt flere ganger, jf § 47 fjerde ledd.

· Departementet får en hjemmel for å gi nærmere bestemmelser om bruk av valgurner og annen oppbevaring av mottatte stemmer på valgdagen, jf § 40 siste ledd.

· Det åpnes for godkjenning av stemmegivning avgitt til stortingsvalg med stemmeseddel beregnet på sametingsvalg, jf § 44 nr 6.

· Departementet får en hjemmel for å gi nærmere bestemmelser om møteboken til fylkesvalgstyret ved valg til Stortinget, jf § 53 tredje ledd.

En ajourført tekst til valgloven er tatt inn som vedlegg bak i dette rundskrivet. I vedlegget er innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til Ot prp nr 37 (1998-99) innarbeidet i lovteksten. Det vil bli sendt ut et eget rundskriv om lovendringene når de er endelig behandlet i Stortinget.

6 Annen lovgivning som gjelder for valg

6.1 Forvaltningsloven og offentlighetsloven

6.1.1 Offentlighet

Valgloven har få regler som direkte gjelder offentlighet. De aktuelle bestemmelsene gjelder:

• åpne møter i de kollegiale organene som administrerer valgene; valgstyret og fylkesvalgstyret (§ 15 og § 16)
• utlegging av listeforslagene til ettersyn etterhvert som de kommer inn (§ 26 nr 2 første ledd)
• taushetsplikt om enkeltpersoners stemmegivning (§ 90 annet ledd)
• forbud mot å gi opplysninger om stemmeseddelforbruk (§ 34 nr 5 første ledd og § 38 sjuende ledd)
• tilgang til avkryssingsmanntallet (§ 89)
• adgang til å offentliggjøre noe av innholdet i avkryssingsmanntallet (§ 90 første ledd)
• oppbevaring av de opptelte stemmesedlene (§ 54 annet ledd, § 63 og § 68)
• forbud mot å offentliggjøre valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den søndagen eller mandagen valget foregår, før tidligst mandag kl 21.00 (§ 43)

Departementet har erfaring med at det oppstår en rekke spørsmål om offentlighet når det gjelder valgarbeidet, utover det som er regulert i valgloven. Vi har forelagt Justisdepartementets lovavdeling spørsmålet om disse forhold kan løses etter reglene i offentlighetsloven og forvaltningsloven. Justisdepartementets standpunkt kan i korte trekk oppsummeres slik:

Utgangspunktet er at bestemmelsene i forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for de organer som er gitt myndighet etter valgloven. Når en konkret tolkning av valgloven leder til løsninger som avviker fra de alminnelige bestemmelser i forvaltningloven eller offentlighetsloven, går valglovens løsning foran. Når det gjelder konkrete tilfeller, er Justisdepartementets konklusjon følgende:

Innsyn i søknad om fritak

Forslagsstillerne er part i saken, og har derfor innsynsrett i en kandidats søknad om fritak, jf forvaltningsloven § 18. For øvrig kan partsstatus, og dermed innsynsrett, oppnås ved klage. Etter valgloven § 71 kan enhver som er stemmeberettiget i vedkommende fylke eller kommune, klage på vedtaket.

Offentlighet i forbindelse med opptelling av stemmer

Utgangspunktet er at opptellingen er offentlig. Opptellingen foregår i møte som i prinsippet er åpent. Likevel har ikke publikum en ubegrenset adgang til å være til stede under opptellingen.

Forstyrrende personer kan bortvises av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av opptellingen.

Innsyn i "stikkelister"

"Stikkelister" er et hjelpemiddel for valgstyrene ved gjennomføring av valgoppgjøret og inneholder opplysninger om hvordan stemmetallene er kommet frem, dvs. hvilke strykninger, kumuleringer og slengere som er oppført av velgerne. Stikkelistene forblir hos valgstyret, og oversendes ikke andre instanser. I utgangspunktet er dette interne dokumenter som kan unntas offentlighet etter offentlighetsloven § 5 første ledd. Stikkelistene inneholder ikke opplysninger som er undergitt taushetsplikt, og valgstyrene kan praktisere "meroffentlighet", offentlighetsloven § 2 tredje ledd. Det innebærer at valgstyrene kan behandle stikkelistene som et offentlig dokument.

Innsyn i stemmesedlene

Justisdepartementets lovavdeling er i tvil om stemmesedler er offentlige dokumenter etter offentlighetsloven, men har kommet frem til at det ikke er nødvendig å ta stilling til spørsmålet ettersom de er enige i Kommunaldepartementets tolking av valgloven §§ 54, 63 og 68. Plikten til å oppbevare stemmesedlene under "sikker" eller "betryggende" forsegling er uforenlig med offentlighet. Som spesialregler går disse foran offentlighetslovens regler om offentlighet.

Stemmesedler som er benyttet ved stemmegivningen er altså ikke offentlige etter valgloven.

6.1.2 Inhabilitet

Fra tid til annen får departementet også spørsmål om inhabilitet. Vi har forelagt Justisdepartementets lovavdeling spørsmålet om disse forhold kan løses etter reglene i offentlighetsloven og forvaltningsloven. Justisdepartementets standpunkt kan i korte trekk oppsummeres slik:

Utgangspunktet er at bestemmelsene i forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for de organer som er gitt myndighet etter valgloven. Når en konkret tolkning av valgloven leder til løsninger som avviker fra de alminnelige bestemmelser i forvaltningloven eller offentlighetsloven, går valglovens løsning foran.

Inhabilitet - valgstyremedlemmer

Ettersom valgstyret og fylkesvalgstyret skal bestå av henholdsvis formannskapet og fylkesutvalget, vil det være en normalsituasjon at medlemmene er politisk aktive, eller endog listekandidater. Dette fører ikke i seg selv til at medlemmet er inhabilt til å delta i generelle avgjørelser, som godkjennelse av valglistene som sådanne, prøving og opptelling av stemmer eller godkjennelse av valgoppgjøret.

Medlemmet vil være inhabilt til å delta i enkeltavgjørelser som gjelder egen eller nærståendes valgbarhet eller søknad om fritak.

I enkeltsaker ellers kan det foreligge forhold som kan være egnet til å svekke tilliten til et medlems upartiskhet. Som et eksempel kan nevnes sterke motsetnings- eller avhengighetsforhold. Om dette er "særegne forhold" som etter forvaltningsloven § 6 annet ledd kan føre til inhabilitet, må vurderes i det enkelte tilfellet.

I et tilfelle der et parti hadde levert liste etter utløpet av fristen i valgloven § 25, har departementet antatt at et medlem av valgstyret som var valgt fra dette partiet, ikke var inhabil til å delta i møte der listene ble vurdert for godkjenning.

Inhabilitet - stemmestyremedlemmer

Politisk aktivitet fører ikke til inhabilitet. Valgloven gir ikke grunnlag for bestemte krav om fordeling av stemmestyrets medlemmer mellom de ulike politiske partier.

For øvrig må spørsmålene om inhabilitet vurderes etter samme linjer for stemmestyrets medlemmer som for valgstyrets medlemmer.

6.2 Straffeloven

Valgloven har en særskilt straffebestemmelse i § 92. Etter denne bestemmelsen er det straffbart å unnlate å utføre visse plikter og pålegg i valgloven.

Dessuten kan bestemmelsene i straffelovens kap 10 om forbrytelser ved utøvelse av statsborgerlige rettigheter, ramme handlinger foretatt i forbindelse med avviklingen av kommunestyre- og fylkestingsvalget.

6.3 Alkoholloven

Valgloven § 93 er opphevet ved lov av 16. mai 1997 fra og med 1. januar 1998, jf kongelig resolusjon av 19. desember 1997. I stedet gjelder alkohollovens regler for salg og skjenking på valgdagen. Disse reglene fremgår av lov 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v. Spørsmål som gjelder disse reglene, rettes til Sosial- og helsedepartementet.

6.4 Flagging på valgdagene

Valgdagen er offisiell flaggdag.

Flagglovgivningen og forskrifter om offisielle flaggdager o.l. regulerer spørsmål om flagging på valgdagene. Eventuelle spørsmål angående disse bestemmelsene forelegges Utenriksdepartementet.

7 Valgorganene og delegasjon

7.1 Valgorganene

Valgstyret er blant annet pålagt ansvaret for manntallsføringen, det skal godkjenne listeforslagene, trykke stemmesedler til bruk både ved forhåndsstemmegivningen og på valgdagen, og har for øvrig ansvaret for den praktiske gjennomføringen av begge valgene i kommunen. Valgstyret skal også prøve de avgitte stemmene og foreta opptelling av stemmesedlene.

Fylkesvalgstyret er blant annet pålagt ansvaret for å godkjenne valglistene, trykke stemmesedler til fylkestingsvalget og gjennomføre valgoppgjøret ved fylkestingsvalget.

I hvert valglokale i kommunen skal et eget stemmestyre lede gjennomføringen av valget på valgdagen.

Valglovens bestemmelser om valgstyre, fylkesvalgstyre og stemmestyre fremgår av §§ 15, 16 og 28. Disse bestemmelsene ble endret før forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg. Endringene er foretatt i forbindelse med endringene i særlovgivningen og er en tilpassing til kommunelovens bestemmelser om faste utvalg. (Se Ot prp nr 59 (92-93)).

Valgstyret består av formannskapet i den enkelte kommune, jf valgloven § 15. Fylkesvalgstyret består av fylkesutvalget, jf § 16. Leder og nestleder i valgstyret/fylkesvalgstyret skal velges av kommunestyret/fylkestinget etter kommuneloven § 10, ikke av valgstyret selv.

Det er særskilte bestemmelser om opprettelse av valgstyre og fylkesvalgstyre i kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styreform, jf § 15 annet ledd, jf § 16 siste ledd. I parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner skal kommunestyret/fylkestinget selv velge medlemmer og varamedlemmer til valgstyret/fylkesvalgstyret og blant disse leder og nestleder.

Reglene om valgstyrets saksbehandling følger nå i større grad av kommuneloven, blant annet regelen om at avgjørelser skal treffes i møte og reglene om vedtaksførhet, jf kommuneloven §§ 30, 33 og 35 så langt de passer.

Valgloven § 15 har fremdeles en særbestemmelse om adgangen til å treffe avgjørelser ved sirkulasjon mellom valgstyrets medlemmer og en særskilt bestemmelse om åpne dører. Dessuten oppnevner valgstyret selv sine hjelpere, det vil si sekretær(er).

Valgloven § 16 om fylkesvalgstyre viser til bestemmelsene om valgstyre i § 15. De endringene som er omtalt overfor, gjelder derfor tilsvarende for fylkesvalgstyret.

Valglovens bestemmelser om stemmestyrer i § 28 er også tilpasset kommuneloven. Stemmestyret behøver ikke lenger ha 4 medlemmer. Det skal ha minst 3 medlemmer. Kommunestyret velger stemmestyrenes medlemmer og varamedlemmer og blant disse leder og nestleder. Kommunestyret kan imidlertid overlate til valgstyret å foreta valgene. Kommunestyret må i så fall treffe et vedtak om delegasjon av valgmyndigheten.

Medlemmene av stemmestyrene velges blant de som har stemmerett ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg og som står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen når valg av stemmestyre finner sted. Det bør hovedsakelig velges personer som bor i vedkommende stemmekrets.

7.2 Delegasjon av valgstyrets myndighet

Bestemmelsen i valgloven § 15 tredje ledd om valgstyrets adgang til å delegere myndighet til leder, arbeidsutvalg eller sekretær, er tilpasset kommunelovens bestemmelser, slik at delegasjonsadgangen omfatter enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Dette er samme formulering som blant annet i kommuneloven §§ 9 nr 5, 10 nr 4, 12 nr 4 og 20 nr 3. Det er i forarbeidene til valgloven § 15 tredje ledd sagt at rent prinsipielt bør reglene om saksbehandlingen i valgstyre/fylkesvalgstyre være mest mulig likeartet de som gjelder for andre kommunale/fylkeskommunale organer.

Lederen, et arbeidsutvalg eller sekretæren for valgstyret kan etter valgloven § 15 tredje ledd delegeres vedtaksmyndighet som tilligger valgstyret etter loven. Det er imidlertid begrensninger med hensyn til omfang og sakstype.

Konkrete enkeltsaker kan delegeres. I tillegg gis det adgang til delegasjon i ”typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning”. I dette siste ligger en skranke både for hva valgstyret kan delegere, og for hvordan delegasjonsfullmakten kan benyttes. Det er ikke adgang til å delegere generell avgjørelsesmyndighet i saker som etter sin art må anses for å være av prinsipiell betydning, Delegasjonsvedtaket må leses med den begrensning at den som har fått delegert myndighet, har plikt til å gå tilbake til valgstyret hvis en enkeltsak innenfor en generell fullmakt må anses å ha prinsipiell betydning. Hva som er av prinsipiell betydning, må fastsettes ut fra vedtakets karakter og konsekvenser. Bestemmelsen gir dermed valgstyret et vidt rom for å vurdere hva som i det enkelte tilfelle er forsvarlig og hensiktsmessig.

Det er ikke mulig å gi eksakte svar på hva som anses for å være av prinsipiell betydning slik at myndigheten ikke kan delegeres. Som en veiledning kan en si at saker som er av ren praktisk art uten spesiell betydning for enkeltpersoner, sjelden vil være av prinsipiell betydning. Dette vil typisk være gjøremål som å sette opp utkast til manntall, legge det ut til alminnelig ettersyn, kunngjøringer, lage lister over klager, underrette velgere og kandidater, trykking av stemmesedler og lignende. Prøving og godkjennelse av kurante forhåndsstemmer er ikke av prinsipiell betydning, og kan også delegeres, for eksempel til leder eller sekretær for valgstyret. Valgstyret kan imidlertid ikke overlate til leder eller sekretær å utøve denne oppgaven alene. Leder og sekretær må gjøre det sammen, eller ha med seg en annen valgmedarbeider under utførelsen av arbeidet. Det samme gjelder dersom omslagskonvoluttene åpnes når forhåndsstemmene registreres. Denne begrensningen er begrunnet i prinsippet om hemmelig valg.

Myndighet som typisk vil være av prinsipiell betydning, og som dermed ikke kan delegeres, er eksempelvis forkastelse av stemmegivninger, avsi kjennelse om innføring og strykninger i manntallet på kjennelsesmøtet, og avgjøre om valglister og tilbakekallelser skal godkjennes.

Denne oppregningen av eksempler på hva som er av prinsipiell og ikke-prinsipiell art er ikke ment å være uttømmende.

8 Stemmerett og manntall

8.1 Hvem er stemmeberettiget?

Reglene om hvem som er stemmeberettiget og om manntallsføringen fremgår av valgloven kap. 2 (§§ 3 - 11).

Stemmeberettiget ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er:

a) norske statsborgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år senest 31. desember 1999, jf valgloven § 3 første ledd første punktum, og som ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53.

b) nordiske statsborgere er, etter departementets forslag og kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling, stemmeberettigede ved kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge dersom de 31. mars 1999 står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge. I tillegg må de fylle de vilkår som gjelder for norske statsborgere. Nordiske borgere som blir innført i folkeregisteret som bosatt i Norge senere enn 31. mars 1999, får ikke anledning til å stemme ved dette valget.

c) personer som ikke er norske eller nordiske statsborgere hvis de har vært innført i norsk folkeregister som bosatt i landet sammenhengende de siste tre årene før valgdagen, og ellers fyller de vilkårene for stemmerett som gjelder for norske statsborgere, jf valgloven § 3 første ledd annet punktum. Det avgjørende er om vedkommende har vært registrert som bosatt i Norge uten avbrudd fra 11. september 1996. Flytting ut av Norge vil innebære at en ny treårsperiode må oppfylles etter at velgeren har flyttet tilbake.

8.2 Ansvaret for manntallsføringen

Ansvaret for å utarbeide manntallet og ajourføre det frem til valgdagen, ligger hos valgstyret som organ, jf valgloven §§ 4 - 10. Det er vanlig at valgstyret velger en person til å ta seg av det praktiske arbeidet. Det kan være valgstyrets sekretær eller et av medlemmene.

Fristene i forbindelse med behandlingen av manntallet er knyttet til faste datoer, ikke til et bestemt antall dager før valget. Alle disse datoene ble endret i forbindelse med stortingsvalget i 1997. Fristene er gitt ut i eget rundskriv for kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999, jf valgrundskriv 4/99. Fristene er også tatt inn som vedlegg bak i hovedvalgrundskrivet.

8.3 Edb og manntallet

Valgloven § 94 a, forutsetter at det avkryssingsmanntallet som brukes i valglokalene på valgdagen, er et papirmanntall der det krysses av for hånd.

Valgloven § 47 åttende ledd bestemmer imidlertid at valgstyret kan benytte elektroniske hjelpemidler når det foretar avkryssingen i manntallet for godkjente forhåndsstemmer. Det er således opp til den enkelte kommune om det skal benyttes edb ved utførelsen av de oppgavene som valgloven pålegger valgstyret ved gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen. Se nærmere om avkryssing av forhåndsstemmer under kapitlet om avkrysning i manntallet av godkjente forhåndsstemmer.

8.4 Grunnlaget for manntallet

Folkeregisteret i kommunen skal legges til grunn for manntallet, jf valgloven § 5 første ledd.

Etter lov av 16. januar 1970 om folkeregistrering skal det for hver kommune føres folkeregister over alle som er bosatt i kommunen. Med hjemmel i loven har Statistisk Sentralbyrå 26. november 1979 fastsatt forskrifter om ordningen og føringen av folkeregistrene. Forskriftenes § 2 har detaljerte regler om hvor en person skal regnes som bosatt. Når folkeregistrene treffer avgjørelser på grunnlag av folkeregisterforskriftene om i hvilken kommune en person skal regnes som bosatt, blir dette avgjørende for hvilken kommune vedkommende skal manntallsføres i.

Valgmyndighetene kan ikke treffe avgjørelser om manntallsføringen som er i strid med folkeregistreringen. Dette innebærer følgende: Hvis A er registrert som bosatt i kommune X, skal han/hun også manntallsføres i kommune X og ikke i kommune Y, uansett om A selv og f eks valgstyret mener at A ikke er bosatt i X, men i Y. Om flytting 1. april eller senere, se nedenfor.

Det er folkeregistermyndighetene som har ansvaret for at valgstyret får et utkast til manntall som er i samsvar med folkeregisteret. For å unngå feil i manntallet, skal de lokale folkeregistrene foreta kontroll av det manntallsutkastet valgstyret får. Valgstyret bes derfor sende et eksemplar av det manntallsutkastet det får utskrevet fra datasentralene, til folkeregisteret.

Etter valgloven § 5 første ledd kan valgstyret kreve at manntallsutkastet blir skrevet ut kretsvis.

8.5 Hvem skal stå i manntallet?

8.5.1 Personer som er bosatt i kommunen

I manntallsutkastet skal valgstyret ta med dem som står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen 31. mars dersom de har stemmerett etter følgende vilkår:

1) Har norsk statsborgerskap, jf. lov om norsk riksborgarrett av 8. desember 1950 m v, eller har registrert opphold i Norge etter bestemmelsene i valgloven § 3 første ledd annet punktum. Departementet har foreslått, og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen har avgitt innstilling på, at nordiske borgere skal få stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget, dersom de står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge 31. mars 1999.

2) Har fylt 18 år senest 31. desember 1999

3) Ikke har tapt stemmeretten. Etter Grunnloven § 53 kan stemmeretten tapes i følgende tilfeller:

· Ved domfellelse for visse straffbare handlinger, for eksempel forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og mot vår statsforfatning, jf straffeloven § 31 og den militære straffelov § 20.

· Ved å gå i en fremmed makts tjeneste uten Regjeringens samtykke.

· Ved å ha kjøpt stemmer, solgt sin egen stemme eller stemt i flere enn en valgforsamling.

8.5.2 Norske statsborgere som er bosatt i utlandet

Valgloven § 3 annet ledd bestemmer at norske statsborgere som er bosatt i utlandet på valgdagen, har stemmerett hvis de noen gang har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i landet, og ellers fyller vilkårene for stemmerett. Utenlandsoppholdets lengde er uten betydning for stemmeretten.

Unntatt fra vilkåret om registrering er tilsatte i diplomatiet og konsulatvesenet og deres husstand, jf § 3 tredje ledd. Disse trenger ikke sende søknad om å bli innført i manntallet i forbindelse med valget, jf nedenfor. Dette fremgår av valgloven § 5 tredje ledd.

Utenlandsoppholdets lengde har derimot betydning når det gjelder manntallsføringen.

Etter § 5 tredje ledd første punktum skal personer som er registrert som bosatt i utlandet manntallsføres automatisk hvis de har vært registrert som bosatt i Norge noen gang i løpet av de 10 siste årene før valgdagen. Det vil si dersom de har vært registrert som bosatt i Norge noen gang etter 11. september 1989. Manntallsføringen skal skje i den kommunen de flyttet fra, jf § 5 femte ledd. Det vil si den kommunen de sist var folkeregisterført som bosatt. Etter § 5 i folkeregisterforskriftene skal det føres avgangsregister over dem som er flyttet fra kommunen til utlandet.

Personer som har vært registrert bosatt i utlandet i mer enn 10 år, må søke valgstyret om å bli manntallsført. Fristen for denne søknaden har departementet foreslått og kontroll- og konstitusjonskomiteen innstilt på at endres til mandag to uker før valgdagen klokken 15.00. Det vil i år si mandag 30. august klokken 15.00.

Søknaden fra norsk borger som har mer enn 10 års registrert utenlandsopphold, skal inneholde en erklæring om at velgeren fortsatt er norsk statsborger. Etter departementets mening er det ikke påkrevet med noen attestasjon av statsborgerskapet. Søkerens erklæring om at han/hun fortsatt er norsk statsborger, bør være nok. Søknader som er feilsendt, må sendes til den rette kommunen. Departementet har trykket et eget søknadsskjema på omslagskonvoluttene for forhåndsstemmegivning utenriks. Det er ikke påbudt å bruke dette skjemaet. Søknaden kan fremmes i et brev.

Personer som er stemmeberettiget etter § 3 tredje ledd, og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang, skal manntallsføres i Oslo kommune, jf § 5 femte ledd tredje punktum.

Lovens regler medfører at de som har mindre enn 10 års utenlandsopphold, og som flytter tilbake til Norge 1. april eller senere, blir manntallsført i den kommunen vedkommende flyttet fra, selv om han/hun flytter tilbake til en annen kommune, jf § 5 femte ledd annet punktum.

Derimot skal den som har mer enn 10 års botid i utlandet, og som flytter hjem 1. april eller senere, manntallsføres i den kommunen han/hun flytter til hvis valgstyret får melding fra folkeregisteret om flyttingen senest klokken 15.00 mandag 30. august, jf § 5 fjerde ledd. Velgeren kan i et slikt tilfelle etter søknad være manntallsført i den kommunen han/hun flyttet fra. Derfor må det sendes melding til valgstyret der i medhold av § 9 annet ledd siste punktum. Det følger av § 9 annet ledd nest siste punktum at velgeren i så fall skal strykes av manntallet i den kommunen han/hun flyttet fra.

8.5.3 Personer som lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet

Umyndiggjøring medfører ikke automatisk tap av stemmeretten. Personer som er umyndiggjort, skal tas med i manntallsutkastet på samme måte som andre stemmeberettigede.

Grunnloven § 50 tredje ledd bestemmer at regler om stemmerett for personer som på valgdagen åpenbart lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, kan fastsettes ved lov. Det er ikke gitt lovregler som regulerer nærmere hvilke grupper som omfattes av denne grunnlovsbestemmelsen. Derimot er det gitt regler om hvordan valgmyndighetene skal forholde seg når det gjelder stemmegivning fra personer som antas å falle inn under Grunnlovens betegnelse.

De som eventuelt vil mangle stemmerett på grunn av bestemmelsen i Grunnloven, er de som lider av sinnssykdom, åndssvakhet, langt fremskreden senilitet e.l. Dessuten omfatter bestemmelsen også de som er åpenbart påvirket av alkohol, narkotika eller andre berusende eller bedøvende stoffer. Det er situasjonen på valgdagen som er avgjørende for om stemmeretten er i behold eller ikke. Departementet vil derfor understreke at ingen må utelukkes fra manntallet på grunn av antatt manglende tilregnelighet.

8.6 Manntallsutkastet

Valgstyret skal ha manntallsutkastet ferdig senest 10. mai. Samtidig skal valgstyret ha ferdig en liste over personer som har søkt om å bli innført, men som ikke er innført i utkastet. Disse personene skal ha melding om dette, jf valgloven § 6 andre, tredje og fjerde punktum. Det vil si at de som har søkt om å bli innført i manntallet før det legges ut, skal føres inn i utkastet (med mindre søknaden altså er avslått).

Etter § 7 i folkeregistreringsloven plikter den som flytter, å melde flytting innen 8 dager til folkeregisteret i innflyttingskommunen. Vedkommende regnes som bosatt i innflyttingskommunen fra den dag flyttemelding er mottatt i folkeregisteret.

I manntallsutkastet skal de stemmeberettigede føres inn som står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen 31. mars. De som flytter fra en kommune 1. april eller senere og derfor ikke lenger er innført i folkeregisteret der, skal allikevel være med i manntallet i utflyttingskommunen. De skal ikke føres inn i manntallet i innflyttingskommunen. Det er den datoen flyttingen blir registrert som er avgjørende, ikke den faktiske flyttedatoen. Om en person faktisk flytter fra kommune X til kommune Y den 30. mars og melder flyttingen 1. april, skal han/hun manntallsføres i kommune X.

8.7 Hvilke opplysninger kan manntallet inneholde?

I forbindelse med stortingsvalget i 1981 nedla Datatilsynet, med hjemmel i personregisterloven av 9. juni 1978 nr 48, forbud mot at personnummer tas med i manntall som skal sendes til politiske partier eller legges ut til offentlig ettersyn. Forbudet gjelder fortsatt.

Etter Datatilsynets vedtak kan manntallet bare inneholde velgernes navn, adresse og fødselsdato. Departementet ber om at valgstyrene ved bestilling av manntallsutkast presiserer at personnummerdelen av fødselsnummeret skal utelates i de manntallene som ikke er til internt bruk for valgstyret og stemmestyrene.

8.8 Utlegging av manntallet

Etter valgloven § 7 første ledd skal manntallet legges ut til offentlig gjennomsyn fra og med 11. mai til og med 24. mai. Valgstyret avgjør på hvilke steder manntallet skal ligge ute. I og med at 24. mai i år er 2. pinsedag, skal manntallet ligge ute til offentlig gjennomsyn til 22. mai, jf valgloven § 86. Fordi 22. mai i år er en lørdag, anbefaler departementet at minst ett sted i kommunen holder åpent denne dagen, slik at publikum kan få tilgang til manntallet. Dersom kommunen har manntallet liggende ute på flere steder i kommunen, er departementet av den oppfatning av det er tilstrekkelig for å tilfredsstille lovens krav at kun ett av disse lokalene holder åpent 22. mai.

Valgstyret skal kunngjøre tid og sted for utleggingen av manntallet. Samtidig skal det også kunngjøre tid og sted for kjennelsesmøtet. Kommer det innsigelser mot stemmeretten til en person, skal valgstyret varsle vedkommende om innsigelsen.

Manntallsutkastet (eller manntallet) kan ikke legges ut på Internett, jf folkeregisterloven § 13.

8.9 Klage over manntallet

Fristen for å klage over manntallet er 22. mai 1999 kl. 15.00, jf § 8 og § 86.

8.10 Kjennelsesmøtet

Valgstyret skal holde sitt kjennelsesmøtet senest 1. juni.

Ikjennelsesmøtet kan valgstyret gjøre innføringer eller strykninger i manntallet.

1. Innføringer

Valgstyret kan føre personer inn på følgende grunnlag:

• etter klage og valgstyret finner grunn til å ta klagen til følge,
• hvis feil er oppdaget på annen måte,
• hvis noen har fått stemmerett eller vil få det senest på valgdagen, for eksempel når vedkommende blir norsk statsborger,
• hvis valgstyret har fått melding fra folkeregisteret om at noen som har mer enn 10 års registrert utenlandsopphold bak seg, er innført i folkeregisteret etter 31. mars som innflyttet i kommunen, jf valgloven § 5 fjerde ledd. Vær oppmerksom på at departementet har foreslått og kontroll- og konstitusjonskomiteen innstilt på at datoen for kjennelsesmøtet ikke er siste frist for innføring i manntallet for disse velgerne. Klokken 15.00 mandag 30. august er foreslått som siste frist, jf Ot prp nr 37 og Innst O nr 61.

2. Strykninger

Personer som uriktig er innført i manntallet skal strykes dersom:

• det er blitt klaget, og valgstyret finner grunn til å ta klagen til følge,
• det er oppdaget feil på annen måte,
• velgeren har mistet stemmeretten
• velgeren er avgått ved døden

Strykning skal også skje etter melding fra valgstyret i en annen kommune om at vedkommende er manntallsført der. Er det grunn til å tro at en som blir innført i kommunens manntall også står innført i manntallet i en annen kommune, skal melding om innføringen straks sendes til valgstyret der.

Valgstyret kan selv bestemme om manntallet skal ligge ute til offentlig gjennomsyn etter at kjennelsesmøtet er avholdt. Valgstyret bestemmer i så fall også hvor manntallet skal ligge.

Etter kjennelsesmøtet er utgangspunktet i valgloven at ingen kan føres inn i manntallet.

Unntak er imidlertid:

· Valgloven § 10 første ledd tredje punktum (jf Ot prp nr 37 og Innst O nr 61) bestemmer at valgstyret skal føre inn velgere i manntallet før valgdagen, etter kjennelsesmøtet, dersom utflyttet norsk borger med mer enn 10 års registrert botid i utlandet før valgdagen søker om innføring, eller valgstyret mottar melding fra folkeregisteret om at innflytting av slik borger. Denne type innføringer kan foretas frem til klokken 15.00 mandag 30. august.

· Valgloven § 10 første ledd tredje punktum åpner for at velgere i spesielle tilfeller kan føres inn i manntallet etter at kjennelsesmøtet er holdt. Bestemmelsen tar sikte på tekniske feil, det vil si feil som kan karakteriseres som ”systemfeil” av landsomfattende karakter, som rammer et betydelig antall personer. Valgstyret må forelegge spørsmålet for departementet som tar den endelige avgjørelsen.

· Personer som er blitt norske statsborgere, kan føres inn i manntallet selv om valgstyret ikke har fått melding om dette før kjennelsesmøtet ble holdt.

Etter kjennelsesmøtet, men før valgdagen, skal valgstyret dessuten stryke :

• de som dør,
• de som mister stemmeretten,
• de som er innført i manntallet i en annen kommune - når valgstyret får melding om innføringen.

Valgstyret skal sende melding til de personene som blir innført i manntallet, og til de personene som blir strøket i manntallet fordi de ikke er stemmeberettiget i kommunen eller fordi de har mistet stemmeretten, når innføringen eller strykningen skjer etter 11. mai.

8.11 Kopier av manntallet til de politiske partiene

Valgloven § 7 annet ledd bestemmer at valgstyret skal sørge for at registrerte partier og andre grupper som stiller liste ved valget, får et eksemplar av manntallsutkastet uten betaling. Denne retten er avhengig av skriftlig søknad fra partiet/gruppen senest 15. april i valgåret.

Et parti/en gruppe har ikke krav på å få mer enn ett eksemplar av manntallet. Forespørsler om flere eksemplarer bør imidlertid behandles positivt hvis vedkommende parti/gruppe er villig til å betale de meromkostninger det medfører, og arbeidet kan gjøres uten at det går ut over valgstyrets øvrige oppgaver.

Når det gjelder oppgaver over bestemte grupper av stemmeberettigede, f.eks. førstegangs- velgere eller personer over 70 år, kan registrerte politiske partier få dette når de betaler kostnadene.

Manntallsavskrifter og eventuelt annet materiell som bygger på manntallet, kan bare brukes til politiske formål og ikke overlates til utenforstående. Materiellet skal leveres tilbake til valgstyret når det ikke lenger brukes, senest to år etter utløpet av valgåret. Valgstyret må sørge for at hvert enkelt eksemplar av manntallet nummereres og at det føres liste over utleveringene.

Partier/grupper som får utlevert manntallsavskrifter og lignende, bør gjøres kjent med at manntallet og materiale som bygger på dette bare kan nyttes til politiske formål, og at partiene ikke må overlate det til utenforstående. Med overlate er ment både salg og utlån. ”Utenforstående” betyr som hovedregel alle som ikke er medlemmer av partiet. Departementet mener imidlertid at bestemmelsene ikke er til hinder for at partiene lar ikke-medlemmer – for eksempel en datasentral - få tilgang til opplysningene i manntallet for å bearbeide opplysningene til partiet/gruppens politiske formål. Manntallet kan også benyttes til formål som ikke har umiddelbar tilknytning til valgarbeid. Brudd på reglene om bruk av manntallsavskrifter m v straffes med bøter, jf valgloven § 92 nr 3.

8.12 Oversikt over frister som gjelder manntallet

9 Registrerte politiske partier per 1. februar 1999

Følgende politiske partier er registrert i samsvar med valgloven § 17:

1.Venstre

2.Høyre

3.Det norske Arbeiderparti

4.Senterpartiet

5.Norges Kommunistiske Parti

6.Kristelig Folkeparti / Kristeleg Folkeparti

7.Kristent Konservativt Parti (KKP)

8.Fremskrittspartiet / Framstegspartiet

9.Rød Valgallianse

10. Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti*

11. Sosialistisk Venstreparti

12. Pensjonistpartiet

13. Samfunnspartiet

14. Miljøpartiet De Grønne

15. Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet

16. Det Liberale Folkepartiet

17. Fedrelandspartiet

18. Naturlovpartiet

19. Generasjonspartiet**

20. Samlingspartiet (Ny Fremtid)

21. Hvit valgallianse (Stopp Innvandringen/Hjelp fremmede hjem)

• Skiftet navn fra Tverrpolitisk Folkevalde/Tverrpolitisk Folkevalgte.
• *Skiftet navn fra Folkets Vilje

Departementet er gjort kjent med at følgende registrerte parti ikke stiller liste ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999 :

Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet
Kristent Konservativt Parti (KKP)
Det Liberale Folkepartiet

IBM bruker en annen rekkefølge i valgnattsystemet. Den er som følger:

001 Det norske Arbeiderparti

002 Sosialistisk Venstreparti

003 Rød Valgallianse

004 Senterpartiet

005 Kristelig Folkeparti

006 Venstre

007 Høyre

008 Fremskrittspartiet

009 Norges Kommunistiske Parti

010 Miljøpartiet De Grønne

011 Naturlovpartiet

012 Fedrelandspartiet

013 Pensjonistpartiet

014 Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti

015 Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet

016 Det Liberale Folkepartiet

017 Hvit Valgallianse

018 Samfunnspartiet

019 Generasjonspartiet

020 Samlingspartiet (Ny Fremtid)

021 Kristent Konservativt Parti

"Kystpartiet" søkte Notarius publicus i Oslo om å bli registrert som politisk parti tidligere i år, innen fristen i valgloven § 17. Søknaden ble avslått. Kystpartiet klaget avslaget inn for klagenemnda etter valgloven § 17. Klagenemnda har nå vedtatt å ikke ta klagen til følge.

Dette innebærer at Kystpartiet ikke er registrert som politisk parti med virkning for valget i 1999. Hvis Kystpartiet stiller liste, gjelder derfor alminnelige kravene til listeforslag i valgloven § 25.

10 Valgmateriell

10.1 Materiell som departementet sender ut

I og med at kommunene ikke skal avholde forhåndsstemmegivning ved valget i 1999, vil departementet ikke sende annet valgmateriell til valgstyrene enn det som skal brukes på valgdagen. Det vil si:

· Offisielle, trykte stemmeseddelkonvolutter for kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999.

Stemmeseddelkonvoluttene for kommunestyre- og fylkestingsvalget blir produsert i format C5 (162x229 mm). På konvoluttens forside er trykket riksvåpen og teksten «Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget/Kommunestyrevalet og fylkestingsvalet 1999» Papiret er brunt og trykken sort. Konvolutten er ikke påført lim fordi den ikke skal kunne limes igjen. (Konvoluttene til bruk ved forhåndsstemmegivningen på Posten og utenriks er påført lim, og det er derfor opp til velgerne om de vil lime igjen denne konvolutten).

Som vedlegg til dette rundskrivet følger teksten til valgloven.

Vi forutsetter at alle kommunene har et tilstrekkelig antall valgurner, etter at departementet tok opp bestilling på urner i vinter. Urnene vil bli sendt ut til de kommunene som bestilte dem i løpet av forsommeren.

Valgstyrene må selv sørge for å skaffe seg det materiellet som ellers er nødvendig. Det gjelder bl.a:

• Omslagskonvolutter for ”fremmede stemmer” (valgloven § 40 annet ledd)
• Omslagskonvolutter for stemmer fra velgere som ikke står i manntallet (valgloven § 41 første ledd)
• Omslagskonvolutter for stemmer fra velgere som antas å lide av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet (valgloven § 41 annet ledd)
• Omslagskonvolutter for stemmer fra velgere som det er krysset av for i manntallet fordi de har forhåndsstemt (valgloven § 41 første ledd)
• Ekspedisjonskonvolutter
• Hvite og blå blanke stemmesedler (hvis det blir nødvendig å supplere opplaget fra fylkesvalgstyret)
• Blanketter for kunngjøring
• Blanketter for møtebøker
• Skrivesaker
• Innpakkingspapir og hyssing
• Forseglingsmateriell

Mesteparten av dette materiellet kan kjøpes hos skjemaforlagene.

Valgstyret må i god tid skaffe seg oversikt over om alt nødvendig valgmateriell er til stede.

Stemmeseddelkonvoluttene, som departementet sørger for, vil bli sendt ut direkte fra trykkeriet. De vil antagelig bli sendt ut med Linjegods. Utsendingen vil være kommunene i hende i løpet av uke 33.

Erfaringen tilsier at det kan skje feil ved distribusjonen av materiellet, slik at det blir nødvendig å ettersende materiell til noen kommuner. Vi ber derfor om at valgstyret sjekker forsendelsen med en gang den kommer, slik at eventuelle ettersendinger kan foretas så snart som mulig.

Mengden stemmeseddelkonvolutter til den enkelte kommune er beregnet på grunnlag av antall stemmeberettigede i den enkelt kommune. Antallet konvolutter er i tillegg korrigert på bakgrunn av tilbakemeldingen fra kommunene etter valget i 1997.

Departementet mener at det i hvert valglokale bør være rikelig med stemmeseddelkonvolutter. Det må tas hensyn til om enkelte kretser erfaringsmessig mottar mange fremmede stemmer. Innenlands kan det under ingen omstendighet brukes andre typer konvolutter til stemmeseddelkonvolutter enn de offisielle. Blir det gjort, skal stemmen forkastes.

Det blir sendt ut et lite reservelager av materiell til alle fylkesmennene. Dessuten vil departementet ha et større reservelager som kan distribueres etter behov.

Valgstyret må sørge for å sende ut materiell til valglokalene i god tid, og på en måte som sikrer at ingenting blir borte eller ødelagt. Stemmestyrets leder har ansvaret for å kontrollere at alt materiell er mottatt, og skal bekrefte dette overfor valgstyret. Hvis noe mangler, må valgstyret få beskjed straks.

10.2 Formularer fastsatt av departementet

Departementet har fastsatt formular for følgende kunngjøringer m v:

1) Valgstyrets underretning til kandidatene

2) Fylkesvalgstyrets underretning til kandidatene

3) Kunngjøring om utlegging av manntallet og om valgstyrets kjennelsesmøte

4) Oppslag av de godkjente valglistene til kommunestyrevalget

5) Oppslag av de godkjente valglistene til fylkestingsvalget

6) Valgstyrets kunngjøringsannonse om overskriftene på listeforslagene

7) Fylkesvalgstyrets kunngjøringsannonse om overskriftene på listeforslagene

8) Kunngjøring av flertallsvalg når det ikke foreligger noe listeforslag

9) Kunngjøring av flertallsvalg når det foreligger ett listeforslag

10) Møtebok for stemmestyret i kretser med valg en dag

11) Møtebok for stemmestyret i kretser med valg to dager

12) Møtebok for valgstyret

13) Valgstyrets kunngjøring om valgting

14) Valgstyrets underretning til de valgte

15) Fylkesvalgstyrets underretning til de valgte

Tekstforslag for 1 – 9 og 13 – 15, er tatt inn i vedlegg i dette rundskrivet. Se nærmere om formularene til møtebøkene i kapittelet om føring av møtebøker.

11 Føring av møtebøker

Det vil bli sendt ut et eget rundskriv med veiledning om føring av møtebøkene. Skjemaene for møtebøkene vil følge som vedlegg til rundskrivet.

Departementet fastsetter skjema for møteboka til valgstyret og møtebøkene til stemmestyrene for henholdsvis 1-dagsvalg og 2-dagersvalg.

Stortingets fullmaktskomité understreket i innstillingen om stortingsvalget i 1989, Innst S nr 1 (1989-90), betydningen av at møtebøkene føres nøyaktig og riktig - spesielt føringen av konvoluttregnskapet. I innstillingen om stortingsvalget 1997, Innst S nr 1 (1997-98), pekte fullmaktskomiteen på betydningen av at stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer må få grundig opplæring om de regler som gjelder, og hvordan møteboken skal føres.

Departementet gjør oppmerksom på dette, da disse forhold også gjelder ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Det er viktig at det ikke forekommer feil. Departementet ber om at både valgstyrene og stemmestyrene er spesielt oppmerksomme på de påpekte forhold. Valgstyret må ta det opp med stemmestyrene. Det må legges vekt på at det blir gitt tilfredsstillende opplæring, og at det understrekes overfor stemmestyrene at de skal gi fullstendig regnskap over mottatte, utleverte og gjenværende stemmeseddelkonvolutter.

Departementet ber valgstyrene og stemmestyrene om enten å bruke de trykte formularene til møtebøker fra skjemaforlagene, eller å kopiere vedlegget til det rundskrivet departementet vil sende ut. Vi antar skjemaforlagene sine formularer også er å få i Excel-versjon.

Valgstyret kan også selv produsere møtebøker, f eks ved at det fastsatte skjemaet skrives inn på EDB. I så fall må postene i møtebøkene følge den samme systematikken som i det fastsatte skjema, blant annet av hensyn til fylkesmannens kontroll og til Statistisk Sentralbyrås innhenting av statistikk.

Møtebøkene vil bli lagt på Internett på departementets hjemmeside på Odin, odin.dep.no/valg99. Det vil først bli lagt ut en HTML fil som kan skrives ut. Senere vil det bli lagt ut en versjon skrevet i Word. Denne siste filen vil det være mulig å laste ned på en egen fil. Departementet vil ikke lage en egen Excel versjon av møteboka. Vi er kjent med at skjemaforlagene arbeider med en slik versjon.

Skjemaet må fylles ut med maskin.

Møtebøkene til valgstyrer og stemmestyrer bør føres på løse blad. I en løsbladet møtebok bør bladene være av god kvalitet, påføres sidetall og settes inn i ringperm.

Valgloven § 61 fastsetter at også fylkesvalgstyret skal føre møtebok, og hvilke opplysninger som skal protokolleres. Når valgoppgjøret er avsluttet skal fylkesvalgstyrets leder bokføre følgende:

• de offisielle valglistene med stemmetall for den enkelte kommunene, og for hele fylket,
• opplysninger om hvordan stemmesedlene fordeler seg på forhåndsstemmer og
• beregning av antall representanter som tilfaller hver liste, stemmer avgitt på valgtinget,
• en oversikt over hvem som etter reglene i § 60 er valgt til representanter og vararepresentanter.

I boken skal det også føres kommentarer over hyppig forekommende feil.

Alle medlemmer av fylkesvalgstyret skal underskrive møteboken.

Departementet har ikke fastsatt særskilt skjema for fylkesvalgstyrets møtebok. Utskrift av fylkesvalgstyrets møtebok skal sendes både til fylkesmannen og til departementet.

12 Listeforslagene og behandlingen av disse

12.1 Innledning

Bestemmelsene om listeforslagene og valgstyret/fylkesvalgstyrets behandling av disse, finnes i valgloven § 25 og § 26.

Innleveringsfristen for listeforslag er 31. mars (§ 25 nr 1 bokstav a), og fristen for å trekke tilbake et listeforslag er 20. april (§ 25 nr 4).

Valgloven § 25 har bestemmelser om hvilke krav som stilles til valglister. Både registrerte politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valg. Partiet/gruppen utarbeider forslag til valgliste, som deretter skal godkjennes av valgmyndighetene. Det er valgstyret som godkjenner lister til kommunestyrevalget, og fylkesvalgstyret som godkjenner listeforslag til fylkestingsvalget.

12.2 Valgbarhet

Valgloven §§ 12 – 14 har bestemmelser om hvem som er valgbare og har plikt til å ta imot valg. Vi viser for øvrig til rundskriv H-14/98, valgrundskriv 1/99, om nominasjon, listeforslag og valgbarhet.

Valgbar til kommunestyre- og fylkesting er enhver som har stemmerett ved valget, og som på valgdagen er folkeregisterført som bosatt i vedkommende kommune/fylkeskommune, jf valgloven § 12 annet og tredje ledd. Det vil si at kandidatene enten må være norske statsborgere, eller ha tre års sammenhengende registrert botid i Norge før valgdagen. Departementet har foreslått en lovendring, i Ot prp nr 37 (1998-99) som kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til, i forhold til stemmerett og valgbarhet for nordiske borgere. Hvis den blir vedtatt får statsborgere i Sverige, Danmark, Finland og Island stemmerett hvis de er innført i folkeregisteret før 31. mars 1999. Kommunene vil få nærmere underretning i særskilt rundskriv. Videre må kandidatene fylle 18 år senest 31. desember 1999, og må ikke ha mistet stemmeretten.

12.3 Utelukkelse fra valg

Utelukkelsesreglene fremgår av valgloven § 13 annet, tredje og fjerde ledd.

Følgende kan verken velges til kommunestyret eller fylkestinget:

• Fylkesmannen
• Assisterende fylkesmann

Ingen som er ansatt i følgende stillinger i kommunen kan velges til medlem av kommunestyret, eller om de har tilsvarende stilling i fylkeskommunen, til medlem av fylkestinget:

• administrasjonssjef
• administrasjonssjefens stedfortreder
• sekretær (sekretær for kommunestyret eller sekretær for fylkestinget)
• leder av forvaltningsgren
• ansvarlig for regnskapsfunksjonen
• revisor for kommunen/fylkeskommunen

Det kan oppstå tvil om hvordan ”leder av forvaltningsgren” i § 13 annet og tredje ledd skal forstås. Dette er et skjønnsspørsmål som valgstyret/fylkesvalgstyret må ta stilling til på bakgrunn av hvordan administrasjonen er organisert i den enkelte kommune/fylkeskommune.

Et viktig utgangspunkt er at færrest mulig bør utelukkes fra valg.

Med uttrykket «forvaltningsgren» siktes det til et større, avgrenset og utadrettet funksjonsområde i den kommunale/fylkeskommunale forvaltningen. For å kunne anse en person som leder av forvaltningsgren, må vedkommende ha en kvalifisert lederfunksjon, der vedkommende har et selvstendig ansvar. Stillinger som lederfunksjoner innenfor en sentral del av administrasjonen må etter departementets oppfatning omfattes av uttrykket. Andre momenter kan være om etaten har eget kontorbudsjett, om vedkommende har myndighet til å innstille direkte til et folkevalgt organ, samt hvilken tittel og avlønning personen har. En person som er leder for administrasjonen for et hovedutvalg, vil regnes som leder av forvaltningsgren og dermed være utelukket fra valg.

Departementet mener at det ikke vil være naturlig å anse administrativ leder av kommune/fylkeskommunal bedrift eller for interkommunalt/interfylkeskommunalt tiltak som leder av forvaltningsgren. I alle fall vil det ikke være naturlig dersom styret/rådet har fått delegert myndighet til å fastsette eget budsjett mv og dermed har en markert selvstendig stilling.

Det er ansettelsesforholdet på det tidspunktet kommunestyret/fylkestinget trer i funksjon, det vil si dagen det har sitt første møte, som er avgjørende for valgbarheten. En person som ikke er valgbar, kan nomineres, men det er et vilkår at stillingen fratres før det nye organet konstitueres, se kommuneloven § 17 nr 1. Det er ikke tilstrekkelig med permisjon fra stillingen. Dersom tjenestemannen ikke har tiltrådt stillingen, og har fått innvilget permisjon for hele valgperioden før organet trer i funksjon, har departementet antatt at tjenestemannen likevel er valgbar.

12.4 Fritaksgrunner

Plikten til å motta valg faller i utgangspunktet sammen med valgbarheten. Men det finnes unntak, jf valgloven i § 14 annet ledd. Rett til å kreve seg fritatt fra å stå på liste til kommunestyre- og fylkestingsvalg har:

• den som innen valgårets utløp vil fylle 65 år
• den som ved valgårets utløp har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis fylkestinget og kommunestyret de siste fire år. Fritaksretten gjelder her bare for valg til det organ en har sittet som medlem av.
• den som har rett til fritak etter andre lover, jf vergemålsloven § 23
• den som er medlem av et parti som er registrert etter § 17, når vedkommende er oppført som kandidat på et listeforslag som ikke er fremsatt av dette partiet.

Departementet har foreslått å gjeninnføre valgstyrets/fylkesvalgstyrets adgang til å frita fra valg til kommunestyret eller fylkestinget kandidater som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, i valgloven § 14. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sluttet seg imidlertid ikke til departementets forslag, jf Innst O nr 61 (1998-99).

12.5 Innlevering av listeforslag

Et listeforslag anses innlevert når det er kommet valgstyret/fylkesvalgstyret i hende, for eksempel ved at det er innlevert til valgstyrets/fylkesvalgstyrets leder.

Det anses også innlevert hvis det er gitt til en offentlig tjenestemann som har fullmakt til å ta imot forslaget, for eksempel en person i kommunens/fylkeskommunens administrasjon som mottar post på vegne av valgstyret/fylkesvalgstyret. I valgloven er det også uttrykkelig slått fast at innlevering til post eller telegraf må godtas, jf valgloven § 25 nr 1 a) annet og tredje punktum. Tilsvarende gjelder ved tilbakekallelse av listeforslag, jf valgloven § 25 nr 4 tredje punktum.

Departementet har også antatt at listeforslag som sendes på faks innenfor fristen, er tilstrekkelig til at fristen er brutt. Men det er en nødvendig forutsetning at liste med original underskrift sendes i posten med en gang.

12.6 Overskrift på listeforslag

Listeforslaget skal ha en overskrift som viser hvilket parti eller hvilken gruppe forslaget utgår fra, og som ikke kan lede til forveksling, jf valgloven § 25 nr 1 bokstav b. Registrerte partier skal bruke partiets registrerte navn i listeoverskriften. Det er ikke adgang til å bruke et annet navn som undertittel, heller ikke lokalavdelingens navn. Det fremgår uttrykkelig av § 25 at det heller ikke er adgang til å ta med tilleggsinformasjon til velgerne om den gruppe som står bak valglista i forbindelse med listeoverskriften.

Hvis flere registrerte partier stiller fellesliste, må alle partienes registrerte navn være med i listeoverskriften. Tilsvarende må det registrerte partiets navn være med i listeoverskriften når partiet stiller liste sammen med en gruppe som ikke er registrert som parti.

Det er likevel antatt at loven ikke er til hinder for at en fellesliste av flere registrerte partier eller en fellesliste av et eller flere registerte partier og andre grupper, har med en fellesbetegnelse i listeoverskriften i tillegg til de registrerte partienes navn.

Loven er ikke til hinder for at en gruppe bruker ordet parti i navnet forutsatt at det ikke er egnet til forveksling med et registrert partis navn.

Loven er heller ikke til hinder for at et lokalt partilag bruker bokmål- eller nynorskformen på partinavnet, uansett hvilken form som er registrert. Det er ikke opp til det enkelte valgstyre, men det enkelte partilag å bestemme hvilken målform som skal brukes, uavhengig av om kommunen er en nynorsk- eller bokmålkommune.

12.7 Kandidatene

12.7.1 Hvor mange kandidater skal/kan føres opp?

Ved kommunestyrevalget må et listeforslag være utfylt i tydelig rekkefølge med så mange forskjellige eller en gang gjentatte navn som det skal velges representanter til kommunestyret. En kandidat som er forhåndskumulert, utgjør to nummer på listen.

De navnene som gjentas (forhåndskumuleres) skal stå først på listeforslaget, og gjentagelsen skal skje på plassen etter. Det er ikke satt noen uttrykkelig begrensning i hvor mange navn som kan forhåndskumuleres, men loven gir ikke adgang til å føre opp kumulerte navn på plassene ut over det antallet representanter som skal velges. Skal det for eksempel velges 45 representanter, kan det ikke forhåndskumuleres flere enn 22 navn.

Forslagsstillerne avgjør selv om kandidatene skal nummereres og om de skal føres opp alfabetisk eller i prioritert rekkefølge. Hvis kandidatene nummereres, bør de kandidatene som er forhåndskumulert få to nummer, ett for hver gang navnet er nevnt.

Ved fylkestingsvalget må listeforlagene være utfylt i tydelig rekkefølge med så mange forskjellige navn som det skal velges representanter til fylkestinget. Det vil si at det ikke er adgang til å forhåndskumulere.

Etter valgloven § 25 nr 1 bokstav c) tredje ledd kan det, både ved kommunestyrevalget og fylkestingsvalget, føres opp et visst antall navn ut over det antall representanter som skal velges. Disse kandidatene kan ikke forhåndskumuleres.

· Skal kommunestyret/fylkestinget ha inntil 39 representanter, kan listeforslaget inneholde inntil 10 flere navn enn medlemstallet.

· Skal kommunestyret/fylkestinget ha minst41 representanter, kan listeforslaget inneholde inntil 20 flere navn enn medlemstallet.

· Skal kommunestyret/fylkestinget ha minst 71 representanter, kan listeforslaget inneholde inntil 40 flere navn enn medlemstallet.

Departementet gjør oppmerksom på at valgloven ikke har bestemmelser som krever at hvert kjønn er representert med en viss prosent av de foreslåtte kandidatene på den enkelte listen. Det vil si at det ikke er krav om kvotering ved valg av medlemmer til kommunestyret og fylkestinget. De bestemmelsene om kvotering som finnes i kommuneloven §§ 36 til 38, gjelder kun ved valg av formannskap, faste utvalg og så videre etter kommuneloven.

12.7.2 Identifisering av kandidatene

Listeforslagene skal inneholde kandidatenes for- og etternavn. Hvis det er nødvendig for å unngå forveksling, skal også stilling og/eller bostedsadresse oppgis.

Kandidatenes riktige etternavn må brukes selv om vedkommende ikke er kjent under dette, men i så fall bør det navnet vedkommende er kjent under, tilføyes i parentes. I praksis er det antatt at en kandidat kan betegnes med et tilnavn, dersom vedkommende er alminnelig kjent under dette, i stedet for fornavnet. Dette har sammenheng med formålet bak bestemmelsen, nemlig at vedkommende skal betegnes på den måten som gir best mulig veiledning for velgerne.

I tillegg skal listeforslagene være vedlagt en oversikt over kandidatenes fødselsdato. Kandidater som ikke er registrert i folkeregisteret som bosatt i kommunen/fylket per 31. mars 1999, skal også legge ved en erklæring om at de vil være bosatt i kommunen/fylket innen valgdagen.

12.8 Underskrift på listeforslag

12.8.1 Kommunestyrevalg

a)Ikke registrert parti

Ved kommunestyrevalget skal listeforslag som ikke utgår fra et registrert parti, være underskrevet av like mange personer med stemmerett i kommunen som det skal velges representanter til kommunestyret. Det samme gjelder listeforslag som ett eller flere registrerte partier har fremmet sammen med grupper som ikke er registrert som parti, jf valgloven § 25 nr 1 d) første og tredje ledd.

Listeforslag som ikke er underskrevet av leder og sekretær for et registrert partis lokalorganisasjon, må være vedlagt en oversikt over underskrivernes bostedsadresse og fødselsdato, for at valgstyret/fylkesvalgstyret lettere skal kunne kontrollere at de lovbestemte kravene er oppfylt.

b)Registrert parti

For listeforslag som utgår fra et registrert parti, er det nok at forslaget er underskrevet av leder og sekretær for partiets lokalavdeling i kommunen. § 25 krever at også de som underskriver listeforslaget på vegne av partiets lokalavdeling, må ha stemmerett i kommunen. Hvis leder eller sekretær for lokalavdelingen ikke har stemmerett i kommunen, skal listeforslaget underskrives av minst ett medlem av lokalavdelingens styre, som har stemmerett i den kommunen listeforslaget gjelder, i tillegg til den av leder/sekretær som har stemmerett i kommunen. Er verken leder eller sekretær stemmeberettiget i kommunen, må listeforslaget underskrives av to styremedlemmer med stemmerett i kommunen.

Hvis partiet ikke har lokalavdeling i kommunen, må listeforslaget underskrives av like mange personer med stemmerett i kommunen som det skal velges representanter til kommunestyret. Leder og sekretær for partiets hovedorganisasjon kan ikke underskrive i dette tilfellet, jf § 25 nr 1 d) annet ledd.

c)Fellesliste

Fellesliste av to eller flere registrerte partier kan underskrives av leder og sekretær for hvert av disse partienes lokallag. Hvis ikke alle partiene har lokallag i kommunen, gjelder kravet like mange underskrifter som det skal velges representanter til kommunestyret. Det samme gjelder dersom et registrert parti stiller liste sammen med en gruppe som ikke representerer noe parti.

12.8.2 Fylkestingsvalg

a)Ikke registrert parti

Ved fylkestingsvalg skal et listeforslag fra en gruppe som ikke er registrert som parti, være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket. Det samme gjelder listeforslag som ett eller flere registrerte partier har fremmet sammen med grupper som ikke er registrert som parti, jf valgloven § 25 nr 1 d) tredje ledd.

Listeforslag som ikke er underskrevet av leder og sekretær for et registrert partis lokalorganisasjon, må være vedlagt en oversikt over underskrivernes bostedsadresse og fødselsdato, for at valgstyret/fylkesvalgstyret lettere skal kunne kontrollere at de lovbestemte kravene er oppfylt.

b)Registrert parti

For listeforslag som utgår fra et registrert parti, er det nok at forslaget er underskrevet av leder og sekretær for partiets lokalavdeling i fylket. Underskriverne må ha stemmerett i vedkommende fylke.

For øvrig gjelder samme regler som for listeforslag fra registrerte partier til kommunestyrevalget, se ovenfor.

12.8.3 Tvil om hvem som representerer et parti

Det kan av og til være tvil om hvem som representerer et parti fordi det blir levert inn flere listeforslag som er underskrevet av forskjellige personer som hevder å være leder og sekretær i partiets lokallag i kommunen/fylket. Dersom det er uklart hvem som har rett til å representere et registrert partis lokallag/fylkesorganisasjon, skal valgstyret/fylkesvalgstyret legge til grunn vedtak i partiets hovedstyre om hvem som representerer partiet. En uttalelse fra et arbeidsutvalg i partiets hovedstyre eller partiets leder kan også godtas hvis uttalelsen også støttes av de øvrige opplysningene i den konkrete saken.

12.9 Tillitsvalgt og tillitsutvalg

Valgloven § 25 nr 2 første ledd bestemmer at alle listeforslag skal angi en tillitsvalgt med vararepresentant blant dem som har underskrevet forslaget. Dessuten bestemmes det i annet ledd at listeforslaget bør inneholde en fortegnelse over et tillitsutvalg på 10 personer, med 3 vararepresentanter, blant forslagsstillerne.

Når listeforslag utgår fra et registrert parti, er styret for partiets lokalorganisasjon tillitsutvalg, med mindre partiet selv gir beskjed om noe annet.

Den tillitsvalgtes oppgaver er blant annet å representere forslagsstillerne i forhandlinger med valgstyret/fylkesvalgstyret om listeforslaget. Tillitsutvalgets oppgave er eventuelt å kalle listeforslaget tilbake.

Utgår listeforslaget fra et registrert parti og leder og sekretær for lokalorganisasjonen har undertegnet, anses disse for å være henholdsvis tillitsvalgt og vararepresentant, med mindre partiet selv gir beskjed om noe annet.

12.10 Underretning til kandidatene

Valgstyret/fylkesvalgstyret skal underrette alle kandidatene på valglistene, jf valgloven § 25 nr 5. Departementet har laget formular for underretningen som er tatt inn som vedlegg.

I underretningen skal det opplyses om grunnene for å kunne kreve seg fritatt for valg, og at krav om dette må settes frem skriftlig. Kravet - sammen med nødvendig begrunnelse og attester - må være kommet inn til valgstyret/fylkesvalgstyret innen en bestemt dato som valgstyret/fylkesvalgstyret fastsetter i underretningen. Underretningen skal også opplyse om at retten til å kreve seg fritatt går tapt hvis ikke kravet er satt frem på den måten og innen den fristen som valgstyret/fylkesvalgstyret har fastsatt.

Valgloven har ingen frist for valgstyret/fylkesvalgstyret til å varsle kandidatene. Det er ikke noe i veien for at det gjøres før fristen for å levere inn listeforslag er gått ut hvis forslaget er innlevert før 31. mars. For øvrig bør valgstyret/fylkesvalgstyret varsle kandidatene så raskt som mulig etter 31. mars.

Loven har heller ikke noen bestemmelse om hvor lang tid kandidatene skal gis til å vurdere om de vil kreve seg fritatt. Etter departementets mening bør kandidatene ikke få kortere tid enn ca en uke til å svare.

Det er ikke gitt nærmere regler om hvordan underretningen skal skje, men departementet vil anbefale at det som hovedregel skjer ved rekommandert brev. Dersom kandidaten ikke henter brevet, bør valgstyret/fylkesvalgstyret vurdere å sende brevet med vanlig post i tillegg. Dersom brevet kommer i retur og valgstyret/fylkesvalgstyret ikke finner riktig adresse verken gjennom forslagsstillers tillitsvalgte eller via vanlige registre, og valgstyret/fylkesvalgstyret ellers har gjort det som med rimelighet kan ventes når det gjelder å varsle kandidaten, antar departementet at dette ikke kan anses som feil ved forberedelsen av valget.

Dersom fristen til å kreve seg fritatt oversittes av listekandidaten, tapes retten til å kreve seg fritatt. Dette skal valgstyret/fylkesvalgstyrets underrettning til kandidatene inneholde opplysning om, jf valgloven § 25 nr 5 nest siste setning.

12.11 Valgstyrets/fylkesvalgstyrets behandling av listeforslagene

Valgstyret/fylkesvalgstyret skal undersøke om de listeforslagene som er kommet inn fyller lovens krav, herunder om forslagsstillerne og kandidater oppfyller kravene i valgloven, jf § 26 nr 1. Ved forhandlinger med den tillitsvalgte skal valgstyret/fylkesvalgstyret arbeide for å bringe listeforslaget i samsvar med lovens krav.

Forslagsstillerne er forpliktet til å legge frem den dokumentasjon som er nødvendig for å vise at vilkårene er oppfylt, når valgstyret/fylkesvalgstyret krever det, jf § 26 nr 1 første ledd.

Det må også kontrolleres at kandidatene fyller valgbarhetsvilkårene, og at navn og adresse er riktig.

Når det gjelder adgangen til å kontrollere listekandidater ved direkte tilgang til folkeregisteret, omtales dette i særskilt rundskriv, H 12/99, valgrundskriv 5/99.

Hvis en person står som forslagsstiller på flere listeforslag, må valgstyret/fylkesvalgstyret be vedkommende velge hvilket av dem han/hun vil stå på. Hvis han/hun ikke svarer på henvendelsen, skal navnet strykes av alle forslagene. Det er ikke noe i veien for å stå både som forslagsstiller og kandidat på samme, eller forskjellige, lister.

En kandidat som står på flere listeforslag, må også velge hvilken liste han/hun vil stå på. Hvis kandidaten ikke besvarer henvendelsen fra valgstyret/fylkesvalgstyret, blir navnet stående på det listeforslaget som kom inn først, og strykes på de øvrige.

Hvis det viser seg at en kandidat ikke er valgbar, eller at han/hun blir fritatt, skal kandidaten strykes av listen. I slike tilfeller bestemmer den tillitsvalgte for listen om en ny kandidat skal settes inn på den ledige plassen, eller om de etterfølgende navn skal flyttes en plass opp (i uforandret rekkefølge).

Departementet vil spesielt vise til bestemmelsen i valgloven § 26 nr 1 nest siste ledd. Hvis det skal settes inn en ny kandidat i stedet for en som blir strøket, må den tillitsvalgte legge frem en erklæring fra vedkommende om at han/hun er villig til å stå på listen. Dette er ikke noe unntak fra prinsippet om at alle som har stemmerett har plikt til å ta imot valg. Begrunnelsen er ønsket om å spare tid ved å la valgstyret/fylkesvalgstyret slippe å underrette kandidaten om fritaksgrunnene og avvente eventuell tilbakemelding.

12.12 Endringer i listeforslag etter innleveringsfristens utløp

I praksis oppstår ofte spørsmål om hvilken adgang partiene har til å endre listeforslagene etter at det er innlevert. Problemstillingen reises som regel ved at forslagsstillerne ønsker å trekke en kandidat (enten fordi vedkommende selv ikke vil være kandidat, eller fordi partiet ser seg bedre tjent med en annen kandidat), uten at kandidaten har lovlig grunn for fritak.

Etter at forslaget er innlevert, men før innleveringsfristen er utløpt, kan forslagsstillerne gjøre de endringer de måtte ønske, uten at det har betydning for gyldigheten av forslaget. De kan for eksempel bytte ut en kandidat uten at vedkommende har lovlig fritaksgrunn.

Etter at innleveringsfristen er utløpt, kan forslagsstillerne bare gjøre de endringer i listeforslaget som er nødvendige for å få listeforslaget i samsvar med lovens krav, jf bestemmelsen i valgloven § 26 nr 1 annet ledd. De kan ikke bytte ut en kandidat med mindre vedkommende er utelukket fra valg eller blir fritatt.

12.13 Godkjenning av valglistene

Valgstyret/fylkesvalgstyret må ta stilling til listeforslagene senest 1. juni, jf valgloven § 26 nr 2.

Senest samme dato skal de godkjente listeforslagene (de offisielle valglistene) slås opp i eller ved valgstyrets/fylkesvalgstyrets lokale. Hver liste skal - foruten kandidatenes navn - ha en overskrift som nevner hvilket valg og hvilken kommune/hvilket fylke den gjelder, tidspunktet for valget, det parti eller den gruppe listen utgår fra og tillitsvalgtes navn.

Samtidig med at de godkjente listeforslagene blir slått opp, skal den tillitsvalgte for hver liste få tilsendt en kopi av den godkjente listen.

I tillegg skal overskriftene på de godkjente listene kunngjøres i avisene i fylket/kommunen, så vidt mulig senest 1. juni.

Departementet har mottatt spørsmål om oversikt over de godkjente listene kan legges ut på Internett. Departementet antar at det er adgang til det. Men forutsetningen må være at kun navnet, ikke bostedsadresse eller fødselsdato, til listekandidatene tas med i den oversikten som legges ut.

Fylkesvalgstyret skal også sørge for at alle valgstyrene i fylket får tilsendt et tilstrekkelig antall av alle de godkjente listene ved fylkestingsvalget, blant annet til oppslag i valglokalene.

13 Trykking og utsending av stemmesedler

13.1 Forskrift om utførelse, trykking og utsendelse av stemmesedler til stortingsvalg, sametingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg

Med hjemmel i valgloven § 26 nr 3 siste ledd og § 24 annet ledd i forskrifter om valg av sameting har Kommunal- og regionaldepartementet 25. mars 1997 fastsatt forskrift om stemmesedler som gjelder ved alle valgene. Med forbehold om Stortingets tilslutning til departementets forslag i Ot prp nr 37 (1998-99) på dette området, vil følgende (endrede) forskrifter bli fastsatt:

§ 1 Plikt til å trykke stemmesedler

Valgloven pålegger fylkesvalgstyret å trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i fylket til bruk ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, jf. valgloven § 26 nr 3. Dessuten skal fylkesvalgstyret sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene. Fylkesvalgstyret skal trykke stemmesedler både til bruk i stemmelokalene på valgdagen og ved poststemmegivningen.

Sametingsvalgreglene § 24 pålegger kretssamevalgstyret å trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i valgkretsen. Dessuten skal kretssamevalgstyret sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene. Kretssamevalgstyret skal trykke stemmesedler både til bruk i stemmelokalene på valgdagen og ved poststemmegivningen.

Valgloven pålegger valgstyret å trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i kommunen til bruk ved kommunestyrevalg, jf valgloven § 26 nr 3. Dessuten skal valgstyret sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene. Valgstyret skal trykke stemmesedler både til bruk i stemmelokalene på valgdagen og ved forhåndsstemmegivningen.

Denne forskriften gir bestemmelser om produksjon og distribusjon av stemmesedler som nevnt i første, annet og tredje ledd.

§ 2 Stemmesedlenes størrelse

Med A5 menes i denne forskriften alle format mellom 148 x 210 mm og 145 x 203 mm.

Stemmesedlene til stortingsvalg skal være i størrelse A5.

Dersom stemmesedlene til fylkestingsvalg blir større enn A5, bør de falses til størrelse A5. Dersom stemmesedlene ikke falses, må det fremgå av stemmeseddelen hvor velgeren skal brette stemmeseddelen slik at den etter bretting blir A5. Alle stemmesedlene i samme fylke skal ha samme totale størrelse.

Dersom stemmesedlene til kommunestyrevalg blir større enn A5, bør de falses til størrelse A5. Dersom stemmesedlene ikke falses, må det fremgå av stemmeseddelen hvor velgeren skal brette stemmeseddelen slik at den etter bretting blir A5. Alle stemmesedlene i samme kommune skal ha samme totale størrelse.

Stemmesedlene til sametingsvalg skal være i størrelse A5.

§ 3 Papirkvalitet og farge

Stemmesedlene til stortingsvalg og kommunestyrevalg skal være av hvitt papir. Stemmesedlene til sametingsvalg og fylkestingsvalg skal være av blått papir. Stemmesedlene skal ha samme farge på begge sider.

Papirkvaliteten som brukes til stemmesedler skal være minimum 90 gram per kvm.

§ 4 Skriftstørrelse, bokstavtype og tosidig trykk

Den skrifttypen som benyttes på stemmesedlene skal være leservennlig. Den bør være enkel, uten seriffer og ikke tett.

Stemmeseddelen skal ha en overskrift som viser hvilket parti eller hvilken gruppe listen utgår fra. Overskriften skal midtstilles og stå øverst på stemmeseddelen i skriftstørrelse minimum 20 punkt Arial eller tilsvarende størrelse i annen skrift. Har en stemmeseddel for en fellesliste en fellesbetegnelse som overskrift, er det tilstrekkelig at fellesbetegnelsen trykkes i denne størrelsen.

Kandidatnavnene skal stå fortløpende under hverandre. Navnet skal trykkes i minimum skriftstørrelse Arial 11 punkt eller tilsvarende størrelse i en annen skrifttype. Eventuell bostedsadresse og stilling kan trykkes i færre punkter enn kandidatens navn. Alle kandidatnavn m v på en stemmeseddel skal trykkes i samme skrift og størrelse.

Veiledningen, jf §§ 6, 7 og 8, kan trykkes på baksiden av stemmeseddelen. I så fall skal dette stå tydelig på fremsiden. Dersom stemmeseddelen blir større enn A4 ved å trykke alle kandidatene på forsiden av stemmeseddelen, kan den nederste delen av kandidatlisten trykkes på baksiden av stemmeseddelen.

Stemmesedlene kan ikke trykkes med blindeskrift eller på annen måte særmerkes.

Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal alle stemmesedlene i fylket ha samme skrift og skriftstørrelse. Ved sametingsvalg skal alle stemmesedlene i valgkretsen ha samme skrift og skriftstørrelse. Ved kommunestyrevalg skal alle stemmesedlene i kommunen ha samme skrift og skriftstørrelse.

§ 5 Tellemerker, koder og lignende

Det er tillatt å bruke tellemerker, strekkoder og liknende som hjelpemidler ved telling av stemmesedler og pakking av stemmeseddelsett. Alle stemmesedler i fylket/kommunen/valgkretsen må i så fall merkes med samme type merking.

§ 5 A Trykking av krysseruter på stemmeseddelen til bruk ved rettinger

Ved kommunestyrevalg skal det trykkes en kolonne med ruter på venstre side av kandidatenes navn. Kolonnen skal ha overskriften ”Kum.”. Det skal i tillegg trykkes et felt for oppføring av kandidater fra andre lister.

Ved fylkestingsvalg, stortingsvalg og sametingsvalg skal det trykkes en kolonne med ruter på venstre side av kandidatenes navn. Kolonnen skal ha overskriften ”Nr.”.

§ 6 Veiledning til velgeren ved kommunestyrevalg

På stemmesedlene til kommunestyrevalg skal det trykkes en veiledning som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.

På bokmål: «Vil du endre på stemmeseddelen, kan du:

1. Gi kandidaten en tilleggsstemme (kumulere)

Det gjør du ved å sette ”X” i ruten ved siden av navnet til kandidaten. Du kan gi én tilleggsstemme til så mange kandidater du vil.

2. Stryke kandidater

Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil.

3. Gi en stemme til kandidater fra andre lister

Det gjør du ved å skrive opp navnet/navnene en gang. Det gjør du i feltet under.

Du kan ikke føre opp mer enn ....(1) navn fra andre lister. Fører du opp kandidater fra andre lister, taper listen du stemmer på, et tilsvarende antall listestemmer.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk blå/svart penn eller blyant»

På nynorsk: «Vil du endre på røystesetelen, kan du:

1. Gi kandidaten ei tilleggsrøyst (kumulere)

Det gjer du ved å setje ”X” i ruta ved sida av namnet til kandidaten. Du kan gi ei tilleggsrøyst til så mange kandidatar du vil.

2. Stryke kandidatar

Det gjer du ved å setje strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil.

3. Gi ei røyst til kandidatar frå andre lister

Det gjer du ved å skrive opp namnet/namna ein gong. Det gjer du i feltet under.

Du kan ikkje føre opp meir enn ..... (2) namn frå andre lister. Om du fører opp kandidatar frå andre lister, tapar den lista du stemmer på, eit tilsvarande tall listerøyster.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.

Bruk blå/svart penn eller blyant»

§ 7 Veiledning til velgeren ved fylkestingsvalg

På stemmesedlene til fylkestingsvalg skal det trykkes en veiledning som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.

På bokmål: «Vil du endre på stemmeseddelen, kan du:

1. Stryke kandidater

Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil.

2. Endre rekkefølgen på kandidater

Det gjør du ved å sette (nytt) nummer i ruten ved siden av navnet til kandidaten.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk penn eller blyant.

Vær oppmerksom på følgende:

• For at rekkefølgen av kandidatene på valglisten skal bli endret, må rettelse ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne som har gitt valglisten sin stemme.
• Ved fylkestingsvalg er det ikke adgang til å gi noen kandidat tilleggsstemme (kumulere).
• Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen.»

På nynorsk: «Vil du endre på røystesetelen, kan du:

1. Stryke kandidatar

Det gjer du ved å setje strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil.

2. Endre rekkjefølgja på kandidatar

Det gjer du ved å setje (nytt) nummer i ruta ved sida av namnet til kandidaten.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.

Bruk penn eller blyant.

Ver merksam på følgjande:

• For at rekkjefølgja av kandidatane på vallista skal bli endra, må retting ved same kandidatnamn gjerast av meir enn halvparten av dei veljarane som har gitt vallista si røyst.
• Ved fylkestingsval er det ikkje høve til å gi nokon kandidat tilleggsrøyst (kumulere).
• Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen.»

§ 8 Veiledning til velgeren ved stortingsvalg og sametingsvalg

a) På stemmesedlene til stortingsvalg skal det trykkes en veiledningen som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.

På bokmål: «Vil du endre på stemmeseddelen, kan du:

1. Stryke kandidater

Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil.

2. Endre rekkefølgen på kandidater

Det gjør du ved å sette (nytt) nummer i ruten ved siden av navnet til kandidaten.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk penn eller blyant.

Vær oppmerksom på følgende:

• For at rekkefølgen av kandidatene på valglisten skal bli endret, må rettelse ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne som har gitt valglisten sin stemme.
• Ved stortingsvalg er det ikke adgang til å gi noen kandidat tilleggsstemme (kumulere).
• Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen.»

På nynorsk: «Vil du endre på røystesetelen, kan du:

1. Stryke kandidatar

Det gjer du ved å stryke over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil.

2. Endre rekkjefølgja på kandidatar

Det gjer du ved å setje (nytt) nummer i ruta ved sida av namnet til kandidaten.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.

Bruk penn eller blyant.

Ver merksam på følgjande:

• For at rekkjefølgja av kandidatane på vallista skal bli endra, må retting ved same kandidatnamn gjerast av meir enn halvparten av dei veljarane som har gitt vallista si røyst.
• Ved stortingsval er det ikkje høve til å gi nokon kandidat tilleggsrøyst (kumulere).
• Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen.»

b) På stemmesedlene til sametingsvalg skal det trykkes en veiledningen som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.

På bokmål: «Vil du endre på stemmeseddelen, kan du:

1. Stryke kandidater

Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil.

2. Endre rekkefølgen på kandidater

Det gjør du ved å sette (nytt) nummer i ruten ved siden av navnet til kandidaten.

Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.

Bruk penn eller blyant.

Vær oppmerksom på følgende:

• For at rekkefølgen av kandidatene på valglisten skal bli endret, må rettelse ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne som har gitt valglisten sin stemme.
• Ved sametingsvalg er det ikke adgang til å gi noen kandidat tilleggsstemme (kumulere).
• Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen.»

På nynorsk: «Vil du endre på røystesetelen, kan du:

1. Stryke kandidatar

Det gjer du ved å strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil.

2. Endre rekkjefølgja på kandidatar

Det gjer du ved å setje (nytt) nummer ved sida av namnet til kandidaten.

Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.

Bruk penn eller blyant.

Ver merksam på følgjande:

• For at rekkjefølgja av kandidatane på vallista skal bli endra, må retting ved same kandidatnamn gjerast av meir enn halvparten av dei veljarane som har gitt vallista si røyst.
• Ved sametingsval er det ikkje høve til å gi nokon kandidat tilleggsrøyst (kumulere).
• Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen.»

§ 9 Pakking av stemmesedlene til forhåndsstemmegivningen (poststemmegivningen)

De stemmesedlene som skal sendes statens postselskap til bruk ved forhåndsstemmegivningen, skal produseres i sett.

I hvert sett skal det være en stemmeseddel for samtlige godkjente valglister i vedkommende fylke/valgkrets/kommune. I tillegg skal det følge med (minst) en blank stemmeseddel i hvert sett.

Til stortingsvalg skal settet merkes med følgende tekst: «Stemmesedler for alle godkjente valglister i .........fylke ved stortingsvalget .....(årstall)»

Til sametingsvalg skal settet merkes med følgende tekst: «Stemmesedler for alle godkjente valglister i .........valgkrets ved sametingsvalget ..... (årstall)»

Til fylkestingsvalg skal settet merkes med følgende tekst: «Stemmesedler for alle godkjente valglister i .........fylke ved fylkestingsvalget ..... (årstall)»

Til kommunestyrevalg skal settet merkes med følgende tekst: «Stemmesedler for alle godkjente valglister i .........kommune ved kommunestyrevalget ..... (årstall)»

§ 10 Trykking og utsendelse av stemmesedler til poststemmegivningen

Valgstyret, fylkesvalgstyret og kretssamevalgstyret skal ved de respektive valgene sørge for å sende så mange sett med stemmesedler som det finner nødvendig til de steder statens postselskap anviser.

§ 11 Trykking og utsendelse av stemmesedler til stemmegivning på valgdagen

Valgstyret, fylkesvalgstyret og kretssamevalgstyret skal ved de respektive valgene sørge for å sende så mange stemmesedler som det finner nødvendig til stemmestyret/valgstyret til bruk for velgerne i valglokalene.

§ 12 Dispensasjon

Kommunal- og regionaldepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskriften.

13.2 Merknader til forskriften

Til § 2

Størrelsen A5 er absolutt for stortingsvalg og sametingsvalg. Det er ikke behov for større stemmesedler da det maksimale antallet kandidater er henholdsvis 21 (15+6) og 15 (9+6). Grunnen til at A5 defineres som en variabel størrelse er at trykkerier som bruker rullende valse også skal kunne trykke stemmesedler.

A5 størrelsen ved fylkesting-/kommunestyrevalg kan fremkomme ved at en lang liste falses til riktig lengde, eller ved at et A4 ark falses på midten.

Det er mindre sjanse for at stemmesedler som er falset kleber seg sammen. Departementet mener på denne bakgrunn at stemmesedlene bør falses med mindre det foreligger tungtveiende hensyn som tilsier det motsatte. Dersom stemmesedlene ikke falses, må det klart fremgå av stemmeseddelen hvor den skal brettes. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive ordet ”brettekant” der seddelen skal brettes, eventuelt i kombinasjon med en stiplet linje eller liknende for tydelig å markere hvor stemmeseddelen skal brettes. Etter bretting i følge anvisningen skal stemmeseddelen bli A5.

Det er ikke krav om at stemmeseddelen ved fylkestingsvalget skal ha samme totale størrelse som ved kommunestyrevalget.

Til § 3

Stemmesedlene til fylkestingsvalget skal være blå. Etter det departementet har fått opplyst, kan ikke helt blå stemmesedler leses optisk. For å kunne registrere rettinger, strekkoder og lignende optisk, må bakgrunnen være hvit eller ha en annen farge som ikke påvirker lesbarheten. Det vil derfor være nødvendig med hvite felt rundt opplysninger som skal registreres optisk. Stemmesedler fremstår som blå, men som inneholder enkelte hvite felter av hensyn til at de skal kunne leses optisk, skal etter departementets oppfatning betraktes som blå i forhold til denne forskriften og valgloven for øvrig.

Erfaring viser at stemmesedler har en tendens til å henge sammen. Tidligere erfaringer og departementets evaluering av stortingsvalget 1997 viser at problemet med sammenklistring reduseres ved å bruke et tykkere papir. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at det skal brukes minimum 90 grams papir ved produksjon av stemmesedler.

Trykkeriet bør pålegges å lufte papiret omhyggelig slik at arkene ikke henger sammen etter skjæringen. Trykkeriet bør også bes om å garantere at knivene deres ikke er sløve. Sløve kniver kan lett bli årsak til at stemmesedlene henger sammen.

Valgstyret/fylkesvalgstyret bør rådføre seg med trykkeriet slik at det blir valgt en papirkvalitet som er mest mulig motstandsdyktig mot statisk elektrisitet.

Blåfargen på stemmesedlene må ta hensyn til kravet om leservennlighet og samtidig ikke være så lys at den raskt blir hvit ved falming.

Til § 4

Anbefalt skrifttype er Arial som i følge Rådet for funksjonshemmede er en god og leservennlig skrifttype.

Overskriften kan stå på flere linjer. Det er ikke tillatt å bruke partilogo på stemmesedlene, det samme gjelder blindeskrift.

Kravet til skriftstørrelse på listene referer seg bare til kandidatenes navn. Den øvrige informasjon, som i de fleste tilfeller ikke er obligatorisk, kan stå i valgfri størrelse.

Kandidatene kan stå i flere kolonner dersom dette er ønskelig, men bør da nummereres for tydelig å angi hvem som står øverst på lista.

Dersom et A4 ark benyttes liggende med to kolonner, kan overskriften midtstilles over den første kolonnen for at den skal komme tydelig frem ved plassering i A5 listekassett.

Ingen liste må skille seg ut i forhold til de andre i valgkretsen. Dersom en stemmeseddel anses for å ha et «særmerke» eller en mekanisk påført rettelse, vil seddelen bli forkastet etter valgloven § 44.

Dersom stemmeseddelen er mindre enn A4 kan kandidatnavnene kun trykkes på forsiden av seddelen. Dersom stemmeseddelen blir større enn A4 ved å trykke alle kandidatene på forsiden av stemmeseddelen, kan den nederste delen av kandidatlisten trykkes på baksiden av stemmeseddelen, slik at stemmeseddelen likevel kan produseres i A4 størrelse. Veiledningen til velgerne kan stå på baksiden dersom det er nødvendig. Dersom baksiden benyttes må dette stå med uthevet skrift at velgeren skal vende stemmeseddelen. Hvis baksiden må brukes på en liste, bør den brukes på alle listene i valgkretsen.

Til § 5

Tellemerker har vært i bruk lenge, enten i form av hull i stemmeseddelen, kutting av hjørne eller hakk i kanten av den.

Utstansing av kontrollhakk er en kostbar metode for å skille bunker av stemmesedler fra ulike partier fra hverandre. Statens trykking har derfor anbefalt at det legges en stripe av trykkfargen, som tydelig synes når bunkene støtes opp, med forskjellig plassering i kantene for arkene.

Alle stemmesedlene i samme kommune/fylkeskommune/valgkrets må ha merker av samme type.

Strekkoder og andre merker for optisk lesning eller pakking til poststemmegivningen kan trykkes på stemmesedlene under samme forutsetning som over.

For ytterligere tilpasninger for optisk lesning kan departementet gi dispensasjon fra reglene i medhold av § 12 dersom dette er nødvendig.

Elektronisk opptelling og registrering for kommunestyrevalg må i tillegg godkjennes av departementet med hjemmel i valgloven § 48 fjerde ledd, jf sjette ledd.

Til § 5 A

Når det gjelder kandidater som er forhåndskumulert, bør det bare trykkes en rute foran første gang navnet står på listen. Dette fordi det kun er adgang til å gi kandidatene én tilleggsstemme.

Til §§ 6, 7 og 8

Det er ikke anledning til å utarbeide andre veiledninger enn de som er beskrevet i disse bestemmelsene.

Til § 9

Etter tidligere gjeldende bestemmelser i valgloven skulle velgeren få et sett med stemmesedler for alle listene i kommunen/fylket når stemmegivningen foregikk på pasientrom eller hjemme hos velgeren (ambulerende stemmemottak). Ved innføringen av poststemmegivning ble det fastsatt i valgloven § 34 nr 2 at ordningen med stemmeseddelsett skal brukes, ikke bare ved ambulerende mottak hjemme hos velgeren, herunder stemmemottak ved landpostbud, men også på institusjoner generelt og på postkontorene, blant annet for å få et enhetlig system ved poststemmegivningen. Om velgeren skal ha stemmesedler med kandidatnavn eller bare partinavn, avhenger av om man stemmer ved et postkontor innen sin egen valgkrets eller utenfor. Kommunal- og regionaldepartementet vil trykke stemmesedler med partinavn.

Sett med stemmesedler kan produseres på en rekke måter avhengig av mulighetene det enkelte trykkeri eller pakkefirma har. Kommunal- og regionaldepartementet har gjort undersøkelser i markedet og funnet frem til følgende mulige produksjonsløsninger:

Stemmesedlene kan enten trykkes eller skrives ut (printes). Hvis stemmesedlene skrives ut, kan det skrives fortløpende ett sett av gangen.

Dersom stemmesedlene trykkes, må de samles i sett. Dette kan gjøres maskinelt eller delvis manuelt av trykkeriet eller eventuelt av et pakkefirma. Samlemaskiner av ulike typer skal finnes hos mange firma over hele landet. Antallet stemmesedler som skal samles kan være en begrensning for noen maskiner.

For å holde settene samlet, finnes flere løsninger:

• Settene kan påsettes et magebelte manuelt eller maskinelt.
• Stemmesedlene kan stiftes eller limes sammen som et hefte, for så å perforeres slik at de kan rives av. (Perforeringen må være god slik at ikke papiret rives i stykker.)
• Sedlene kan limes sammen i sett i en ende slik at de kan rives av. (Anbefales ikke, spesielt dersom man skal bruke optisk lesing av stemmesedlene.)

Dersom man velger en av «heftevariantene» kan den første siden i heftet brukes til å trykke anvisningen av hvilke sedler som finnes i heftet, jf § 9. Departementet anbefaler dessuten at det på settet trykkes en del informasjon til velgerne i tråd med den informasjon departementet trykker på stemmesedlene med bare partinavn, jf vedlegg bak i rundskrivet.

De fleste heftevariantene vil ikke trenge innpakking. Velger man sett som er løse eller holdes samlet med magebelte, må settene pakkes inn. Man kan velge mellom flere pakkeløsninger:

• Sende stemmesedlene gjennom en konvolutteringsmaskin som tar det rette antall stemmesedler og putter i en konvolutt.
• Legge stemmeseddelsettene ned i konvolutter manuelt (ca 200 sett per time per person).
• Pakke stemmeseddelsettene i gjennomsiktig plast maskinelt.

Det er mulig å sende stemmesedlene gjennom en konvolutteringsmaskin som sorterer stemmesedlene og legger dem ned i konvolutten i en operasjon. Det er likevel ikke så mange som kan dette, særlig ikke dersom man har mange lister.

Hvis sedlene pakkes i konvolutter, må det trykkes på konvoluttene hvilke sedler som er inni, jf § 9. Hvis de pakkes i plast kan teksten enten trykkes på en seddel øverst eller den kan trykkes på plasten.

Det er, etter de opplysninger Kommunal- og regionaldepartementet sitter inne med, flere produsenter i hvert fylke som kan lage settene på en eller flere av disse måtene. Listen er heller ikke uttømmende, det viktigste er å få et sett av stemmesedler innenfor den begrensede produksjonstid kommunen/fylkeskommunen har til rådighet.

Til § 10

Det er statens postselskap som har ansvaret for mottak av forhåndsstemmer innenriks. Derfor må fylkesvalgstyret/valgstyret/kretssamevalgstyret samarbeide med Postens områdekontorer for å komme frem til hvor mange stemmeseddelsett det enkelte postkontor i fylket/kommunen/valgkretsen har behov for og hvor stemmeseddelsettene, herunder reservelageret, skal leveres.

Til § 11

Staten dekker ikke utgifter (heller ikke ved stortingsvalg og sametingsvalg) til stemmesedler bestilt av partiene og andre forslagsstillere. Disse utgiftene skal trekkes ut av regningen fra trykkeriet og dekkes av partiene selv (ikke av fylkesmannen, departementet eller Sametinget), jf valgloven § 26 nr 3 og sametingsvalgreglene § 24 første ledd.

13.3 Produksjon av stemmeseddelsett til statens postselskap (Posten)

De stemmesedlene som skal sendes Posten til bruk ved forhåndsstemmegivningen, skal produseres i sett. Se forskriften § 9 med merknader og valgrundskriv 3/99 for nærmere opplysninger om aktuelle produksjonsmåter.

Det oppfordres til et tett samarbeid mellom kommunen/fylkeskommunen og trykkeriene for å finne frem til rimelige og gode løsninger. Noen trykkerier kan ha problemer med å produsere stemmeseddelsett, slik at det er viktig å beregne mer tid enn vanlig til trykkeprosessen.

Ved valget i 1997 var det store prisforskjeller mellom hva fylkesvalgstyrene måtte betale for stemmeseddelsettene. Det var likevel gjennomgående en god del dyrere først å trykke stemmesedlene for deretter å samle sedlene i sett som ble konvoluttert, enn det var å produsere stemmesedlene i hefter.

Stemmeseddelsett kan som nevnt produseres på en rekke måter, avhengig av lokale ønsker/behov og trykkerienes/pakkefirmaenes muligheter. Det viktigste er resultatet – sett av stemmesedler som inneholder alle lister som stiller til valget, samt en blank stemmeseddel.

Vi vil anbefale at kommunen/fylkeskommunen tar kontakt med aktuelle trykkerier så snart som mulig slik at man kan bli enig om produksjonsmåte, produksjonstid og omtrentlig omfang av trykkeoppdraget. Blant annet er det viktig at trykkeriene snarest får oversikt over behovet for blått papir, som kan være vanskelig å skaffe.

13.4 Behov for stemmesedler

Valgstyret/fylkesvalgstyret skal sørge for at det blir trykket et tilstrekkelig antall stemmesedler av alle godkjente valglister. Loven har ikke bestemmelser om hvor mange stemmesedler som skal trykkes, bare at antallet skal være ”tilstrekkelig”. Valgstyret/fylkesvalgstyret må derfor fastsette antallet etter skjønn. Det er viktig å være sikker på at det blir trykket nok stemmesedler.

Valgstyret/fylkesvalgstyret skal trykke stemmesedler til bruk på valgdagen, til forhåndsstemmegivningen og til partier/grupper som stiller liste.

13.4.1 Stemmesedler til valgdagen(e)

Det bør antakelig produseres tilnærmet like mange stemmesedler til bruk på valgdagen som tidligere. Forhåndsstemmegivning på Posten må fortsatt betraktes som en ny ordning som ikke har satt seg ordentlig hos velgerne. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om hvor mange velgere som vil forhåndsstemme, selv om vi antar at antallet vil øke fra forrige stortingsvalg. I tillegg bør det i kommuner med kretser med mange ”fremmede stemmer”, tas høyde for slik stemmegivning.

13.4.2 Stemmesedler til Posten

Velgere som forhåndsstemmer på et postkontor eller til et landpostbud i den kommunen (ved kommunestyrevalg) og det fylket (ved fylkestingsvalg) hvor vedkommende er manntallsført, skal få utlevert et sett med alle stemmesedlene med valglister for vedkommende kommune/fylke. Velgere som stemmer utenfor egen kommune/eget fylke, skal få utlevert stemmeseddelsett som bare har påtrykt navn på registrerte partier. De sistnevnte stemmeseddelsettene vil departementet trykke og sende til postkontorene.

Det er vanskelig å anslå hvor mange stemmeseddelsett Posten vil ha behov for innen den enkelte kommune og det enkelte fylke. Dette er problematisk fordi vi ikke vet hvor mange som vil forhåndsstemme ved valget i 1999. Ved stortingsvalget i 1997 stemte nesten en halv million velgere på Posten. Dette tilsvarte 18,5 % av de som stemte og 14,5 % av de stemmeberettigede. Før forhåndsstemmegivningen startet, foretok departementet en undersøkelse som viste at 16 % av velgerne svarte at det var aktuelt for dem å forhåndsstemme. Departementet foretok en tilsvarende undersøkelse etter stortingsvalget. Da svarte hele 37 % at det var aktuelt for dem å forhåndsstemme ved senere valg. Undersøkelsen indikerer at det kan bli en sterk økning i antall avgitte forhåndsstemmer fra valget i 1997 til valget i 1999. I og med at det i 1999 bare er andre gang det vil være anledning til å forhåndsstemme, er det likevel vanskelig å forutsi noe sikkert om utviklingen.

Departementet er kommet til at det totale antall stemmeseddelsett til Posten i hver kommune og hvert fylke i utgangspunktet bør ligge på mellom 30 og 40 % av de stemmeberettigede. I kommuner/fylker som tradisjonelt mottar mange forhåndsstemmer, kan det være aktuelt å produsere flere stemmeseddelsett. Før den endelige bestillingen foretas, er det viktig at Posten blir rådspurt om hvor mange sett som bør produseres, blant annet på bakgrunn av erfaringene med fremmøtet ved valget i 1997.

Posten planlegger å ta kontakt med den enkelte kommune/fylkeskommune for å opplyse hvem i Posten som er valgansvarlig og kontaktperson for hvert valgstyre/fylkesvalgstyre. Valgstyret/fylkesvalgstyret må avtale nærmere med sin kontaktperson i Posten blant annet hvor (et eller flere steder) kommunen/fylkeskommunen skal sende stemmeseddelsett som de produserer til bruk ved forhåndsstemmegivningen på Posten. Posten har ansvaret for videre distribusjon av stemmeseddelsettene mellom postkontorene og for å administrere det de holder tilbake som restlager. Valgstyret/fylkesvalgstyret bør sørge for at trykkeriet/pakkefirmaet pakker stemmeseddelsettene i enheter som er hensiktsmessige når Posten skal videreforsende stemmeseddelsettene til de enkelte postkontorer. De nærmere detaljene om pakking og lignende bør avtales med valgansvarlig i Posten.

13.4.3 Stemmesedler til partiene/gruppene

den tillitsvalgte for den enkelte valgliste kan kreve å få trykt det antall stemmesedler partiet/gruppen ønsker, for egen regning. Krav om dette må settes frem skriftlig innen den frist som valgstyret/fylkesvalgstyret setter. Fristen må settes slik at valgstyret/fylkesvalgstyret kan ta hensyn til bestillingen ved henvendelse til trykkeriet.

14 Poststemmegivning - forhåndsstemmegivning innenriks

Reglene om mottak av forhåndsstemmer ved kommunestyre- og fylkestingsvalg fremgår av valgloven § 30 til og med § 36. Det ble vedtatt omfattende endringer i disse bestemmelsene da valgloven ble endret ved lov av 10. januar 1997. Som en konsekvens av disse endringene ble det vedtatt endringer i § 40 og § 41 om behandling av valgtingsstemmen til velger som har forhåndsstemt, og i § 47 for såvidt gjelder godkjenning av forhåndsstemmer. I tillegg ble de fleste av fristene i forbindelse med forberedelsen av valg endret.

Etter lovendringsforslaget fra departementet, i valgloven medfører at valgordningen i hovedsak er endret på to viktige punkter når det gjelder forhåndsstemmegivningen. For det første skal statens postselskap motta alle forhåndsstemmer fra velgerne innenriks, men ikke på Svalbard og Jan Mayen. For det andre er forhåndsstemmen endelig enten den er avgitt innenriks eller utenriks. For øvrig er det ikke gjort endringer som vedrører forhåndsstemmegivningen utenriks.

14.1 Hovedpunktene i poststemmereformen

14.1.1 Postens ansvar for forhåndsstemmegivningen

All forhåndsstemmegivning innenriks foregår som poststemmegivning. Posten har et lovfestet ansvar for å motta forhåndsstemmer fra velgerne. Kommunene er ikke pålagt noe ansvar for hvordan Posten utfører denne oppgaven.

Poststemmegivningen skal avvikles i samsvar med de sentrale prinsippene i vår valgordning. Velgeren må fremdeles avgi forhåndsstemme ved personlig fremmøte for en stemmemottaker, men denne stemmemottakeren er en tilsatt i Posten. Gjennom legitimasjon skal stemmemottaker sørge for identifisering av velgeren. Stemmegivningen skal foregå i rolige former. Prinsippene om hemmelig valg og om at velgeren ikke skal utsettes for press fra omgivelsene, skal ivaretas med samme rutiner for stemmemottaket som tidligere.

Selve valghandlingen gjennomføres på omtrent samme måte som når kommunene mottok forhåndsstemmer. Valgmateriellet er i hovedsak det samme, det skal brukes stemmeavlukker og valgurner.

Den oppgaven Posten har overtatt fra kommunene er å motta forhåndsstemmen fra velgeren. Dessuten har Posten selv ansvaret for å sende de mottatt poststemmene frem til riktig valgstyre. Det er lagt opp et eget system for å sikre forsendelsen av stemmene. Dette systemet medfører at poststemmene blir behandlet på linje med verdipost. I valgloven kommer Postens utvidede ansvar til uttrykk ved at § 75 fastslår at feil gjort av tilsatt i Posten kan være ugyldighetsgrunn.

14.1.2 Kommunenes ansvar for forhåndsstemmegivnigen

Kommunene skal som tidligere motta forhåndsstemmen fra stemmemottaker, men nå vil alle forhåndsstemmene bli avlevert gjennom Posten, også de som er avgitt i den kommune velgeren er manntallsført. Om Posten skal avlevere poststemmene til valgstyret som vanlig postlevering eller om de for eksempel skal bringes ut særskilt, kan avtales mellom valgstyret og det lokale postkontor. Dersom det påløper ekstra omkostninger til særskilt avtalt levering, må kommunene dekke disse utgiftene selv. Posten ønsker i et hvert fall at valgstyret skal kvittere for antall mottatte poststemmer fordi forsendelsen skjer som verdipost.

Valgstyret vil ikke lenger motta valgurner med forhåndsstemmer. Når valgstyret har mottatt forhåndsstemmen fra Posten, er ansvaret som tidligere, valgstyrets. Valgstyret skal listeføre innkomne forhåndsstemmer, vurdere om forhåndsstemmegivningen kan godkjennes, krysse av i manntallet og foreta valgoppgjør for forhåndsstemmene.

Etter lovendringsforslaget fra departementet, jf Ot prp nr 37 som kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til i Innst O nr 61, er det Posten som skal bestemme på hvilke institusjoner det skal holdes forhåndsstemmegivning. Valgstyret skal ikke lenger bestemme hvilke institusjoner det skal holdes forhåndsstemmegivning ved. Beslutningen skal tas av Posten etter forslag fra kommunen. Innen 1. juni 1999 skal valgstyret fremme forslag overfor Posten om på hvilke institusjoner i kommunen Posten skal motta forhåndsstemmer, jf valgloven § 33 tredje ledd. Innen 1. august 1999 skal Posten avgjøre når og på hvilke institusjoner det skal motta forhåndsstemmer, og sender samtidig en orientering om avgjørelsen til valgstyrene. Det er ikke lenger krav om ekstern kunngjøring av institusjonsstemmegivningen. Kommunene kan kunngjøre institusjonsstemmegivningen dersom de ønsker det. På institusjonen er det Posten som skal kunngjøre tidspunktet i ved oppslag på institusjonen, jf valgloven § 33.

Posten skal også behandle og avgjøre søknader fra syke og uføre om å få stemme hjemme, jf valgloven § 36. Det vil si at det ikke lenger er valgstyret som skal bestemme hvilke velgere Postens ambulerende stemmemottaker skal oppsøke for å motta stemmer.

14.1.3 Poststemmereformens betydning for velgers rettigheter

Konsekvensen for velgeren av å avgi forhåndsstemme, er endret. Forhåndsstemmen er endelig. Det er ikke anledning til å stemme om igjen på valgdagen. Det betyr ikke at velgeren skal avvises på valgtinget, men valgtingsstemmen blir så godt som alltid forkastet til fordel for forhåndsstemmen.

Velgeren skal ha med valgkort. Dersom vedkommende ikke har dette med, kan Posten skrive ut duplikatvalgkort dersom forhåndsstemmegivningen foregår på et postkontor. Dersom velgeren skal avgi stemme til ambulerende stemmemottaker eller landpostbud, og velgeren ikke har sitt valgkort, skrives duplikatvalgkort ut på et postkontor så langt det lar seg gjøre. Dersom det ikke lar seg gjøre, skriver stemmemottaker duplikatvalgkort manuelt.

Vilkåret for å forhåndsstemme er at velgeren vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget. Det kreves imidlertid ikke at velger angir bestemte grunner for å forhåndsstemme. Forhåndsstemmen skal heller ikke forkastes selv om velgeren oppholder seg i kommunen på valgdagen, og dermed hadde hatt anledning til å avgi valgtingstemme.

14.2 Tiden for poststemmegivningen

Poststemmegivningen foregår fra og med 15. juli 1999, jf valgloven § 31. Stemmer som avgis før denne datoen skal forkastes. Forhåndsstemmegivningen utenriks skal foregå fra og med 1. juli 1999.

Valgloven setter ingen begrensning for når på døgnet forhåndsstemmer kan mottas. Er postkontoret åpent for publikum, kan det mottas poststemmer. Er stemmemottaker, for eksempel landpostbud, i arbeid, kan stemmer mottas. Det er uten betydning om det skjer i regulær arbeidstid eller om postfunksjonæren arbeider overtid, men en postfunksjonær kan ikke motta stemmer i fritiden.

Siste dag for forhåndsstemmegivningen blir fredag 10. september 1999. Dette gjelder både poststemmegivningen og forhåndsstemmegivningen utenriks. Forhåndsstemmer som er avgitt etter denne datoen, skal forkastes.

14.3 Sted for poststemmegivningen

Valgloven § 33, jf § 32 bokstav a), regulerer hvor Posten skal motta forhåndsstemmer. Forhåndsstemmer som er mottatt på andre steder enn det som er hjemlet i valgloven, er ugyldige og skal forkastes.

Stemmemottaker må være tilsatt av Posten, enten som fast tilsatt, vikar eller lignende. Posten må ha arbeidsgiveransvar for stemmemottaker. Valgloven er imidlertid ikke til hinder for at andre hjelper til i forbindelse med stemmegivning, for eksempel tilsatte ved institusjonen ved institusjonsstemmegivning.

14.3.1 Postkontor

Det kan mottas poststemmer på alle postkontor i hele åpningstiden.

Det har imidlertid vist seg at noen ganske få (ca 5) postkontor i landet har så små lokaler at det kan bli umulig å få plass til stemmeavlukke. Det vil bli vurdert om det er mulig å ta imot stemmer på en forsvarlig måte ved disse postkontorene.

14.3.2 Landpostruter

Alle landpostbud skal motta forhåndsstemmer i hele forhåndsstemmeperioden når de er i tjeneste på en landpostrute.

Valgloven begrenser ikke retten til å avgi stemme til landpostbud til de som er bosatt på den eiendommen landpostbudet besøker. Det ikke noe til hinder for at besøkende også avgir stemme. Men landpostbudet kan, etter departementets vurdering, ikke stoppe opp på veien og ta imot stemmer fra forbipasserende selv om han er i tjeneste. Stemmemottaket bør foregå innendørs i rolige former.

14.3.3 Institusjoner

Posten kan motta poststemmer ved samme type institusjoner som kommunene tidligere har mottatt forhåndsstemmer, jf valgloven § 33. Det vil si på sykehus, fødehjem, sykehjem (pleiehjem), aldershjem, sykestuer, etterbehandlingshjem eller annen institusjon som gir personer som er syke, uføre eller lignende, behandling, pleie eller opphold. Det kan også mottas forhåndsstemmer hjemme hos personer som oppholder seg i trygdeboliger eller lignende boliger med umiddelbar tilknytning til institusjoner som nevnt foran.

Likeledes bør det mottas forhåndsstemmer i fengsler. På læresteder og i militærleire mener departementet at det ikke er behov for å motta forhåndsstemmer fordi disse institusjonene ligger i rimelig avstand fra postkontorer. Disse velgerne forutsettes dessuten å være i stand til selv å oppsøke et postkontor i motsetning til velgere som oppholder seg i pleie- og omsorgsinstitusjoner. I forbindelse med gjennomføringen av stortingsvalget i 1997 bestemte departementet derfor at valgstyret bare kunne vedta forhåndsstemmegivning i militærleire, på læresteder og lignende etter godkjenning av departementet. Det ble ikke godkjent noen slike vedtak. I forbindelse med evalueringen kom det frem at det likevel var mottatt poststemmer i fire militærleire. I og med at det har vært praksis å motta stemmer i en del militærleire, kan noen kommuner ha truffet slikt vedtak uten å være klar over at adgangen var falt bort. Departementet har i Ot prp nr 37 foreslått at valgloven § 33 annet ledd første punktum endres slik at det fremgår at stemmegivning kan skje på de institusjoner Posten beslutter å motta forhåndsstemmer. Departementet vil imidlertid ikke gi tillatelse til at det mottas forhåndsstemmer på læresteder og i militærleire annet enn i helt spesielle tilfeller, og etter at departementets samtykke er innhentet, jf Ot prp nr 37 (1998-88). Poststemmer mottatt slike steder skal ikke forkastes.

Alle stemmeberettigede som oppholder seg på institusjonen, har adgang til å avgi forhåndsstemme når de vil være forhindret fra å møte på valgtinget. Det er ikke noe vilkår at den enkelte velger i tillegg skal være fysisk ute av stand til å bevege seg fra institusjonen til valglokalet, eller at vedkommende må sies å være ”syk”, ”ufør” eller lignende. Departementet har derfor antatt at også institusjonens personale kan avgi forhåndsstemme på institusjonen hvis de vil være forhindret fra å møte på valgtinget. Posten er imidlertid ikke forpliktet til å motta stemmer fra personale eller besøkende. Se nærmere om institusjonsstemmegivning under avsnitt om beslutning om stemmegivning på sykehus, aldershjem og lignende.

14.3.4 Ambulerende stemmemottak hos velger

Etter valgloven § 36 kan syke og uføre som ikke kan møte opp i valglokalet på valgdagen, få adgang til å avgi forhåndsstemme der vedkommende oppholder seg, for eksempel i hjemmet.

Dersom området velgeren bor i omfattes av landpostrute, skal velgeren henvises til å tilkalle landpostbudet. Velgeren kan i så fall ikke kreve å bli oppsøkt av særskilt ambulerende stemmemottaker. Se nærmere om ambulerende stemmemottak under avsnitt om behandling av søknad om ambulerende stemmegivning.

Dersom Posten skulle gi adgang til å stemme hjemme til velger som hadde hatt mulighet til å tilkalle landpostbud, må forhåndsstemmen likevel godkjennes.

14.4 Kunngjøring av poststemmegivningen

Etter departementets forslag og kontroll- og konstitusjonskomiteens tilslutning er ikke valgstyret lenger pålagt å kunngjøre tid og sted for forhåndsstemmegivningen innen kommunen generelt, eller institusjonsstemmegivningen, jf Ot prp nr 37 (1998-99). Departementet vil kunngjøre ambulerende stemmemottak. Når det gjelder institusjonsstemmegivningen skal statens postselskap kunngjøre stemmemottaket ved oppslag på institusjonen. De kommunene som ønsker det kan kunngjøre institusjonsstemmegivningen eksternt, men loven setter ikke krav om slik kunngjøring.

14.5 Materiell til poststemmegivningen

Departementet produserer følgende materiell til poststemmegivningen som vil bli distribuert direkte til postkontorene gjennom Posten sentralt:

1) Stemmeseddelkonvoluttene for poststemmegivningen ved kommunestyre- og fylkestingsvalget blir produsert i format C5 (162x229 mm). På konvoluttens forside er trykket riksvåpen og teksten «Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget Kommunestyrevalet og fylkestingsvalet 1999». Papiret er brunt og trykken sort. Konvolutten er påført lim fordi den enkelte velger skal kunne lime den igjen. På konvoluttens bakside er det trykket en kort informasjon til velgerne. Stemmeseddelkonvoluttene til forhåndsstemmegivningen er altså tilsvarende den som skal brukes på valgdagen bortsett fra at den har påtrykt en sort stripe langs høyre kortside og er påført lim. Informasjonen til velgerne på konvoluttens bakside er noe ulik. Den sorte stripen går rundt kanten til baksiden av konvolutten. Når konvoluttene ligger i bunke samme vei, vil en konvolutt uten sort kant skille seg ut.

2) Omslagskonvolutten blir produsert i format B5 (176x250 mm) med selvklebende klaff. Konvolutten er gul og har vindusfelt 73x110 mm. Det er trykket riksvåpen og teksten «Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget Kommunestyrevalet og fylkestingsvalet 1999» på forsiden over vinduet.

3) Forhåndsstemmeseddel i A5 format i blått papir med sort skrift. Det produseres stemmesedler for alle de registrerte partiene som stiller liste ved fylkestingsvalget, se kapittel om registrerte partier foran. Disse stemmesedlene, som bare er påtrykt partinavnet, ikke kandidatnavn, skal brukes av velgere som avgir poststemme utenfor det fylket de er stemmeberettiget i. Stemmesedlene er heftet sammen i sett med en seddel for hvert parti og en eller flere blanke stemmesedler. Stemmesedlene kan rives ut av settet langs en perforering som medfører at alle stemmesedlene vil ha en svakt takket kant på den ene siden. Disse takkene er selvsagt ikke å anse som særmerke etter valgloven.

4) Forhåndsstemmeseddel i A5 format i hvitt papir med sort skrift. Det produseres stemmesedler for alle de registrerte partiene som stiller liste ved kommunestyrevalget, se kapittel om registrerte partier foran. Disse stemmesedlene, som bare er påtrykt partinavnet, ikke kandidatnavn, skal brukes av velgere som avgir poststemme utenfor den kommunen de er stemmeberettiget i. Stemmesedlene er heftet sammen i sett med en seddel for hvert parti og en eller flere blanke stemmesedler. Stemmesedlene kan rives ut av settet langs en perforering som medfører at alle stemmesedlene vil ha en svakt takket kant på den ene siden. Disse takkene er selvsagt ikke å anse som særmerke etter valgloven.

5) Det er anskaffet egne stemmeavlukker og valgurner til Posten i forbindelse med poststemmegivningen. Det er ikke forutsatt at Posten skal låne utstyr av kommunene.

Omslagskonvolutten til forhåndsstemmegivningen utenriks til kommunestyre- og fylkestingsvalget er endret. I tillegg til det påtrykte skjema som stemmemottaker skal fylle ut, er det tatt med et søknadsskjema for innføring i manntallet. Konvolutten er hvit i formatet B5 (176x250 mm).

14.6 Valgkort

14.6.1 Valgkort som vilkår for å poststemme

Etter valgloven § 30 annet ledd må en velger ha med valgkort for å få avgi poststemme. Det er derimot ikke nødvendig å ha valgkort for å få forhåndsstemme på Svalbard og Jan Mayen og utenriks. Velgeren er heller ikke pålagt å ha med valgkort for å få stemme på valgdagen.

Det skal derfor sendes ut valgkort til alle som er stemmeberettiget, manntallsført og registrert bosatt innenriks, jf valgloven § 9 a.

Valgkortet skal fungere som adressering av omslagskonvolutten. Valgkortet skal legges ned i omslagskonvolutten slik at valgstyrets adresse vises gjennom vinduet. Omslagskonvolutten og valgkortet tilsammen vil ha omtrent samme funksjon som det utfylte skjema på de tidligere omslagskonvoluttene.

14.6.2 Valgkortet

Valgkortet skal trykkes med sort trykk på hvitt papir og være i format ca 170 x 235 mm.

På valgkortets forsiden fremgår følgende opplysninger:

- årstall

• når valgkortet skal brukes
• valgstyrets adresse
• krets, rode, side, linje, manntallsnummer
• strekkode
• adresse til valglokale på valgdagen(e)
• valglokalets åpningstider
• velgers navn, adresse og fødselsår
• velgers valgdistrikt
• velgers kommunenummer

Postfunksjonæren skal dessuten kvittere for mottaket på forsiden av kortet. I tillegg skal det ved stemmegivning på postkontor trykkes et kontrolltrykk som inneholder opplysninger om urnenummer, dato og postkontorets navn.

På baksiden av valgkortet skal det trykkes informasjon til velgeren om poststemmegivningen generelt, poststemmeperioden, om institusjonsstemmegivning, om ambulerende stemmegivning og hvor velgeren har stemmerett. Det vil også stå at kommunene ikke tar i mot forhåndsstemmer. Dessuten vil velgeren bli oppfordret til å ta med valgkortet og legitimasjon både ved poststemmegivning og på valgdagen. I tillegg vil det være en rubrikk der stemmemottaker skal skrive en begrunnelse dersom han mener at velgeren er i en tilstand som omhandlet i valgloven § 41 annet ledd. Begrunnelsen skal signeres.

14.6.3 Duplikatvalgkort

Det er grunn til å regne med at en del velgere som er manntallsførte ikke vil motta valgkortet sitt på grunn av manglende flyttemeldinger osv. Posten vil kunne videreformidle en del av disse, men en del vil likevel komme i retur. Det er også grunn til å regne med at en del velgere vil forlegge eller miste valgkortet på annen måte. Velgere som er bosatt utenriks og derfor ikke har mottatt valgkort, men som ønsker å forhåndsstemme innenriks, vil ha behov for valgkort. Det er derfor nødvendig å ha en rutine som gjør at disse velgerne får anledning til å forhåndsstemme.

Ved stortingsvalget i 1997 ble kommunene pålagt å utferdige valgkort. Departementet planlegger å gi Posten ansvaret for å utferdige duplikatvalgkort til velgere som av ulike årsaker ikke har sitt valgkort, og som ønsker å forhåndsstemme på Posten. Dette forutsetter at Posten får tilgang til manntallet. Det vil i så fall ikke lenger være nødvendig (eller mulig) for velgerne å oppsøke kommunen for å få duplikatvalgkort når det opprinnelige valgkortet er kommet bort. Dette vil lette situasjonen for velgerne. Departementet vil komme nærmere tilbake til utskriving av duplikatvalgkort i et eget rundskriv om valgkort.

Statens postselskap vil få tilsendt duplikatvalgkort der person- og kommuneavhengige opplysninger må fylles ut. Disse skal fylles ut og gis til velgere som ber om det. Det vil ikke bli stilt noen vilkår for å få duplikatvalgkort. Dette kan selvfølgelig medføre at noen personer skaffer seg flere valgkort i den hensikt å forhåndsstemme flere ganger. Dette var imidlertid ikke et problem ved valget i 1997, og derfor rettferdiggjør det ikke å legge restriksjoner på utskriving av duplikatvalgkort. Statens postselskap kan skrive ut duplikatvalgkort til manntallsførte velgere i alle kommuner.

Posten planlegger å skrive ut duplikatvalgkort ved hjelp av den maskinen postfunksjonæren har i skranken.

Postfunksjonæren vil hente de opplysningene som skal trykkes på kortet direkte ut av manntallet. Når det gjelder landpostbud, ambulerende stemmemottaker og institusjonsstemmegivning vil det bli etablert rutiner som i størst mulig grad muliggjør utskrivning av duplikatvalgkort på et postkontor. I en del tilfeller vil stemmemottaker likevel måtte utferdige duplikatvalgkort manuelt. Stemmemottakeren skal da fylle ut for hånd velgers navn, adresse og fødselsår (og eventuelt fødselsnummer) og valgstyrets navn og adresse.

14.6.4 Produksjon av valgkort

Departementet vil inngå kontrakt med en datasentral om trykking av valgkort. Det vil bli sendt ut et eget rundskriv som gir nærmere orientering, herunder om de pliktene som valgstyret blir pålagt i forbindelse med valgkortproduksjonen.

14.7 Fremgangsmåten ved poststemmegivningen

1) Velger henvender seg i en luke som er merket poststemmegivning på postkontoret og blir orientert om fremgangsmåten ved poststemmegivningen.

2) Velgeren blir spurt om valgkort og informert om krav til legitimasjon. Velger som ikke har valgkort, får duplikatvalgkort. Velger som ikke har legitimasjon bes om å komme tilbake senere.

3) Velgeren får utlevert stemmeseddelkonvolutten for kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999. Velgeren får også stemmeseddelsettene for valgdistriktet eller stemmeseddelsettene med partinavn, for både kommunestyrevalget og fylkestingsvalget.

4) Velgeren går i stemmeavlukket og legger en stemmeseddel for kommunestyretvalget og en stemmeseddel for fylkestingsvalget i stemmeseddelkonvolutten.

5) Velgeren henvender seg igjen i luken og leverer stemmeseddelkonvolutten, valgkort og legitimasjon.

6) Stemmemottaker kontrollerer valgkort.

7) Stemmemottaker signerer på forsiden av valgkortet og påfører kontrolltrykk (bare på postkontor).

8) I § 41 annet ledd tilfellene begrunner stemmemottaker sitt standpunkt på valgkortet og signerer på baksiden.

9) Stemmemottaker registrerer stemmegivningen elektronisk (på postkontor). I andre tilfeller skal stemmegivningen registreres etterpå.

10) Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten og valgkortet i den gule omslagskonvolutten og limer igjen.

11) Stemmemottaker stempler omslagskonvolutten med dato og sted.

12) Stemmemottaker legger omslagskonvolutten i urnen mens velger ser på.

Stemmesedler som blir til overs skal kastes av velgeren i egen søppelkasse. Slike stemmesedler skal ikke tas tilbake av stemmemottaker.

Rutinene for mottak av poststemmer på institusjoner, ved ambulerende mottak og når landpostbudet tar i mot stemmer, blir tilsvarende. Postens stemmemottakere blir gjennom den interne opplæringen gjort spesielt oppmerksomme på hvor viktig det er at velgeren får legge stemmeseddelen i konvolutten i enerom og usett.

Dersom valgkortet legges feil i omslagskonvolutten, kan den åpnes hvis velgeren fremdeles er til stede. Oppdages ikke feilen før velgeren har forlatt stedet, har stemmemottaker ikke anledning til å åpne omslagskonvolutten. Den skal sendes til det stedlige valgstyret for videre behandling. (Posten skal vedlegge en skriftlig forklaring.)

Er velgeren manntallsført i en annen kommune, bør valgstyret sende stemmegivningen dit vedlagt en forklaring på hva som har skjedd. Mottakende kommune må vurdere stemmegivningen etter valgloven § 47, se kapitlet om mangler ved omslagskonvolutten.

14.8 Beslutning om forhåndsstemmegivning på sykehus, aldershjem og lignende

14.8.1 Hvor og når skal institusjonsstemmegivning avvikles?

Bestemmelsen i valgloven § 33 tredje ledd er foreslått endret, jf Ot prp nr 37 (1998-99). Valgstyret skal fremme forslag om hvilke institusjoner Posten skal motta poststemmer på. Forslaget skal fremmes overfor statens postselskap innen 1. juni 1999. Departementet forutsetter at det vil bli gitt instrukser fra statens postselskap sentralt om på hvilke typer institusjoner det skal avvikles stemmemottak, og at denne instruksen vil tilsvare den anbefalingen departementet gav kommunene ved valget i 1997.

Etter valgloven § 33 annet ledd, kan det avholdes forhåndsstemmegivning på ”sykehus, fødehjem, sykehjem (pleiehjem), aldershjem eller annen institusjon som gir personer som er syke, uføre e.l., behandling, pleie eller opphold.” Som eksempler på hva som går inn under uttrykket ”annen institusjon..........” kan nevnes sykestuer og etterbehandlingshjem. Det kan også mottas forhåndsstemmer hjemme hos personer som oppholder seg i trygdeboliger eller lignende boliger med umiddelbar tilknytning til institusjoner som nevnt foran.

Posten kan bestemme at poststemmegivning skal foregå på de sykehus, sykehjem, aldershjem og lignende som ligger i kommunen. Stortingets konstitusjonskomité har uttalt at det bør arrangeres forhåndsstemmegivning ved alle slike institusjoner. Departementet vil be Posten om å rette seg etter dette. Særlig viktig er det at det foregår forhåndsstemmegivning på institusjoner hvor mange av pensjonærene vil ha vanskelig for å komme til et valglokale.

Også på psykiatriske institusjoner bør det arrangeres forhåndsstemmegivning, fordi en del av pasientene der vil ha stemmerett.

Det bør arrangeres poststemmegivning i fengslene, se Ot prp nr 37 (1998-99).

Departementet har vurdert om det er behov for å arrangere poststemmegivning på læresteder og i militærleire, men har kommet til at det ikke vil være nødvendig. Det finnes så vidt vi har kunnet bringe på det rene, postkontor i rimelig nærhet av disse institusjonene. Dersom det allikevel skulle vise seg å være behov for å motta poststemmer ved slike institusjoner i helt spesielle tilfeller, må departementets uttrykkelige samtykke innhentes før det treffes vedtak.

Posten fastsetter også når det skal tas imot forhåndsstemmer på den enkelte institusjon. Stemmegivningen bør finne sted så nær valget som mulig, av hensyn til de pasienter/pensjonærer som først kommer til institusjonen en av de siste dagene før valget. Posten bør rådføre seg med institusjonens ledelse før det avgjøres når stemmegivningen skal foregå ved en institusjon.

14.8.2 Kunngjøring av institusjonsstemmegivning

Det er ikke lenger krav om ekstern kunngjøring av tid og sted for institusjonsstemmegivningen i avisene, jf Ot prp nr 37 (1998-99).

Posten skal kunngjøre forhåndsstemmegivning på institusjoner ved oppslag på institusjonen. Videre bør Posten be de tilsatte ved institusjonen om å si fra til de sengeliggende og andre som ikke kan lese oppslagene.

14.9 Behandling av søknad om ambulerende stemmegivning

Valgloven § 36 er foreslått endret, jf Ot prp nr 37 (1998-99). Den bestemmer at personer som er syke eller uføre, og som oppholder seg utenfor institusjon der forhåndsstemmegivning foregår, kan avgi forhåndsstemme der de oppholder seg, ved såkalt ”ambulerende stemmegivning”. Søknaden om å få avgi stemme til ambulerende stemmemottaker sendes statens postselskap for avgjørelse. Dersom det er mulig å avgi stemme til landpostbud, skal velgeren tilkalle landpostbudet. Søknaden kan i så fall avslås. Posten skal i slike tilfeller sørge for at landpostbudet får beskjed om å oppsøke velgeren selv om denne ikke selv tilkaller landpostbudet.

Loven har detaljerte regler om hvordan velgeren skal gå frem for å få besøk av en stemmemottaker hjemme.

Hovedregelen er at velgere som oppfyller vilkårene for å få besøk av ambulerende stemmemottaker, må sende brev til Posten. Brevet skal inneholde opplysning om:

• velgerens fulle navn og adresse
• fødselsdato og fødselsår
• at velgeren er syk eller ufør og derfor ikke vil være i stand til å møte i et valglokale på valgdagen.

Brevet skal underskrives av velgeren eller av en person som har fylt 14 år, på vegne av velgeren. Hjelperen skal i så fall underskrive med sitt eget navn.

Sammen med brevet skal det sendes en erklæring - underskrevet av en person som er fylt 14 år - om at vedkommende kjenner velgeren og kan bekrefte at han/hun er syk eller ufør og derfor ikke kan møte frem i valglokalet på valgdagen.

Brevet og erklæring må være kommet inn til valgstyret senest 7.september 1999 kl. 15.00. Søknader som kommer inn senere enn dette må avvises.

Posten skal gi velgeren beskjed hvis lovens vilkår ikke er oppfylt. Hvis søknadsfristen ikke er utløpt, skal velgeren samtidig få beskjed om at feilen kan rettes innen fristen løper ut. Eventuelle rettelser/tilføyelser må også være kommet inn til Posten senest 7. september 1999 kl. 15.00. Hvis avslaget er begrunnet med at velgeren har mulighet til å tilkalle landpostbud, må det også gis orientering om dette.

Det er også adgang til å godtamuntlig henvendelse fra velgeren eller fra en som opptrer på velgerens vegne.

Etter valgloven § 36 nr 5 annet ledd, skal den som mottar en muntlig henvendelse, sørge for at den blir registrert med en gang, og at de nødvendige opplysningene om velgeren blir skrevet ned. Velgeren skal opplyses om lovens bestemmelser om brev/erklæring og oppfordres til å sende inn en skriftlig søknad, hvis dette er praktisk mulig. Skriftlig søknad er imidlertid ikke noe vilkår for å kunne avgi stemme til ambulerende stemmemottaker.

Posten avtaler tidspunkt for stemmemottaket direkte med velgeren.

Posten er ikke pålagt å kunngjøre ambulerende stemmegivning. Departementet vil foreta kunngjøring ved statsannonsering.

15 Forhåndsstemmegivning i land hvor regelverket er til hinder for stemmegivning til stemmemottaker

Valgloven § 34 a inneholder regler om hvordan velgeren skal gå frem for å forhåndsstemme i et land hvor regelverket i landet er til hinder for stemmegivning til en offisielt oppnevnt stemmemottaker.

Departementet har utarbeidet en egen omslagskonvolutt som kan brukes ved forhåndsstemmegivning i disse landene. Dersom det viser seg å være behov for det, vil slike omslagskonvolutter bli trykket og distribuert til vedkommende utenriksstasjoner. På denne omslagskonvolutten skal det i så fall påføres følgende opplysninger :

1) Velgerens navn

2) Velgerens adresse per 31. mars i valgåret

3) Tid for stemmegivningen

4) Sted for stemmegivningen

5) Erklæring fra velgeren om at han/hun har lagt stemmesedlene i stemmeseddelkonvolutten, lagt denne i omslagskonvolutten og klebet igjen omslagskonvolutten

6) Velgerens underskrift

7) Erklæring fra et vitneover 18 år, som bekrefter velgerens identitet og at de opplysningene som velgeren har gitt, er riktige

8) Vitnets adresse og fødselsdato

9) Vitnets underskrift

Tyskland

Norske myndigheter har søkt tyske myndigheter om adgang til å motta forhåndsstemmer ved norske utenriksstasjoner i Tyskland. Dersom søknaden innvilges, blir det antagelig ikke aktuelt å avgi forhåndsstemme etter valgloven § 34 a.

Sveits

Norske myndigheter har også hatt kontakt med sveitsiske myndigheter angående mottak av forhåndsstemmer i Sveits. Det blir anledning til å motta forhåndsstemmer ved norske utenriksstasjoner i Sveits. Det blir derfor ikke aktuelt å forhåndsstemme etter § 34 a.

Departementet er ikke kjent med at det foreligger regelverk som er til hinder for stemmegivning til en offisielt oppnevnt stemmemottaker i andre land.

16 Stemmegivning på valgdagen(e)

16.1 Sted for stemmegivningen

Valgloven § 27 inneholder regler om antall stemmesteder/valglokaler. Det er valgstyret som bestemmer hvor mange stemmekretser og dermed hvor mange valglokaler det skal være i kommunen. Det er ikke påbudt å ha minst ett stemmested i hver skolekrets. Dersom valgstyret ønsker å gjøreendringer i antall stemmekretser, må slike vedtak gjøres senest 28. februar i valgåret.

§ 27 er foreslått endret slik at vedtak om å foreta endringer i stemmekretsinndelingen og orientering til folkeregisteret om vedtaket, må være gjort senest 15. mars i valgåret. Denne lovendringen vil ikke tre i kraft før etter årets valg.

Når valgstyret skal fastsette antallet valglokaler og hvor stemmegivningen skal foregå, må det legges avgjørende vekt på hensynet til velgerne. Departementet forutsetter at det holdes stemmegivning på flere steder når det finnes nødvendig av hensyn til velgerne.

En viktig del av likestillingen for funksjonshemmede er å kunne utøve sin rett til valgdeltagelse på samme grunnlag som andre samfunnsborgere. Når valgstyret bestemmer i hvilke lokaler det skal holde valgting, er det derfor meget viktig å ta hensyn til bevegelseshemmede velgere. Mange eldre velgere har bevegelseshemning. Noen bruker rullestol og krykker, mens andre klarer seg uten tekniske hjelpemidler men har problemer med manglende parkeringsmuligheter, trapper, terskler, tunge dører, og lignende.

16.2 Tid for stemmegivningen

Det er kommunestyret som bestemmer om det skal være to dagers valg, både mandag og søndag, i kommunen, jf valgloven § 24.

I Innst S nr 1 (93-94) har Stortingets fullmaktskomite bemerket følgende:

”Komiteen har registrert at det i noen valglokaler tidvis har vært kødannelser av velgere. En mulighet for å redusere kødannelser kan være å øke kapasiteten i stemmestyrene, ved å engasjere flere personer. En annen mulighet kan være å utvide stemmetiden, eventuelt å holde valgting to dager i stedet for bare en dag. Komiteen er klar over at det i mange kommuner er tilstrekkelig med en dags valgting, ut fra de lokale forhold, men komiteen mener at enkelte større kommuner som nå bare hadde valg mandag, bør overveie før neste valg om ikke de grunner som taler for å holde to dagers valg er sterkere enn de hensyn som taler mot.”

I de kommunene hvor kommunestyret har fastsatt at det skal være valg også søndag, kan valgstyret fastsette at ett eller flere valglokaler ikke skal holdes åpne søndag, jf valgloven § 27 annet ledd. Departementet understreker at det er valgstyret - og ikke kommunestyret - som har denne myndigheten.

Hvis valgstyret har vedtatt at ett eller flere valglokaler ikke skal holdes åpne søndag, må velgere som er manntallsført i disse stemmekretsene, og som ønsker å stemme ved ett av de valglokalene i kommunen som er åpne, avgi ”fremmed stemme”, jf § 40 annet ledd. Hvis bare ett valglokale er åpent på søndag, må likeledes stemmeberettigede som ikke bor i denne kretsen avgi ”fremmed stemme”, jf § 40 annet ledd. Stortingets fullmaktskomité har ved flere anledninger påpekt at det ikke er akseptabelt at kommunene har alle kretsmanntallene tilstede, og tar i mot ordinære stemmegivninger fra velgere som ikke er hjemmehørende i kretsen. Disse velgerne kan derfor ikke krysses av i manntallet, selv om stemmestyret i denne kretsen skulle ha tilgang til manntallet fra samtlige kretser.

Bestemmelsene om åpningstiden/stemmetiden søndag og mandag står i valgloven § 29 annet ledd. Det er, som ved tidligere valg, valgstyret som fastsetter åpningstiden innenfor de alternativene som er gitt i § 29. Departementet understreker at vedtak om å stenge valglokalene tidligere enn kl. 20.00 mandag skal være enstemmig og begrunnet. Stemmegivningen kan ikke i noe tilfelle foregå senere enn kl 21.00.

I Innst S nr 1 (93-94) har Stortingets fullmaktskomite bemerket følgende:

”K o m i t e e n har lagt merke til at flere kommuner hadde kl. 09 -14 som stemmetid ved årets valg, hvilket i og for seg neppe kan sies å være i strid med loven, ut fra den begrunnelse valgstyret har gitt. K o m i t e e n vil likevel påpeke at en slik åpningstid kan skape problemer for velgere som er i arbeid.”

I den vedtatte åpningstiden skal valglokalet være åpent hele tiden. Det er ikke anledning til å stenge valglokalene midlertidig, f eks for å ha spisepause. Valgstyret kan imidlertid vedta delt åpningstid av valglokalene. Det vil således ikke være i strid med loven å vedta at lokalene skal være åpne fra 10.00 - 14.00 og 15.00 - 21.00. Av hensyn til velgerne bør likevel ikke valgstyret, etter departementets syn, vedta slike ordninger med mindre det blir ansett for å være helt nødvendig.

Lokale forhold kan noen steder tilsi ulik åpningstid ved stemmestedene i kommunen. Dette er det anledning til innenfor valglovens bestemmelse i § 29. Departementet vil likevel presisere at stemmegivning uansett ikke for noe valglokale kan settes kortere enn 5 timer valgdagen.

Det er viktig at stemmestyret er nøye med at dørene til valglokalet åpnes og stenges på nøyaktig de tidspunkter som valgstyret har fastsatt. Når den tid som er fastsatt for stemmegivningen er ute (både søndag og mandag), skal dørene til valglokalet stenges. De velgere som har kommet inn i lokalet innen den tid, skal få anledning til å stemme, jf valgloven § 42 første ledd.

16.3 Kunngjøring av valgtinget

Valgloven pålegger valgstyrene å kunngjøre valgtinget en gang, en av de siste dagene før valget (for eksempel en av dagene i perioden torsdag 9. september - lørdag 11. september). Det er ikke noe i veien for å kunngjøre valgtinget flere ganger. Første kunngjøring bør da skje tre til fire uker før valget. Tekstforslag er tatt inn som vedlegg bak i rundskrivet.

16.4 Materiell til stemmegivningen i valglokalet

Stemmestyret må ha følgende materiell til stede :

• Avkryssingsmanntall i papir for vedkommende stemmekrets
• Offisielle, trykte stemmeseddelkonvolutter for kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999
• Trykte, hvite stemmesedler som er identiske med alle de valglistene som er godkjent i kommunen
• Trykte, blå stemmesedler, som er identiske med alle de valglistene som er godkjent i fylket
• Blanke, hvite stemmesedler
• Blanke, blå stemmesedler
• Konvolutter/omslag til ”fremmede stemmer” etter § 40 annet ledd
• Konvolutter/omslag til stemmer etter § 41 første og annet ledd
• Valgurner
• Skrivesaker, innpakkingspapir, hyssing og forseglingsmateriell
• Møtebok for stemmestyret
• Rundskriv og valgloven

16.5 Utlegging av stemmesedler i valglokalet

Valgloven fastsetter at valgstyret eller stemmestyret skal sørge for at det er trykte stemmesedler for alle godkjente valglister i fylket/kommunen, samt blanke stemmesedler, tilgjengelig for velgerne i valglokalet.

Vi gjør oppmerksom på at forskrift om utlegging av stemmesedler i valglokalet er endret. Blanke stemmesedler skal ligge ute i lokalet eller i stemmeavlukket sammen med øvrige trykte stemmesedler.

Tidligere erfaringer, senest fra stortingsvalget i 1997, viser at mange stemmestyrer har problemer med at flere stemmesedler henger sammen, slik at velgeren kan komme i skade for å legge flere stemmesedler i stemmeseddelkonvolutten. Årsaken kan, foruten at stemmesedlene kan være skåret med sløve kniver, være at luften i det rommet stemmesedlene lagres eller ligger fremme, er for tørr. Statisk elektrisitet dannes ved tørr luft og kan forårsake at sedlene henger sammen. Temperaturforskjeller kan også bidra til dannelse av statisk elektrisitet. Temperatur og fuktighet i papiret og de lokalene stemmesedlene brukes og telles opp, bør være mest mulig lik. Stemmeseddelbunkene bør «luftes» før de legges frem. Friksjon må unngås både under lufting og oppstøting ved opptellingen.

Med hjemmel i valgloven § 38 har departementet fastsatt følgende bestemmelser om utlegging av stemmesedler i valglokalet:

1) Valgstyret skal - i god tid før stemmegivningen skal begynne - sørge for at et tilstrekkelig antall trykte stemmesedler for alle godkjente valglister i fylket/kommunen og et passende antall blanke stemmesedler, blir sendt eller levert til alle stemmestyrene i kommunen. Valgstyret skal dessuten underrette stemmestyrene om hvilke valglister som stilles i fylket/kommunen.

Stemmestyrene må straks undersøke om de har mottatt et tilstrekkelig antall stemmesedler for alle godkjente valglister i fylket, og må i motsatt fall gi valgstyret beskjed om dette med en gang.

2) Stemmestyret skal sørge for at det blir lagt ut trykte stemmesedler for alle godkjente valglister i fylket/kommunen, og et passende antall blanke stemmesedler i valglokalet, før stemmegivningen begynner. Stemmesedlene må ikke legges ut noe annet sted i samme hus.

3) Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne i stemmeavlukket, hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg.

Dersom dette ikke kan gjennomføres, kan stemmesedlene i stedet legges på et eller flere bord i valglokalet - hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Bordet skal være avskjermet på en slik måte at andre som oppholder seg i valglokalet ikke kan se hvilke stemmesedler velgeren tar. Et medlem av stemmestyret eller en annen som stemmestyret har utpekt til det, bør passe på at ikke flere velgere samtidig oppholder seg ved samme stemmeseddelbord.

4) Uansett om stemmesedlene ligger i stemmeavlukke eller på stemmeseddelbord, må de legges adskilt i en eller annen form for esker, bokser, holdere eller kassetter som sikrer god orden og oversiktlighet.

Ved oppslag inne i lokalet, eller på en annen måte, skal velgerne gjøres kjent med hvor stemmesedlene er lagt ut.

5) Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret har utpekt til det, skal jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller stemmeseddelbordet/bordene og forvisse seg om at det til en hver tid er stemmesedler for alle valglistene tilgjengelig. Vedkommende skal også sørge for at stemmesedlene ligger oversiktlig ordnet og at ikke uvedkommende ting eller skrifter ligger i stemmeavlukket eller på eller ved bordet. Det skal bare legges ut en mindre bunke stemmesedler om gangen for hver liste, slik at beholdningen som er utlagt, blir supplert etter hvert som det blir behov for det.

6) Det må ikke finne sted noen form for valgagitasjon i forbindelse med utleggingen av stemmesedler.

16.6 Rullestolbrukere

Fullmaktskomiteen har påpekt at stemmesedlene i noen valglokaler har vært plassert slik at rullestolbrukere ikke kan nå opp til dem. Dette er selvfølgelig uheldig.

Hemmelig valg ivaretas best ved at stemmesedlene er lagt ut i stemmeavlukkene. Departementet har derfor lagt føringer på at stemmesedlene helst bør legges ut i avlukkene, ikke på bord i lokalet. Dette kan skape problemer for rullestolbrukere.

Dersom listene legges ut i stemmeavlukkene, kan det være vanskeligere å få plass til alle så lavt nede at samtlige nås fra rullestolhøyde. Dersom kassettene plasseres for lavt, vil andre velgere lett komme borti dem og rive ned stemmesedlene. Det er også uheldig. Dersom listene legges på et eget bord, skulle det ikke være så vanskelig å få ordnet det slik at alle er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Det enkleste for kommunene ville kanskje være om de kunne skreddersy ett bestemt valglokale for rullestolbrukere og andre med spesielle problemer, som lesehemmede. Erfaringer viser imidlertid at en slik løsning i bare begrenset grad blir benyttet av målgruppen. Alle valglokaler bør derfor så langt det lar seg gjøre tilpasses de behov blant annet rullestolbrukere har. Dersom det er plass i valglokalet, kan løsningen være at stemmesedlene legges ut både på et eget bord, som er avskjermet og lavt nok for rullestolbrukere, og i avlukket for velgere som legger vekt på å være i enerom når de tar stemmeseddel. I så fall må det informeres om at alle stemmesedlene finnes begge steder.

Departementet ber kommunen ta hensyn til problemet og vurderer hvilke tiltak som bør iverksettes.

16.7 Stemmesedler og blindeskrift

Gjennom Rådet for funksjonshemmede har Norges Blindeforbund tatt initiativ til en ordning for å få til merking med blindeskrift og storskrift på kassetter/bokser/holdere, som stemmesedlene legges i i stemmelokalet. Hensikten er at blinde og svaksynte velgere selv skal kunne ta de ønskede stemmesedlene uten å måtte be om hjelp og dermed indirekte fortelle hva de stemmer.

Norges Blindeforbund påpeker at dersom forholdene i valglokalet tilrettelegges slik at blinde og svaksynte velgere i størst mulig utstrekning kan klare seg selv, vil det medføre at ”terskelen” for å delta ved valgene blir lavere for mange av dem, og at flere dermed vil gå og stemme.

Stortingets fullmaktskomite påpekte i Innst S nr 1 (93-94) at:

”.... kan det ha noe for seg å klistre klebeetiketter med blindeskrift på esker/kassetter med stemmesedler. Hvis dette blir gjort, må imidlertid alle valglister behandles likt, hvilket er et ansvar for valgmyndighetene.”

I forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995 finansierte departementet derfor et tiltak som la til rette for merking av stemmeseddelkassetter etc. I regi av Norges Blindeforbund ble det sendt ut sett med klebelapper med navnet på alle registrerte partier til alle valgstyrene i et antall som tilsvarte antallet valglokaler i kommunen. På klebelappene var navnene, foruten i blindeskrift, også trykket i svart storskrift slik at merkingen også vil være til hjelp for andre lesehemmede enn blinde. I tillegg fikk alle valgstyrene et tilbud om å bestille slike klebelapper med navnet på lister som ikke utgikk fra et registrert parti.

Hensikten er at klebelappene skal brukes om igjen, derfor oppfordret departementet valgstyrene til å lagre kassettene på en slik måte at klebelappene ikke tar skade.

Departementet har tatt kontakt med Norges Blindeforbund. De vil trykke og sende ut nye klebelappper til de kommunene som ikke har fullstendige sett med navnet på alle partier/grupper som stiller liste ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999. Departementet vil rette en henvendelse til valgstyrene med et opplegg for bestilling, slik at det blir mulig for valgstyrene å komplettere de settene som finnes i kommunene. Departementet vil kun finansiere utsending av klebelapper med navnet på nyregistrerte partier og partier som har skiftet navn, samt nye lister som ikke utgår fra et registrert parti.

Departementet oppfordrer valgstyrene til å imøtekomme Norges Blindeforbunds ønske om at disse klebelappene - så langt det er praktisk mulig - blir brukt til merking. Forutsetningen for å foreta slik merking, er at kassettene for alle valglistene i fylket blir merket, ikke bare de registrerte partienes.

Klebelappene skal brukes til å merke stemmeseddelkassettene i ett av stemmeavlukkene eller på ett av stemmeseddelbordene. Blinde og svaksynte skal vises dit når de har fått stemmeseddelkonvolutten. Klebelappene skal ikke klistres på stemmesedlene. Stemmestyret må ved jevnlig inspeksjon påse at stemmesedlene ligger i riktig kasett/boks. Valgstyret må, gjennom s temmestyrene, påse at ingen velgere bruker disse merkelappene som stemmesedler. Det må heller ikke trykkes eller distribueres stemmesedler med blindeskrift.

Tidligere har slike merkelapper blitt brukt som stemmesedler, med den konsekvens at en del stemmegivninger ble forkastet. Stortingets fullmaktskomité har stilt spørsmål ved praksis med forkasting av alle stemmesedler som inneholder blindeskrift. I Innst S nr 1 (1997-98) uttaler komiteen at det er

”ikke opplagt at det er riktig etter gjeldende lov å forkaste alle slike stemmesedler, i og med at vilkåret for å forkaste vanligvis er at stemmesedlene anses å være merket slik at det fremgår hvem velgeren er, jf. valgloven § 44 nr. 2.”

Departementet vil understreke at disse stemmegivningene ikke bør forkastes automatisk. Valgstyret bør ikke forkaste stemmesedler med blindeskrift, med mindre det klart fremgår hvem velgeren er. Valgstyret må vurdere hver enkelt av disse stemmegivningene konkret.

16.8 Forbud mot valgagitasjon m v i valglokalet

Valgloven § 38 inneholder regler om at det i valglokalet,i tilstøtende rom og i umiddelbar nærhet av valglokalet ikke er tillatt :

• å drive valgagitasjon
• å forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen
• for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter frem og stemmer

Stemmestyrets leder eller dennes stedfortreder kan om nødvendig vise bort personer som opptrer i strid med de forbud som er nevnt foran.

Forbudet mot valgagitasjon omfatter agitasjon mot eller for systemet, politiske partier, oppfatninger eller personer. Det gjelder både muntlige og skriftlige meningsytringer, som å sette opp oppslag, å legge ut eller dele ut brosjyrer og lignende. Medlemmer av stemmestyret og valgfunksjonærer bør for eksempel ikke ha jakkemerker og lignende som har politisk innhold.

Som eksempler på oppførsel som kan gi grunnlag for bortvisning etter annet alternativ, kan nevnes sjikanering av velgerne, støyende adferd, åpenbar beruselse. (En del funksjonshemmede, som psykisk utviklingshemmede, kan ha en avvikende adferd i form av ukontrollerte bevegelser, utydelig tale, og lignende, uten at de av den grunn bør bortvises, se kapittel om stemmegivninger avgitt etter § 41 annet ledd.)

Loddsalg, innsamlinger og lignende som kan forstyrre valgavviklingen, er også forbudt i valglokalet og i tilstøtende rom.

Tilstøtende rom er rom som velgeren må passere igjennom for å komme inn i valglokalet.

Det fremgår av § 38 sjette ledd at det er valgstyret som kan bestemme hvilke områder som skal regnes for å være i umiddelbar nærhet av valglokalet.

Den som blir bortvist, kan bringe avgjørelsen inn for stemmestyret, som kan stadfeste eller oppheve avgjørelsen.

Det er altså stemmestyret som har den endelige avgjørelsesmyndighet i denne type saker. Dette fordi det er nødvendig med raske avgjørelser, og derfor ikke vil være tid til å forelegge saken for valgstyret. Det er grunn til å understreke at adgangen til å vise bort personer fra valglokalet er en ordensforskrift, ikke en stemmerettsregel. Det innebærer at hvis velgeren møter opp i valglokalet på ny, og grunnlaget for bortvisning ikke lenger er til stede, må han/hun få avgi stemme.

I forbindelse med stortingsvalget i 1989 kom det inn en klage til Stortinget fra en velger på et innslag i en lokal radiostasjon om morgenen 11. september (valgdagen). Det ble sendt en reportasje (tatt opp søndag) fra et stemmelokale hvor et medlem av stemmestyret uttalte seg om forbruket av stemmesedler for de enkelte partier, og også lot reporteren ta en titt inne i stemmeavlukket for å se hvordan det lå an med de forskjellige bunkene.

Fullmaktskomiteen uttalte (Innst S nr 1 for 1989-90):

”...... Komiteen kan ikkje sjå at det som vedkomande røystestyremedlem sa og gjorde i dette tilfelle, etter lova kan reknast som valagitasjon. Likevel vil komiteen understreke at slikt som dette ikkje må hende. Dei som har med valet å gjere, må ikkje gi opplysningar om kva for røystesetlar det har gått mange eller få av. Komiteen ber departementet følgje med på dette området og vurdere om det er grunn til å utfylle lov eller forskrifter.....”

For å unngå tilsvarende episoder i fremtiden, fremgår det nå uttrykkelig av § 38 at stemmestyrets medlemmer eller valgfunksjonærene ikke må gi opplysninger til uvedkommende, f eks pressen, om forbruket av stemmesedler. Forbudet omfatter også at pressen eller andre gis adgang til stemmeavlukkene - eller andre steder hvor stemmesedlene er lagt ut - for å se hvordan det ligger an med stemmeseddelforbruket.

16.9 Forbud mot velgerundersøkelser og lignende i valglokalet

Valgloven § 38 inneholder en regel om at det i valglokalet,i tilstøtende rom og i umiddelbar nærhet av valglokalet ikke er tillatt å foreta velgerundersøkelser eller lignende utspørring av velgerne.

Det fremgår av § 38 sjette ledd at det er valgstyret som kan bestemme hvilke områder som skal regnes for å være i umiddelbar nærhet av valglokalet. Ved vurderingen av hva som er i ”umiddelbar nærhet av valglokalet”, må valgstyret ta utgangspunkt i hensynet bak forbudene.

Valglovgivningen bygger på prinsippet om at valget er hemmelig. Det er valgstyrets oppgave å legge forholdene fysisk til rette slik at hemmelig valg blir en realitet. I forbindelse med valghandlingen må velgerne ikke blir utsatt for press når det gjelder å røpe hva de har stemt. Dersom en velgerundersøkelse blir foretatt inne i valglokalet, kan mange velgere oppfatte dette som et uønsket press. Noen kan også oppfatte et slikt opplegg dithen at det er valgmyndighetene som står bak undersøkelsen og at de derfor er forpliktet til å svare.

Det er også valgstyrets oppgave å legge forholdene til rette slik at valghandlingen omsluttes av mest mulig ro og verdighet og at velgerne ikke blir forstyrret av andre aktiviteter. Det er ønskelig at velgerne kan ankomme og forlate valglokalet i ro og fred uten å bli utsatt for uønsket press av noen art. Det kan derfor være aktuelt at valgstyret nekter aktiviteter som nevnt i § 38, i inngangspartiet eller utgangspartiet til valglokalet og på annet areal som velgerne vil oppfatte som en del av det området som disponeres av valgmyndighetene i forbindelse med valget.

17 Åpning av valgtinget(3)

Valgloven § 37 lyder: ”Kongen fastsetter hvordan valgtinget skal åpnes”.

Med hjemmel i denne bestemmelsen er det bestemt at valgtinget ved kommunestyre- og fylkestingsvalg skal åpnes ved at lederen i stemmestyret leser opp følgende erklæring (som må fylles ut med de nødvendige opplysningene):

”1. Ved fylkestingsvalget i………….. fylkeskommune skal det velges….. representanter til fylkestinget. Ved dette valget er det stilt følgende valglister i…………fylke:…..

2. Ved kommunestyrevalget i ……………..kommune skal det velges….. representanter til kommunestyret. Ved dette valget er det stilt følgende valglister i………… kommune:…..

3. Valget skal foregå i samsvar med reglene om kommunestyrevalg og fylkestingsvalg i valgloven. Stemmerett har norske statsborgere som har fylt 18 år senest ved utløpet av valgåret, og som ikke har mistet stemmeretten. Stemmerett har også nordiske borgere dersom de 31. mars 1999 står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge og ellers fyller de vilkår som gjelder for norske statsborgere. Personer som ikke er norske eller nordiske borgere har også stemmerett dersom de har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i riket de siste tre årene før valgdagen, og ellers fyller vilkårene for stemmerett.

4. Klager over valget blir behandlet av Kommunal- og regionaldepartementet.

5. Med dette erklærer jeg valgtinget i ....... stemmekrets i ....... kommune ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999 for åpnet. Stemmegivningen kan ta til.”

18 Fremgangsmåten ved stemmegivning i valglokalet

18.1 Hovedregel

Velgeren må først gå til manntallskontrollen. I kommuner med valg over to dager, bør det ved avkryssingen i manntallet brukes penn med forskjellig farge for de to dagene.

Dersom velger er ukjent for stemmestyret, kan stemmestyret be vedkommende identifisere seg.

Når velgeren har passert manntallskontrollen, får velgeren utlevert en stemmeseddelkonvolutt og skal deretter gå til bordet/bordene der stemmesedlene er utlagt (hvis de ikke ligger i stemmeavlukket).

Velgeren skal vises til et stemmeavlukke i valglokalet, der han/hun usett kan legge stemmesedlene i konvolutten, jf valgloven § 40 første ledd. Stemmeseddelkonvolutten kan og skal ikke limes igjen.

Valgstyret må sørge for å ha mange nok stemmeavlukker, slik at velgerne ikke behøver å vente lenge for å komme inn i et avlukke. Departementet understreker at i stemmeavlukket skal velgeren være usett av alle. Stemmestyret må sørge for betryggende avlukker som står under direkte oppsikt av stemmestyret, og som ikke har annen utgang/inngang enn til valglokalet.

Stemmeavlukkene bør inspiseres jevnlig av stemmestyret, som spesielt må se etter at det ikke ligger konvolutter der. Det skal heller ikke ligge uvedkommende ting som brosjyrer og spørreskjema der.

Stemmestyret må også passe på at bare en velger om gangen slippes inn i et avlukke (bortsett fra de unntakstilfelle som er nevnt i § 40 tredje ledd første punktum). Velgerne skal bruke stemmeavlukke.

Stemmestyret må kjenne til de bestemmelsene som gjelder om stemmesedlene, slik at de kan orientere velgere som spør om dette. Stemmestyret skal låne ut skrivesaker til velgere som ber om det.

Når velgeren kommer ut av avlukket, skal han/hun selv legge stemmeseddelkonvolutten i en valgurne.

Valghandlingen skal skje i den ovenfor nevnte rekkefølgen. Dersom stemmesedlene legges på ett eller flere stemmeseddelbord, må manntallsavkrysser og stemmeseddelbordet/bordene plasseres slik i forhold til hverandre at velgeren blir krysset av og får stemmeseddelkonvolutten før han/hun tar med seg stemmesedlene. Stortingets fullmaktskomite pekte på dette i forbindelse med behandlingen av en klage over avviklingen av stortingsvalget i 1993.

18.2 "Fremmede" stemmer

Velgere som ikke er manntallsført i stemmekretsen - men trolig i en annen del av manntallet i kommunen - skal også få avgi stemme ("fremmede stemmer"), jf valgloven § 40 annet ledd. Stemmestyret kan ikke nekte å ta imot fremmede stemmer.

Disse velgerne skal ikke legge sin stemmeseddelkonvolutt med stemmesedlene ned i valgurnen, men gi konvolutten til stemmestyret, som skal legge den i en særskilt omslagskonvolutt. Konvolutten skal klebes igjen, og velgerens navn, fødselsdato og adresse skal skrives utenpå. Omslagskonvolutten overleveres til valgstyret etter at stemmegivningen er slutt.

Kommunen må selv skaffe seg omslagskonvolutter for "fremmede stemmer".

18.3 Velgere som har forhåndsstemt

Det ikke er adgang til å «stemme om igjen» på valgtinget i den forstand at en velgeren som har forhåndsstemt kan ombestemme seg og stemme på nytt på valgtinget. Etter valgloven § 41 første ledd skal allikevel en velger som krever å få avgi stemme, ikke avvises, selv om det er krysset av i manntallet for at velgeren har avgitt forhåndsstemme. Begrunnelsen er at det kan forekomme feil ved avkryssingen.

Er det krysset av i manntallet for at velgeren har forhåndsstemt, skal velgeren ikke legge sin stemmeseddelkonvolutt med stemmesedlene ned i valgurnen, men gi konvolutten til stemmestyret, som skal legge den i en særskilt omslagskonvolutt. Konvolutten skal klebes igjen, og velgerens navn, adresse og fødselsdato skal skrives utenpå. Omslagskonvolutten overleveres til valgstyret etter at stemmegivningen er slutt.

Kommunen må selv skaffe seg omslagskonvolutter for stemmegivning etter valgloven § 41 første ledd.

18.4 Velgere som lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet

Valgloven § 41 annet ledd regulerer fremgangsmåten i valglokalet hvis stemmestyret finner grunn til å anta at velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet.

Bestemmelsen omfatter både personer som lider av sinnssykdom, åndssvakhet, langt fremskreden senilitet e.l. og de som er åpenbart påvirket av alkohol, narkotika eller andre berusende eller bedøvende stoffer. Det er situasjonen på valgdagen som er avgjørende for om stemmeretten er i behold eller ikke.

Stortingets fullmaktskomite har (når det gjelder personer som er åpenbart sinnssyke eller åndssvake,) uttalt at man må være meget varsom med å forkaste en stemmegivning fordi velgeren anses for å være utilregnelig. Komiteen understreker at det bare er i de tilfellene hvor en antatt utilregnelighet hos velgeren gir seg et klart og umiddelbart uttrykk, såvel overfor vedkommende stemmemottaker eller stemmestyre som overfor offentligheten, at en stemmegivning skal forkastes på grunn av velgerens utilregnelighet.

Stortingets fullmaktskomite har videre understreket at det er stemmemottakerens eller stemmestyrets inntrykk ved personlig kontakt med velgeren som må få avgjørende betydning for spørsmålet om stemmeretten skal antas å være i behold eller ikke. Derimot er det ikke av betydning at medisinsk utdannet personale oppfatter velgeren som sinnssyk eller åndssvak.

Uttalelsen fra Stortingets fullmaktskomite må, etter departementets oppfatning, i prinsippet gjelde for alle grupper som omfattes av valgloven § 41 annet ledd.

Departementet vil presisere at stemmestyret ikke kan nekte å ta imot stemme fra de velgerne det er snakk om her. Stemmestyret må ta imot konvolutten med vedkommendes stemmeseddel, men skal legge den i en særskilt konvolutt. Konvolutten skal klebes igjen og velgerens navn, adresse og fødselsdato skal skrives utenpå. På omslagskonvolutten skal stemmestyret også begrunne hvorfor stemmegivningen er lagt til side. I denne forbindelse vil departementet understreke at Stortingets fullmaktskomite i Innst S nr 1 (1985-86) har slått fast at det at personen er ”psykisk utviklingshemmet”, ikke i seg selv er tilstrekkelig begrunnelse for å forkaste en stemmegivning.

Det skal også gis opplysning om stemmestyrets avgjørelse er enstemmig eller er skjedd under dissens fra et mindretall. I denne sammenheng finner departementet grunn til å understreke at en stemmegivning ikke skal legges til side når et mindretall i stemmestyret mener at velgeren lider av manglende tilregnelighet. Finner flertallet at velgeren bør få avgi stemme på normal måte, er dette avgjørende. Det er en forutsetning for å legge stemmegivningen til side, at den manglende tilregnelighet fremtrer som åpenbar.

Når stemmegivningen er avsluttet, skal stemmestyret levere omslagskonvolutten(e) til valgstyret.

Kommunen må selv skaffe seg omslagskonvolutter for stemmegivning etter valgloven § 41 annet ledd.

18.5 Velgere som trenger hjelp ved stemmegivningen

En del velgere kan ikke gjennomføre stemmegivningen uten å få hjelp av andre. Grunnen til dette kan være rent legemlige mangler eller andre årsaker, for eksempel dårlig syn eller lesevansker som følge av dysleksi, svaksynthet eller psykisk funksjonshemming. En del av disse velgerne har problemer med å lese eller å forstå skilt og andre skriftlige anvisninger og trenger derfor hjelp til å orientere seg i valglokalet selv om de ikke har "synlige" funksjonshemninger. Det er viktig at medlemmene i stemmestyret/valgfunksjonærene er oppmerksomme på og imøtekommende overfor disse velgerne. Det er også viktig for disse velgerne at det er enkelt å bli oppmerksom på hvem en kan henvende seg til for å få orientering og hjelp så snart en kommer inn i valglokalet.

Valgloven § 40 tredje ledd bestemmer at velgeren i disse tilfellene kan få nødvendig hjelp av en person som er tilstede i valglokalet. Hjelperen må være fylt 14 år. Loven krever altså ikke at hjelperen er stemmeberettiget. Også et av medlemmene i stemmestyret eller en av valgfunksjonærene kan være hjelper hvis velgeren ønsker det.

Uttrykket ”nødvendig hjelp” innebærer at hjelperen kan være med velgeren inn i stemmeavlukket og hjelpe til å legge stemmesedlene i konvolutten dersom velgeren ønsker det. Hjelperen kan også legge stemmeseddelkonvolutten i valgurnen for velgeren.

18.6 Stemmegivning umiddelbart utenfor valglokalet

Hvis det ved en institusjon ikke blir holdt vanlig forhåndsstemmegivning, bør det på valgdagen arrangeres kollektiv transport til valglokalet i institusjonens eller offentlige organisasjoners regi, hvis det ikke finnes passende rutegående transportmiddel. Også en del politiske partier arrangerer transport til valglokalet for velgere som ønsker det. Etter departementets oppfatning bør verken kommunen eller fylkeskommunen arrangere transport av velgere.

Departementet vil understreke at alle som er i stand til å gå inn i valglokalet, skal gjøre det og avgi stemme på vanlig måte inne i valglokalet. Bare velgere som på grunn av fysiske mangler ikke er i stand til å gå inn i valglokalet, kan avgi stemme umiddelbart utenfor, til to av stemmestyrets medlemmer eller to valgfunksjonærer, jf valgloven § 40 tredje ledd.

Også ved stemmegivning utenfor valglokalet skal velgerne få utlevert en stemmeseddel for hver valgliste. Etter at velgeren har lagt stemmesedlene i stemmeseddelkonvolutten, skal han/hun levere konvolutten til stemmestyremedlemmene/funksjonærene, som straks går sammen inn i valglokalet med konvolutten. Inne i valglokalet legges konvolutten i urnen, eller leveres stemmestyret til behandling i samsvar med det som er sagt foran i dette kapitlet.

Stemmesedler som blir til overs må ikke tas tilbake.

(1) Jf. valgloven § 44 nr. 5

(2) Jf. valgloven § 44 nr. 5

(3) Erklæringen er fastsatt under forutsetning av at departementets forslag i Ot prp nr 37 (1998-99) blir vedtatt. Dersom ikke forslaget blir vedtatt, vil det bli fastsatt og sendt ut en ny erklæring.

19 Sikring og oppbevaring av valgmateriell

19.1 Oppbevaring av valgmateriellet mellom de to valgdagene

Når valget holdes over to dager, har departementet fastsatt følgende regler for sikring og oppbevaring av valgmateriellet, jf valgloven § 42:

1) Når stemmestyrets formann har avsluttet stemmegivningen ved et stemmested første valgdag, skal urnene med stemmesedlene og det øvrige materiellet straks forsegles av stemmestyret. Ved forseglingen nyttes enten lakk og segl eller annet som skaper sikkerhet for at ingen får adgang til det som er forseglet uten at dette vil etterlate seg tydelige merker. Segl eller lignende tas i forvaring av lederen.

2) Det er valgstyret som avgjør hvor og hvordan urnene med stemmesedler og det øvrige materiellet skal oppbevares mellom de to valgdagene. Valgstyret kan velge et av følgende alternativer:

• både urnene og det øvrige materiellet oppbevares hos valgstyret (evt. et annet sikkert sted) og fraktes tilbake til stemmelokalet før neste dags stemmegivning begynner.
• både urnene og det øvrige materiellet oppbevares hos valgstyret, men bare det øvrige materiellet fraktes tilbake før stemmegivningen begynner neste dag. I dette tilfellet oppbevares urnene med stemmesedler hos valgstyret til opptellingen begynner.
• urnene oppbevares hos valgstyret, mens det øvrige materiellet oppbevares i stemmelokalet.
• både urner og det øvrige materiellet oppbevares i stemmelokalet.

3) Materiell som skal oppbevares i valgstyret lokaler (eventuelt et annet sikkert sted), skal fraktes dit av minst 2 medlemmer av stemmestyret som ikke oppbevarer segl eller lignende. De samme medlemmene av stemmestyret skal eventuelt frakte materiellet tilbake til stemmestedet i god tid før stemmegivningen begynner neste dag. Tilsvarende gjelder hvis urnene skal fraktes tilbake til stemmestedet til foreløpig opptelling (grovtelling). Valgstyret skal for øvrig følge samme fremgangsmåte som beskrevet i pkt. 4 for stemmestyret.

4) Materiell som skal oppbevares på stemmestedet skal samles i valglokalet.

Stemmestyret må kontrollere at ingen uvedkommende er tilstede i valglokalet og at alle vinduer er forsvarlig lukket.

Stemmestyrets medlemmer skal forlate valglokalet sammen og alle dører skal låses forsvarlig. Nøklene skal oppbevares av et medlem av stemmestyret som ikke oppbevarer segl eller lignende. Stemmestyret må på forhånd skaffe seg oversikt over hvem som har nøkler til valglokalet, og sørge for å få utlevert alle nøklene.

Hvis det anses som sikrere eller mer hensiktsmessig, kan valgmateriellet oppbevares i et annet rom i den bygningen valgtinget holdes. Hele stemmestyret skal i så fall frakte materiellet til dette rommet. For øvrig skal stemmestyret gå frem slik som beskrevet foran.

5) Det skal, med mindre valgstyret finner det unødvendig, settes vakt over urner og annet forseglet valgmateriell. Dette gjelder både materiell som oppbevares i valgstyrets lokaler (evt. et annet sikkert sted) og på stemmestedet.

Vaktholdet skal utføres av medlemmer av valgstyret/stemmestyret eller av en offentlig tjenestemann som valgstyret utpeker. Vaktholdet kan ikke utføres av medlemmer av valgstyret/stemmestyret som oppbevarer segl eller lignende.

6) Umiddelbart før stemmegivningen skal begynne neste dag, skal hele stemmestyret forsikre seg om at forseglingen av valgmateriellet ikke er brutt. Deretter kan forseglingen brytes.

Transport av forseglet materiell kan fortsatt ikke foretas av stemmestyremedlemmer som oppbevarer segl eller lignende. I og med at det er lederen i stemmestyret som skal oppbevare segl eller annet forseglingsutstyr, innebærer det at lederen ikke kan være med og frakte forseglet materiell.

Når det er bestemt at urnene skal forsegles, betyr det at både lokket og spalteåpningen må forsegles.

To stemmestyremedlemmer må personlig ta seg av fraktingen av urnene med stemmesedler i. Disse har ansvaret for at det ikke skjer noe med stemmesedlene mens fraktingen pågår. Fraktingen må skje på raskest mulig måte uten unødig opphold underveis.

19.2 Tømming av urner i løpet av valgdagen

I Innst S nr 1 (1997-98) om fullmaktene fra Stortingets fullmaktskomité, ber komiteen om at det fastsettes regler om oppbevaring av innholdet fra urner som blir tømt av stemmestyret i løpet av valgdagen.

Komiteen uttalte følgende:

”Komiteen viser til at det ikke er påbudt at de valgurner som brukes på valgtinget skal være forseglet mens stemmegivningen pågår.... Grunnen til dette er at når en urne er full, skal det være mulig å tømme innholdet og oppbevare det på et sikkert sted. Det er imidlertid ikke fastsatt nærmere regler om hvordan stemmestyret skal oppbevare innholdet fra en urne som er tømt i løpet av valgtinget. At det kan oppstå problemer i den forbindelse, viser et tilfelle...., hvor innholdet av en urne ble delvis blandet sammen med ubrukte stemmeseddelkonvolutter, med den følge at noen velgere fikk utlevert stemmeseddelkonvolutt med innhold fra den tømte urnen. Komiteen vil påpeke at det er svært viktig at innholdet fra tømte urner blir oppbevart på absolutt betryggende måte og selvfølgelig ikke blandet sammen med ubrukte konvolutter. Det er gitt utførlige regler om sikring og oppbevaring av valgmateriell mellom de to valgdagene, fra valglokalet lukker søndag. Komiteen ber departementet fastsette regler også om oppbevaring av innholdet fra urner som blir tømt i løpet av valgdagen.”

Departementet har foreslått i Ot prp nr 37 (1998-99) at det vedtas en hjemmel som gir departementet rett til å fastsettes slike bestemmelser det her er snakk om. Med forbehold om at Stortinget vedtar departementets forslag, fastsetter departementet herved følgende regler, jf. § 40 femte ledd:

Valgstyret skal sørge for at stemmestyrene legger opp betryggende rutiner for oppbevaring av innholdet i de valgurnene som må tømmes i løpet av valgdagen. Brukte stemmeseddelkonvolutter skal oppbevares særskilt og adskilt fra alt øvrig valgmateriell. Stemmestyrene skal redegjøre for hvilke rutiner som er fulgt i møteboka.

20 Prøving av forhåndsstemmegivningene

20.1 Listeføring og nummerering av omslagskonvolutten

Valgstyret vil motta de avgitte forhåndsstemmene fra Posten på samme måte som annen brevpost, i postboks, postkasse eller ved direkte levering. Dersom kommunen ønsker spesielle leveringsordninger må dette avtales spesielt med Posten lokalt og tilleggsomkostningene må dekkes av kommunen.

Når forhåndsstemmene kommer inn, både poststemmer og de som er avgitt utenriks, skal valgstyrets leder sørge for at det føres en liste over de mottatte forhåndsstemmegivningene med angivelse av når de ble mottatt. Lederen trenger ikke føre listen selv.

Det er ikke lenger noe krav om at forhåndsstemmegivningene skal nummereres ved listeføringen. Omslagskonvoluttene skal heller ikke nummereres lenger, jf Ot prp nr 37 (1998-99).

På listen skal det i tillegg til innkomstdato være plass for velgerens navn og manntallsnummer (i de tilfeller dette er påført valgkortet). Når det gjelder forhåndsstemmegivninger avgitt utenriks, skal også velgerens adresse føres på.

Dersom det er nødvendig for å identifisere velgeren, kan omslagskonvolutten åpnes i forbindelse med listeføringen. Valgstyrets leder kan ikke gjøre dette alene. Det må minst være to personer til stede under åpningen av konvolutten.

En del kommuner bruker edb-programmer som kan registrere forhåndsstemmegivningene, undersøke om velgeren står i manntallet og foreta et foreløpig kryss i manntallet. På grunnlag av registreringen kan det tas ut en liste over mottatte forhåndsstemmegivninger. En slik fremgangsmåte er ikke i strid med valglovens regler.

20.2 Når kan prøvingen begynne?

Prøvingen av forhåndsstemmegivningene kan begynne etterhvert som de kommer inn til valgstyret. Valgstyret må planlegge arbeidet med prøvingen slik at flest mulig av de innkomne forhåndsstemmene blir prøvd før valgdagen. Dette er nødvendig for at flest mulig forhåndsstemmer skal bli endelige. Den siste prøvingen må allikevel ikke foregå senere enn at valgstyret er sikker på at alle stemmestyrene får kretsmanntallene før valglokalet åpner søndag eller mandag.

Prøvingen av de forhåndsstemmene som kommer inn i løpet av valgdagen, kan ikke begynne før alle valglokalene er stengt mandag og valgstyret har fått inn alle avkrysningsmantallene fra stemmestyrene.

En avgjørelse om å ikke godkjenne en stemmegivning antas å være av prinsipiell betydning. Valgstyret må derfor selv foreta den endelige prøvingen av stemmegivninger det er tvil om kan godkjennes, og må selv foreta avgjørelser om å ikke godkjenne en stemmegivning. Det antas imidlertid at valgloven § 15 åpner for at valgstyret kan delegere til et arbeidsutvalg å godkjenne kurante forhåndsstemmegivninger. Et slikt arbeidsutvalg må bestå av flere personer. Verken valgstyrets leder eller sekretær kan delegeres myndighet til å gjøre dette alene. Det antas imidlertid at valgstyrets leder og sekretær sammen kan utgjøre et arbeidsutvalg. Det er prinsippet om hemmelig valg som er grunnlaget for kravet om at flere personer skal være tilstede når omslagskonvoluttene åpnes og stemmeseddelkonvoluttene skal legges i urnen. Se også kapitlet om delegasjon av valgstyrets myndighet.

20.3 Prøving av poststemmer

Ved prøving av forhåndsstemmegivninger må forhåndsstemmegivninger avgitt i utlandet og poststemmegivninger holdes hver for seg, fordi det gjelder forskjellige krav, og fordi valgmateriellet er forskjellig.

20.3.1 Mangler ved omslagskonvolutten

Omslagskonvolutten til poststemmer er en gul vinduskonvolutt. Dersom det er brukt en annen omslagskonvolutt enn den offisielle, er ikke dette en feil som i seg selv medfører at forhåndsstemmegivningen må forkastes. Men det gir grunn til en nøyere vurdering av om stemmen er avgitt til lovlig oppnevnt stemmemottaker på Posten eller om omslagskonvolutten senere er åpnet og byttet ut med en annen.

Etter den instruksen som stemmemottaker har fått, skal omslagskonvolutten stemples med poststempel med dato og sted for stemmegivningen. Dersom stemmemottaker har glemt å stemple, er ikke dette forkastelsesgrunn med mindre noe annet tyder på at stemmen ikke er avgitt til lovlig sted, til lovlig oppnevnt stemmemottaker eller i forhåndsstemmeperioden.

Stemmegivningen skal forkastes:

• dersom omslagskonvolutten ikke er klebet igjen
• dersom omslagskonvolutten er klebet igjen, men noe tyder på at den har vært åpnet etter at stemmemottaker klebet den igjen i velgerens påsyn

Dersom valgkortet er lagt feil ned i omslagskonvolutten slik at adressen til valgstyret ikke kan leses, blir poststemmen sendt til det lokale valgstyret i den kommunen postkontoret ligger. Dersom dette valgstyret åpner omslagskonvolutten og det viser seg at velgeren er manntallsført i kommunen, kan poststemmegivningen godkjennes. Hvis et valgstyre mottar en slik stemmegivning fra et annet valgstyre som har åpnet omslagskonvolutten, mener departementet at det ikke er i strid med § 47 tredje ledd å godkjenne stemmegivningen dersom det er klart at det andre valgstyret som har åpnet konvolutten.

Dersom stemmemottakeren har skrevet valgstyrets adresse eller andre opplysninger utenpå omslagskonvolutten, skal stemmegivningen ikke forkastes av den grunn.

20.3.2 Valgkort

Ligger det ikke valgkort i omslagskonvolutten, må poststemmegivningen forkastes. Dersom det er umulig å tyde hvem velgeren er, fordi valgkortet er ødelagt eller duplikatvalgkort er ufullstendig eller uleselig utfylt, er det forkastelsesgrunn. Manglende eller feil adresse er ikke forkastelsesgrunn med mindre adresse er nødvendig for å identifisere velgeren. Det kreves ikke at fødselsår, kommunenummer, manntallsnummer, krets, rode, side eller linje føres på duplikatvalgkortet.

Dersom stemmemottaker har skrevet på valgkortet at velgeren ikke har identifisert seg og at stemmemottakeren ikke kjenner velgeren, er det forkastelsesgrunn.

Valgkortet skal signeres av stemmemottaker nederst til høyre. Har stemmemottaker signert andre steder på valgkortet eller ikke signert i det hele tatt, er dette likevel ikke forkastelsesgrunn.

Valgstyret skal som hovedregel forkaste stemmen hvis stemmemottakeren har gjort merknad på valgkortet om at velgeren etter stemmemottakerens mening var utilregnelig. Det antas at valgstyret ikke kan forkaste en forhåndsstemmegivning på grunn av åpenbar utilregnelighet hos velgeren i andre tilfelle enn når stemmemottakeren har merket av på valgkortet. Det vil altså ikke gjøre samme nytte om valgstyret får overlevert en liste, satt opp av stemmemottakeren eller andre, over velgere som antas å være utilregnelige.

Departementet vil understreke at stemmemottakerens påtegning om manglende tilregnelighet hos velgeren ikke automatisk skal føre til at forhåndsstemmegivningen forkastes. På den annen side må det foreligge meget overbevisende grunner før valgstyret kan sette til side stemmemottakerens vurdering av velgernes tilregnelighet. Som eksempel på slike grunner kan nevnes det forhold at velgeren lider av en bestemt fysisk funksjonshemming som kan bli forvekslet med en psykisk lidelse, og at det samtidig blir sannsynliggjort at stemmemottakeren av den grunn har gått ut fra at velgeren led av åpenbar sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet. Har stemmemottakeren ikke gjort merknad om at velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, skal stemmegivningen ikke forkastes.

20.3.3 Poststemme avgitt til ambulerende stemmemottaker

Når det gjelder forhåndsstemmer som er avgitt til en ambulerende stemmemottaker etter valgloven § 36, gjelder det tilleggskrav som må være oppfylt for at stemmen skal bli godkjent, se kapitlene om behandling av søknad om ambulerende stemmegivning og ambulerende stemmemottak hos velger.

Dersom velgeren har fått innvilget søknad om adgang til å avgi stemme til ambulerende stemmemottaker, selv om han kunne tilkalt landpostbudet, er det ikke forkastelsesgrunn.

20.4 Prøving av forhåndsstemmegivning avgitt utenriks

Ved prøving av forhåndsstemmegivninger må forhåndsstemmegivninger avgitt i utlandet og poststemmegivninger holdes hver for seg, fordi det gjelder forskjellige krav, og fordi valgmateriellet er forskjellig.

Ved prøving av forhåndsstemmegivninger avgitt utenriks skal prøvingen i første omgang bare omfatte en gjennomgåelse av omslagskonvolutten, jf valgloven § 47. Omslagskonvolutten skal ikke åpnes før prøvingen av omslagskonvolutten er ferdig og man har tatt stilling til om forhåndsstemmegivningen skal godkjennes eller forkastes.

Etter valgloven § 47 skal valgstyret forkaste en forhåndsstemme "med mindre de lovbestemte vilkår er oppfylt". Hvilke formkrav som gjelder, fremgår av valgloven § 34. På de omslagskonvoluttene departementet har trykket, er det laget plass for utfylling av de opplysningene som kreves.

At det ikke er brukt en av omslagskonvoluttene med trykt tekst, fører ikke til forkastelse hvis alle opplysninger som loven krever, er påført omslagskonvolutten.

Er omslagskonvolutten ikke påført de nødvendige opplysningene og underskriftene, må valgstyret forkaste stemmen. Det er heller ikke tilstrekkelig at noe av det som skal skrives på omslagskonvolutten, er skrevet på et vedlagt papir. Departementet vil sterkt understreke at valgstyret ikke har adgang til å rette opp en formell feil som stemmemottakeren eller velgeren har gjort. Feil kan heller ikke rettes ved at valgstyret returnerer stemmen til stemmemottakeren for at han/hun skal føye til det som mangler.

Forhåndsstemmegivninger avgitt utenriks skal verken forkastes fordi valgkort ligger ved, eller fordi valgkort ikke ligger ved.

For at en stemme skal kunne godkjennes, må omslagskonvolutten være fylt ut som det fremgår av punktene nedenfor.

20.4.1 Velgerens navn

Velgerens navn må være påført omslagskonvolutten. Det er ikke nok at velgeren har underskrevet omslagskonvolutten. Stemmegivningen godkjennes selv om navnet er ufullstendig eller det er skrevet på en annen måte enn i manntallet hvis det likevel er på det rene at det er samme person. Velgerens fødselsår og fødselsdato må være fylt ut, hvis det er nødvendig for å finne ut hvem velgeren er.

20.4.2 Opplysning om at stemmemottakeren er sikker på at velgeren er den han/hun hevder å være

Valgloven § 34 nr 3 annet ledd bestemmer at stemmemottakeren skal føre på omslagskonvolutten opplysning om hvorvidt stemmemottakeren er sikker på at velgeren er den han/hun hevder å være.

I den trykte teksten under punkt 2 på omslagskonvolutten står det følgende: ”at jeg er sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være”. Hvis stemmemottakeren kjenner velgeren eller hvis velgeren legitimerer seg, skal stemmemottakeren ikke skrive noe på konvolutten. Hvis velgeren ikke er kjent, og heller ikke legitimerer seg, skal stemmemottakeren stryke ordene ”at jeg er sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være”.

Dette innebærer at valgstyret skal forkaste forhåndsstemmen hvis ordene er strøket. Det samme gjelder selv om ordene ikke er strøket, hvis stemmemottakeren på annen måte har påført omslagskonvolutten opplysning om at han/hun ikke er sikker på at velgeren er den vedkommende hevder å være.

20.4.3 Velgerens adresse på hjemstedet i Norge 31. mars i valgåret

For velgere som var bosatt i utlandet 31 mars, skal konvolutten i stedet være påført deres siste hjemstedsadresse i Norge. At den oppgitte adressen er feil eller ufullstendig, fører imidlertid ikke til forkastelse av stemmen med mindre mangelen gjør det umulig å finne ut hvem velgeren er.

20.4.4 Opplysning om velgeren led av sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet

Valgstyret skal som hovedregel forkaste stemmen hvis stemmemottakeren har gjort merknad om dette under pkt 4 på omslagskonvolutten, eller det på annen måte er påført omslagskonvolutten opplysning om at velgeren etter stemmemottakerens mening var utilregnelig. Stortingets fullmaktskomite har antatt at valgstyret ikke kan forkaste en forhåndsstemmegivning på grunn av åpenbar utilregnelighet hos velgeren i andre tilfelle enn når stemmemottakeren har rettet teksten på omslagskonvolutten slik som nevnt foran. Det vil altså ikke gjøre samme nytte om valgstyret får overlevert en liste, satt opp av stemmemottakeren eller andre, over velgere som antas å være utilregnelige.

Departementet vil understreke at stemmemottakerens påtegning om manglende tilregnelighet hos velgeren ikke automatisk skal føre til at forhåndsstemmegivningen forkastes. På den annen side må det foreligge meget overbevisende grunner før valgstyret kan sette til side stemmemottakerens vurdering av velgernes tilregnelighet. Som eksempel på slike grunner kan nevnes det forhold at velgeren lider av en bestemt fysisk funksjonshemming som kan bli forvekslet med en psykisk lidelse, og at det samtidig blir sannsynliggjort at stemmemottakeren av den grunn har gått ut fra at velgeren led av åpenbar sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet. Har stemmemottakeren ikke gjort merknad om at velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, skal stemmegivningen ikke forkastes.

20.4.5 Stedet der stemmegivningen foregikk

Valgstyret må her se etter at vedkommende stemmemottaker hadde adgang til å motta stemmen på det stedet som er oppgitt, jf valgloven § 33.

I denne forbindelse vil vi særlig nevne valgloven § 34 nr. 3 annet ledd. Det kreves ikke at omslagskonvolutten er påført stedsangivelse ved forhåndsstemmegivning ombord på norske skip i utenriksfart. Når det går frem av omslagskonvolutten at forhåndsstemmegivningen er skjedd til føreren/styrmannen på skipet, er dette tilstrekkelig opplysning om hvor stemmegivningen er skjedd. Skipets navn og eier skal føres på omslagskonvolutten. Som følge av disse reglene fører det ikke til forkastelse om forhåndsstemmegivningen skjer mens skipet er i norsk territorialfarvann.

Av valgloven § 32 bokstav f) fremgår det at forhåndsstemmegivning også kan foregå ombord på norske oljeboringsfartøy og andre innretninger i sjøen som er engasjert i virksomhet utenfor norsk territorialfarvann. Det som er sagt om stemmegivning ombord på skip, gjelder tilsvarende for stemmegivning ombord på disse installasjonene.

20.4.6 Tidspunktet for stemmegivningen (dato og år)

Valgstyret må se etter at stemmegivningen har foregått i den perioden det er adgang til å avgi forhåndsstemme, jf valgloven § 31.

20.4.7 Underskrift med håndskrift av stemmemottakeren

Faksimilestempel godtas ikke som underskrift. Det kreves ikke at et vitne skal underskrive. Valgstyret må se etter at stemmen er avgitt til en person som har rett til å opptre som stemmemottaker på vedkommende sted. At et av ordene "skipsfører/styrmann" ikke er strøket, fører ikke til forkastelse.

Departementet gjør oppmerksom på at det er felles omslagskonvolutt for forhåndsstemmegivning til:

a) Stemmemottaker ved norsk utenriksstasjon

b) Fører/styrmann på norsk fartøy i utenriksfart eller på norsk oljeboringsfartøy eller innretning i sjøen

c) Stemmemottaker i utlandet oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet (herunder på Jan Mayen)

d) Stemmemottaker på Svalbard

Disse alternativene er listet opp på omslagskonvolutten og departementet har bedt de respektive stemmemottakerne om å krysse av for det riktige alternativet i avkryssingsruten på omslagskonvolutten. Stemmegivningen forkastes imidlertid bare i de tilfellene valgstyret ikke kan kontrollere - heller ikke ut fra de andre opplysningene på omslagskonvolutten - om stemmen er avgitt til en person som har adgang til å opptre som stemmemottaker på vedkommende sted.

20.4.8 Underskrift av velgeren

Etter valgloven § 34 nr 5 annet ledd kan en person over 14 år skrive under på omslagskonvolutten med sitt eget navn for velgeren. I så fall skal "velgerens underskrift" strykes på omslagskonvolutten. Stemmegivningen godkjennes imidlertid selv om strykningen ikke er foretatt.

20.4.9 Omslagskonvolutten er ikke klebet igjen, eller den har trolig vært åpnet

Forhåndsstemmen må forkastes hvis:

- omslagskonvolutten ikke er klebet igjen

- omslagskonvolutten er klebet igjen, men noe tyder på at den har vært åpnet etter at velgeren klebet den igjen.

Sistnevnte tilfelle reguleres av bestemmelsen i valgloven § 47 tredje ledd. Bestemmelsen gjelder f eks i de tilfellene en forhåndsstemme ikke er sendt direkte til vedkommende valgstyre. At en forhåndsstemme er sendt via et rederi eller annen privat institusjon, fører ikke til forkastelse. Forhåndsstemmen skal bare forkastes dersom det, i det konkrete tilfellet, er noe som tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet.

20.4.10 Feilsending av forhåndsstemmer

Øverst i teksten på den trykte omslagskonvolutten står det: ”Til valgstyret i ........... kommune”. Her skal stemmemottakeren skrive navnet på den kommunen der velgeren regner med å ha stemmerett ved valget. Av og til hender det likevel at det blir skrevet navnet på en annen kommune (X) enn der velgeren får stemmerett ved valget (Y). Spørsmålet er da om stemmen kan/skal sendes fra kommune X til kommune Y og godkjennes der.

Loven har ingen bestemmelse om hvordan valgstyret skal forholde seg i slike tilfelle. Departementet anbefaler - som ved tidligere valg - at valgstyret bør følge den praksis at de sender forhåndsstemmene fra kommune X til kommune Y dersom følgende to vilkår er oppfylt:

1. Valgstyrets kjennelsesmøte er holdt i X uten at velgeren er innført i manntallet der.

2. Før oversendelsen er det brakt på det rene at velgeren står i manntallet i Y.

Er disse vilkårene oppfylt og stemmen blir oversendt, bør valgstyret i kommune Y ikke forkaste stemmen fordi den er adressert til kommune X. Er vilkårene ikke oppfylt, bør stemmen etter departementets mening ikke sendes fra kommune X. Blir den allikevel oversendt, skal den forkastes i kommune Y.

20.5 Flere forhåndsstemmer fra samme velger

Har en velger avgitt flere forhåndsstemmer, er valgloven § 47 fjerde ledd foreslått endret i Ot prp nr 37 (1998-99), slik at den forhåndsstemmegivningen som først kommer frem til valgstyret skal godkjennes dersom den er i forskriftsmessig stand.

Dette må sees i sammenheng med at kravet til nummerering av forhåndsstemmegivningene er foreslått opphevet. I det øyeblikk en forhåndsstemmegivning er godkjent og stemmeseddelkonvolutten er lagt i valgurnen, vil det ikke være mulig å finne den igjen.

20.6 Velger har stemt på valgdagen

Er det krysset av i manntallet før valgtinget fordi velgeren har forhåndsstemt, er forhåndsstemmen endelig, og velgeren skal ikke ha anledning til å stemme på valgtinget. Har han stemt på valgtinget og valgtingsstemmen er lagt i omslag, jf valgloven § 41, skal valgtingsstemmen forkastes uten å tas ut av omslaget.

Får han likevel, ved en feil, avgi stemme på valgtinget og stemmen legges i urnen, skal ikke godkjenningen av forhåndsstemmen omgjøres til forkastelse. Men en slik feil må føres inn i valgboka med en forklaring på det som har skjedd.

Er det ikke krysset av for forhåndsstemmen før valgtinget, kan prøvingen av forhåndsstemmen ikke foretas før valgstyret har fått inn alle avkrysningsmanntallene fra stemmestyrene. Om velgeren har stemt på valgdagen kontrolleres ved å se etter om det er krysset av i manntallet ved velgerens navn. Er dette gjort, skal forhåndsstemmen forkastes uten at omslagskonvolutten åpnes.

At hindringen fra å møte på valgtinget er bortfalt, fører ikke til at forhåndsstemmegivningen forkastes.

20.7 Velgeren står ikke i manntallet

Dersom velgeren ikke står i manntallet på valgdagen, må forhåndsstemmegivningen forkastes. Omslagskonvolutten legges til side uåpnet. Dersom forhåndsstemmegivningen allerede er godkjent og anonymisert før valgstyret rekker å slette velgeren fra manntallet, vil det imidlertid ikke være mulig å finne igjen stemmen og forkaste den.

20.8 Forhåndsstemmen kommer for sent til valgstyret

Dersom forhåndsstemmen kommer inn til valgstyret etter tirsdag 14. september klokken 24.00, må denforkastes.

20.9 Velgeren er død

Valgloven § 47 tredje ledd fastslår at en forhåndsstemmegivning ikke skal forkastes dersom velgeren er avgått ved døden etter at stemmegivningen på valgtinget tok til.

Dør velgeren før valgtinget åpner, må forhåndsstemmen forkastes, med mindre den allerede er godkjent.

20.10 Stemmemottaker har tatt i mot sin egen stemme

En stemmemottaker kan motta sin egen stemme. Stemmemottakers forhåndsstemme skal derfor ikke forkastes i et slikt tilfelle.

20.11 Avkryssing i manntallet av godkjente forhåndsstemmer.

20.11.1 Nummerering av valgkort og stemmeseddelkonvolutt

Under forutsetning av at de foreslåtte endringene i Ot prp nr 37 blir vedtatt av Stortinget, skal omslagskonvolutt, valgkort og stemmeseddelkonvolutt ikke lenger nummereres.

20.11.2 Avkryssing i manntallet

Det settes et kryss i manntallet ved velgerens navn. Dette er et endelig kryss som skal settes i avkryssingsmanntallet, fordi forhåndsstemmen er endelig. Det bør allikevel fremgå av avkryssingen om velgeren har avgitt forhåndsstemme eller valgtingsstemme.

For at forhåndsstemmene faktisk skal bli endelige, er det nødvendig at de i størst mulig utstrekning krysses av i manntallet før valgtinget. Valgstyret må ta dette med i betraktning ved planleggingen av gjennomføringen av valget.

20.11.3 Bruk av edb

Etter valgloven § 47 kan avkryssingen av forhåndsstemmer skje ved hjelp av edb. Valgstyret bestemmer selv om det vil bruke et edb-system eller om avkryssingen skal skje manuelt. Det er valgstyrets eget ansvar å velge et system som er tilfredstillende og å etablere rutiner som sikrer at avkryssingen av forhåndsstemmer foregår i samsvar med prinsippene i valgloven.

Departementet skal ikke godkjenne systemer beregnet på avkryssing av forhåndsstemmer.

21 Prøving av valgtingsstemmegivninger i særskilte omslag

21.1 "Fremmede" stemmer, § 40 annet ledd

Når det gjelder stemmer avgitt i en annen stemmekrets i kommunen enn der hvor velgeren står i manntallet ("fremmede stemmer"), må det undersøkes om velgeren også har stemt i sin egen krets, jf valgloven § 47 første ledd. Har velgeren også stemt i sin egen krets, skal den "fremmede" stemmen forkastes uten at omslaget åpnes.

En stemmegivning skal forkastes dersom omslaget, jf § 40 annet ledd tredje punktum, ikke er klebet igjen.

Har velgeren levert flere stemmegivninger etter § 40 annet ledd, skal alle stemmegivningene forkastes, jf § 47 første ledd femte punktum.

Valgstyret bør prøve de "fremmede" stemmene sammen med de andre stemmene i grovtellingen, hvis det kan gjøres uten at grovtellingen blir særlig forsinket, jf § 46 femte ledd tredje punktum.

21.2 Prøving av stemmegivninger avgitt etter § 41 første ledd

Dersom det er satt kryss ved en velgers navn i manntallet for avgitt forhåndsstemme og velgeren påstår at han ikke har avgitt forhåndsstemme, skal velgeren få avgi valgtingsstemme som legges i særskilt omslag.

Valgstyret må undersøke tilfellet og avgjøre om det er gjort en feil ved avkryssingen av forhåndsstemmer. Dersom velgeren ikke har avgitt forhåndsstemme, og valgtingsstemmen godkjennes, tas den ut av omslaget og stemmeseddelkonvolutten legges sammen med valgtingsstemmene i en urne.

Har velgeren forhåndsstemt, forkastes valgtingsstemmen uten at omslaget åpnes.

21.3 Stemmegivninger avgitt etter § 41 annet ledd

Som nevnt i kapitlet om velgere som lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, bestemmer valgloven § 41 annet ledd hvordan stemmestyret skal gå frem overfor velgere som antas å lide av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet. Det er valgstyret som avgjør om stemmegivningen i et slikt tilfelle skal forkastes eller godkjennes.

Stemmestyrets standpunkt skal derfor ikke uten videre legges til grunn. Begrunnelsen for dette er at det i praksis kan tenkes å dukke opp momenter som viser at stemmestyret har tatt feil, f eks ved enkelte fysiske lidelser som lett kan forveksles med psykiske lidelser. Vektige rettssikkerhetshensyn gjør seg gjeldende i slike tilfeller, og valgstyret må derfor prinsipielt ha adgang til å overprøve stemmestyrets vurdering. Valgstyret må imidlertid legge betydelig vekt på stemmestyrets standpunkt bl.a. fordi det er stemmestyremedlemmene som har den direkte kontakten med velgerne. Det vil derfor i normaltilfellene ikke være aktuelt å fravike stemmestyrets standpunkt.

22 Prøving av stemmeseddelkonvolutter og stemmesedler

Ved prøving av stemmeseddelkonvolutter og stemmesedler skal forhåndsstemmer og stemmer avgitt på valgtinget, holdes hver for seg. Dessuten må forhåndsstemmer avgitt i utlandet, holdes atskilt fra poststemmene, fordi det her gjelder forskjellige krav.

22.1 Prøving av stemmeseddelkonvoluttene

Er stemmen avgitt innenriks, kan bare den offisielle stemmeseddelkonvolutten benyttes. Konvolutten skal være uten ”tilfestet eller påsatt merke”, valgloven § 44 nr 1.

Stemmeseddelkonvolutten skal være ugjennomsiktig og ha samme størrelse, form og farge som de andre stemmeseddelkonvoluttene til det samme valget. (Det kan dog være en liten nyanseforskjell i brunfargen på de offisielle stemmeseddelkonvoluttene.)

Stemmeseddelkonvolutten som skal brukes ved forhåndsstemmegivningen har en sort kant på høyre kortside. Dersom en velger benytter en slik stemmeseddelkonvolutt på valgtinget, er det, etter departementets oppfatning, ikke grunnlag for å forkaste stemmen med mindre det er overveiende sannsynlig at velgeren har avgitt flere stemmer. Stemmeseddelkonvoluttene til bruk ved forhåndsstemmegivningen kan limes igjen av velgere som ønsker det.

Er stemmen avgitt utenriks, samt på Svalbard og Jan Mayen, trenger den bare være ugjennomsiktig og uten tilfestet eller påsatt merke, jf valgloven § 44 nr 1. Det vil si at det ikke er forkastelsesgrunn at den offisielle stemmeseddelkonvolutten ikke er brukt, når stemmen er avgitt utenriks.

Hvis ikke stemmeseddelkonvolutten oppfyller disse kravene, skal stemmen forkastes.

22.2 Prøving av stemmesedlene

22.2.1 Fargen på stemmeseddelen

Stemmeseddelen skal være hvit ved kommunestyrevalget, og blå ved fylkestingsvalget, jf valgloven § 44 nr 2 annet ledd. I samsvar med tidligere praksis bør dette kravet tolkes liberalt. At papiret er linjert, fører ikke til forkastelse.

22.2.2 Stemmeseddelen har ”merke”

Bestemmelsene om dette er fastsatt i valgloven § 44 nr 2 tredje ledd. Stemmeseddelen skal forkastes hvis den har velgerens underskrift eller hvis den på andre måter er merket slik at det fremgår hvem velgeren er. Stemmeseddelen skal også forkastes hvis den er påført ord eller tegn som må antas å skulle gi uttrykk for en mening om personer, organisasjoner eller samfunnsspørsmål.

Derimot fører det ikke til forkastelse om velgeren har satt merke på stemmeseddelen som antas å være en forandring eller fremheving av stemmeseddelens innhold eller et forsøk på å forandre innholdet.

Det er ikke adgang til kumulere ved fylkestingsvalg, men det fører ikke til forkastelse av stemmeseddelen om velgeren har forsøkt å kumulere. Dette gjelder hvis et kandidatnavn er skrevet en gang til, om det er satt gjentagelsestegn under et navn, skrevet ”kum” e.l. ved siden av navnet, eller hvis det står kryss ved kandidatnavn.

Det fører heller ikke til forkastelse av stemmeseddelen at kandidatnavn fra andre valglister eller ”ville” kandidatnavn er ført opp. Det samme gjelder for eksempel om ett eller flere navn er understreket eller innsirklet, eller det er skrevet ”ja”, ”nei”, ”NB” eller andre tegn ved et eller flere kandidatnavn. Flere kryss ved et navn fører heller ikke til forkastelse av stemmeseddelen.

Ovenfor er det forutsatt at rettelsene er påført med håndskrift. Er de påført med skrivemaskin eller ”på annen mekanisk måte”, må stemmeseddelen forkastes, jf valgloven § 44 nr 6, jf § 45. Er et kandidatnavn skrevet med skrivemaskin, skal altså stemmeseddelen forkastes. Det samme gjelder hvis et kryss ved et kandidatnavn er påført med skrivemaskin.

Hvis det ligger noe annet enn en eller flere stemmesedler for vedkommende valg i konvolutten, skal stemmeseddelen bare forkastes hvis det klart fremgår at det andre er lagt der med vilje, eller viser hvem velgeren er.

I og med at stemmesedlene til forhåndsstemmegivningen er samlet i sett og settene er laget som hefter der den enkelte stemmeseddel kan rives av langs en perforering, vil det bli en liten takkete kant langs den ene siden av stemmeseddelen. Dette er ikke å anse som merke og er ikke forkastelsesgrunn. Dersom en velger ved et uhell lager en rift i stemmeseddelen ved avrivingen fra heftet, er dette heller ikke å anse som merke.

22.2.3 Overskrift på stemmeseddelen - kandidatnavn

Stemmeseddelen må forkastes hvis den ikke har en overskrift som viser hvilken valgliste den gjelder, se valgloven § 44 nr 3 første ledd, jf § 45. Selv om en stemmeseddel inneholder alle kandidatnavn fra en bestemt valgliste, hjelper ikke det hvis ikke navnet på en valgliste også står på den.

Overskriften må altså vise hvilken valgliste stemmeseddelen gjelder. Stortingets fullmaktskomite har uttalt at man må være streng og bare godkjenne stemmesedler som har presise partiangivelser, slik at valgstyret kan være helt sikker på hva velgeren har ment.

Fullmaktskomiteen har godkjent stemmesedler hvor det bare har stått en stor ”A”, en stor ”H”, ”SP” og lignende alminnelige brukte partibetegnelser.

Stemmeseddelen skal som hovedregel godtas hvis den har en overskrift som viser hvilken valgliste den gjelder, uansett om det på stemmeseddelen er oppført kandidatnavn, og uansett hvilke kandidatnavn som er oppført. (Hvis det er en trykt stemmeseddel, må den imidlertid oppfylle kravene som er omtalt nedenfor).

Det kreves ikke at stemmesedler som ikke lyder på registrert parti eller på fellesliste som slikt parti deltar i, skal inneholde et visst antall navn for å være gyldige. Uregistrerte grupper er likestilt med de registrerte partiene når det gjelder krav om navn på stemmesedlene. Stemmesedler som lyder på f eks ”Frie Velgere”, ”Uavhengige Velgere” eller lignende uten å ha med kandidatnavn, skal dermed - forutsatt at de ellers er gyldige - godkjennes og anses å inneholde de kandidatnavn som står på gruppens offisielle valgliste, jf valgloven § 44 nr 3 første ledd tredje punktum.

Har to eller flere registrerte partier stilt fellesliste, skal stemmesedler som lyder på et av disse partienes navn eller på felleslistens fulle navn, regnes felleslisten til gode, jf § 44 nr 3 første ledd annet punktum. Det samme gjelder hvis et eller flere registrerte partier har stilt fellesliste sammen med velgere som ikke representerer noe registrert parti.

Valgloven omhandler særskilt det tilfelle at det stilles fellesliste mellom et eller flere registrerte partier og en uregistrert gruppe. I et slikt tilfelle skal også stemmesedler som lyder på den uregistrerte gruppens navn, godkjennes og komme felleslisten til gode. Et eksempel: I et fylke hvor partiet Høyre stiller fellesliste sammen med uavhengige velgere, skal stemmesedler som lyder på Høyre eller ”Uavhengige Velgere” godkjennes og regnes felleslisten til gode.

22.3 Trykte stemmesedler

En trykt stemmeseddel må enten:

• være enslydende med en offisiell valgliste eller
• lyde på registrert parti eller på felleslisten som slikt parti deltar i, uten å ha med kandidatnavn.

En trykt stemmeseddel som ikke oppfyller ett av disse kravene, skal forkastes, jf lovens § 44 nr 6 og § 45. Som trykt regnes også stemmesedler som det er skrevet noe på med maskin eller ”på annen mekanisk måte”. Bestemmelsen er omtalt forskjellige steder i dette kapitlet.

”Enslydende med en offisiell valgliste” betyr enslydende med en offisiell valgliste i det fylket/den kommunen hvor velgeren har stemmerett. Valgloven har imidlertid en bestemmelse som sier at valgstyret i visse tilfeller også skal godkjenne stemmesedler som etter sitt innhold gjelder et annet fylke/en annen kommune enn der hvor velgeren har stemmerett, jf § 44 nr 6 første ledd annet og fjerde punktum.

Vilkårene for å kunne godkjenne slike stemmesedler er at de er trykt, at de gjelder et registrert parti og at partiet stiller liste i det fylket/den kommunen hvor velgeren er stemmeberettiget. Dessuten er det et vilkår at velgeren ikke har foretatt noen endringer i stemmeseddelens innhold eller påført den ord eller tegn. Hvis vilkårene er oppfylt og stemmeseddelen for øvrig er gyldig, skal en stemmeseddel som f eks lyder på Høyres liste ved valget i Akershus, godkjennes i Vestfold.

Ved valgoppgjøret skal slike stemmesedler vurderes på linje med stemmesedler uten kandidatnavn, dvs at de anses å inneholde de navn som står på den offisielle valglisten i det fylket/den kommunen hvor velgeren har stemmerett. Har velgeren foretatt endringer på stemmeseddelen eller merket den på noen måte, må den forkastes. Det samme gjelder dersom velgeren har levert en håndskrevet stemmeseddel eller en trykt stemmeseddel som lyder på en uregistrert gruppe i et annet fylke/annen kommune. Uregistrerte gruppers stemmesedler må forkastes også i de tilfellene hvor det måtte forekomme grupper med identiske navn i begge fylker/kommuner.

Et spesielt spørsmål oppstår dersom vedkommende parti deltar i fellesliste i det ene eller begge fylker/kommuner. Løsningen på dette spørsmålet er gitt i § 44 nr 6 første ledd siste punktum som viser til samme paragrafs nr 3 annet punktum. Regelen medfører at stemmesedler som gjelder et parti som deltar i en fellesliste i velgerens hjemfylke/hjemkommune, kommer felleslisten til gode. Hvis det motsatte er tilfellet, at partiet stiller egen liste i velgerens hjemfylke/hjemkommune, mens det er innlevert en stemmeseddel som gjelder en fellesliste partiet er med i, må stemmeseddelen forkastes, fordi det ikke er mulig å avgjøre hvilket parti velgeren har ment å gi sin stemme til. Dreier det seg om felleslister i begge fylker/kommuner, skal den avgitte stemmeseddelen bare godkjennes hvis det er de samme partiene som deltar i begge felleslistene.

22.3.1 Flere stemmesedler i samme stemmeseddelkonvolutt

I Innst S nr 1 (1997-98) uttalte fullmaktskomiteen følgende:

"Dessuten vil komiteen påpeke at det må gjøres mer for å sikre at de som tar stemmesedlene ut av konvoluttene er mer oppmerksom på problemet med sammenklebing av stemmesedler."

Valgstyret må således sørge for at de personer som deltar ved opptellingen, blir gjort oppmerksom på viktigheten av å kontrollere at det bare ligger én stemmeseddel for hvert valg i stemmeseddelkonvolutten.

Valgloven § 45 tredje til sjette ledd har bestemmelser om hvordan valgstyret skal gå frem i slike tilfeller:

• Hvis en stemmeseddel har valgbetegnelse, er dét avgjørende, uansett om den er hvit eller blå.
• Hvis det i stemmeseddelkonvolutten bare er en stemmeseddel uten valgbetegnelse, er fargen avgjørende – hvit til kommunestyrevalget, blå til fylkestingsvalget.
• Hvis det er to stemmesedler i stemmeseddelkonvolutten og den ene har valgbetegnelse, skal den andre stemmeseddelen komme det andre valget til gode, uansett om den er hvit eller blå.
• Hvis ingen av stemmesedlene har valgbetegnelse, men forskjellig farve, er farven avgjørende. Har stemmesedlene samme farve, men forskjellig innhold, må begge forkastes.
• Hvis stemmeseddelkonvolutten inneholder to like hvite(eller blå) stemmesedler som lyder på samme parti, men uten valgbetegnelse, skal de komme hvert sitt valg til gode. Dette ut fra den tanken at velgeren har ment å stemme ved begge valg, men bare har hatt stemmesedler med den ene fargen.
• Hvis det er tre eller flere stemmesedler i stemmeseddelkonvolutten og det blant disse er både minst en stemmeseddel med valgbetegnelse og minst en uten valgbetegnelse, avgjør farven hvilket valg stemmesedler uten valgbetegnelse skal gjelde.

Fra regelen i siste kulepunkt gjelder følgende unntak:

1.Hvis alle stemmesedlene med valgbetegnelse gjelder det samme valget, for eksempel kommunestyrevalget, og alle stemmesedlene uten valgbetegnelse har farven som gjelder dette valget (hvit), skal alle stemmesedlene uten valgbetegnelse regnes å gjelde det andre valget (fylkestingsvalget).

2.Hvis det i samme stemmeseddelkonvolutten er flere stemmesedler som gjelder kommunestyrevalget og flere som gjelder fylkestingvalget, skal én stemmeseddel godkjennes for hvert valg hvis de er like.

Er stemmesedler som gjelder samme valg forskjellige, skal alle vrakes.

3.Hvis det i samme stemmeseddelkonvolutt er to eller flere stemmesedler som anses å gjelde det samme valget, skal én godkjennes hvis de gjelder samme valgliste og ellers er enslydende.

Gjelder de ikke samme valgliste, skal alle forkastes.

Gjelder de samme valgliste og bare en er forskjellig fra den offisielle valglisten (det vil si at den er endret av velgeren), skal denne godkjennes og de andre forkastes, jf § 45 siste ledd. Har velgeren gjort forskjellige endringer på stemmesedlene, skal alle forkastes. Har velgeren gjort de samme endringene på alle stemmesedlene og de gjelder samme valgliste, skal én godkjennes.

23 Foreløpig opptelling (grovtelling)

Det skal foretas foreløpig opptelling (grovtelling) av både forhåndsstemmene (herunder poststemmene) og valgtingsstemmene, jf valgloven § 46, i alle kommuner.

23.1 Når skal og kan grovtellingen begynne?

23.1.1 Tidspunkt for grovtelling av forhåndsstemmer

Det fremgår av valgloven § 46 når forhåndsstemmene skal grovtelles.

Grovtellingen av forhåndsstemmer valgstyret har mottatt, godkjent og krysset av i manntallet for før valgdagen, skal begynne senest fire timer før alle valglokalene i kommunen er stengt på valgdagen mandag. Valgstyret kan selv bestemme når det vil begynne tellingen før dette tidspunktet. Grovtellingen kan ikke begynne før valgdagen mandag. Det vil si at det ikke er adgang til å telle søndagen eller lørdagen før, selv om søndag er valgdag.

Hvis ikke grovtellingen av forhåndsstemmer er ferdig når grovtellingen av valgtingsstemmer skal starte, må grovtellingen av forhåndsstemmene foregå samtidig med grovtellingen av valgtingsstemmene. Valgstyret må derfor vurdere om det kan bli nødvendig å benytte eget tellekorps til grovtellingen av forhåndsstemmene.

Selv om resultatet av grovtellingen av forhåndsstemmene foreligger før valglokalene er stengt, er det ikke adgang til å offentliggjøre resultatet før kl 21.00, jf sperrefristen i valgloven § 43. Å gi opplysninger om resultatet til media eller til forskere er ikke ensbetydende med offentliggjøring. Dersom valgstyret gir slike opplysninger om resultatet før kl 21.00, bør det også gjøre oppmerksom på sperrefristen. Det er medias eget ansvar å overholde fristen.

Grovtellingen av forhåndsstemmer kan altså starte før alle forhåndsstemmene og alle valgtingsstemmene er kommet inn til valgstyret.

23.1.2 Tidspunkt for grovtelling av valgtingsstemmer

Foreløpig opptelling av valgtingsstemmene kan foretas av stemmestyrene på stemmestedene og/eller hos valgstyret. Valgstyrets foreløpige opptelling skal starte så snart stemmesedlene er kommet frem til valgstyret, jf § 46 fjerde og femte ledd.

§ 46 sjette ledd fastsetter at den foreløpige opptellingen kan starte før alle stemmene er kommet inn til valgstyret, forutsatt at alle valglokalene i kommunen er stengt, og lovens øvrige vilkår er oppfylt. Det vil si at manntallet for de kretser som skal telles må inneholde minst 500 navn, jf valgloven § 46 fjerde ledd. Dette medfører altså at opptellingen av stemmer som er avgitt søndag (i kommuner med to dagers valg) og levert til valgstyret, kan starte før alle stemmene er levert til valgstyret.

23.2 Grovtelling på stemmestedene av valgtingsstemmene

Valgstyret kan bestemme at stemmestyret, på de stemmesteder som har minst 500 navn i manntallet, skal foreta grovtelling av valgtingsstemmene på stemmestedene, straks etter at stemmegivningen er slutt mandag, § 46 første ledd. Valgstyret kan også bestemme at foreløpig opptelling skal holdes under ett for flere stemmesteder, som til sammen har minst 500 navn i manntallet, på ett av disse stemmestedene og av vedkommende stemmestyrer.

Vilkåret for dette er at manntallet for de øvrige stemmestedene også til sammen har minst 500 navn. Stemmene fra de sistnevnte stemmestedene blir da grovtelt hos valgstyret, av valgstyret selv eller noen de oppnevner, jf valgloven § 46 fjerde ledd.

23.3 Grovtelling hos valgstyret

23.3.1 Grovtelling av forhåndsstemmene

Grovtelling av forhåndsstemmene skal skje hos valgstyret, jf § 46 syvende ledd. Grovtellingen av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer må foretas helt adskilt. Telling av poststemmer og forhåndsstemmer avgitt utenriks behandles under ett.

23.3.2 Grovtelling hos valgstyret av valgtingsstemmene

Hvis valgtingsstemmene ikke grovtelles på stemmestedene, skal de grovtelles umiddelbart etter at stemmene er kommet frem, jf § 46 femte ledd.

23.4 Vilkåret for å grovtelle forhåndsstemmer

Valgstyret er altså pålagt å grovtelle forhåndsstemmene. Det gjelder likevel bare de forhåndsstemmene som har kommet inn når den foreløpige opptellingen starter. Det kan komme inn forhåndsstemmer som skal være med i oppgjøret (det vil si fintelles) både senere på valgdagen og tirsdag etter valgdagen frem til kl 24.00. Det er ikke noe krav om at disse skal grovtelles senere.

Merk: Forhåndsstemmegivninger som ikke er prøvet og godkjent, og som det derfor ikke er krysset av for i manntallet, kan ikke grovtelles.

Departementet har foreslått lovendringer når det gjelder vilkårene for å forhåndsstemme, jf Ot prp nr 37 (1998-99). Dersom departementets forslag blir vedtatt av Stortinget, er det ikke lenger krav om at valgstyret må ha fått inn et minimum av forhåndsstemmer til sammen for at forhåndsstemmene kan grovtelles. Det vil heller ikke være angitt hvor mange stemmegivninger som må legges til side i en særskilt urne for å sikre anonymitet for forhåndsstemmegivninger som kommer inn senere. § 46 åttende ledd vil fortsatt inneholde krav om at noen forhåndsstemmer legges til side. Dette antallet må være stort nok til å sikre at de forhåndsstemmegivningene som valgstyret får etter at opptellingen har begynt, forblir anonyme ved opptellingen. Valgstyret kan før tirsdag klokken 24.00 ta stemmer ut av denne urnen for telling dersom det til enhver tid er igjen nok stemmer til å sikre anonymitet for samtlige forhåndsstemmegivninger. Hvor mange stemmegivninger som må legges til side i den enkelte kommune, vil det være opp til valgstyret selv å vurdere. Det vil blant annet bero på hvilke opptellingsrutiner det blir lagt opp til, hvor mange lister som stiller ved valget og lignende.

23.5 Fremgangsmåten ved grovtellingen

Tvilsomme stemmer (både tvilsomme forhånds- og valgtingsstemmer) skal holdes utenfor grovtellingen.

Fremmede stemmer, jf § 40 annet ledd, bør prøves og blandes sammen med de andre valgtingsstemmene før grovtellingen tar til, hvis det kan gjøres uten at grovtellingen blir særlig forsinket, jf valgloven § 46 femte ledd.

Grovtellingen av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer må holdes helt adskilt.

Valgloven er ikke til hinder for at grovtellingen gjennomføres samtidig for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget, men det er viktig å passe på at stemmesedlene ikke blir blandet sammen.

Stemmesedlene skal sorteres etter overskriften, hvert valg for seg. Innen hver valgliste sorteres stemmesedlene i grupper for urettede og rettede lister (det vil si stemmesedler som er forskjellig fra den offisielle valglisten). Deretter telles stemmesedlene i hver gruppe, hvert valg for seg.

Stemmesedlene skal deretter legges i egne konvolutter. Utenpå hver konvolutt skal det noteres følgende:

• hvor mange stemmesedler konvolutten inneholder
• hvilket valg det gjelder
• hvilken valgliste det gjelder
• om stemmesedlene er rettet eller urettet.
• om konvolutten inneholder valgtingsstemmer eller forhåndsstemmer

Det er viktig at grovtellingsresultatene både av forhåndsstemmene og valgtingsstemmene foreligger så snart som mulig etter at stemmegivningen på valgtinget er slutt. Stemmestyrene/valgstyret må derfor begynne grovtellingen av valgtingsstemmene straks det er mulig og gjennomføre den så raskt som mulig. Dette gjelder begge valgene.

På de stemmestedene hvor det holdes grovtelling, må stemmestyret (lederen) telefonere resultatet av grovtellingen til valgstyret straks det foreligger.

23.6 Melding om grovtellingsresultatet til IBM

I forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999 har departementet gitt IBM oppdraget med å samle inn grovtellingsresultatene.

Departementet ber derfor valgstyrets leder om å telefonere inn grovtellingsresultatet for kommunestyre- og fylkestingsvalget for hele kommunen til IBMs valgsentral så snart det foreligger. Det gjelder både forhåndsstemmer og valgtingsstemmer. Dersom grovtellingen ikke foregår samtidig for de to valgene, må resultatet av det valget som telles først meldes til IBM så snart opptellingen er ferdig. Valgstyret bør ikke vente til opptellingen er ferdig for de to valgene.

Valgstyret må samtidig opplyse hvor mange som er manntallsført i kommunen.

Dersom forhåndsstemmene ikke kan grovtelles, må det totale antall forhåndsstemmer som er kommet inn til valgstyret oppgis.

Valgstyrene bes også ringe inn fintellingsresultatet, både forhåndsstemmer og valgtingsstemmer så snart det foreligger.

Valgstyret vil få tilsendt nærmere orientering om meldingstjenesten. Det gjelder bl.a. telefonnummer for valgsentralen. På et spørreskjema vil valgstyret bli bedt om å opplyse når det venter at grovtellingsresultatet vil være klart. Valgstyret må sende det utfylte spørreskjemaet tilbake innen den fristen som er oppgitt for å unngå forsinkelser i utsendingen av innrapporteringsskjemaer til valgstyrene.

Valgstyret skal følge de retningslinjene som blir gitt i orienteringen. Resultatet av opptellingen for de to valgene bør telefoneres inn så fort det lar seg gjøre.

Departementet vil likevel understreke at hensynet til et riktig valgresultat må gå foran ønsket om å meddele allmennheten resultatet tidligst mulig.

23.7 Pakking og transport av valgmateriellet

Hvis det ikke holdes grovtelling på et stemmested, skal valgmateriellet snarest mulig bringes i forseglet pakke til valgstyret i samsvar med valgloven § 42 tredje ledd.

Når eventuell grovtelling av valgtingsstemmene på et stemmested er ferdig, skal valgmateriellet så snart som mulig føres i forseglet pakke til valgstyret. Stemmesedlene for hver liste og de som ikke har vært med i grovtellingen, skal holdes hver for seg i pakken.

Departementet understreker at all innpakking, forsegling, oppbevaring og transport av stemmesedler må skje på en måte som gir full sikkerhet. Det må være umulig for uvedkommende å få tak i noe av materiellet uten å bryte forseglingen. Det forseglingsutstyret som er benyttet, må oppbevares av en annen enn dem som frakter valgmateriellet.

Når det gjelder transporten av valgmateriellet, vises til eget kapittel om dette.

24 Endelig opptelling (fintelling)

24.1 Når skal fintellingen begynne?

24.1.1 Valgtingsstemmer

Fintellingen skal starte umiddelbart etter at grovtellingen er avsluttet og alle de avgitte valgtingsstemmene er kommet inn til valgstyret, jf valgloven § 48 tredje ledd.

24.1.2 Forhåndsstemmer

Opptelling av valgtingsstemmer og forhåndsstemmer kan begynne til samme tid.

Ved forrige valg var vilkåret for å begynne fintellingen av forhåndsstemmer før fristen i § 31 (tirsdag klokken 24.00) var gått ut, at valgstyret hadde mottatt og lagt til side et bestemt antall forhåndsstemmer. Departementet har foreslått endringer på dette området i Ot prp nr 37 (1998-99). Dersom forslaget vedtas, vil valgstyret kunne starte fintellingen av forhåndsstemmene før fristen etter § 31 er gått ut, på følgende vilkår:

Før fintellingen av forhåndsstemmene kan begynne, må et tilfeldig utvalg av de mottatte forhåndsstemmene legges til side i en urne. Antallet som legges til side må være stort nok til å sikre at de forhåndsstemmegivningene som valgstyret mottar etter at opptellingen har begynt, forblir anonyme ved opptellingen. De stemmene som kommer inn etter at fintellingen av forhåndsstemmer har begynt, men før fristen i valgloven § 31 annet ledd har gått ut klokken 24.00 tirsdag etter valgdagen, skal også legges opp i denne urnen etterhvert som de godkjennes etter valgloven § 47.

Valgstyret kan før tirsdag klokken 24.00 ta stemmer ut av denne urnen for telling dersom det til enhver tid er igjen nok stemmer til å sikre anonymitet for samtlige forhåndsstemmegivninger.

Hvor mange stemmegivninger som må legges til side i den enkelte kommune, vil det være opp til valgstyret selv å avgjøre, og vil blant annet bero på hvilke opptellingsrutiner det blir lagt opp til, hvor mange lister som stiller ved valget og lignende.

24.2 Fremgangsmåten ved fintellingen

I forbindelse med fintellingen av stemmesedlene etter valgloven § 48, tar valgstyret avgjørelsene om å forkaste stemmer på grunn av stemmeseddelkonvoluttens innhold eller beskaffenhet, eller stemmeseddelens beskaffenhet.

Først telles stemmesedlene for fylkestingsvalget, deretter telles stemmesedlene for kommunestyrevalget. Fintelling kan ikke foregå samtidig for de to valgene.

Forhåndsstemmer og stemmer avgitt på valgtinget telles opp hver for seg, jf § 48 første ledd.

Verken ved fylkestingsvalget eller ved kommunestyrevalget er det adgang til å føre opp navn som ikke står på noen stemmeseddel (”ville kandidater”). Brudd på disse reglene fører ikke til at stemmeseddelen blir forkastet, men navnene på de ”ville kandidatene” settes ut av betraktning, jf valgloven § 44 nr 5 annet ledd.

Fintellingen skal skje på den måten valgstyret bestemmer, av de personer valgstyret peker ut, og under tilsyn av valgstyret.

Hvis det må gjøres avbrudd i opptellingen, skal valgstyret sørge for at stemmesedlene og det andre valgmateriellet blir oppbevart på helt betryggende måte, jf valgloven § 48 siste ledd. Det er ikke nødvendig at materiellet blir forseglet.

24.2.1 Fintelling ved fylkestingsvalget

Valgstyret skal telle hvor mange gyldige stemmesedler som kommer hver enkelt valgliste til gode, jf § 48 femte ledd. På den måten finner en hver valglistes stemmetall.

Det er overskriften alene som avgjør hvilken valgliste den enkelte gyldige stemmeseddel skal regnes til gode, jf valgloven § 44 nr 3. Kandidatnavnene på stemmeseddelen spiller ingen rolle.

Eksempel: Hvis en stemmeseddel har ”Senterpartiets liste” som overskrift, kommer den Senterpartiet til gode selv om samtlige kandidatnavn er fra Kristelig Folkepartis liste.

Når opptellingen av stemmesedlene til fylkestingsvalget er ferdig, skal følgende opplysninger føres inn i valgstyrets møtebok, jf valgloven § 49 sjette ledd:

• stemmetallene for hver av valglistene
• antall forhåndsstemmer
• antall stemmer avgitt på valgtinget

24.2.2 Oversendelse av valgmateriell til fylkesvalgstyret

Valgloven § 49 sjette ledd bestemmer at valgstyret skal sende alt valgmateriellet til fylkesvalgstyret i en forseglet pakke. Med en gang fintellingen er avsluttet, skal følgende sendes til fylkesvalgstyret:

• bekreftet avskrift av det som er innført i valgstyrets møtebok om fylkestingsvalget, sammen med
• alle innkomne stemmesedler for dette valget
  • de som er godkjent og de som er forkastet hver for seg, og
  • de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg, og
  • de som er rettet og de som er urettet hver for seg

Valgmateriellet skal sendes omgående. Det skal sendes på raskeste sikre måten. Departementet vil spesielt presisere at valgstyrene bør benytte praktiske ordninger basert på lokale forhold for å få materiellet hurtigst mulig frem til fylkesvalgstyret. Der det er praktisk mulig bør valgstyret organisere direkte transport til fylkesvalgstyret.

Valgmateriellet skal pakkes i god orden. Man bør legge de ulike stemmeseddelkategoriene i egne konvolutter med påskrift om innholdet.

Flere fylkesvalgstyrer har overfor departementet kommet med kritikk av den måten valgstyrene pakker valgmateriellet. Departementet har derfor fastsatt følgende bestemmelser om innsending av valgmateriell til fylkesvalgstyrene.

Det skal benyttes:

1) Ubrukte pappesker som lukkes og forsegles med tape, eller kasser eller annen emballasje av tre, aluminium, stål eller lignende.

2) Emballasjen skal låses eller forsegles.

Det skal ikke benyttes kun innpakningspapir, plastposer eller lignende.

24.2.3 Fintelling til kommunestyrevalget

Opptellingen av stemmesedler ved kommunestyrevalget foregår på følgende måte:

Opptellingen av valglistenes stemmetall og av kandidatenes stemmetall foretas i to adskilte omganger. En valglistes stemmetall er summen av de listestemmene som tilfaller vedkommende liste. Hver gyldig stemmeseddel gir så mange listestemmer som tallet på representanter som skal velges. Dette gjelder også selv om stemmeseddelen inneholder færre kandidatnavn enn dette.

Velgere kan føre opp på stemmeseddelen et antall kandidatnavn fra andre valglister (slengere) som svarer til inntil en fjerdedel av antallet representanter som skal velges (desimalbrøker rundes av nedover). Dette betyr at en velger i en kommune hvor det for eksempel er 41 representanter i kommunestyret, kan føre opp høyst 10 slengere. Er det 13-19 representanter i kommunestyret, kan velgeren likevel føre opp inntil 5 slengere, jf § 44 nr 5 første ledd tredje punktum.

Velgerne står fritt med hensyn til om de vil føre opp navn fra en eller flere andre lister. En velger som stemmer på for eksempel Arbeiderpartiets liste, kan føre opp kandidater fra for eksempel så vel Høyres, Senterpartiets som Sosialistisk Venstrepartis lister.

Har velgeren ført opp en slenger, gir det én listestemme til den listen slengeren står på, uansett hvor på stemmeseddelen velgeren fører opp navnet. Det er ikke noe krav at slengeren er ført opp så høyt at han/hun står innenfor rammen av antallet representanter som skal velges. En slenger på 55. plass på stemmeseddelen gir således en listestemme til vedkommende valgliste selv om det bare skal velges 45 representanter.

Er det ikke ført opp noen slengere på stemmeseddelen, går alle listestemmene til den valglisten som stemmeseddelen gjelder. Er det ført opp en slenger, får den valglisten slengeren står på én listestemme, mens den valglisten som stemmeseddelen gjelder for, får resten av listestemmene. Ved denne beregningen skal valgstyret også ta med navn på personer som ikke er valgbare, dersom de står på en offisiell valgliste i vedkommende kommune. Føres det over flere kandidatnavn enn det som er tillatt, settes de som står sist i rekkefølgen på stemmeseddelen ut av betraktning, med mindre velgeren har markert at en annen rekkefølge ønskes. Bestemmelser om dette er tatt inn i valgloven § 48 sjette ledd.

24.3 Valgoppgjør ved hjelp av edb

De kommunene og fylkeskommunene som ønsker det, kan bruke elektroniske systemer ved opptelling og registrering av stemmene og ved valgoppgjøret.

Det fremgår av valgloven § 64 siste ledd at valgstyret bare kan benytte elektroniske oppgjørssystemer som er godkjent av departementet, ved valgoppgjør ved kommunestyrevalget.

Likeledes fremgår det av valgloven § 58 annet ledd at fylkesvalgstyret bare kan benytte elektroniske oppgjørssystemer som er godkjent av departementet, ved valgoppgjør ved fylkestingsvalget.

Etter valgloven § 48 fjerde ledd er det også adgang til å benytte edb-tekniske systemer ved opptelling og registrering av stemmegivninger. Også slike systemer skal godkjennes av departementet.

Når departementet har truffet avgjørelse om godkjenning av de systemene som det er søkt om godkjenning for, vil det bli sendt ut et eget rundskriv som orienterer om hvilke systemer som er godkjent og hvilke krav departementet har stilt i forbindelse med godkjenningen.

24.4 Oppbevaring av forkastede stemmer

Stemmegivninger som blir forkastet, skal oppbevares av valgstyret inntil det er klart at valgresultatet er endelig, med mindre det fremgår av andre bestemmelser i loven at de skal sendes til en annen instans, jf § 41 siste ledd og § 47 første ledd.

25 Valgoppgjøret ved kommunestyrevalget

Reglene om valgoppgjøret ved kommunestyrevalget fremgår av valgloven §§ 64 - 68.

25.1 Fordeling av representanter

En listes stemmetall er summen av de listestemmene listen har fått. Hver stemmeseddel som kommer valglisten til gode, gir listen så mange listestemmer som tallet på representanter som skal velges, med fradrag av slengere fra andre lister. Representantplassene fordeles etter reglene i § 64.

25.2 Kandidatkåringen

Når det er avgjort hvor mange kommunestyrerepresentanter hver valgliste skal ha, undersøker valgstyret hvor mange stemmer hver kandidat på listene har fått, jf § 65 første ledd. Ved denne ”stikkingen” av stemmesedlene gjelder § 48 tredje ledd om organiseringen av tellekorpset. Stemmesedlene fra forhåndsstemmegivningen og fra valgtinget skal telles opp hver for seg.

Dersom de foreslåtte endringene i valgloven § 44 nr 4 annet ledd blir vedtatt, jf Ot prp nr 37 (1998-99), medfører det en forenkling av rettereglene. Hver type retting skal kun utføres på én måte, som skal fremgå av stemmeseddelen. Valgloven § 26 nr 3 annet ledd pålegger etter endringen valgstyret/fylkesvalgstyret å trykke en veiledning på stemmesedlene om hvordan velgerne må gå frem for at de endringene som gjøres på stemmeseddelen, skal få betydning ved valgoppgjøret. Rettinger kan kun skje ved markering på stemmeseddelen i samsvar med den anvisning som er trykket på stemmesedlene i henhold til forskrifter om stemmesedler. Se kapittel om trykking og utsending av stemmesedler for hvordan rettinger må utføres for å telle med ved kandidatkåringen.

Andre rettinger eller andre måter å foreta rettingene på enn de som er tillatt etter loven og forskriftene, fører ikke til forkastelse, men rettingene sees bort fra.

Velgerne kan kumulere kandidatene én gang. Det gjelder også de som er forhåndskumulerte. Flere kumuleringer per kandidat fører ikke til forkastelse, men en skal se bort fra dem.

Det er ikke noe vilkår etter valgloven at det er samsvar mellom antall strykninger og kumuleringer. Velgerne kan stryke flere navn enn de kumulerer og omvendt.

Hvis velgerne fører opp flere navn enn det som er tillatt etter valglovens regler, fører ikke dette til at stemmeseddelen blir ugyldig.

Gyldige stemmesedler uten kandidatnavn, jf § 44 nr 3 første ledd tredje punktum, anses å inneholde de navn som er oppført i partiets/gruppens offisielle valgliste for kommunen, det vil si at disse stemmesedlene blir å betrakte som ”rene”. Det samme gjelder, som nevnt, de godkjente stemmesedlene som er identiske med et registrert partis valgliste i en annen kommune enn der velgeren er stemmeberettiget.

Valgloven har ingen bestemmelse om at en ved opptellingen bare skal ta med så mange navn på hver stemmeseddel som det skal velges kommunestyrerepresentanter. Hvis det for eksempel skal velges 35 representanter og en valgliste har 45 navn, teller altså stemmene som kandidatene får på plassene nedenfor nr 35 like mye som stemmer på plassene lenger opp på stemmeseddelen.

Hvis en velger kumulerer flere navn enn han/hun stryker, mister ikke de nederste kandidatene noen stemme av den grunn. Det er bare de navn som velgeren har strøket som skal settes ut av betraktning ved beregningen av kandidatenes stemmer.

Eksempel: Det skal velges 35 representanter og valglisten har 45 navn (ingen forhåndskumulerte). En velger stryker ingen navn, men kumulerer 25 navn. På denne stemmeseddelen har dermed 25 navn fått 2 stemmer hver, og 20 navn har fått en stemme hver. I alt blir det 70 kandidatstemmer på denne stemmeseddelen.

Når det gjelder antall slengere på en stemmeseddel, vises det til det som er sagt foran.

Departementet presiserer at det ikke er fastsatt regler om kjønnskvotering ved valgoppgjøret.

Etter at valgstyret har gjennomgått alle stemmesedlene og funnet ut hvor mange stemmer hver kandidat har fått, skal hver valglistes plasser besettes med de kandidatene fra listen som har flest stemmer, i rekkefølge etter stemmetall, og i tilfelle av stemmelikhet, etter rekkefølgen på listen. Tilleggskandidatene etter § 25 nr 1 c) fjerde ledd står her i samme stilling som de andre kandidatene.

Valgstyret skal straks underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget.

26 Valgoppgjøret ved fylkestingsvalget

Bestemmelsene om valgoppgjøret og kandidatkåringen ved fylkestingsvalget står i valgloven §§ 58-60.

Fylkesvalgstyret skal så raskt som mulig foreta valgoppgjøret for fylkeskommunen på grunnlag av de utskrifter og stemmesedler det får tilsendt fra valgstyrene, jf § 58. Hvis fylkesvalgstyret finner feil i valgstyrets opptelling, skal de rettes. Fylkesvalgstyret kan også overprøve valgstyrets avgjørelser om godkjenning eller vraking av stemmesedler, og kan rette feil.

26.1 Fordeling av representanter

Ved fordelingen av representantene på valglistene er utgangspunktet listens stemmetall. Det er summen av de stemmesedlene som kommer listen til gode i alle kommuner i fylket, jf valgloven § 48 femte ledd.

Utregningen er den samme som ved stortingsvalg. Hver listes stemmetall divideres med 1,4 - 3 - 5 - 7 og så videre. Den første representantplassen tilfaller den listen som har den største kvotienten. Det skal fortløpende nummereres et antall kvotienter som tilsvarer fylkestingets medlemstall. Dermed er fylkestingsmedlemmene fordelt på valglistene. Denne fordelingen er endelig, og kan ikke endres ved fordelingen av utjevningsrepresentantene, bortsett fra i de tilfellene som er nevnt i § 59 nr 2 annet ledd.

Valglovens bestemmelser om utjevningsrepresentanter i §§ 59 - 60 slår fast selve prinsippene om beregningsmåte og valgoppgjør, mens de nærmere detaljene fastsettes i forskrifter gitt av departementet, se nedenfor.

Utgangspunktet er at en sjettedel av fylkestingets samlede antall representanter kan velges som utjevningsrepresentanter. Disse plassene skal i praksis bare brukes så langt det er nødvendig for å sikre alle kommuner i fylket plass i fylkestinget, jf § 59 nr 2 første ledd og § 60 nr 2. Valgloven bestemmer derfor at fylkesvalgstyret i første omgang skal avsette en sjettedel av fylkestingets medlemstall som utjevningsrepresentanter, ikke fordele dem. Hvilke lister som vil få tildelt utjevningsrepresentanter, er i realiteten avgjort gjennom den utregningen som er beskrevet foran. Hvis det for eksempel er 6 utjevningsrepresentanter som skal fordeles tilfaller disse de listene som har de 6 største kvotientene.

Hvilke kandidater på den enkelte valglisten som skal besette de ordinære representantplassene, finner fylkesvalgstyret på den måten som er bestemt i valgloven § 60 nr 1. Det er samme fremgangsmåte som ved stortingsvalg.

Gyldige stemmesedler uten kandidatnavn anses å inneholde de navn som er oppført i partiets offisielle valgliste for fylkestingsvalget, og i samme rekkefølge, jf § 44 nr 3 tredje punktum. Det samme gjelder stemmesedler som er blitt godkjent etter reglene i § 44 nr 6 første ledd annet punktum, det vil si trykte valglister som gjelder et annet fylke.

Ved fylkestingsvalg kan ikke velgerne føre opp kandidater fra en annen valgliste (slengere) eller navn på personer som ikke står på noen offisiell valgliste. Om velgeren fører opp slike navn fører ikke det til at stemmeseddelen skal forkastes. Stemmeseddelen kan bare inneholde kandidatnavn som står på den valglisten som stemmeseddelen etter sin overskrift gjelder, jf § 44 nr 5 annet ledd.

26.2 Kandidatkåringen (personvalget)

Rekkefølgen av kandidatene på stemmesedlene er avgjørende for personvalget når det gjelder de ordinære representantplassene, jf § 60 nr 1. Ved fylkestingsvalget har det ingen virkning om velgerne kumulerer kandidatnavn, men stemmeseddelen blir heller ikke forkastet av den grunn.

Departementet presiserer at det ikke gjelder noen regler om kjønnskvotering ved valgoppgjøret.

Velgerne kan stryke kandidatnavn på listen. Dette gjøres i henhold til den veiledning som er trykket på stemmesedlene etter forskrifter fra departementet.

Hvis kandidatnavn blir strøket, blir også plasseringen av andre kandidater på stemmeseddelen endret.

For at velgernes rettinger på stemmeseddelen skal ha virkning for personvalget, må over halvparten av en listes velgere utføre rettelser ved samme kandidat. Det har liten hensikt å foreta nøyaktig registrering av innholdet av rettede stemmesedler hvis det på forhånd er klart at rettelsene ikke har noen betydning. Dette er heller ikke påbudt i loven for fylkestingsvalg. Departementet mener derfor at det ikke er nødvendig å ”stikke” de rettede stemmesedlene, det vil så å registrere innholdet av disse stemmesedlene for en valgliste, hvis under halvparten av stemmesedlene er rettet. Hvis derimot over halvparten av stemmesedlene for en bestemt valgliste er rettet, er det nødvendig å finne ut hvor mange stemmer hver kandidat har fått på den enkelte plass på listen.

Kommunal- og regionaldepartementet har, med hjemmel i § 60 nr 2 fastsatt følgende forskrifter:

1.Når fem seksdeler av representantplassene i fylkestinget er fordelt på valglistene i samsvar med reglene i valgloven § 60 nr 1 annet ledd, skal fylkesvalgstyret kontrollere om det er noen kommuner i fylket som ikke har fått minst en representantplass i fylkestinget.

2.Viser det seg at det er noen kommuner i fylket som ikke har fått minst en representantplass i fylkestinget, skal fylkesvalgstyret fordele utjevningsrepresentanter til disse kommunene så langt det er nødvendig for å sikre samtlige kommuner i fylket minst en representantplass i fylkestinget.

3.Fylkesvalgstyret går frem på følgende måte:

Utjevningsrepresentant nr 1 tildeles den valglisten som har fått den høyeste kvotient ved mandatfordelingen i medhold av valgloven § 59 nr 1 annet ledd. Som utjevningsrepresentant kåres den kandidaten som står først i rekkefølgen og som er bosatt i en kommune som ikke har fått minst en ordinær representantplass i fylkestinget.

Utjevningsrepresentant nr 2 tildeles den valglisten som har fått den nest høyeste kvotient ved mandatfordelingen i medhold av valgloven § 59 nr 1 annet ledd. Som utjevningsrepresentant kåres den kandidaten som står først i rekkefølgen og som er bosatt i en kommune som ikke har fått minst en ordinær representantplass eller utjevningsrepresentantplass i fylkestinget.

Utjevningsrepresentant nr 3 tildeles den valglisten som har fått den tredje høyeste kvotient ved mandatfordelingen i medhold av valgloven § 59 nr 1 annet ledd. Som utjevningsrepresentant kåres den kandidaten som står først i rekkefølgen og som er bosatt i en kommune som ikke har fått minst en ordinær representantplass eller utjevningsrepresentantplass i fylkestinget.

Utjevningsrepresentant nr 4 tildeles den valglisten som har fått den fjerde høyeste kvotient ved mandatfordelingen i medhold av valgloven § 59 nr 1 annet ledd. Som utjevningsrepresentant kåres den kandidaten som står først i rekkefølgen og som er bosatt i en kommune som ikke har fått minst en ordinær representantplass eller utjevningsrepresentantplass i fylkestinget.

Utjevningsrepresentant nr 5 tildeles den valglisten som har fått den femte høyeste kvotient ved mandatfordelingen i medhold av valgloven § 59 nr 1 annet ledd. Som utjevningsrepresentant kåres den kandidaten som står først i rekkefølgen og som er bosatt i en kommune som ikke har fått minst en ordinær representantplass eller utjevningsrepresentantplass i fylkestinget.

4.Fylkesvalgstyret går frem som beskrevet i nr 3 inntil alle kommuner i fylket har fått minst en representantplass i fylkestinget.

5.Har en liste som skulle ha utjevningsrepresentantplass ingen kandidater fra kommuner som ikke har fått noen representantplass i fylkestinget, skal vedkommende representantplass tildeles den av listens kandidater som ville blitt valgt på vedkommende plass i medhold av valgloven § 60 nr 1 annet ledd.

6.Er det fortsatt ledige representantplasser igjen i fylkestinget når alle kommuner i fylket har fått minst en representantplass, fordeles de ledige plassene til de kandidatene som ville blitt valgt i medhold av valgloven § 60 nr 1 annet ledd.

7.En kandidat anses i disse forskriftene bosatt i den kommunen hvor vedkommende er stemmeberettiget.

Eksempel på valgoppgjør med utjevningsrepresentanter:

Fylkestinget har 35 representanter. Det gir 6 utjevningsrepresentanter.

De enkelte partiers stemmetall divideres fortløpende med divisorene 1,4 – 3 – 5 – 7 osv et tilstrekkelig antall ganger, se nedenfor.

Mandatfordelingen totalt blir:

Utjevningsrepresentantene skal utgjøre de seks største kvotientene og fordeles på listene slik:

Denne oppstillingen viser at man finner det antall ordinære representantplasser en liste skal ha, ved å trekke antall utjevningsrepresentanter fra det totale antall representanter.

Etter at de 29 ordinære representantplassene i fylkestinget er fordelt med:

er 5 kommuner uten representasjon.

Når utjevningsmandat nr 5 er fordelt, har alle kommuner i fylket oppnådd representasjon. Den siste utjevningsrepresentanten som tilfaller liste C, blir tildelt den kandidaten som står først i rekkefølgen på dette partis liste, når en ser bort fra de som allerede er innvalgt.

Dette eksempelet viser poenget med den någjeldende utjevningsordningen. Den benyttes bare i den utstrekning det er nødvendig for å sikre alle kommuner i fylket plass i fylkestinget. Er alle kommuner representert når fem sjettedeler av representantene er fordelt, blir det ingen utjevningsrepresentanter å fordele. Kandidatkåringen skjer da fullt ut etter reglene i § 60 nr 1.

Utjevningsordningen representerer ikke i seg selv noen garanti for at alle kommuner i fylket blir representert i fylkestinget.

Vararepresentantplassene skal fordeles på samme måte som de ordinære representantplassene, i det man ser bort fra dem som er valgt som utjevningsrepresentanter. Det skal altså ikke være personlige vararepresentanter for utjevningsrepresentantene.

Fylkesvalgstyret skal straks underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget.

27 Prøving av valgets gyldighet - klager over valget

27.1 Prøving av valgets gyldighet

27.1.1 Kommunestyrevalget

Valgoppgjøret for kommunestyrevalg skal føres inn i valgstyrets møtebok i samsvar med valgloven § 66 første ledd. Utskrift av alt som er innført i valgboken, skal sendes til fylkesmannen så fort som mulig og i alle tilfeller så tidlig at det kommer frem til fylkesmannen i god tid før den 30. dagen etter valgdagen. Kopi av alle godkjente valglister i kommunen bør ligge ved.

Det følger av § 71 sjette ledd at fylkesmannen skal gjennomgå valgoppgjøret ved kommunestyrevalget på grunnlag av utskriften og kontrollere alle utregningene. Hvis fylkesmannen finner ut at noen er valgt til representant eller vararepresentant ved uriktig valgoppgjør, kan han påby at feilen blir rettet.

Finner fylkesmannen en feil som han ikke kan påby rettet, skal han sende melding til departementet samtidig som han underretter lederen for valgstyret, jf § 71. Fylkesmannens melding til departementet skjer i kraft av den kontrollfunksjonen som valgloven tillegger ham.

27.1.2 Fylkestingsvalget

Etter valgloven § 61 tredje ledd skal utskrift av fylkesvalgstyrets møtebok sendes uten opphold til fylkesmannen. Fylkesmannen har ikke plikt til å gjennomgå valgoppgjøret for fylkestingsvalget på tilsvarende måte som for kommunestyrevalget. Bakgrunnen for bestemmelsen om at utskrift av fylkesvalgstyrets møtebok skal sendes til fylkesmannen, er at fylkesmannens underretningsplikt etter § 71 nest siste ledd også omfatter feil som er begått i forbindelse med fylkestingsvalget. Hvis fylkesmannen finner feil ved valgoppgjøret for fylkestingsvalget, skal han underrette lederen for fylkesvalgstyret samtidig som han sender melding til departementet.

27.2 Klage over valget

Gjenstand for klage er valgstyrets kjennelse om stemmerett og om adgang til å avgi stemme, og forberedelsen og gjennomføringen av valget.

Vilkåret for å kunne klage er at klageren har stemmerett i vedkommende kommunen/fylket. Det er ikke nødvendig at klageren er bosatt i kommunen/fylket.

Fristen for å klage utløper klokken 15.00 den 30. dagen etter valgene – det vil i år si 13. oktober 1999 klokken 15.00. Klage over valgene må enten komme skriftlig til lederen av valgstyret/fylkesvalgstyret innen fristen, eller fremsettes muntlig i møte i valgstyret/fylkesvalgstyret innen fristen, jf valgloven § 70 tredje ledd.

Klagen kan også innleveres før valget dersom klagen bygger på forhold som er inntruffet før dette tidspunkt, for eksempel valgstyrets kjennelser om innføring i manntallet eller valgstyrets/fylkesvalgstyrets avgjørelser med hensyn til listeforslagene.

Det kan tenkes at en påstått feil omfatter begge valgene, men at klagen etter sin ordlyd bare gjelder det ene valget, og/eller blir fremsatt enten for valgstyret eller for fylkesvalgstyret. Hvis det i slike tilfeller er klaget over faktiske forhold som har betydning for begge valgene, skal klagen anses å gjelde begge valgene, uansett hva klagen selv sier om dette. Klagen anses i så fall som lovlig fremsatt for begge valgs vedkommende hvis den i tide er satt frem slik som loven foreskriver enten for valgstyret eller for fylkesvalgstyret. Fremsettes en slik klage overfor valgstyret, skal valgstyret straks sende kopi av klagen til fylkesvalgstyret.

Eksempel: A klager til valgstyret over at et valglokale åpnet for sent og påstår derfor at kommunestyrevalget må erklæres ugyldig. I og med at denne klagen gjelder et faktisk forhold som også har betydning for fylkestingsvalget, anses klagen også å gjelde fylkestingsvalget, og valgstyret skal straks sende kopi av klagen til fylkesvalgstyret.

Valgstyrets/fylkesvalgstyrets leder skal forelegge klagen for valgstyret/fylkesvalgstyret til uttalelse, hvis han/hun finner grunn til det, og skal deretter snarest mulig sende den gjennom fylkesmannen til departementet.

Departementet er klageinstans for begge valgene.

Valget skal kjennes ugyldig hvis det ”finnes antakelig” at feilen har hatt betydning for valgutfallet. Det er ikke nok at det er en teoretisk mulighet for at feilen(e) kan ha hatt betydning. Feil som blir tillagt betydning skal rettes på den enkleste og mest hensiktsmessige måten. Valgloven § 78 fastsetter derfor at hvis virkningen av feil kan avhjelpes ved opptelling av innleverte stemmer, med sammenlegging av stemmer, annen fastsetting av valgutfallet eller ved loddtrekning, skal dette gjøres. Feilen kan i disse tilfellene rettes av departementet eller ved at det påbys nytt valgoppgjør. Det siste er det vanlige.

Departementet kan påby omvalg bare i de tilfeller feilen har hatt innvirkning på fordelingen av representantplassene mellom valglistene i kommunestyret eller fylkestinget, jf valgloven § 80, og den ikke kan rettes som nevnt ovenfor.

28 Oppbevaring/kassering av valgmateriell

28.1 Materiell som ikke er brukt

Overskudd av konvolutter og stemmesedler, det vil si det som er ubrukt, kan kasseres som annet papirmateriell. Det samme gjelder selvfølgelig rundskriv o.l. (Men det kan være praktisk å ta vare på ett eksemplar av hvert til valget om fire år.)

Ubrukte og uavhentede manntallseksemplarer skal behandles etter folkeregisterets regelverk.

28.2 Valgmateriell som er brukt

Valgstyret skal oppbevare forkastede stemmegivninger (både konvolutter og stemmesedler) som det ikke skal sende fra seg, inntil valgresultatet er endelig. Deretter skal det tilintetgjøres på betryggende måte.

Etter valgloven § 68 skal valgstyret oppbevare de øvrige stemmesedlene til valgperioden er utløpt. De skal oppbevares på et trygt sted under sikker forsegling. Deretter skal de tilintetgjøres på en betryggende måte.

Etter valgloven § 63 skal fylkesvalgstyret oppbevare de stemmesedlene de har mottatt, på et sikkert sted, under betryggende forsegling, til valgperioden er utløpt. Deretter skal de tilintetgjøres på en betryggende måte.

De øvrige stemmeseddelkonvoluttene og omslagskonvoluttene som ikke er forkastet, skal oppbevares inntil det er klart at valgresultatet er endelig, og deretter tilintetgjøres på betryggende måte.

Etter § 49 siste ledd skal valgstyrets leder sørge for at avkrysningsmanntallet blir oppbevart til to valgperioder er utløpt. Deretter skal det tilintetgjøres på betryggende måte.

29 Utgiftene ved kommunestyre- og fylkestingsvalg

29.1 Hvilke utgifter som dekkes av statskassen

Valgloven § 91 bestemmer hvordan utgiftene i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalg skal fordeles mellom staten, fylkeskommunen og kommunen.

Statskassen bærer utgiftene til:

1) Stemmeseddelkonvolutter, omslagskonvolutter for forhåndsstemmer og valgurner.

2) Postens utgifter til mottak av poststemmer etter nærmere avtale med departementet (herunder valgmateriell, valgurner og stemmeavlukker til forhåndsstemmegivningen)

3) Valgkort

4) Porto og telegram til meldinger etter valgloven § 35 nr 2

5) Trykte stemmesedler med de registrerte partinavn, til bruk for velgerne ved poststemmegivningen

Fylkeskommunen bærer utgiftene til:

1) Anskaffelse av trykte stemmesedler med kandidatnavn til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene ved fylkestingsvalget.

2) Fylkesvalgstyrets virksomhet.

Kommunen dekker:

Andre utgifter som følger av valgloven. Dette gjelder også utgifter som tidligere ble dekket av statskassen.

Som nevnt foran, har registrerte partier kun krav på å få ett eksemplar av manntallet uten betaling. Hvis kommunen vil gi partiene flere eksemplarer uten å kreve betaling for det, må kommunen selv bære utgiftene til dette.

Staten gir ikke kommunene refusjon for utgifter ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

1. Valgstyrets underretning til kandidatene på listeforslagene

Kommunestyrevalget 1999

………………………………

(kandidatens navn)

………………………………

(kandidatens adresse)

Vi underretter deg om at du er ført opp som kandidat på ………………… listeforslag ved kommunestyrevalget i ………………… kommune.

Den som er ført som kandidat, kan kreve seg fritatt for valg hvis han/hun:

1. har fylt 65 år innen 31. desember 1999,
2. har gjort tjeneste som medlem av kommunestyret de siste fire årene (1995-1999),
3. har rett til fritak etter andre lover (jf vergemålsloven § 23),
4. er medlem av et registrert parti og er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt frem av dette partiet.

Retten til å kreve fritak som nevnt over fremgår av valgloven § 14.

Hvis du vil påberope deg en av disse fritaksgrunnene, må du sende melding om dette til ……………………. valgstyre innen den …………… Kravet må være skriftlig, begrunnet og det må attesteres slik at det fremgår at den oppgitte grunnen for fritak foreligger. Hvis kravet om fritak ikke er kommet til valgstyret innen fristen, er retten til å kreve fritak tapt. Dette fremgår av valgloven § 25 nr 5.

Valgstyrets adresse er: …………………..

…………….., den …….. 1999

For …………………….. valgstyre

………………………….

(leder)

2. Fylkesvalgstyrets underretning til kandidatene på listeforslagene

Fylkestingsvalget 1999

………………………………

(kandidatens navn)

………………………………

(kandidatens adresse)

Vi underretter deg om at du er ført opp som kandidat på ………………… listeforslag ved fylkestingsvalget i ………………… fylke.

Den som er ført som kandidat, kan kreve seg fritatt for valg hvis han/hun:

1. har fylt 65 år innen 31. desember 1999,
2. har gjort tjeneste som medlem av fylkestinget de siste fire årene (1995-1999),
3. har rett til fritak etter andre lover (jf vergemålsloven § 23),
4. er medlem av et registrert parti og er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt frem av dette partiet.

Retten til å kreve fritak som nevnt over fremgår av valgloven § 14.

Hvis du vil påberope deg en av disse fritaksgrunnene, må du sende melding om dette til ……………………. fylkesvalgstyre innen den …………… Kravet må være skriftlig, begrunnet og det må attesteres slik at det fremgår at den oppgitte grunnen for fritak foreligger. Hvis kravet om fritak ikke er kommet til fylkesvalgstyret innen fristen, er retten til å kreve fritak tapt. Dette fremgår av valgloven § 25 nr 5.

Fylkesvalgstyrets adresse er: …………………..

…………….., den …….. 1999

For …………………….. fylkesvalgstyre

………………………….

(leder)

3. Kunngjøring om utlegging av manntallet og valgstyrets kjennelsesmøte

(Kunngjøres før 11. mai 1999)

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999

.............. kommune

Står du i manntallet?

Hvis du ikke står i manntallet, kan du ikke stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalget søndag 12. september og* mandag 13. september.

Du kan undersøke om du står i manntallet i ................. kommune når manntallslistene blir lagt ut på ................ Listene blir liggende ute fra og med 11. mai til og med 22. mai.

Hvis du har flyttet til en annen kommune og melding om flytting ikke er mottatt i folkeregisteret innen 31. mars 1999, står du fremdeles i manntallet i den kommunen du flyttet fra. Da kan du velge om du vil stemme på valgdagen i den kommunen du har flyttet fra eller om du vil forhåndsstemme på Posten.

Dersom navnet ditt ikke står i manntallslistene som er lagt ut, eller det er andre feil i listene, kan du klage til valgstyret innen 22. mai kl. 15.00. Klagen skal være skriftlig og den skal begrunnes.

Valgstyrets adresse er: ...........................

Valgstyret skal behandle klagene over manntallet og rette feil i møte den ..... i ..... Møtet er åpent. Den som har klaget, kan møte frem, uttale seg og legge frem bevis for at han/hun har rett til å stå i manntallet. I stedet for å møte selv, kan du sende en annen person som din fullmektig.

..............., den ............. 1999

For ....................... valgstyre

.......................................

(leder)

* ”søndag 12. september og” strykes i kommuner som ikke skal ha valg søndag.

4. Oppslag om de godkjente valglistene til kommunestyrevalget

(kunngjøres senest 1. juni 1999)

I eller ved valgstyrets lokaler skal det settes opp et oppslag.

Oppslaget skal inneholde:

• Avskrift av alle de offisielle valglistene som valgstyret har godkjent.
• Hver liste skal ha med en overskrift som nevner følgende:

• hvilket valg den gjelder
• hvilken kommune den gjelder
• tidspunkt for valget
• det parti eller den gruppe listen utgår fra
• tillitsmannens navn

Avskriften skal være bekreftet.

5. Oppslag om de godkjente valglistene til fylkestingsvalget

(kunngjøres senest 1. juni 1999)

I eller ved fylkesvalgstyrets lokaler skal det settes opp et oppslag.

Oppslaget skal inneholde:

• Avskrift av alle de offisielle valglistene som fylkesvalgstyret har godkjent.
• Hver liste skal ha med en overskrift som nevner følgende:

• hvilket valg den gjelder
• hvilket fylke den gjelder
• tidspunkt for valget
• det parti eller den gruppe listen utgår fra
• tillitsmannens navn

Avskriften skal være bekreftet.

6. Valgstyrets kunngjøring av overskriftene på de godkjente listeforslagene

(kunngjøres så vidt mulig innen 1. juni 1999)

Offisielle valglister

Valgstyret i ………………… kommune har godkjent disse listeforslagene til kommunestyrevalget i ……………………:

……………………………..

……………………………..

……………………………..

……………………………..

………………, den ……… 1999

For ………………. valgstyre

………………………………..

(leder)

7. Fylkesvalgstyrets kunngjøring av overskriftene på de godkjente listeforslagene

(kunngjøres så vidt mulig innen 1. juni 1999)

Offisielle valglister

Fylkesvalgstyret i ………………… fylkeskommune har godkjent disse listeforslagene for ved fylkestingsvalget i ………………………. :

……………………………..

……………………………..

……………………………..

……………………………..

………………, den ……… 1999

For ………………. fylkesvalgstyre

………………………………..

(leder)

8. Kunngjøring av valgtinget (valgdagen)

(Kunngjøres en av de siste dagene før valgdagen)

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999

…………………….. kommune

Her kan du stemme!

Det holdes valg på medlemmer til kommunestyret og fylkestinget søndag 12. september og* mandag 13. september 1999.

Du har stemmerett ved valgene hvis du er norsk statsborger og har fylt 18 år senest 31. desember 1999. Er du nordisk statsborger har du stemmerett dersom du 31. mars 1999 sto innført i folkeregisteret som bosatt i Norge. Dersom du ikke er norsk eller nordisk statsborger, må du ha vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene før valgdagen for å ha stemmerett. Det er samme regler for kvinner og for menn.

Du må dessuten stå i manntallet.

……………………………… fra kl ……. til kl ……….. fra kl ………til kl …………

……………………………… fra kl ……. til kl ……….. fra kl ………til kl …………

…………., den ………. 1999

For ……………….. valgstyre

………………………

(leder)

• ”søndag 10. september og” strykes i kommuner som ikke skal ha valg søndag.
• * Denne kolonnen strykes i kommuner som ikke skal ha valg søndag.

9. Kunngjøring om flertallsvalg når det ikke foreligger noe listeforslag

(kunngjøres snarest mulig etter 31. mars)

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999

………………………… kommune

Kommunestyrevalget i …………………….. kommune blir avholdt som flertallsvalg fordi det ikke er innlevert noe listeforslag.

Du kan stemme på følgende måte:

Du fører selv opp de navn du vil stemme på til kommunestyret. Du kan stemme på opptil ….. navn som representanter til kommunestyret og ….. navn som vararepresentanter. Hvis du ikke skiller mellom representanter og vararepresentanter på listen, regnes de første …… navnene som representanter, og de neste …… som vararepresentanter. Navnene kan bare føres opp en gang.

Hvis du fører opp navn på personer som ikke er valgbare, regnes de ikke med.

Navn som føres opp flere ganger på listen, blir bare stående på den første plassen i rekkefølgen og strykes på de andre stedene.

Når stemmene telles opp, regner man først sammen de stemmene som er avgitt på representanter. De ….. personene som har fått flest stemmer, er valgt.

Deretter velges vararepresentanter. De ….. personene som får flest stemmer, blir valgt. Personer som allerede er valgt til representant, holdes utenfor.

Dersom flere personer får like mange stemmer, avgjøres utfallet ved loddtrekning.

………., den ……. 1999

For ……………….. valgstyre

…………………………

(leder)

10. Kunngjøring om flertallsvalg når det foreligger ett listeforslag

(kunngjøres snarest mulig etter 31. mars, eller etter listen er godkjent)

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1999

………………………… kommune

Kommunestyrevalget i …………………….. kommune blir avholdt som flertallsvalg fordi det kun er innlevert/godkjent* ett listeforslag.

Du kan stemme på følgende måte:

Du kan stryke navn som er oppført på listen, men du kan ikke kumulere. Du kan også føre opp navn som ikke står på listen, en gang.

Du kan stemme på inntil ….. navn som representanter til kommunestyret og ….. navn som vararepresentanter. Hvis du ikke skiller mellom representanter og vararepresentanter på listen, regnes de første …… navnene som representanter, og de neste …… som vararepresentanter.

Hvis du fører opp navn på personer som ikke er valgbare, regnes de ikke med.

Navn som føres opp flere ganger på listen, blir bare stående på den første plassen i rekkefølgen og strykes på de andre stedene.

Når stemmene telles opp, regner man først sammen de stemmene som er avgitt på representanter. De ….. personene som har fått flest stemmer, er valgt.

Deretter velges vararepresentanter. De ….. personene som får flest stemmer, blir valgt. Personer som allerede er valgt til representant, holdes utenfor.

Dersom flere personer får like mange stemmer, avgjøres utfallet ved loddtrekning.

………., den ……. 1999

For ……………….. valgstyre

…………………………

(leder)

* Stryk det som ikke passer.

11. Valgstyrets underretning til de som er valgt

(Underretning skal gis straks, valgloven pålegger ikke skriftlig underretning, men det vil være en fordel)

Kommunestyrevalget 1999

………………………………

(kandidatens navn)

………………………………

(kandidatens adresse)

Vi underretter deg om at du er valgt som representant/vararepresentant* til kommunestyret i ………………… kommune for perioden 1999 til 2003.

Dersom du ikke ønsker å motta valget, og mener at retten til å bli fritatt etter valgloven § 14 annet ledd er i behold, må du innen tre dager etter at du har mottatt denne underretningen, sende skriftlig melding til valgstyret. Dersom du ikke sender melding i rett tid, har du mottatt valget.

Rett til å kreve fritak etter valgloven § 14 har den som

1. har fylt 65 år innen 31. desember 1999,
2. har gjort tjeneste som medlem av kommunestyret de siste fire årene (1995 – 1999),
3. har rett til fritak etter andre lover, (jf vergemålsloven § 23),
4. er medlem av et registrert parti og er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt frem av dette partiet.

Valgstyret satte ………** 1999 som frist til å kreve fritak.

Valgstyrets adresse er: …………………………………….

……., den ……. 1999

For …………… valgstyre

…………………………

(leder)

• Stryk det som ikke passer
• * Den fristen som ble satt i underretningen til kandidatene på listeforsalgene, se foran forslag nr 1.

12. Fylkesvalgstyrets underretning til de som er valgt

(Underretning skal gis straks, valgloven pålegger ikke skriftlig underretning, men det vil være en fordel)

Fylkestingsvalget 1999

………………………………

(kandidatens navn)

………………………………

(kandidatens adresse)

Vi underretter deg om at du er valgt som representant/vararepresentant* til fylkestinget i ………………… fylke for perioden 1999 til 2003.

Dersom du ikke ønsker å motta valget, og mener at retten til å bli fritatt etter valgloven § 14 annet ledd er i behold, må du innen tre dager etter at du har mottatt denne underretningen, sende skriftlig melding til valgstyret. Dersom du ikke sender melding i rett tid, har du mottatt valget.

Rett til å kreve fritak etter valgloven § 14 har den som:

1. har fylt 65 år innen 31. desember 1999,
2. har gjort tjeneste som medlem av kommunestyret de siste fire årene (1995 – 1999),
3. har rett til fritak etter andre lover (jf vergemålsloven § 23),
4. er medlem av et registrert parti og er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er satt frem av dette partiet.

Fylkesvalgstyret satte ………** 1999 som frist til å kreve fritak.

Fylkesvalgstyrets adresse er: …………………………………….

……., den ……. 1999

For …………… fylkesvalgstyre

…………………………

(leder)

• Stryk det som ikke passer
• * Den fristen som ble satt i underretningen til kandidatene på listeforslagene, se foran forslag nr 2.

Oversikt over frister ved valget