Historisk arkiv

En bedre distriktspolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Pressemelding

07.11.97

En bedre distriktspolitikk

I sentrumsregjeringens forslag til statsbudsjett får det nye Kommunal- og regionaldepartementet en viktig samordnende oppgave med distriktspolitikken i Norge. Regjeringen foreslår også en styrking av kommunesektoren, mer støtte til utkantkommuner, styrking av samisk utviklingsfond og mer til kvinnerettet etableringsstøtte. På grunn av presset i boligmarkedet foreslås det økt boligtilskudd. Regjeringen vil åpne for 500 flere kvoteflyktninger og foreslår også tilleggsbevilgning til dette.

- Vi må stoppe flyttestrømmen og styrke distriktene. Da må alle små og store offentlige tiltak ses i sammenheng med den virkning de har for norske distrikter, sier kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad. - En svak kommuneøkonomi betyr svake distrikter. Regjeringen foreslår derfor mer til kommunesektoren.

Kommuneopplegget
Regjeringen fremmer forslag som medfører at kommunesektorens inntekter er justert opp med 645 millioner kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjettforslag. I tillegg er det fremmet forslag som medfører reduserte utgifter i størrelsesorden 100 millioner kroner. Samlet gir dette en reell styrking av kommunesektorens inntekter med 745 millioner kroner. Økningen fordeler seg slik:

- Økning i øremerkede tilskudd 505 millioner kroner

  • sykehus 397 millioner kroner
  • kreftbehandling 14 millioner kroner
  • psykisk utviklingshemmede 25 millioner kroner
  • psykisk helsevern 20 millioner kroner
  • kulturformål 14 millioner kroner
  • fylkesveier 10 millioner kroner
  • støtte til utkantkommuner 28 millioner kroner
  • andre formål netto minus 3 millioner kroner

- Økning av rammetilskudd musikkskoler 10 millioner kroner.

- Økning i egenbetaling for beboere på alders- og sykehjem 130 millioner kroner( følger av økte minstepensjoner)

- Reduksjon av utgifter til sykepenger 100 millioner kroner ( følger av at arbeidsgiverperioden foreslås utvidet med 3 dager i stedet for regjeringen Jaglands forslag om 1 ukes utvidelse ).

Fylkeskommunene vil få økt sine inntekter med knappe 500 millioner kroner, mens kommunene vil få en økning på knappe 300 millioner kroner.

I tilleggsproposisjonen er det forutsatt at kommunesektorens skatteinntekter samlet vil øke med 0,8 prosent fra 1997 til 1998. Dette er samme økning som forutsatt i Nasjonalbudsjettet. Den reelle inntektsveksten fra 1997-98 for kommunesektoren vil nå bli på om lag 1 ½ prosent. Dette er om lag ½ prosentenhet mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet.

Støtte til utkantkommuner
Regjeringen foreslår å avsette 28 millioner kroner til utkantkommuner med stor utflytting. Målet er å sette fylkeskommuner og kommuner bedre i stand til å stoppe utflyttingen og stabilisere folketallet.

Fylkeskommunene vil bli pålagt å utarbeide strategier for å styrke utkantkommunene. De øremerkede midlene på 28 millioner kroner kommer i tillegg til de øvrige midler som kan nyttes overfor kommuner med stor nedgang i folketallet, som for eksempel kommunale næringsfond og statlige sektormidler.

- Regjeringen ønsker at de øremerkede midlene skal brukes til konkrete prosjekter som kan skape nye arbeidsplasser i kommunene. Samtidig ønsker vi at disse midlene skal kunne brukes til spesielle fellestiltak som går på tvers av de ulike sektorene. Eksempler på dette kan være spesialtilpassede opplegg for fjernundervisning eller innen samferdsel, sier Ragnhild Queseth Haarstad.

Etableringsstipend
Etableringsstipendet er rettet mot småetablerere i hele landet. Fra 1998 åpnes det opp for at etablererstipend kan brukes til nettverkskreditprosjekter hvor 5 medlemmer disponerer felleskapital på 200 000 kroner. Det er stor interesse for dette blant kvinnelige etablerere. Det foreslås en økning på etablererstipendene på 5 millioner kroner.

2 millioner kroner til Samisk utviklingsfond
Regjeringen foreslår å styrke Samisk utviklingsfond med 2 millioner kroner. Sentrumsregjeringen vil på denne måten følge opp Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder.

- Regjeringen ønsker å opprettholde og utvikle samisk bosetting og næringsliv, både i de samiske kjerneområdene og i andre lokalsamfunn med samisk bosetting utenfor kjerneområdene. Dette er en viktig forutsetning for å videreføre og styrke samisk språk, kultur og næringsliv, sier Ragnhild Queseth Haarstad.

Økt bevilgning til boligtilskudd
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til boligtilskudd med 30 millioner kroner. Dette vil lette etableringsproblemene for ungdom med lave inntekter og andre som er vanskeligstilte på boligmarkedet.

- I lys av den sterke prisveksten på boligmarkedet ønsker Regjeringen å skape et større tilbud av utleieboliger. Disse utleieboligene skal være et reelt tilbud til de som er dårligst stilt på boligmarkedet, sier Ragnhild Queseth Haarstad.

Statlig gjeldssanering i byfornyelsen
Stortinget vedtok i juni at det skulle gjennomføres gjeldssanering for utbedrete borettslag i byfornyelsesområdene i Oslo, Bergen og Trondheim. Bakgrunnen var at en del byfornyelsesprosjekter hadde vist seg å bli mer kostbare enn antatt, samtidig som boligprisene sank kraftig på begynnelsen av 90-tallet.

Regjeringen foreslår å benytte gjenværende midler på nær 14 millioner kroner til en ordning som når fram til de egentlige byfornyelsesofre som av ulike grunner har falt utenfor de ordningene som tidligere er vedtatt.

Norge bør ta imot flere flyktninger
I sitt tilleggsforslag til statsbudsjett for 1998 går regjeringen inn for å øke bevilgningene til mottak av flyktninger, slik at Norge kan ta imot ytterligere 500 overføringsflyktninger. Disse kommer i tillegg til de 1000 plassene Norge har stilt til disposisjon for FNs høykommissær for flyktninger de siste årene. Dette vil kreve en tilleggsbevilgning på 35 millioner kroner.

- Norge har et ansvar for å finne løsninger for de flyktningene som trenger gjenbosetting utenfor nærområder. De siste årene har Høykommissæren anslått at det dreier seg om 40-50 000 flyktninger årlig. Hvor stort det faktiske behovet vil være neste år, vet vi ikke i dag. Det vi imidlertid vet er at Høykommissæren med en utvidet norsk kvote har bedre muligheter for å løse de problemene som måtte oppstå, sier Ragnhild Queseth Haarstad.

Lagt inn 7 november 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen