Pressemelding

Dato: 5. oktober 1998

Statsbudsjettet 1999

Regjeringen foreslår for 1999 samlede utgifter på 67,7 milliarder for Kommunal- og regionaldepartementet. Dette er en økning på 7,6 prosent i forhold til Budsjettet 1998 (tidligere kalt S III). Det er her sett bort fra bevilgningene til Arbeidsmarkedssiden, da dette fra årskiftet var Arbeids- og administrasjonsdepartementets ansvar. De viktigste elementene i økningen i Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er 3,4 milliarder mer i rammetilskudd til kommunesektoren, en 420 mill. kroner i økning til regional- og distriktspolitikken, og en milliard mer til Husbanken. Det siste gjelder låneramma.

Distriktspolitikk mot sentralisering

Regjeringen foreslår en operasjonsramme på 1,9 milliarder og en bevilgningsramme på 2,2 milliarder til regional- og distriktspolitikk i 1999. Dette er en økning av operasjonsrammen på 25,6 prosent og bevilgningsrammen på 25,2 prosent.

- Den sterke økningen i rammene til distriktspolitiske formål er i tråd med Regjeringens tiltredelseserklæring og den distriktspolitiske redegjørelsen jeg holdt i Stortinget 30.4.98. De senere års høykonjunktur har ført til press i økonomien i de sentrale strøk av landet og forsterket sentraliseringen. Regjeringen foreslår derfor en betydelig økning av ressursene som tilføres distriktspolitikken, sier Ragnhild Queseth Haarstad.

I den distriktspolitiske redegjørelsen ble det særlig lagt vekt på utvikling av attraktive arbeidsplasser i distriktene. Det er gitt en ny bevilgning på 30 millioner kroner til næringshager. SND og fylkeskommunene har fått en bevilgningsøkning på 164 millioner kroner. For å motvirke sentralisering satses det særlig på ungdom, kvinner og tilbakeflyttere. Det legges også vekt på en styrket samordning av Regjeringens politikk i forhold til distriktene. Det gis en ny bevilgning på 154 millioner til regionale samordningstiltak. Det gis også 9 millioner kroner til et eget tiltak for profilering av distriktenes gode kvaliteter og 15 millioner til etablererstipend for ungdom.

Det er satt av om lag 620 millioner kroner på statsbudsjettet til en økt innsats overfor distriktene. Ca. 420 millioner kroner av disse midlene kommer på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, mens 200 millioner kroner fordeles på andre departementer.

Sikring av velferdskommunen

Regjeringen har lagt opp til en samlet inntektsvekst for kommunesektoren på vel 1 ¼ prosent fra 1998 til 1999. Dette utgjør om lag 2,6 milliarder i faste kroner, noe som er om lag 100 millioner kroner mer enn varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen.

- Opplegget viser Regjeringens vilje til å slå ring om fellesskapssektoren innenfor en stram finanspolitisk ramme . Hoveddelen av veksten vil være knyttet til handlingsplaner for eldre, psykiatri og kreft. I tillegg er det lagt opp til økte bevilgninger til barnehager for å finansiere økt utbygging, sier Ragnhild Queseth Haarstad.

I 1999 står kommunesektoren overfor betydelige kostnader knyttet til lønnsoppgjøret i 1998, utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen, økte pensjonspremier og økte renteutgifter. Det forutsettes likevel at økte inntekter til enkeltsektorer gir grunnlag for ny aktivitet. Dette avhenger imidlertid også av hvordan kommunesektoren gjennom omstilling tilpasser seg disse økonomiske betingelser. Gjennom omprioriteringer og effektivisering må sektoren frigjøre ressurser til å utløse ny aktivitet på satsningsområdene. Her vil det også være store variasjoner mellom kommunene. Staten vil på denne bakgrunn ut fra hver enkelt kommunes økonomiske situasjon unntaksvis kunne vurdere nærmere de aktivitetskrav som stilles ved tildeling av øremerkede midler.

Regjeringen foreslår å redusere skatteinntektene med 800 milloner kroner mot en tilsvarende økning i rammeoverføringene. Forslaget vil bidra til å dempe uheldige fordelingsvirkninger mellom kommuner som følge av at lønnsoppgjøret i kommunesektoren i 1998 ble dyrere enn opprinnelig anslått.

Som varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen foreslår Regjeringen at skatt på alminnelig inntekt fra etterskuddspliktige (selskapsskatten) blir en statlig skatt. Dette inntektsbortfallet vil samlet kompenseres ved en hevning av skattøren for personlige skattytere, og ved å øke naturressursskatten innenfor kraftverksbeskatningen. I tillegg foreslår Regjeringen at det opprettes et eget hovedstadstilskudd på 288 millioner kroner for Oslo. Selskapsskatten har vært uforutsigbar og lite stabil. En statlig overtakelse vil derfor gjøre den enkelte kommunes skatteinntekter mer forutsigbare og sikre en bedre inntektsfordeling mellom kommunene.

Redusert ferie og vurdering av blant annet arbeidstidsbestemmelser

Regjeringen foreslår å redusere antall feriedager med en dag med virkning for ferieåret 1999. I samsvar med dette foreslås prosentsatsen for feriepenger nedjustert med 0,4 prosentpoeng til 9.8 prosent.

Dette vil gi en utvidelse av kapasiteten til arbeidsstyrken fra og med 1999. Det kan bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet og gir muligheter for økt produksjon og verdiskaping, og dermed en samfunnsøkonomisk gevinst. Satsen for feriepenger settes ned, noe som isolert sett bidrar til å redusere timelønnskostnadene og styrke konkurranseevnen fra og med år 2000.

Forslaget er en del av Regjeringens økonomiske opplegg for 1999, og må ses i sammenheng med Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiverperioden for sykelønn fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra 1. april 1999.

Regjeringen vil nedsette et partsammensatt utvalg for å se nærmere på ulike bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, blant annet arbeidstidsbestemmelsene. Endringene i arbeidslivet og samfunnsutviklingen forøvrig gjør at det er behov for en slik utredning. Utvalget skal vurdere om mangelen på arbeidskraft i mange bransjer krever en oppmyking av arbeidsmiljølovens grenser for overtidsarbeid pr. uke og pr. 4 uker. Utvalget vil derfor bli bedt om å avgi en rask delinnstilling om dette.

Det foreslås 1 million kroner til videreføring av den satsingen mot boligbranner man hadde i 1998. Bevilgningen skal gjøre det mulig å videreføre de aktiviteter som er iverksatt i kommunene. Bakgrunnen er at de aller fleste dødsbranner skjer i boliger. Mens det på starten av nittiåra var svak nedgang i antall branndøde, økte tallet fra 56 i 1994 til 67 døde i 1997.

Større aktivitet i Husbanken

På boligområdet foreslår regjeringen en inntektsramme på 10,1 milliarder kroner og en utgiftsramme på 12 ,2 milliarder. Ser vi bort fra lånepostene foreslås det en utgiftsramme i 1999 på 3,6 milliarder, en nedgang på 18 prosent. Årsaken til dette er i hovedsak at handlingsplanen for eldreomsorgen forlenges med 2 år og at budsjetteringssystemet for noen budsjettposter legges om.

Regjeringen mener at de ulike Husbanklån er gode og effektive virkemidler for å nå bolig-, miljø- og sosialpolitiske målsettinger. Regjeringen legger derfor opp til å øke låneramma med 1 milliard kroner i 1999. Dette gir en samlet låneramme på 9 milliarder kroner.

I tråd med Voksenåsenerklæringen foreslår Regjeringen forbedringer i regelverket for bostøtteordningen og å øke bevilgningen med 40 millioner kroner. Bostøtten foreslås utvidet ved å øke boutgiftstaket (maksimal boutgift) for barnefamilier. I tillegg vil barnefamilier som leier bolig, nå kunne få bostøtte uavhengig av hvor boligen er lånefinansiert. Det samme gjelder for alle omsorgsboliger med tilskudd fra Husbanken. Som følge av Regjeringens forslag om å oppheve Husleiereguleringsloven, foreslås det at beboere i boliger som har vært husleieregulert skal kunne motta bostøtte. Totalt bevilges det 1,6 milliarder kroner til bostøtteordningen.

Som en oppfølging av stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordrer Regjeringen kommuner til å utarbeide egne lokale boligsosiale programmer. Husbanken skal kunne gi midler til dette.

Økt asyltilstrømming og økt integreringstilskudd

Regjeringen foreslår å bevilge 2,1 milliarder kroner til innvandring i 1999. Dette er en økning på 17 prosent. I hovedsak skyldes dette en betydelig vekst fra og med 1998 i antall asylsøkere som kommer til Norge.

Regjeringen foreslår å øke det femårige integreringstilskuddet fra 280.000 til 290.000 kroner for hver flyktning. Gjennom å øke integreringstilskuddet vil regjeringen stimulere til at kommunene lettere skal få til rask og god bosetting av flyktninger. Satsen for integreringstilskudd har vært uendret siden 1994.

I Barne- og familiedepartementets budsjett foreslår regjeringen å øke det særskilte tilskudd til enslige, mindreårige flyktninger. Aldersgrensen for tilskuddet foreslås hevet fra atten til tyve år.

Nytt sametingsbygg og en friere stilling for Sametinget

Regjeringen foreslår bevilget 100 millioner kroner til samiske formål, en økning på 16 prosent. Regjeringen foreslår at Sametinget gis større budsjettmessig frihet ved at bevilgningen til Sametinget stilles til disposisjon under en post. Sametinget får da større adgang til å disponere og prioritere ressursene innenfor den fastsatte budsjettrammen.

Økningen på 12,8 millioner kroner til Sametinget inkluderer også 5 millioner kroner til inventar til sametingsbygget. Dette bygget ventes å være ferdig i begynnelsen av år 2000. Av den øvrige rammeøkningen til Sametinget forutsettes det at 3 millioner kroner avsettes til samiske kultur. Her nevnes særlig Varanger Samiske Museums basisutstilling som er under oppføring.

Regjeringen ønsker å øke kvinners deltakelse og engasjement i reindriftsnæringen. Departementet vil derfor disponere en bevilgning på 1 million til dette formålet. Blant annet blir det tilsatt en prosjektleder ved reindriftsforvaltningen i Alta.

Pressekontakter for faglige spørsmål om budsjettet:
Plan- og administrasjonsavdelingen: Ragnhild Dugstad 22 24 68 30
Regionalpolitisk avdeling: Jan Sandal 22 24 70 00
Odd Godal 22 24 70 21
Kommunalavdelingen: Thor Bernstrøm 22 24 72 43
Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen: Gundla Kvam 22 24 69 00
Marianne Øistensen 22 24 69 50
Bolig- og bygningsavdelingen: Magne S. Hyrve 22 24 71 32
Geir Barvik 22 24 71 34
Innvandringsavdelingen: Barbro A. Bakken 22 24 71 80
Anne Nafstad Lyftingsmo 22 24 71 78
Samepolitisk avdeling: Arne G. Arnesen 22 24 70 90
Kate Rognli 22 24 70 96