Innbyggerne i 20 kommuner får anledning til selv å bestemme hvem som skal bli ordfører
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik I
Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet
Pressemelding | Dato: 17.12.1998 | Sist oppdatert: 21.10.2006
Pressemelding
Nr. 93/1998
Dato: 17.12.1998
Kommunestyrevalget 1999 – Direktevalg av ordfører
Innbyggerne i 20 kommuner får anledning til selv å bestemme hvem som skal bli ordfører
Departementet har nå gitt en foreløpig godkjenning til alle
de 20 kommunene som har sendt inn søknad om forsøk med direktevalg
på ordfører. Godkjenningen er basert på en gjennomgang av hver
enkelt søknad, og gjelder for valgperioden 1999-2003. Alle
forsøkskommunene får gjennomføre forsøket i tråd med den modell de
selv har valgt. Forsøket med direktevalg er et tiltak for
vitalisering av lokaldemokratiet gjennom økt fokus på det lokale
ved valget.
- Departementet vil trenge noe mer tid til å
gjennomgå og få på plass alle detaljene i forsøkskommunenes
vedtekter for forsøket. Dette er grunnen til at vi nå bare gir en
foreløpig godkjenning. Formell og endelig godkjenning vil foreligge
innen utgangen av januar neste år. Bestemmelsene i vedtektene skal
i forsøksperioden gjelde i stedet for de bestemmelser som i dag
regulerer valg av ordfører, sier Ragnhild Queseth Haarstad.
Godkjenningen innebærer at forsøket med direkte ordførervalg kan gjennomføres i alle forsøkskommunene, selv om det ved gjennomgangen av vedtektene skulle bli nødvendig med justeringer i disse.
Hvorfor direktevalg?
- Valgdeltakelsen, særlig ved lokalvalgene, har vært synkende de senere år. Vi ser dessverre også tendenser til mindre interesse og engasjement i lokalpolitikken. Forsøkskommunene oppgir ønske om høyere valgdeltakelse som viktig grunn til å prøve ut en ordning med direktevalg på ordfører. Ordføreren er kommunens representant og ansikt utad og valg av ordfører er viktig for kommunens innbyggere. Håpet er at forsøket med direktevalg av ordfører bidrar til økt interesse for lokaldemokratiet ved at innbyggerne opplever at de faktisk har innflytelse på hvem som skal representere kommunen, sier Ragnhild Queseth Haarstad.
Flere kommuner fremhever ønsket om økt fokus på lokale saker i sine søknader. Det må være interessant å drive lokalpolitikk. På denne måten sikres også en god rekruttering.
For at forsøket skal lykkes må det legges til rette for gode informasjonstiltak overfor innbyggerne i kommunen. Det er positivt at lokalpolitikerne i forsøkskommunene deltar aktivt i å profilere forsøket. For øvrig legges det opp til informasjon gjennom husstandsbrosjyrer i mange av forsøkskommunene. Departementet vil også, så langt det er behov for det, bidra med hjelp i informasjonsarbeidet.
Hvordan skal valget gjennomføres?
Det har vært opp til den enkelte kommune selv å velge modell for forsøket. Det er imidlertid flere fellestrekk. Samtlige søknader gjelder forsøk med endret valgmåte for ordfører. En kommune ønsker i tillegg å drive forsøk med endring i ordførers myndighet.
Viktige fellestrekk er at ordførervalget gjennomføres samtidig med kommunestyrevalget 1999. Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget skal få anledning til å velge en eller flere ordførerkandidater. Kandidatene føres opp på en egen stemmeseddel som skal brukes ved ordførervalget. Den enkelte velger setter et kryss foran navnet på den kandidaten vedkommende ønsker å gi sin stemme. Velgere som ønsker det kan forhåndsstemme på posten. Stemmegivning til ordførervalget er uavhengig av stemmegivningen til kommunestyrevalget. Det betyr at velgeren kan gi sin stemme til en kandidat som tilhører et annet parti eller liste enn den vedkommende stemte på kommunestyrevalget. Den kandidaten som får flest stemmer er valgt til ordfører.
Utover dette er det en del variasjoner i kommunenes forsøksmodeller. Flere kommuner har satt som krav for gyldig valg at ordførervalget får en viss minste prosentvis valgoppslutning. I motsatt fall velges ordfører av kommunestyret etter ordinære regler.
Forøvrig krever noen kommuner at kandidaten må ha minst 50% av stemmene bak seg for å bli valgt. Dersom dette ikke skjer, kan valget av ordfører overlates til kommunestyret etter ordinære regler. Men et par kommuner legger i slike tilfeller opp til at det skal avholdes en ny valgomgang umiddelbart etter ordinært valg. I ny omgang vil bare de to kandidatene som fikk flest stemmer delta.
Lyngen kommune i Troms fylke ønsker i tillegg til forsøk med endret valgmåte, også å drive forsøk med utvidet myndighet for den direktevalgte ordføreren. Alle deltaljer rundt forsøket med endret myndighet er foreløpig ikke klare ennå.
Evaluering
Det er aldri tidligere drevet forsøk med direktevalg på ordfører her i landet. Hensikten med forsøk er å vinne erfaringer. Derfor blir evaluering av forsøket viktig. Departementet legger opp til en større felles evaluering hvor alle forsøkskommunene skal delta. Dette kommer i tillegg til kommunenes egen-evaluering.
Hvem er forsøkskommunene?
Forsøkskommunene er fordelt på 11 fylker.
Den minste kommunen har i underkant av 800 innbyggere, den største har ca. 7.000 innbyggere, mens de fleste ligger på 2.000 - 4.000 innbyggere. Det er en bykommune blant forsøkskommunene.
Oversikt over forsøkskommunene:
Kommune | fylke | antall innbyggere
(stemmeber./ valgdeltak. i 95) | Variasjoner i forsøksmodell |
Vardø (bykommune) | Finnmark | 2
940 (2 373 - 62,0%) | Krav om at valgt kandidat får minst 50% av stemmene. Hvis ikke: ny valgomgang. |
Evenes | Nordland | 1
521 (1 274 - 72,1%) | Krav om min. 50% valgoppslutning ved ordførervalget. |
Alvdal | Hedmark | 2
423 (1 868 - 72,3 %) | |
Trysil | Hedmark | 7
094 (5 831 - 68,8%) | Krav om
min. 50% valgoppslutning ved ordførervalget. Valgt kandidat må ha min. 1/3 av stemmene bak seg. |
Våle | Vestfold | 4
092 (2 897 - 73,3%) | Krav om min. 50% valgoppslutning ved ordførervalget. |
Kvinesdal | Vest-Agder | 5
621 (4 327 - 64,2%) | Krav om min. 50% valgoppslutning ved ordførervalget. |
Nes | Buskerud | 3
485 (2 707 - 70,4%) | Krav om min. 50% valgoppslutning ved ordførervalget. |
Samnanger | Hordaland | 2
319 (1 796 - 64,8%) | |
Fitjar | Hordaland | 2
951 (2 094 - 76,2%) | Krav om at valgt kandidat får minst 50% av stemmene. Hvis ikke: ordinært valg av kommunestyret. |
Bokn | Rogaland | 771 (579 - 74,8%) | |
Ibestad | Troms | 1
904 (1 683 - 69,1%) | |
Lyngen | Troms | 3
347 (2 671 - 61,7%) | Krav om
minst 30% valgoppslutning. Krav om at valgt kandidat får minst 50% av stemmene: Hvis ikke: ny valgomgang. Forsøk med endringer i valgt ordførers myndighet. |
Skånland | Troms | 3
138 (2 529 - 60,5%) | Krav om min. 66% valgoppslutning ved ordførervalget. |
Kvæfjord | Troms | 3
345 (2 583 - 60,5%) | Krav om min. 66% valgoppslutning ved ordførervalget. |
Målselv | Troms | 7
098 (5 587 - 56,5%) | |
Salangen | Troms | 2
393 (1 900 - 62,9%) | Krav om min. 50% valgoppslutning ved ordførervalget. |
Norddal | Møre og Romsdal | 1
989 (1 526 - 68,8%) | |
Vestnes | Møre og Romsdal | 6
482 (4 930 - 62,0%) | Krav om min. 50% valgoppslutning ved ordførervalget. |
Gjemnes | Møre
og Romsdal | 2
739 (2 131 - 64,8%) | |
Hareid | Møre og Romsdal | 4
724 (3420 – 67%) | Krav om min. 50% valgoppslutning ved ordførervalget. |
Informasjonssjef Erling Hansen. Tlf. priv.: (+47) 66 91 26 79
Informasjonsrådgiver Eva Kvandal. Tlf. priv.: (+47) 22 38 26 38 Lagt inn 17. desember 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen