Pressemelding

5. oktober 1998

Kommuneøkonomien

I budsjettet for 1999 legger Regjeringen opp til en samlet reell vekst for kommunesektoren på 1 ¼ prosent fra 1998 til 1999 eller 2,6 milliarder kroner, noe som er om lag 100 millioner kroner mer enn varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen. Det meste av inntektsveksten kommer gjennom øremerkede ordninger. De viktigste komponentene i inntektsveksten er:

• oppfølging av handlingsplan for eldre, 1450 millioner kroner
• handlingsplan for kreft, 110 millioner kroner
• handlingsplan for psykiatri, 350 millioner kroner
• innsatsstyrt finansiering, sykehus, 300 millioner kroner
• lærebøker, 200 millioner kroner
• økte bevilgninger til barnehager, 360 millioner kroner

I tillegg kommer en vekst i gebyr- og renteinntekter på 500 millioner kroner, mens endel øremerkede tilskudd ikke blir prisomregnet, noe som betyr reduserte inntekter på 700 millioner kroner.

- Opplegget viser Regjeringens vilje til å slå ring om fellesskapssektoren innenfor en stram finanspolitisk ramme. Hoveddelen av veksten vil være knyttet til handlingsplaner for eldre, psykiatri og kreft. I tillegg er det lagt opp til økte bevilgninger til barnehager for å finansiere økt utbygging, sier Ragnhild Queseth Haarstad.

I 1999 står kommunesektoren overfor betydelige kostnader knyttet til lønnsoppgjøret i 1998, utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen, økte pensjonspremier og økte renteutgifter. I hvilken grad økte inntekter gir grunnlag for ny aktivitet avhenger av hvordan kommunesektoren tilpasser seg disse økonomiske rammebetingelsene gjennom omprioritering og effektivisering. Her vil det være store variasjoner mellom kommunene. Staten vil på denne bakgrunn, ut fra hver enkelt kommunes økonomiske situasjon, unntaksvis kunne vurdere nærmere de aktivitetskrav som stilles ved tildeling av øremerkede midler.

Regjeringen foreslår at skatteinntektene reduseres med 800 millioner kroner mot en tilsvarende økning i rammeoverføringene. Forslaget vil bidra til å dempe uheldige fordelingsvirkninger mellom skattesterke og skattesvake kommuner.

Som varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen foreslår Regjeringen at skatt fra etterskuddspliktige (selskapsskatten) blir en rent statlig skatt. Dette inntektsbortfallet vil samlet kompenseres ved en hevning av skattøren for personlige skattytere, og ved å øke naturressursskatten innenfor kraftverksbeskatningen. Regjeringen legger opp til at kommuner som får et betydelig inntektsbortfall som følge av tapt selskapsskatt, vil få delvis kompensasjon i form av økte skjønnsmidler. Det er på dette grunnlag blant annet gitt skjønnstilskudd til Årdal, Sørfold og Lindesnes.

Regjeringen foreslår at det opprettes et eget hovedstadstilskudd for Oslo, der Oslo får kompensert om lag halvparten av sitt inntektsbortfall ved at selskapsskatten gjøres statlig. For 1999 utgjør hovedstadstilskuddet 288 millioner kroner.

Selskapsskatten har for flere kommuner ofte vært uforutsigbar og lite stabil. En statlig overtakelse vil derfor gjøre den enkelte kommunes skatteinntekter mer forutsigbare. I tillegg vil det sikre en bedre inntektsfordeling mellom kommunene.

Oslo, 5. oktober 1998