Pressemelding

5. oktober 1998

Rammetilskuddet til kommunesektoren 1999

For første gang overstiger det samlede rammetilskuddet til fylkeskommuner og kommuner 50 milliarder kroner. Regjeringens forslag til rammetilskudd for kommunesektoren for 1999 er på 50,1 milliarder kroner, fordelt med 32,5 milliarder til kommuner og 17,6 milliarder til fylkeskommuner.

I budsjettet for 1999 har Regjeringen lagt til grunn en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på 235 millioner kroner. Dette er fordelt med 225 millioner kroner i økt rammetilskudd til fylkeskommunene og 10 millioner kroner i økt rammetilskudd til kommunene.

Veksten i de frie inntekter for fylkeskommunene er knyttet opp mot handlingsplanen for psykiatri og en målsetting om økt aktivitetsvekst i forbindelse med inntektsstyrt finansiering i sykehussektoren. For kommunene er veksten i de frie inntektene relatert til fastlegeordningen.

Nytt: Et eget hovedstadstilskudd

Regjeringen foreslår at det opprettes et eget hovedstadstilskudd, der Oslo får kompensert om lag halvparten av sitt inntektsbortfall ved at selskapsskatten blir statlig. Størrelsen på tilskuddet vil årlig bli fastsatt i statsbudsjettet. Tilskuddet er forutsatt finansiert innenfor den samlede rammen for kommunesektoren. For 1999 foreslår regjeringen at tilskuddet blir på 288 millioner kroner.

Prisjustering av Nord-Norge-tilskuddet

Nord-Norge-tilskuddet er rettet mot kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge, og skal sikre et godt kommunalt tjenestetilbud for landsdelen. Tilskuddet er en del av rammetilskuddet, og fordeles med en felles sats per innbygger for alle kommunene innenfor hvert fylke, og en sats for hver fylkeskommune. I 1999 blir dette tilskuddet prisjustert for første gang siden det ble innført i 1994. Tilskuddet på vel 1,6 milliarder kroner er fordelt med 970 millioner kroner på kommunene og 660 millioner kroner på fylkeskommunene.

Nord-Norge-tilskuddet fordeles etter følgende satser for 1999, i kroner per innbygger:

Om inntektssystemet forøvrig og fordelingen av rammetilskuddet for 1999

Det samlede rammetilskuddet er delt inn i seks ulike tilskudd:

1. Inntektsutjevnende tilskudd
2. Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
3. Nord-Norge-tilskudd
4. Regionaltilskudd
5. Hovedstadstilskudd
6. Skjønnstilskudd

Det beregnes ikke regionaltilskudd til fylkeskommunene.

Det inntektsutjevnende tilskuddet

Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. I 1999 er rammen for det inntektsutjevnende tilskuddet til sammen 11,8 milliarder kroner. Av dette går 6,2 milliarder kroner til kommunene og 5,6 milliarder kroner til fylkeskommunene.

Innbyggertilskuddet/utgiftsutjevningen

Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet som et likt beløp til alle innbyggere i hele landet. Fordi kostnadsforholdene objektivt sett er forskjellige, må staten kompensere kommunene og fylkeskommunene for dette. Det skjer gjennom en omfordeling av innbyggertilskuddet mellom kommunene, og mellom fylkeskommunene. Det brukes en kostnadsnøkkel med 16 ulike kriterier for kommunene og 17 for fylkeskommunene. Utgiftsutjevningen sikrer at de ulike kommunene og fylkeskommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av ulemper knyttet til kostnader de ikke kan påvirke. For 1999 foreslår Regjeringen at kommunenes innbyggertilskudd blir på 22,4 milliarder kroner, og at fylkeskommunenes blir på 10,2 milliarder kroner.

Regionaltilskuddet

Regionaltilskuddet er først og fremst rettet mot små utkantkommuner. Tilskuddet skal kompensere for den betydelige omfordelingen av tilskudd fra små kommuner til store kommuner som fulgte av omleggingen av inntektssystemet. Regionaltilskuddet skal sikre at små utkantkommuner skal ha mulighet til å opprettholde et godt tjenestetilbud. Regionaltilskuddet øker fra 189,8 millioner i 1998 til 283 millioner kroner i regjeringens forslag for 1999.

Skjønnstilskuddet

Skjønnstilskuddet består av to deler, det ordinære skjønnstilskuddet, og det ekstraordinære skjønnstilskuddet («tapskompensasjonen»). Det ordinære skjønnstilskuddet skal blant annet brukes til kommuner og fylkeskommuner som opplever en kortsiktig uforutsett svikt i inntektene, og til å kompensere for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av inntektssystemet forøvrig. Eksempler på lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen kan være kommuner som har høye andeler av ressurskrevende brukere som trafikkofre, fysisk funksjonshemmede og rusmiddelmisbrukere. På bestemte betingelser kan skjønnstilskuddet også gis til kommuner og fylkeskommuner som er i en vanskelig økonomisk situasjon. Det ordinære skjønnstilskuddet er i 1999 på omlag 2,3 milliarder kroner.

Tapskompensasjonen for kommuner og fylkeskommuner som følger av omleggingen av inntektssystemet i 1997 blir videreført i 1999 etter samme prinsipper som de to foregående årene og utgjør omlag 1,3 milliarder kroner i 1999.

Samlet utgjør skjønnstilskuddet til kommunesektoren for 1999 knapt 3,6 milliarder kroner. Dette ble vedtatt av Stortinget i juni. Fordelingen av skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner er gjort samtidig med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett.

Oslo, 5. oktober 1998