Pressemelding

5. oktober 1998

Ungdomstiltak prioriteres i distriktspolitikken

- Vi ønsker at ungdom skal reise ut, men også komme tilbake. Vi ønsker å gi ungdom i distriktene muligheten til å skape sin egen framtid, sier kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad. - I vårt forslag til statsbudsjett for 1999 satses det derfor betydelig beløp på distriktspolitikken. En viktig begrunnelse for denne satsingen er å legge til rette for at ungdom velger å etablere seg i distriktene, fortsetter statsråden.

De viktigste tiltakene som berører ungdom direkte på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er 15 millioner kroner til etablererstipend for ungdom, og 9 millioner kroner til profilering av distriktene.

- Det er viktig at flere med høy utdanning skal kunne bruke sin kompetanse i distriktene. Derfor vil vi utvide samarbeidet med regionalt næringsliv og FoU-miljøer, sier Queseth Haarstad. Det skal også settes igang forsøk med omlag 20 næringshager i distriktene. SND skal videre igangsette et eget program for å utvikle flere kompetansebedrifter i distriktene. SND skal videre igangsette et eget program for å utvikle flere kompetansebedrifter i distriktene. Et annet tiltak som skal bedre mulighetene for at ungdom skal velge å bo i distriktene er å styrke mulighetene for avstandsuavhengig undervisning og å videreutvikle det desentraliserte undervisningstilbudet vi har i Norge.

- Ungdom er en viktig målgruppe for alle tiltak innen distriktspolitikken, understreker statsråden.

Andre departementer foreslår også direkte tiltak overfor ungdom i distriktene. For det første settes det av 5 millioner kroner til området kultur og fritid for ungdom i distriktene (Barne og familiedepartementet). For det andre foreslås 8 millioner kroner til forsøk med nyskapende skoler i distriktene ved bruk av IT (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet), og for det tredje skal 8 millioner kroner brukes til utdanningstilbud og fleksible studieløsninger (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet).

I de senere årene har mer enn halvparten av våre 435 kommuner hatt nedgang i folketallet. Omlag 160 kommuner ville hatt befolkningsnedgang de siste par årene også uten netto utflytting. Dette skyldes omfattende «forgubbing» og at barnekullene ikke er store nok til at folketallet opprettholdes. Befolkningsstrukturen er mange steder slik at om 10 år kan hele 260 kommuner få nedgang i folketallet, selv om de ikke har netto utflytting. Dette gjør at innflytting/tilbakeflytting av ungdom er nøkkelen til framtiden i mange bygder.

Oslo, 5. oktober 1998