Pressemelding

Nr.: 157/1999
Dato: 29.12.1999

Færre brannofre for andre år på rad

Det omkommer færre mennesker i branner her i landet. For andre år på rad er tallet på brannofre kommet ned på et nivå i overkant av 50, ifølge foreløpig statistikk fra Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE). Hittil i år er det registrert 53 brannofre. I fjor var det 52 som mistet livet i branner. De 20 foregående årene var det i gjennomsnitt 65 branndøde hvert år.

Hittil i 1999 er det 31 menn, 20 kvinner og to barn under 16 år som har mistet livet i branner. Blant de 53 branndøde er det 44 omkomne i boligbranner.

Samtidig med nedgangen i antall branndøde registreres det en økning i antall branner. Mens det i 1998 var 3 100 bygningsbranner, regner DBE med at man i 1999 kommer opp i 3 400. I fjor var det 1 600 boligbranner, i år ligger det an til 1 800. Innen årets utgang blir det ventelig like mange industribranner som i fjor – omkring 230. Ifølge Norges Forsikringsforbund vil de materielle branntapene i 1999 bli høyere enn noen gang før på 1990-tallet, med skadeutbetalinger på over 3 milliarder kroner.

- Dødsbrannstatistikken bør påkalle oppmerksomhet. For mens det brenner mer, og det ellers er slik at skadestatistikk på andre samfunnsområder viser økende tendens, er det en realitet at vi nå to år på rad har hatt en markant nedgang i antall branndøde, sammenlignet med tallet i en lang årrekke tidligere, fremholder statssekretær Per Olaf Lundteigen (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet. – Tallet er for høyt. Men vi bør glede oss over at utviklingen går i riktig retning. Samtidig må vi foran nyttårsfeiringen rette en inntrengende appell til myndige mennesker om å vise årvåkenhet.

- Entydige forklaringer skal vi være forsiktige med, sier statssekretæren. - I noen grad kan det bero på tilfeldigheter. Men 20 prosents nedgang, med ned mot 50 branndøde to år på rad, beror ikke på tilfeldigheter alene. Dette kommer etter målrettet satsing der kommunale brannvesen støttet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Norsk Brannvern Forening, forsikringsselskapene og flere andre instanser, har gjort et betydelig forebyggende arbeid. Dette har i stor grad vært mulig gjennom bevilgninger over Kommunal- og regionaldepartementets budsjettet, fremholder statssekretær Lundteigen.

Røykvarslerkampanjen, Brannvernukene, Aksjon boligbrann og Aksjon Levende lys har nå vært kjørt gjennom flere år. De som måtte ha mistet troen på holdningsskapende og samfunnsrettede kampanjer, bør se nærmere på hvordan dette arbeidet har vært tilrettelagt og blitt gjennomført, samtidig som man ser på dødsbrannstatistikken.

- Parallelt med kampanjene har det funnet sted en omfattende omstilling i kommunale brannvesen, der en større del av ressursene er skjøvet over på forebyggende arbeid, fremholder statssekretær Lundteigen. - I løpet av de siste par-tre årene har kommunene gjennomført risikoanalyser og fått på plass nye brannordninger med en fornuftig disponering av kvalifisert forebyggende innsats i forhold til den beredskap man nødvendigvis må ha om det likevel skulle oppstå behov. Stadig flere kommuner samarbeider om slike oppgaver og sparer på den måten betydelige kostnader, sier Lundteigen.