Sammendrag av rapporten: ”Om lovgivning og diskriminering på boligmarkedet”

Byggforsk har på oppdrag fra KRD, Husbanken og UDI analysert deler av lovverket i forhold til å forhindre diskriminering av boligsøkere med innvandrerbakgrunn i deres jakt på bolig.

Undersøkelser fra SSB (1997) og FAFO (1995) viser at etniske minoritetsgrupper opplever å bli diskriminert på boligmarkedet i relativt stort omfang.

Utleie fra privatpersoner

Drøye 40 % av husholdningene med innvandrerbakgrunn bor til leie i en eller annen form (SSB, 1997). Da tildeling av kommunale utleieboliger er reservert de mest vanskeligstilte, må de fleste klare seg selv på det private utleiemarkedet. De aller fleste leier av privatpersoner. Slik husleieloven er formulert har den ingen bestemmelser som regulerer inngangen til dette markedet. Det innebærer at hver private utleier står fritt til å leie ut til hvem han eller hun vil. Det er ingen bestemmelser om ventelister eller prioritering av boligsøkere. I den grad utleierne foretrekker å leie ut til nordmenn, betyr det at boligsøkere med innvandrerbakgrunn stiller bakerst i køen, både i forhold til lokalisering, standard og pris. Dette slår særlig ut i pressområdene.

Profesjonell utleie

I de tilfelle hvor private utleiere velger å benytte meglere, boligformidlingsfirmaer eller det dreier seg om profesjonelle utleiere, kommer andre bestemmelser inn i tillegg til husleieloven. Her gjelder straffelovens § 349 a. Denne bestemmelsen innebærer at det er straffbart å forskjellsbehandle boligsøkere på grunn av søkerens trosbekjennelse, rase, hudfarge, nasjonale eller etniske bakgrunn når dette skjer som del av ervervsvirksomhet. Det har bare vært ført en sak for rettsapparatet etter denne bestemmelsen. Da ble saksøkte funnet skyldig, men frifunnet p.g.a. rettsvillfarelse (Lagmannsretten 07.01.99). At det bare har vært ført en sak for rettsapparatet kan skyldes flere grunner. En viktig grunn er at det nesten er umulig å bevise at en har blitt utelukket fra eller nektet en tjeneste på grunn av sin bakgrunn eller sitt ikke norske navn eller utseende.

Borettslag og selveie

Litt over halvparten av husholdningene i Norge med innvandrerbakgrunn eier selv sin bolig som selveier eller i borettslag (SSB, 1997). Både borettsloven (§16) og eierseksjonloven (§22) har forbud mot å nekte ny eier eller framleietaker p.g.a. opprinnelse, hudfarge, livssyn, nasjonalitet osv. Dette godkjennes ikke som saklig grunn. I forarbeidene til eierseksjonsloven er det uttrykt spesielt at det ikke kan kreves norsk statsborgerskap verken av kjøper eller av framleietaker.

Selv om det finnes lovbeskyttelse innenfor eiemarkedet, er det rapportert om flere enkeltsaker hvor styrer i borettslag og sameier har forsøkt å nekte nye beboere med innvandrerbakgrunn. Det finnes også eksempler på at naboer forsøker å hindre salg av boliger til kjøpere med innvandrerbakgrunn. I slike tilfelle er ikke loven for dårlig, men det kreves kunnskap om lovverket og ressurser hos boligkjøperen for å gå i mot slike forsøk på å nekte en å kjøpe eller leie ut sin bolig til en person med innvandrerbakgrunn.

Nyttige erfaringer å lære av fra andre land

For å sette norske erfaringer i perspektiv, er det i utredningen hentet erfaringer fra blant annet Storbritannia hva gjelder diskriminering på boligmarkedet. Her er det forbudt å diskriminere både direkte og indirekte. Direkte diskriminering innebærer at en boligsøker får et annet tilbud enn andre fordi vedkommende har en spesiell etnisk bakgrunn, religion osv. Indirekte diskriminering innebærer at en har en politikk, prosedyrer eller rutiner som medfører at personer fra en spesiell etnisk gruppe blir ute av stand til, eller finner det uforholdsmessig vanskelig å skaffe seg bolig. Vår straffelov har ikke forbud mot indirekte diskriminering slik den er utformet i dag.

Storbritannia markerer seg også i forhold til Norge ved at det finnes en egen lov om likestilling mellom rasene (The Race Relation Act), på samme måte som vi har en lov om likestilling mellom kjønnene. Med utgangspunkt i denne loven er det lagt stor vekt på å utarbeide veiledningsmateriale og retningslinjer for ansatte i kommuner og boligselskap for å forhindre at de utfører sitt arbeid på en måte som i resultat vil føre til ulikt boligtilbud mellom majoriteten og etniske minoritetsgrupper.

Utredningen avsluttes med forslag til tiltak som kan lette tilgangen til boligmarkedet for boligsøkere med innvandrerbakgrunn spesielt og andre vanskeligstilte på boligmarkedet generelt.

Utredningen er del av utviklingsprogrammet for flerkulturelle boligområder (1997 – 2000) som Byggforsk utfører på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken og Utlendingsdirektoratet.

Utredningen er gjennomført av forsker Susanne Søholt.