Nordiske komparative studier om mottak av bosniske flyktninger i Norden

En presentasjon av forskningsprogrammet

De nordiske land valgte ulike modeller for organiseringen av arbeidet overfor de bosniske flyktningene. Hva er årsakene til disse forskjellene, og hvilke konsekvenser får det?

---

Innhold:

• linkdoc016005-990117#docEngelsk utgave
• linkintinnledning001bakgrunnBakgrunn
• linkintinnledning001forsekjllForskjeller og likheter mellom "modellene" i de nordiske land
• linkintinnledning001de treDe tre delstudiene: Et felles utgangspunkt
• linkintinnledning001juridiskDen flyktningrettslige delstudien
• linkintinnledning001politiskDen flyktningpolitiske delstudien
• linkintinnledning001loklaLokalstudien
• linkintinnledning001publPublikasjoner per 09.02.99
• linkintinnledning001adresserNavn og adresser til styringsgruppen og forskerne

---

Bakgrunn

På grunn av konfliktene og krigene i det tidligere Jugoslavia mottok de nordiske landene et betydelig antall bosniske flyktninger. Tilstrømningen var særlig omfattende i 1993. Det interessante ved Norden i denne sammenhengen er at landene valgte ulike modeller for organiseringen av arbeidet overfor disse flyktningene. Også når det gjelder flyktningenes rettsstilling og oppholdsgrunnlag oppsto det forskjeller. Nordisk sam-rådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF) tok på bakgrunn av dette våren 1994 initiativ til et nordisk komparativt (sammenlignende) forskningsprosjekt om mottak av bosniske flyktninger i et tilbakevendingsperspektiv. Studiene gjennomføres i perioden 1995 - 1997.

En sentral problemstilling i forskningsprosjektet er å få kunnskap om hvilke forhold og faktorer som eventuelt fører til at flyktninger vender tilbake til hjemlandet når dette er mulig. Studiene fokuserer blant annet på om dette påvirkes av landenes organisering og tilrettelegging av det innenlandske flyktningarbeidet, men går også nærmere inn på integreringen i de nordiske land før eventuell tilbakevending. I tillegg belyses forholdet mellom sentrale internasjonale konvensjoner og den nasjonale utlendingslovgivningen.

Disse hovedtemaene gjenspeiles i tre delstudier; en studie over den flyktningpolitiske utviklingen, en lokal følgestudie og en studie som fokuserer flyktningrettslige forhold (se omtalen av hver enkelt delstudie). Et felles bakteppe for alle studiene er den generelle situasjonen og utviklingen i Bosnia-Hercegovina.

Etter planen vil alle delstudiene være fullført innen utgangen av 1998. Det planlegges også en samlerapport som vil bli utarbeidet i løpet av 1998 og en formidlingskonferanse i løpet av 12. februar 1999.

Tilbake til linkintinnledning001innholdinnholdsfortegnelsen

---

Forskjeller og likheter mellom "modellene" i de nordiske land

Sverige

Den svenske modellen har tatt som utgangspunkt at de bosniske flyktningene skal behandles likt med andre asylsøkere og flyktninger, både i mottaksfasen og ved bosetting. Da Sverige innførte visumplikt for bosniere sommeren 1993, ble det samtidig bestemt at alle som var kommet til Sverige før dette skulle få tilbud om varig opphold i landet.

Finland

Den finske modellen har mange fellestrekk med den svenske. Finland innførte visumplikt for bosniere allerede i 1992, før tilstrømningen av flyktninger fra Bosnia-Hercegovina var på det høyeste. Dette medførte at Finland har mottatt langt færre bosniske flyktninger enn Sverige, Danmark og Norge. Finland har ut fra dette valgt å ikke gjøre like omfattende studier som de øvrige landene.

Danmark

Den danske modellen bygger på en utsettelse av behandlingen av asylsøknaden i inntil to år. De bosniske flyktningene som har kommet til Danmark har fått en midlertidig oppholdstillatelse i denne perioden. I Danmark ble det i en tidlig fase etablert såkalte "flyktninglandsbyer" for de bosniske flyktningene. Alle tiltak var basert på at flyktningene innen rimelig tid ville vende tilbake til hjemlandet. Ut fra dette ble det ikke gitt danskundervisning, og de bosniske flyktningene fikk heller ikke arbeidstillatelse. I 1994 ble denne modellen myket noe opp, i erkjennelse av at oppholdet i Danmark var blitt av lengre varighet enn først antatt.

Norge

Den norske modellen fremstår som en slags mellomløsning mellom den svenske og den danske. De bosniske flyktningene fikk oppholdstillatelse på kollektivt grunnlag. Dette innebar at den enkelte ikke fikk behandlet sin asylsøknad . Slik behandling skulle eventuelt først skje etter 3 - 4 år.

Men selv om oppholdet i Norge denne perioden ble ansett som midlertidig, har flyktningene hatt arbeidstillatelse fra første stund. Videre ble det tidlig gitt tilbud om norskundervisning. For å unngå langvarige mottaks-opphold ble det dessuten allerede høsten 1993 bestemt at de bosniske flyktningene skulle bosettes i kommuner.

Et annet kjennetegn ved den norske modellen er at myndighetene søker å utvikle en langt mer aktiv eller uttalt tilbakevendingspolitikk enn tidligere, blant annet gjennom utprøving av ulike tilbakevendingsprosjekter og -tiltak.

Tilbake til linkintinnledning001innholdinnholdsfortegnelsen

---

De tre delstudiene: Et felles utgangspunkt

Etter 1945 har målet for flyktningarbeidet i de nordiske land i praksis vært integrering. Tilstrømningen av bosniske flyktninger kom imidlertid parallelt med en nyorientering av de flyktningpolitiske målene, særlig i Danmark og Norge, med et stadig mer uttalt fokus på beskyttelse så lenge det er behov for det, og tilbakevending til hjemlandet når dette anses som trygt. En sentral problemstilling er å belyse om og eventuelt på hvilken måte de nordiske lands ulike modeller og overordnede rammer for mottak og bosetting, påvirker flyktningenes holdninger, motivasjon og forutsetninger for tilbakevending.

Den flyktningrettslige delstudien

Den flyktningrettslige delstudien skal belyse de rettslige aspekter i de nordiske landenes modeller for bruk av kollektiv/midlertidig beskyttelse.

Delstudien tar utgangspunkt i en beskrivelse av bindende internasjonalt rammeverk som f.eks. Flyktningkonvensjonen, Menneskerettighetskonvensjonen og Barnekonvensjonen. Et annet utgangspunkt er det en kan kalle alminnelig anerkjente menneskerettslige standarder. Studien vil blant annet gi en analyse av hvilke rettigheter det enkelte land er forpliktet til å sikre flyktningene i henhold til det aktuelle regelverket. Under utformingen av forskningsdesignet er det tatt hensyn til at man i Danmark, i motsetning til de øvrige nordiske land, har valgt å regulere de bosniske flyktningenes midlertidige opphold i form av en særskilt lov.

Som bakgrunn vil det bli gitt en utførlig analyse av flyktningbegrepet i internasjonal rett, særlig i relasjon til massefluktsituasjoner. Videre vil studien gi en analyse av om de bosniske flyktningene i Norden oppfyller de betingelser som stilles for å bli anerkjent som flyktninger i tradisjonell forstand.

Et annet viktig tema er en analyse av de enkelte lands alminnelige regelverk innen flyktningområdet. Aktuelle spørsmål er hvilke betingelser som stilles for at oppholdstillatelse kan gis, samt hvilke rettigheter som tilstås den enkelte flyktning i tilknytning til at det gis oppholdstillatelse. Det gjelder for eksempel områder som arbeid, undervisning, bolig og sosiale tjenester. Studien skal dessuten beskrive de enkelte lands modeller for kollektiv eller midlertidig beskyttelse, herunder bakgrunnen for den modellen det enkelte land har valgt og de rettigheter som er gitt. Denne delen av den flyktningrettslige studien har klare berøringspunkt med den politiske delstudien.

Ambisjonen er at studien skal munne ut i anbefalinger med hensyn til anvendelse av midlertidig/kollektiv beskyttelse, som et supplement eller alternativ til det tradisjonelle asylinstitutt. I tilknytning til dette vil det bli vurdert om midlertidig/kollektiv beskyttelse bør være et sentralt element i de nordiske lands fremtidige flyktningpolitikk.

I Danmark er den flyktningrettslige delstudien gjennomført av Jens Vedsted-Hansen og Kim U. Kjær ved Det Danske Center for Menneskerettigheder (DCMR) i København. Jens Vedsted-Hansen har hatt hovedansvaret for utarbeiding av det endelige forskningsdesignet og er nordisk forskningskoordinator.

I Sverige er delstudien gjennomført av Janina Dacyl ved Centrum för Invandringsforskning (CEIFO) ved Universitetet i Stockholm.

I Norge er studien gjennomført av Terje Einarsen ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen.

Tilbake til linkintinnledning001innholdinnholdsfortegnelsen

---

Den flyktningpolitiske delstudien

Studien vil gi en analyse av den flyktningpolitiske utviklingen i de nordiske land i perioden 1995 - 1997, men trekker også linjer tilbake til utviklingen fra og med 1992. En av hensiktene med dette er å fange opp og gi en analyse av eventuelle fokus- og målforskyvninger i politikken overfor de bosniske flyktningene i løpet av disse årene. Dette vil bli sett i lys av aktuelle innenlandske og utenrikspolitiske utviklingstrekk, og den sammenheng dette eventuelt har med den konkrete situasjonen og utviklingen i flyktningenes hjemland.

Studien vil også rette søkelyset mot viktige "ikke-offentlige" aktører eller "premissleverandører" på den flyktningpolitiske arenaen. Hvilken innvirkning har disse på politikkutviklingen? En parallell problemstilling er i hvilken grad flyktningene selv og deres organisasjoner fremstår som aktører i dette bildet, f.eks. når det gjelder å holde tilbakevendingsperspektivet i hevd.

I Sverige gjennomføres den flyktningpolitiske studien under ledelse av Carl-Ulrik Schierup ved Universitetet i Umeå. Når det gjelder bosniske flyktninger, retter forskerne fokus mot bosniske flyktninger i Umeå, Malmö, Gøteborg og Stockholm. Schierup er nordisk forskningskoordinator på denne delstudien og har utarbeidet forskningsdesignet.

I Norge gjennomføres studien av Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Når det gjelder de bosniske flyktningnene er fokus rettet mot flyktninger bosatt i tre kommuner på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet.

I Danmark er den flyktningpolitiske delstudien planlagt som en tretrinnsmodell; det nasjonale studiet "Bosniske krigsflygtninge i Danmark og den politiske proces", det internasjonale studiet "Internationale rammer for asylpolitikken", og opinionsstudiet "Opinionen og de bosniske flygtninge". Delstudien gjennomføres av forskere ved Institut for Antropologi, Københavns Universitet og Det Danske Center for Menneskerettigheder.

Som et eget deltema under den politiske studien er det i tillegg satt igang en undersøkelse av medienes og opinionens rolle og betydning for politikkutforming og holdningsdannelse knyttet til mottaket av de bosniske flyktningene.

I Norge er mediestudien ledet av Oddgeir Tveiten ved Institutt for Medievitenskap, Universitetet i Bergen og fokuserer på medienes medvirkning til meningsdannelse i norsk flyktningepolitikk i perioden 1992 og frem til i dag.

I Sverige er studien ledet av Sverker Bjørk, Sociologiska institusjonen i Umeå. Tema er hvordan svenske aviser skildrer og konstruerer flyktningpolitiske forestillinger, spesielt om bosniske flyktninger som kom på 1990-tallet.

I Danmark er opinionstudien gjennomført av John Aggergaard Larsen ved Socialforskningsinstitutet i København. Undersøkelsen tar for seg eks-jugoslaviske flyktninger i den danske presse med fokus på medieforløpet som ligger forut for viktige politiske prosesser. Studien søker blant annet å belyse hvordan kulturelt spesifikke forestillinger i den danske befolkning har hatt betydning for måten flyktningproblematikk er blitt håndtert på.

Tilbake til linkintinnledning001innholdinnholdsfortegnelsen

---

Lokalstudien

Lokalstudien har som hovedfokus å studere de bosniske flyktningenes tilpasning og integrasjon i ulike lokalsamfunn i hvert av de nordiske land i perioden 1995 - 1997.

Studien vil ta for seg hvilken innvirkning det enkelte lokalsamfunn har på flyktningenes tilpasning. Noen vil hevde at lokalsamfunn som viser stor grad av åpenhet og positive holdninger virker integrerende, og at en slik form for integrasjon kan gjøre det vanskelig å vende tilbake til hjemlandet når krigen er over. Andre vil hevde at integrasjonsfremmende tiltak bidrar til å opprettholde selvfølelse og mestring, og at dette er viktige forutsetninger for å kunne vende tilbake til hjemlandet.

Det analytiske perspektivet i denne lokale studien er aktør-orientert. Det vil si at fokus rettes mot individenes egne synspunkter, handlinger og virkelighetsoppfatninger. En av de største metodiske utfordringene i dette prosjektet er å finne frem til det som er felles, men også fange opp variasjonene og mangfoldet på ulike nivåer. De aktuelle metodiske innfallsvinkler vil være en kombinasjon av:

• ustrukturerte intervjuer og/eller uformelle samtaler med de ulike aktørene
• antropologisk deltakende observasjon som benyttes i ulike fora hvor aktørene deltar i fellesskap enten på den offentlige eller private arena
• personhistorier/livshistorier fra et utvalg bosniske "nøkkelinformanter"

Forskningsdesignet er lagt opp som en "følgestudie", der hensikten er å studere de ulike aktørenes holdninger og adferd over tid. Innsamling av data foretas derfor med korte mellomrom og gjennom mesteparten av prosjektperioden.

I Norge gjennomføres lokalstudien av Berit Berg og Carla Dahl-Jørgensen ved SINTEF - IFIM i Trondheim. De aktuelle lokalsamfunnene er kommunene Hamar, Skien, Trondheim og Lenvik. Berit Berg har hatt hovedansvar for utarbeiding av forskningsdesignet og har videre ansvaret for den nordiske koordinering mellom forskerne.

Videre har Magne Raundalen og Kari Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi i Bergen gjort en undersøkelse om barn og unges rolle i tilbakevendingsprosessen. Undersøkelsen har blant annet munnet ut i en manual til praktisk nytte ved samtaler med bosniske familier om tilbakevending.

I Sverige gjennomføres lokalstudien under veiledning av Alexandra Ålund ved Universitetet i Umeå. De aktuelle lokalsamfunnene er Umeå, Malmö, Gøteborg og Stockholm.

I Danmark gjennomføres lokalstudien under veiledning av Jonathan Schwartz ved Institut for Antropologi i København. Forskerne har valgt å følge de aktuelle flyktningene fra mottakssituasjonen og ut i lokalsamfunnene etterhvert som de bosettes.

I Finland gjennomføres lokalstudien av Simo Seppo, Eija Asikainen og Mikko Salo ved Joensuu Universitetet. De aktuelle lokalsamfunnene er kommunen Ilomantsi og andre kommuner i Norra Karelens Län som har tatt i mot bosniske flyktninger.

Tilbake til linkintinnledning001innholdinnholdsfortegnelsen

---

Publikasjoner per 8.2.99

Sammenfattende rapport
Eva Haagensen (red.): Midlertidig beskyttelse og tilbakevending. Bosniske flyktninger i Norden.
Nord 1999:4
Rapporten kan kjøpes hos Akademika, tlf.: 23 12 24 00

Forstudie
Grethe Brochmann: Bosniske flyktninger i Norden - Tre veier til beskyttelse
Rapporten kan bestilles fra Institutt for samfunnsforlskning (ISF), Munthesgate 31, 0260 Oslo, tlf.: + 47 22 55 45 10

Den lokale følgestudien
Tre nordiske antologier

Aleksandra Ålund (red.) Mot ett normalt liv: Bosniska flyktingar i Norden.
Nord 1998:7. ISBN 92-893-0202-X.

Berit Berg (red.) Kommet for å bli? Om integrasjon og tilbakevending blant bosniske flyktninger i Norden
Nord 1998:8. ISBN 92-893-0203-8

Jonathan Schwartz (red.) Et midlertidig liv: Bosniske flygtninge i de nordiske lande.
Nord 1998:9. ISBN 92-893-0204-6.
Rapportene utgis i TemaNord serien og kan bestilles hos Nordisk Ministerråds agenter.

Magne Raundalen og Kari Dyregrov: " Hvordan kommuniseres hjemvendingspørsmålet i den bosniske familie?" - fokus på barn og unges rolle
Rapporten følges av et "temahefte om foreldreveiledning" rettet mot de som arbeider med barn og familier som har flyktet fra sitt hjemland. Rapportene kan fåes ved henvendelse til Senter for Krisespykologi, Fabrikkgaten 5, 5037 Solheimsviken (tlf. + 47 55 59 61 80). Temaheftet foreligger også på engelsk.

Susanne Utsigt: "Vi bor ikke egentlig her..."- flyktningers identitet: kontinuitet eller endring.
Rapporten kan fås ved henvendelse til SINTEF/IFIM, 7034 Trondheim. Tlf. + 47 73 59 25 56.

Kirsten Lauritsen og Carla Dahl-Jørgensen: "Tilbake - til ein stad dei kallar livet"- Bosniske flyktningar på Hamar - feltrapport.
Rapporten kan fås ved henvendelse til SINTEF/IFIM, 7034 Trondheim. Tlf. + 47 73 59 25 56.

Kjersti S Myklebust og Susanne Utsigt: "Jeg kan alltid gå til flyktningkonsulenten..."- Bosniske flyktninger i Lenvik - feltrapport.
Rapporten kan fås ved henvendelse til SINTEF/IFIM, 7034 Trondheim. Tlf. + 47 73 59 25 56.

Anette Åberg-Eik: "Det viktigaste ar att du ar manniska" - Identitet och generationsrelationer bland bosnier i norsk exil.
Rapporten kan fås ved henvendelse til SINTEF/IFIM, 7034 Trondheim. Tlf. + 47 73 59 25 56.

Den juridiske studien:
Jens Vedsted-Hansen, Kim U. Kjær, Terje Einarsen og Janina Dacyl: Midlertidigt asyl i Norden
Nord 1999:3
Rapporten kan kjøpes hos Akademika, tlf.: 23 12 24 00

Terje Einarsen: Flyktningers rettstilling i Norge - norsk landrapport.
Rapporten er publisert av Fagbokforlaget, Fagerdalen 6, 5035 Bergen - Sandviken. Tlf. + 47 55 33 35 00 (ISBN 82-7674-309-9).

Kim U Kjær: Flygtningers retsstilling i Danmark - dansk landrapport
Rapporten kan fåes ved henvendelse til Det Danske Center for Menneskerettigheder, Gruntvigs hus, Studiestræde 38, 1455 København K, Danmark. Tlf: + 45 33 91 12 99

Janina Dacyl: Flyktningers rättsstilling i Sverige - svensk landrapport
Rapporten kan bestilles fra CEIFO, the Universitetet i Stockholm, S-10691 Stockholm, Sverige, tlf.: + 46 816 22 64

Den politiske studien:
Aina Tollefsen Altamirano, Maria Appelqvist, Jan-Paul Brekke og Jens Vedsted-Hansen: En ny flyktningpolitikk i Norden? Midlertidig beskyttelse på 1990-tallet.
Nord 1998:17
Rapporten kan kjøpes hos Akademika, tlf.: 23 12 24 00

Lena Södergran: Återvandringsproblematiken och svensk integrationspolitik. Senare decenniers intresse- och värderingsförskjutning
Papers on Transcultural Studies No. 3/98
Rapporten kan bestilles hos Helene Risberg, tlf.: +46 90 786 78 42, faks: +46 90 786 66 94

Oddgeir Tveiten (red.): Bosniske flyktninger i mediebildet. Nordiske perspektiver.
Nord: 1992:2
Rapporten kan kjøpes hos Akademika, tlf.: 23 12 24 00

John Aggergaard Larsen: "Bosniske krigsflygtninge i dansk offentlighet" - forestillinger og politisk virkelighet.
Denne studien tilhører mediestudien som er lagt inn under den politiske studie. Rapporten kan fås ved Institut for Antropologi, Københavns Universitet, Frederiksholms kanal 4, 1220 København K, Danmark. Tlf: + 45 35 32 26 26

Jan Paul Brekke: "Et nytt flyktningregime? Om midlertidig beskyttelse i Norge"
Rapporten kan kjøpes hos Institutt for samfunnsforskning, Munthesgate 31, 0260 Oslo, tlf.: +47 22 55 45 10

Katherine Goodnow: Norway: Refugee policies, media presentations.
Denne studien tilhører mediestudien som er lagt inn under den politiske studien. Rapporten- Rapport 41 - kan fås ved : Institutt for Medievitenskap, Universitetet i Bergen, Fosswinckelsgt. 6, 5007 Bergen. Tlf: + 47 55 58 91 00.

Oddgeir Tveiten med Jon Martin Førland: Medienedslag i norsk flyktningpolitikk.
Denne studien tilhører mediestudien som er lagt inn under den politiske studien. Rapporten - Rapport 39 - kan fås ved: Institutt for Medievitenskap, Universitetet i Bergen, Fosswinckelsgt. 6, 5007 Bergen. Tlf: + 47 55 58 91 00.

Tilbake til linkintinnledning001innholdinnholdsfortegnelsen

---

Navn og adresser til styringsgruppen og forskerne

De nordiske komparative studiene om mottak av flyktninger i et tilbakevendingsperspektiv ble initiert av Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF). Oppdragsgiverne i de enkelte land har etablert en styringsgruppe for oppfølging og kontakt med de involverte forskerne og nødvendig koordinering. Styringsgruppen har også hatt ansvaret for å godkjenne de endelige forskningsdesignene.

Styringsgruppen

Sverige:

Bjørn Hammarberg, Utrikesdepartementet, Migrationspolitiska enheten, Box 16121, 10323 Stockholm, tlf.: +46 84 05 35 96

Danmark:

Charlotte Hjeds, Indenrigsministeriet, Christianborg Slotsplads 1, 1218 København K, tlf: + 45 33 92 33 80

Norge:

Eva Haagensen og Hanne Marie Myhrvold, Kommunal- og regionaldepartementet, Pb. 8112 Dep., 0032 Oslo, tlf: +47 22 24 71 74 (Haagensen) eller 22 24 70 87 (Myhrvold)

Finland:

Sirkku Päivärinne, Arbetsministeriet. Migrationsavdelingen, Pb. 524, 00101 Helsingfors, tlf: + 358 9 18561

Tilbake til linkintinnledning001innholdinnholdsfortegnelsen

---

Forskerne

Den politiske delstudien:

Carl-Ulrik Schierup, Sociologiska institutionen, Umeå Universitet, 901 87 Umeå, Sverige, tlf.: + 46 90 16 63 09

Jan-Paul Brekke, Institutt for samfunnsforskning, Munthesgate 31, 0260 Oslo, Norge, tlf.: + 47 22 55 45 10

For Danmark, se lokalstudien og den flyktningrettslige delstudien.

Lokalstudien:

Berit Berg, SINTEF - IFIM, 7034 Trondheim, Norge, tlf.: + 47 73 59 25 56

Jonathan Schwartz, Institut for Antropologi, Frederiksholms kanal 4, 1220 København K, Danmark, tlf.: + 45 35 32 26 26

Simo Seppo, Eija Asikainen og Mikko Salo, Joensuu Universitetet, P.O. Box 111, SF-80101 Joensuu, Finland, tlf.: + 358 73 1511

Den flyktningrettslige delstudien:

Jens Vedsted-Hansen, Københavns Universitet, Det retsvitenskapelige institut B, Studiestræde 6, 1455 København K, Danmark, tlf.: + 45 35 32 31 17 og Kim U. Kjær, Center for mennskerettigheder, Gruntvigs hus, Studiestræde 38, 1455 København K, Danmark, tlf.: +45 33 91 12 99

Janina Dacyl, CEIFO (Centrum för invandringsforskning), Stockholm Universitet, 106 91 Stockholm, Sverige, tlf.: + 46 8 16 26 90

Terje Einarsen, Christian Michelsens institutt, Fantoftveien 38, 5036 Fantoft (Bergen), Norge, tlf.: + 47 55 57 40 00

Tilbake til linkintinnledning001innholdinnholdsfortegnelsen

---

Publisert av Kommunal- og regionaldepartementet på vegne av styringsgruppen

linkdoc016005-990059#docInnvandringsavdelingens kunnskapsutvikling i 1998

linkdoc016005-990057#docInnvandringsavdelingens kunnskapsutvikling 1996-97

Lagt inn 9. februar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen