Statssekretær Per N. Hagen:

Nytt løft for distriktene

Høstkonferanse i Tromsø 27. oktober 1997

• Ta hele landet i bruk.
• Mål: Sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
• Stabil bosetting - forutsetning for viktige samfunnsmål.
• I langsiktig planlegging bør enkeltkommuner legge til grunn at folketallet skal opprettholdes.

Jeg ser av invitasjonen at kommunalministeren er invitert til å gi en presentasjon av St.meld.nr.31 Om distrikts- og regionalpolitikken, men det var med utgangspunkt i at Kjell Opseth var kommunalminister. I mitt innlegg vil jeg benytte anledningen til å si en del om distrikts- og regionalpolitikken slik vi har fremstilt den i det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen. Dette betyr imidlertid også at jeg vil komme inn på flere av de viktige elementene som er behandlet i St.meld.nr. 31. Jeg har lyst til å understreke at jeg i store trekk er enig i det todelte grepet som ble valgt i denne meldingen, nemlig en satsing på utkanter med stor fraflytting og styrking av regionale utviklingsprogram. Det er imidlertid et dobbeltsignal fra den forrige regjeringen når en i meldingen signaliserer høyere ambisjoner på det distriktspolitiske området og når budsjettet kuttes med rundt regnet 6% hvis en tar høyde for inflasjon. Nåværende regjering mener at innsatsen ikke har vært sterk nok, og vil i den forbindelse gå videre med bla støtte til utviklingskommuner.

Sentrumsregjeringen vil ta hele landet i bruk. Dette betyr at arbeidsplasser, kapital og makt må desentraliseres.

Mål: Sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Stabil bosetting er en viktig forutsetning for ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel.

Målsettingen for den langsiktige planlegging for den enkelte kommune bør derfor være å legge til grunn at folketallet skal opprettholdes.

Politikk for utvikling av livskraftige lokalsamfunn

• Kommunene settes i stand til å opprettholde sysselsetting og ivareta viktige tjenestetilbud.
• Primærnæringene må gis rammevilkår for fortsatt å kunne være basisnæringer i distriktene. Naturgitte fortrinn må utnyttes!
• Redusere avstandskostnadene.

Kommunene må settes i stand til å opprettholde sysselsetting og ivareta grunnleggende velferdsoppgaver og likeverdige tjenestetilbud i hele landet.

Primærnæringene utgjør basisnæringer for bosettingen i mange områder i distriktene. Disse næringene må gis sosiale og økonomiske rammevilkår som kan sikre fortsatt god rekruttering til næringene og dessuten utnyttelse av lokale ressurser.

Økonomisk politikk og generell næringspolitikk må legges til rette for at en kan utnytte naturgitte fortrinn og på den måten bidrar til en utvikling av arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter. Dette kan blant annet gjennomføres ved bevisst å utnytte de muligheter som ligger i ny teknologi.

En viktig strategi er å redusere avtandskostnader og gjøre næringslivet i distriktene konkurransedyktige. Dette skal gjøres gjennom ulike distriktspolitiske virkemidler og utbygging av infrastruktur.

Et siste poeng jeg vil trekke frem er verdien av holdninger og holdningsskapende ordninger. Det er en kjennsgjerning at lokalsamfunn som er preget av raushet og generøsitet hvor det er lov å gi både ros og støtte er stimulerende på kreativitet og nyskapingsånd. Med andre ord må det være åpning for å heve seg over Janteloven.

Distrikts-Norge er preget av

• Nedgang i folketallet og fraflytting.
• I perioden 1987 til 1997 har det vært nedgang i mer enn halvparten av landets kommuner, 238 av 435.
• Lav befolkningstetthet og store avstander.
• Mange unge i etablererfasen, særlig kvinner, flytter.
• Overvekt av menn og generelt høy gjennomsnittsalder i mange kommuner

Nedgangen i folketallet har vært større enn 10% i ca. 50 kommuner over en tiårsperiode. Befolknings- og flyttetallene for de siste årene viser at avfolkningsproblemet er blitt stadig økende. Det er ikke lenger bare i de nordligste fylkene at en opplever stor tilbakegang, også mitt eget fylke Hedmark har opplevd en nedgang de siste årene.

Det nye og urovekkende er at selv det som vi vil betrakte som sterke utdannings- og kompetansesentra som Bodø og Alta opplever netto utflytting. Når i tillegg store regionale sentra som Harstad og Narvik har en netto utflytting som er større en fødselsoverskuddet er det grunn for noen hver til å stoppe opp og tenke etter hvilken retning landet utvikler seg.

Forskere fremhever at det fortsatt er grunn til å vente seg nedgang i folketallet på grunn av utviklingen i kjønns- og alderssammensetningen. Det er et faktum at de fleste barn i dag blir født i sentrale områder. Situasjonen for distriktene vil over en viss tid føre til negative virkninger når det gjelder grunnlaget for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner i offentlig og privat drift. Jeg mener at denne situasjonen er svært bekymringsfull.

I mange kommuner er situasjonen så alvorlig at det ikke er tilstrekkelig å bare satse på at ungdommen ikke flytter. For å holde oppe dagens folketall, er en avhengig av innflytting. Problemet forsterkes mange steder av manglende tilbakeflytting. For mange kan det dermed synes urealistisk å legge opp til en langsiktig planlegging hvor målsettingen for hver enkelt kommune bør være at folketallet bør opprettholdes. Sentrumsregjeringen mener at det er viktig å være så ambisiøs, men vi må nok regne med at en positiv dreining ikke kan skje "over natta" men vil gå over lang tid.

Flytting er selvfølgelig ikke bare av det onde, snarere tvert imot er det svært positivt at unge flytter for å ta utdanning og for å høste nye erfaringer.

Strategier for en stabil bosetting

• Motvirke økende sentralisering og snu flyttestrømmen gradvis.
• Distriktene må bli attraktive bosteder for kvinner.
• Inntektssystemet er viktig for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud i hele landet.
• Lokale ressurser - større grad av lokal forankring.
• Opprettholde tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.

Motvirke den økende sentraliseringen og gradvis snu flyttestrømmen.

Distriktene må bli attraktive som bosted for kvinner. Det er særlig viktig å legge vekt på unge, velutdannede kvinner. I denne sammenhengen er det avgjørende med variert arbeidsplasstilbud, mangfoldig kulturtilbud samt en god familie- og barnehagepolitikk. Videre er det grunn til å understreke det ansvaret den kommunale forvaltning og den offentlige sektor forøvrig har å spille i den sammenhengen. Dessverre blir dette siste ofte undervurdert, men jeg har kunnet registrere en gledelig bevisstgjøring om dette den senere tiden.

Gjennomgå det kommunale inntektssystemet med sikte på å sikre det økonomiske grunnlaget for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud i hele landet.

I forbindelse med at en stor del av den nasjonale verdiskaping skjer i distriktene, bør forvaltningen av de lokale ressursene få en lokal forankring. Et ledd i en slik prosess er at sentrumsregjeringen vil gå inn for at fjelloven innføres i Nordland og Troms. Dette betyr at statsalmenninger (dvs. umatrikulert grunn) blir underlagt lokal forvaltning (fjellstyrer).

Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark vil bli opprettholdt. Videre vil vi utvikle samarbeidet i Barentsregionen med særlig vekt på å styrke handelsforbindelsen til Nord-Vest-Russland.

Regjeringen vil satse på flere og mer varierte arbeidsplasser i kyst-Norge.

Tjenestetilbud

• Prising av offentlige tjenestetilbud skal ikke øke avstandsulempene.
• Gjennomgå strukturplaner og prinsipper for prising hos sentrale statsforetak/statsaksjeselskaper.
• Etablere fraktutjevningsordning.

Regjeringen vil foreta en gjennomgang av Telenors, Postverkets og Statskrafts strukturplaner og prinsipper for prising av tjenester.

En fraktutjevningsordning kan bidra til mer like drivstoffpriser i hele landet, og bli et ledd i utjevningspolitikken for sentrumsregjeringen.

Et desentralisert nett av besninstasjoner er et viktig bidrag for et stabilt bosettingsmønster. Regjeringen mener at Statoil må ha et særlig ansvar for dette.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

• Fokus på små og mellomstore bedrifter.
• Vilje til å ta større risiko.
• Skjerpet distriktsprofil.
• Tyngre kvinneprofil.
• Regjeringen vil gå inn for desentralisering av egenkapital-ordningen.

Det er de små og mellomstore bedriftene som har det største utviklingspotensialet i distriktene. SND sin virksomhet må i større grad rettes inn mot denne bedriftstypen.

En tyngre kvinneprofil er nødvendig utfra det faktum at det i stor grad er mangel på unge kvinner i mange distriktskommuner. Noen av tiltakene kan konsentreres om ulike kredittordninger som kan tilpasses kvinnelige bedriftsetablerere.

Regjeringen vil gå inn for en desentralisering av egenkapitalordningen i SND. Den preaktiske organiseringen av dette må utredes nærmere. Regionale utviklingsprogram er et grep for å få til mer effektiv politikk med mer forpliktende koblinger mellom planer og bruk av virkemidler i den enkelte region. Gjennom disse programmene er det meningen at de folkevalgte organ på fylkesnivå skal gis et større ansvar innenfor distriktspolitikken gjennom å legge overordnede strategier for næringsutviklingsarbeidet. Disse politiske prioriteringene vil blant annet være retningsgivende for den enkelte fylkesvise SND-kontor.

I tillegg til SND er statsforetaket SIVA et meget viktig redskap i distriktspolitikken. I den sammenheng er SIVAs strategi for å bygge opp regionale verdiskapingsmiljø gjennom en kombinasjon av nettverksbygging og eiendomsdrift en effektiv virkemiddelbruk.

Satsing på utkant

• "Vi vil etablere et eget budsjettkapittel med utviklingsstøtte til de kommuner som har opplevd den største nedgangen i folketallet over en 5-årsperiode."

Satsing overfor kommuner som har stor nedgang i folketallet, vil være en prioritert oppgave og for å synliggjøre alvoret i dette, vil vi etablere et eget budsjettkapittel for arbeidet.

Vi vil videreføre den utkantsatsingen som allerede er satt i gang i departementet, bla. gjennom satsing på utvalgte pilotkommuner.

Helhetlig regionalpolitikk

• Aktiv storbypolitikk gjennom samferdsels- og boligpolitikken.
• Følge opp handlingsprogrammet for levekårsforskjeller i hovedstaden.
• Utvalg skal utrede desentralisering av statlig virksomhet.
• Styrke KADs rolle som samordnende distriktsutbyggingsdepartement.

I det politiske grunnlaget for Regjeringen, legger vi til grunn at byutviklingen må legge til rette for at særlig sentrum i storbyene blir et sted der en har kombinasjonen av boliger, sosialt liv og næringsliv.

Etablering av ulike typer offentlig virksomhet bla gjennom en bevisst lokaliseringspolitikk, har skapt kreative miljøer og tilført kompetanse som har bidratt til en positiv utvikling i næringsfattige deler av landet. En av mine forgjengere i kommunalministerstolen har uttrykt at nettopp universitetet i Tromsø er et av de viktigste distriktspolitiske bidrag til Nord-Norge. Det er selvfølgelig vanskelig å erklære seg uenig i et slikt synspunkt, særlig når jeg står nettopp her. Jeg synes det understreker faktumet om at viktige institusjoner må være til stede der folk bor for å få til en ønsket utvikling.

I vårt regjeringsgrunnlag har vi videre sagt at kommunal- og arbeidsdepartementets oppgave som samordnende distriktsutbyggingsdepartement skal styrkes. Bla ligger det i dette å påse at det foretas konsekvensvurderinger av forslag som har betydning for utviklingen i distriktene.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld.nr. 31 (1996-97) Om distrikts- og regionalpolitikken poengterte Komitéen det viktige i at fylkeskommunene gjennom regionale utviklingsprogram får prioritere bruken av de samlede regionalpolitiske virkemidlene. Jeg vil legge til at det er viktig å sikre en langsiktighet i dette arbeidet slik at de blir forpliktende på tvers av sektorene.