Statssekretær Johanne Gaup

Utfordringer for den samiske skole i en ny tid

Samisk skole - hva nå? 4. og 5. desember 1997

Utviklingen i de samiske samfunnene er avhengig av de fremtidige generasjonene har en grundig forankring i de samiske samfunnene og i samisk kultur. Den samiske skolen er i en oppbyggningsfase med hensyn til samisk utvikling og styring av sitt eget skolesamfunn hvor det er viktig å ta med det som er positivt i utdanningen på de ulike nivåer i dagens skole i samiske samfunn og kombinere dette med en samisk utdanning for framtiden.

Det samiske læreplanverket har gitt nye muligheter for den samiske skolen. Gjennom opplæring etter det samiske læreplanverket vil samiske elever få et sikkert fundament for den videre deltakelse i det samiske samfunnet. De vil få del i felles historie, verdier og holdninger som ligger til grunn for samisk kultur og samfunnsliv, samt utviklingen av det samiske samfunnet gjennom generasjoner. Sist men ikke minst vil elevene få innsikt i mangfoldet i dagens samisk samfunn.

Forslag til ny opplæringslov vil trekke linjene for styring av den samiske skolen, samt rettigheter til undervisning i og på samisk både for samiske barn og for andre barn i Norge.

I en tid med store utdanningsreformer generelt skal få den samiske skolen finne sin naturlige plass og i tillegg skal den tilrettelegge den samiske utdanningen slik at de unge kan fylle sin plass i et nytt og moderne samisk samfunn på ulike nivåer, samt dekke det behovet de samiske samfunnene har for kompetanse i fremtiden. Dette er en stor oppgave i en tid da skoleverk på ulike nivåer sliter med de generelle reformene.

Den samiske læreplanen er et viktig fundament for en positiv sameksistens mellom samer og ikke samer i områder som bebos av begge befolkningsgrupper og vil skape en felles kunnskapsbasis om samiske forhold hos hele befolkningen i disse områdene. Gjennom kunnskap om samenes historie, samisk kultur og de samiske samfunn i dag vil man kunne skape forståelse og positive holdninger til det samiske hos samer og ikke samer. Og ikke minst, alle har de samme kunnskaper når de etter fullført utdanning skal inn i yrkeslivet i disse områdene. Dette vil bidra til å utvikle lokalsamfunn alle er aktive deltakere og utfyller hverandre som likeverdige deltakere i samfunnet.

Min generasjon som er vokst opp i et sjøsamisk samfunn lærte, ja ikke bare lærte, men pugget hovedsteder, elver, fjell og innsjøer i hele verden. Vi lærte Norges historie og verdenshistorie, men ingen ting om vår egen bakgrunn, verken som samer, nordmenn eller kvener. Reidar Nielsen har skrevet boka: "Folk uten fortid" og det stemmer ganske fortreffelig. Mange har opplevd sin samiske og lokale identitet som negativ, noe man ønsket seg bort i fra. Det er derfor en ny mulighet for kommende generasjoner til å lære om sin egen fortid og sine egne røtter. I dag utdannes unge bort fra sitt eget lokalsamfunn, kanskje kan den samiske læreplanen være med på å utdanne unge til sitt eget lokalsamfunn. Det er ikke noe å skryte av å være fra Indre-Billefjord i følge unge studenter i dag, det er mer populært å være fra byen eller sentrene. Kanskje de unge i framtiden kan bli stolte over å være fra Indre-Billefjord og andre lokalsamfunn når de kjenner sin egen bakgrunn og historie.

Samtidig må vi forstå ungdommens ønske om å være mobil og vi må ikke forplikte dem til å leve hele livet der de er født og oppvokst. Det er likevel viktig å snu trenden fra en ensidig sterk fokusering på bykulturen som det eneste saliggjørende til en positiv identifisering med den lokale/regionale kultur.

I dag er det også slik at innenfor en rekke studier headhuntes ungdommer allerede i siste studieår til institusjoner og bedrifter, slik at de har jobb når studiene er fullførte. Det er derfor viktig at kommunene holder kontakt med sine ungdommer under studietiden og på den måten er med på å konkurrere om arbeidskraften gjerne ved å på lik linje med andre institusjoner og bedrifter å headhunte sine ungdommer før studietiden er fullført. Det er innenfor mange yrkesretninger for sent å få egne ungdommer tilbake når stillingen lyses ut på vanlig måte.

Utfordringen framover er å kunne få kunnskaper til mangfoldet i den samiske kulturen gjennom skolen. Det er av avgjørende betydning å skape både en samisk og en lokal identitet som alle kan kjenne seg igjen i. Samtidig skal barna lære om det helhetlige samiske samfunnet og den felles kulturarven. Dette vil føre til at barna vil få en identitet som samer basert på lokal tilhørighet og samtidig mulighet til å identifisere seg med det totale samiske fellesskap.

Den andre utfordringen for den samiske skolen er å utdanne samiske barn og andre barn til et moderne samisk samfunn, slik at de funksjoner som dette samfunnet behøver kan fylles av velkvalifisert ungdom. Dette må skje i samarbeid med næringslivet, institusjoner og samfunnsplanleggere. I dag utdannes mange unge bort i fra yrkeslivet lokalt og noen utdannes til arbeidsledighet på grunn av overtallighet. Utdanningssystemene må følge trender i tiden og være omstillingsdyktige slik at en på et tidlig tidspunkt møter fremtidens arbeidsmarked.

Man snakker svært varmt om 60-tallet og spesielt kombinasjonsnæringer fra den tiden. Jeg bruker å si: Gå inn i en 9.klasse og spør om noen vil begynne med kombinasjonsnæring. Jeg tror svaret blir nei. Jeg er for næringskombinasjoner, men ikke 60-tallets kombinasjoner for 60-tallet kommer aldri tilbake. Vi må finne nye kombinasjoner. Og ikke minst vi må tilrettelegge utdanningen slik at den tiltrekker ungdom.

De som jobber med samisk skole på ulike nivåer gjør en stor jobb under tildels vanskelige forhold. Jeg tror de vil lykkes, men da må storsamfunnet og vi som har ansvar og myndighet være så generøs at vi er positiv, åpen og lyttende, samt gir vår støtte til en skole som vil komme hele det nord-norske samfunnet til gode. Det er samtidig viktig at vi husker på de lule- og sørsamiske områdene, slik at også de får ta del i den positive utviklingen på skolesektoren.

Mange har mistet både sin samiske og lokale identitet, men heldigvis kan mennesker ta i mot kunnskaper hele livet. Det er nå tid for innsikt og kunnskaper om vår egen historie, vår kultur og våre tradisjoner. Det er også tid for en skole som gir holdninger og verdier slik at barn kan utdannes til både samiske og andre lokalsamfunn. Dette betyr et oppgjør med en trend som opphøyer byliv og bykultur framfor lokale verdier. Dette vil være et viktig bidrag til fortsatt bosetting i utkantområder, samt opprettholdelse av folketallet i de samiske områdene.

Fra Regjeringens side må vi følge opp de prinsipper som tilsier at samene selv får utvikle et skolesystem som ikke bare vil styrke samisk utdanning, samisk kultur og næringsliv, men også gi andre barn hos et folk uten fortid kunnskap om egen historie og egne lokalsamfunn. Finnmark behøver ungdommer som er stolte av sin identitet og sin historie, kun da kan samer, nordmenn og kvener sammen forme samfunn og næringsliv i vårt fylke i neste årtusen.