Politisk rådgiver Eva M. Lian

Aktivt lokalt kulturliv - en forutsetning for en stabil bosettingsstruktur i Norden

Seminar på Nordens Folkliga Akademi - Gøteborg 14.-15.mars 1998

Innledning

Aller først vil jeg takke for invitasjonen til å delta på dette seminaret her på Nordens folkelige akademi. Lokalkulturens og dens betydning er et tema som interesserer meg, og som jeg synes er meget viktig.

Jeg er bedt om å snakke om et aktivt lokalt kulturliv som en forutsetning for en stabil bosettingsstruktur i Norden. Jeg vil avgrense mitt innlegg til Norge. Det er naturlig nok det jeg kjenner best til, - og jeg tror at de norske problemstillinger jeg vil komme inn på har gyldighet også i de andre nordiske landene. Sentrumsregjeringen har i sitt grunnlag vekt sterk vekt på distriktspolitikk og kultur, dermed burde begrepet lokalkultur passe godt!

I mitt innlegget vil jeg komme inn på følgende:

· Distriktspolitikken i Norge

· Hvorfor det er viktig å satse på kultur, og

· Norsk politikk på dette området

1. Den distriktspolitiske målsettingen og status i Norge

Distrikts- og regionalpolitikken i Norge er forankret i et fordelingspolitisk syn. Alle skal ha det godt, uansett bosted. Dette er noe som ligger dypt rotfestet i alle som bor i Norge, og som vi må ta vare på. I en meningsmåling nylig gjennomført i Norge sier åtte av ti nordmenn at overføringene til distriktene bør opprettholdes, de fleste av disse mener de bør økes.(1)

• Det er bred tverrpolitisk enighet om hovedmålene i distrikts- og regionalpolitikken Å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utvikle robuste regioner i alle deler av landet. Dette er viktig for å på lang sikt få utnyttet de rike naturressursene vi har i Norge. En utnytting av naturressursene krever i stor utstrekning et spredt bosettingsmønster, og det igjen krever at ressursbaserte næringer effektivt utnytter teknologiske og markedsmessige muligheter for vekst.
• Hovedstrategien i distrikts- og regionalpolitikken har i mange år vært å bidra til lønnsomme og varige arbeidsplasser. Bare gjennom utvikling av et levedyktig næringsliv kan vi bidra til optimisme og framtidstro. Viktig i denne sammenheng er å sørge for at vi får mer ut av de midlene vi setter inn over statsbudsjettet, å foreta en bedre samordning av distrikts- og regionalpolitikken og bidra til optimisme og fremtidstro i Distrikts-Norge. I tillegg må vi satse mer på små og mellomstore bedrifter, ungdom og ikke minst unge kvinner. Det er disse som representerer fremtiden.

· Distriktspolitiske situasjonen i Norge i dag

• Til tross for et høyt nivå på den distriktspolitiske innsatsen opplever vi økt flytting. Det er stor oppmerksomhet i Norge om den økende flyttingen fra bygdene inn til byene. I alt er det 235 kommuner som har hatt en befolkningsnedgang i perioden 1987 til 1997. Som foilen viser er det størst fraflytting Nord-Norge og i fjellstrøkene i Sør-Norge. Statistikken viser at det er i hovedsak unge og i særlig grad er det unge kvinner som flytter. Andelen kvinner i enkelte distrikts-kommuner er betydelig under landsgjennomsnittet. Jentene flytter til byen. Dette har selvsagt en rekke negative konsekvenser for distriktenes framtid, særlig kritisk i denne sammenhengen er de sosiale og demografiske følgene av en slik ubalanse. Distriktene har større andel av pensjonister, færre ungdommer og unge voksne og færre barn.
• Sysselsettingsveksten på 90-tallet har vært særlig stor i de sentrale områdene i Norge, men også langs kysten og i Nord-Norge har det vært en brukbar vekst i antall arbeidsplasser. Dette indikerer at det ikke er bare mangel på arbeidsplasser som skaper de store flyttestrømmene, men tydeligvis andre og mere sammensatte forhold ved arbeidsplassene eller bostedene.

· En forklaring er økningen i utdanningsnivået. Det norske samfunn har i de siste 10-15 årene opplevd en utdanningseksplosjon. Ikke minst har utdanningsnivået økt i distriktene. Og de unge kvinnene har nå klart passert de unge mennene i utdanningsnivå.

· Utdanningseksplosjonen må ses på som positiv. Men denne utviklingen gir sterke føringer for hva som er gode bo- og arbeidssteder for ungdom for de unge generasjoner. Kravene til variasjon og kvalitet på arbeidsplasstilbudene er langt større enn for tyve år siden. Når ungdom er ferdige med utdannelsen er ofte de mest faglig interessante jobbene i byene. Det er og i byene valgmulighetene er størst, og det er lettest for to personer å finne jobb som svarer til utdannelsen. Erfaringer har vist at utdanningssted svært ofte er det sted en møter sin framtidige partner som gjerne kommer fra et helt annet sted i landet. Kompromisset blir da ofte at en etablerer seg på studiestedet eller et annet større senter og de to ungdommene er dermed ‘tapt’ for sine hjemsteder.

Jeg har lyst til å understreke at vi ikke bare må fokusere på de negative sidene ved flytting, men også se på det positive med mobilitet. Det er sunt å bevege på seg. Det gir nye impulser og andre erfaringer og dermed økt mulighet for utvikling av lokalsamfunnet. Utfordringen vår blir hvordan kan vi få de til å komme tilbake etter endt utdannelse

· Kompetansesamfunnet er utvilsomt en viktig del av forklaringen på hvorfor ungdom flytter. Etter en lang utdanning er det forståelig at ungdommen ønsker å finne seg jobber der man i størst mulig grad får gjort nytte av den kunnskapen de har tilegnet seg gjennom et langt studium. Men jeg tror at det ikke er bare mangel på de riktige arbeidsplassene som får ungdom og da i særlig grad unge kvinner til å flytte fra distriktene. Jeg tror at for å stoppe flyttestrømmen er det helt nødvendig at vi tenker bredt i vår satsning overfor distriktene. Satsning på lokal kultur er et stikkord her, og bringer meg over på hvorfor det er viktig å satse på kultur i distriktene.

· 2. Hvorfor er det viktig å satse på kultur i distriktene og hvordan kan et aktivt lokalt kulturliv bidra til stabil bosettingsstruktur

· a) Kulturtilbud er viktig for at folk skal trives

· Nylig sto ei ung jente fram i ei avis i Norge og etterlyste mere gøy på landet (FOIL 4). Hennes påstand var at for å få ungdom til å flytte tilbake til bygdene måtte underholdningstilbudet bedres. Denne jenta som nå arbeider som journalist i Oslo kan p.r i dag ikke tenke seg å flytte tilbake til heimbygda. Hun sier ‘ For kven vil flytte heim til Leikanger når ein innafor ein radius på 50 meter har tilgang på tre pubar og like mange glimrande restaurantar? Kven vil flytte heimatt til ei kinolaus bygd når det er fem minutt å gå til næraste kino? Kven vil busette seg i bil-eldoradoet Sogn og Fjordane når trikken stoppar rett utafor inngangsdøra og ein kan unne seg eit liv utan bil? Ikkje denne dama!’

I Norge har det vært og er en bred debatt rundt dette spørsmålet. Særlig etter at arbeidsdirektøren nylig gikk ut i avisene og hevdet at bygda lider mer av mangel på kultur enn av mangel på arbeid. I etterkant av dette har det kommet flere innspill i debatten. Mange er enige med arbeidsdirektøren. Mange sier igjen at hvis de hadde fått en jobb i heimbygda hadde de flyttet på dagen.

Jeg tror ikke at det er så enkelt som at hvis vi bygger en kino i bygda så blir ungdommen. Men jeg tror at utspillet til denne jenta illustrere på en god måte at det for noen er andre forhold enn mangel på arbeidsplasser som fører til at man velger å flytte til byen. Så får jo hver og en vurdere om pub, restaurant, trikk og kino er lokalkultur.

b) Bygger lokal identitet

V erdidebatten er sentral i Norge i disse dager. Som dere sikkert kjenner til er det nylig opprettet en bredt sammensatt verdikommisjon som skal drøfte hvordan det kan skapes en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å snu nedbrytende utviklingstrekk. Tanken er at det skal skapes en ansvarsmobilisering i samfunnet nedenfra. Slik kan grunnlaget også legges for at det enkelte mennesket tar større ansvar for seg selv og andre.

Koplingen mellom distriktspolitikk og kultur dreier seg og om menneskesyn og verdisyn. Vi preges alle av det stedet hvor vi vokser opp, av lokal historie, tradisjoner og kulturelle aktiviteter. Den lokale identitet skaper stedstilknytning.

Når ungdom etter endt utdanning flytter eller vurderer å flytte hjem til sitt distrikt, er det sjelden bare mulighetene for jobb og rimelig bosted som teller. Valg av bosted dreier seg ofte om en idè om hva slags liv en ønsker å leve. Det er når ungdom skal fatte denne beslutningen viktig at de gjennom oppvekst har fått lokal tilhørighet. Det dreier seg om følelsen av å høre til, høre sammen, følelsen av trygghet og respekt i forhold til andre i lokalsamfunnet. Slike følelser henger nært sammen med ønske om og behovet for kulturell egenaktivitet, innen sang, musikk, amatørteater eller idrett.

c) Kultur og kulturarv kan og være en næringsvei

Det er i stor grad kulturen og miljøet i distriktene som gjør Norge til noe spesielt i internasjonal sammenheng. De større byene har selvsagt både særpreg og kvaliteter, men svært mye av det mest unike i internasjonal sammenheng og bevaringsverdige i historisk sammenheng, finnes utenfor de mest urbaniserte områdene. At det er et aktivt kulturliv og ikke minst at det bor folk i bygdene er viktig i reiselivssammenheng. Reiselivsnæringen gir viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Særlig for kvinner og ungdom.

Mitt departement støtter stiftelsen Norsk kulturarv. Målsettingen til Norsk Kulturarv er å arbeide for vern av kulturminner og kulturmiljø gjennom bruk. De offentlige midlene som er stilt til rådighet for restaurering og vedlikehold av fredede og verneverdige bygninger er for knappe til at eiere av disse bygningene kan klare denne oppgaven selv. Norsk Kulturarv arbeider derfor og for å skaffe sponsormidler fra næringslivet til dette arbeidet. Å ta vare på bygningene var et mål i seg selv, men fra vårt ståsted er også begrunnelsen å utnytte kulturarven i næringssammenheng. Det blir fort god stemning når bedrifter arrangerer møter og seminarer innenfor flere hundre år gamle vegger og server mat fra den gang da. Her slår man to fluer i en smekk. Bygningene, den lokale kultur og identitet blir tatt vare på, og den gir inntekter til bygdas innbyggere. Det er viktig at bygdene ikke blir museum! Hensikten må være at man kan kombinere et moderne liv i bygdene samtidig som viktige trekk ved vår felles kulturarv blir ivaretatt.

Et annet eksempel på at lokal kultur kan bli næringsvei er Høylandet revyfestival. Høylandet er ei lita bygd i Nord-Trøndelag, med et aktiv revymiljø. Ildsjeler i bygda tok for noen år siden initiativet til en nasjonal revyfestival. Dette arrangementet har blitt en kjempesuksess med nasjonal TV og avis dekning og stor folketilstrømning hvert år. Det er skapt flere arbeidsplasser i tilknytning til festivalen, bygda er blitt kjent i Norge og sist men ikke minst det har forsterket den lokale identiteten til bygdas innbyggere.

d) Rekruttering av arbeidskraft

Jeg har snakket om at det er viktig å få ungdom til å flytte tilbake til bygda. Det er og viktig med tiltak for å få nye til å flytte til bygda. Ny teknologi har medført at det for mange bedrifter lenger ikke er så viktig hvor den er lokalisert. Det som får betydning for valg av lokalisering er stabil og kvalifisert arbeidskraft og en visshet om at dette er en plass de ønsker å være. Et godt kulturtilbud kan da være en medvirkende årsak til at bedriftseieren velger å etablere seg i akkurat den bygden. I tillegg åpner IT-teknologi opp for fjernarbeidsplasser. Som denne foilen viser er det fint mulig å jobbe i en Utkant-kommune og være ansatt i Brussel.

Det finnes med andre ord flere grunner til at det er viktig at det satses på kultur i distriktspolitikken. Samtidig må vi ikke glemme at kultur har sin egenverdi. Kulturen trenger derfor ikke noen distriktspolitisk begrunnelse. Kultursatsning kan stå på egne ben.

3. Norsk politikk på dette området

Det er satt i verk flere tiltak i Norge for å styrke satsningen på kultur. Både i regi av mitt eget departement (kommunal- og regionaldepartementet) og i regi av andre departement.

3.1 Utkantsatsningen

Som et ledd i regjeringens politikk for å forsøke å bremse flyttestrømmen inn til byene er det på årets budsjett satt av øremerkede midler til utkantsatsning. I tillegg skal utkantkommuner prioriteres innenfor de øvrige distriktsmidlene. Det er plukket ut pilotkommuner som ønsker å ta tak i uttynningsproblemer på en ny og utradisjonell måte. Det er viktig at prosjektene har stor overføringsverdi til andre kommuner. En av disse er Vågå kommune. Jeg vil presentere Vågå-prosjektet nærmere.

Eks Vågå kommune

Som mange andre uttynningskommuner har Vågå de siste årene opplevd en utvikling der utflytting , jenteunderskudd, høy gjennomsnittsalder og ensidig næringsliv har preget rammevilkårene. Dette gir seg utslag i lave investeringer, tregere generasjonsskifte og manglende vedlikehold. Vågå kommune ligger øverst i Gudbrandsdalen. Det bor i underkant av 4000 mennesker i kommune. Bygda har rike kulturtradisjoner. Blant annet er Vågå den kommunen med flest fredete hus i Norge. Men økende usikkerhet om framtida fører til pessimisme og en negativ dialog. For å gjøre noe med dette har kommunen satt i gang med prosjekt ‘Generasjonsskifte’. Prosjektet får støtte både fra Kommunaldepartementet og Kulturdepartementet. Tanken er at de erfaringer man høster i Våga skal være tilgjengelig for andre. Poenget er å spre nytteverdien og erfaringen til andre kommuner som ønsker å bruke kulturen som en faktor for å øke tilbakeflyttingen. Kultur er en sentral faktor i Vågå kommune sitt prosjekt for å sikre at det og i framtiden vil bo folk i Vågå. Vågåprosjektet legger til grunn en vid kulturdefinisjon. Tanken er at kulturen ikke bare skal være noe vi tar fram ved festlig anledninger. Men at kulturdimensjonen skal være en naturlig og integrert del av det kommunale arbeidet såvel som av hverdagen til folk flest. Slik skal kulturforståelse omfatte kunst- og kulturopplevelser, samværsformer og de verdier som blir skapt i møte mennesker i mellom. Kulturforståelse skal omfatte både respekt for å bevare tradisjoner og glede over å ta i mot nye impulser. En av hovedtakene bak prosjektet er at morgendagens innbyggere i Vågå i større grad vil vurdere livskvalitet som en nødvendig forutsetning for å bosette seg i kommunen, og for å bli boende der. Ensidig satsning på næringsutvikling og arbeidsplasser er ikke nok, men at en må finne fram til strategier som fremmer lokal identitet og de positive kvalitetene til Vågåsamfunnet. For å få til dette legges det vekt på å involvere flest mulig av bygdas innbyggere i arbeidet. Vågåprosjektet er i startgropen. Det blir spennende å se hva det fører med seg. Jeg foreslår at Vågå kommune burde inviteres til konferansen i Bergen for å presentere dette spennende prosjektet nærmere. Det vil da kanskje og være mulig å si noe om resultatene fra arbeidet.

3.2 Andre tiltak i regi av kulturdepartementet

Vågåprosjektet er en del av en større satsning fra Kulturdepartementet sin side for å stimulere til nyskapning, økt innsats og mobilisering på kultursektoren. Regjeringen vil hvert år fram til år 2005 å velge ut signalprosjekter rundt omkring i landet. Forutsetningen for slike prosjekter er at det finnes et miljø og engasjement lokalt som har i seg potensiale for ytterligere kunne utvikle kulturinnsatsen og få til resultater på kulturfeltet. Denne kultursatsningen skjer på grunnlag av et samarbeid mellom lokale/regionale og statlige myndigheter og mellom offentlige og private aktører. Staten bidrar med ressurser sammen med de lokale myndighetene. Det er et viktig kriterium for utvelgelse at de skal fungere som inspirasjonskilde for andre miljøer i landet og være politikkutviklende. En slik overførings- og ideskapningsfunksjon gjelder både i forhold til de resultater man får til og i forhold til den prosessen som blir lagt til grunn. På denne bakgrunn er det valgt ut prosjekter som vil bli fulgt opp med økonomiske ressurser og arbeidsinnsats fram til år 2000. I tillegg til Vågå er det blant annet gitt støtte tiltak for hvordan man kan i økt grad gjøre bruk av skolebygninger etter skoletid i Harstad og til hvordan man kan fremme økt leselyst i Rogaland.

Kulturtilbudet i Distrikts-Norge står sentralt i Kulturdepartementets arbeid. Kulturbudsjettet har økt. For eksempel er bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg styrket. Det samme gjelder støtten til industrimuséer i utkantområder.

3.3 Stabile rammebetingelser for kommunene

Mye av kulturdebatten dreier seg om penger. Kultursatsninger i kommunen blir ofte nedprioritert til fordel for helse og skole. Det er viktig for regjeringen å sikre stabile rammebetingelser for kommunene. Men det er ikke nok at kommunene får mere penger. Det er samtidig viktig å få en forståelse blant kommunepolitikere om at økt prioritering av kultur, og kanskje i særlig grad prioritering av tilbud til ungdommen er en god investering på lang sikt. At det er trivelig å vokse opp i kommunen, gjør at ungdom får mere lyst til å flytte tilbake til heimbygda etter endt utdannelse. Det hjelper ikke å være flinke til å skape arbeidsplasser hvis ingen ønsker å bo og arbeide i kommunen! Det er vårt håp at signalprosjektet i Vågå kan brukes for å dokumentere overfor andre kommuner at det er viktig å satse på kultur i bygdene for å motvirke de fraflyttingstendensene som vi ser i dag.

3.4 Egne tiltak rettet mot ungdom

Det er i dag økt fokus på de urbane verdier. Det er viktig å sette fokus på at også livet på bygdene har sine verdier. For at ungdom skal få bedre forståelse av at dette, er det viktig å starte tidlig med holdningsskapende arbeid overfor ungdom.

Jeg tror at tiltaket ‘Distriktsaktiv skole og elevbedrifter er meget viktig i denne sammenhengen. Gjennom disse tiltakene lærer ungdommen hvordan de skal etablere egne arbeidsplasser. Samtidig som at disse tiltakene er med å fremmer entrepenørskap, formidles og viktig holdninger til ungdommen.

Deltakelse i elevbedrifter gir de unge tro på egne skapende krefter og evne til å se og ta i bruk lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser.

Samtidig er det viktig å forstå at ungdom ønsker seg til byene der det er et bredt underholdningstilbud og der man ikke blir sett rart på om man farger håret rødt. Her tror jeg at vi voksne må lære oss å bli mere tolerante, og vise større forståelse for ungdommen sin kultur og væremåte. Hvorfor ikke holde kontakt med bygdas ungdom via internett?

3.5 Tiltak i regi av frivillige organisasjoner

Selv om det offentlige kan bidra med ulike tiltak for å styrke lokalkulturen, kan dette ikke erstatte betydningen av det arbeidet frivillige organisasjoner og ildsjeler gjør. De frivillige organisasjonen representerer en bærebjelke i det norske samfunn. I mer enn 150 år har de vært en pådrivere i samfunnsutviklingen. Tall fra 1995 viser at over 80 % av alle personer mellom 16 og 79 år var medlem i minst en frivillig organisasjon. Frivillige organisasjoner spiller en framtredende rolle innen kultursektoren, idretten, miljøvernsektoren, innenfor utviklingshjelp og humanitært bistandsarbeid. Det er viktig å synliggjøre betydningen av dette arbeidet. I mange kommuner har de gjort som i Vefsn kommune og opprettet en egen pris til ildsjeler i lokalsamfunnet. Hvert år utnevnes det en Vefsn ambassadør. Vefsn-ambassadører skal utnevnes etter følgende kriterier (jeg leser fra statutten );

· Kåringen av ‘Årets Vefsn ambassadør’ skal ha som formål å honorere den frivillige innsats som nedlegges for å gjøre Vefsn til et bedre og triveligere lokalsamfunn og som gjerne i tillegg får markert kommunen utad på en positiv måte.

· Prisen skal gå til den trofaste sliteren og entusiasten som bruker av sin fritid til trivselsskapende arbeide for lokalmiljøet. Det kan f eks være arbeid innen kultur, idrett, omsorg, hobby eller andre berikende aktiviteter.

· Prisen skal bestå av et diplom og en gjenstand av en lokal kunstner.

I 1997 var det Bodil Nystad som ble tildelt prisen som beste Vefsn-ambassadør hun har i mange år vært blant annet vært engasjert i skolekorps og hornmusikk.

Dette er personer som gjør en ekstra innsats på sin fritid til beste for lokalsamfunnet. Det er viktig å trekke fram disse personene, skrive om dem i lokalavisene, og gi dem den ros og honnør som de fortjener.

4. Avslutning - Holdninger, fremtidstro og pågangsmot .

Jeg har tidligere vært inne på den betydningen våre holdninger har for å skape levedyktige distrikter. Tro kan flytte berg. Levekårene i Distrikts-Norge er svært gode. Med dagens mange utfordringer tror jeg at det er svært viktig at vi fokuserer mer på alle de positive sidene og mulighetene ved Distrikts-Norge. Avisen Nordlys hadde nylig en politisk kommentar i avisen som ble avsluttet på følgende måte: «Kom ikke bare å si at alt er negativt i nord, for listen (over positive ting: vår anm.) kan gjøres lengre. Det meste går nemlig godt, så la oss snakke mer om det og».

Samtidig må vi åpent erkjenne at det særlig i Utkant-Norge er klare begrensninger i antall arbeidsplasser, kultur- og tjenestetilbud m.v. Penger er viktig, men kanskje det viktigste er å ha visjoner, drømmer og mål, ha tro på seg selv og å ha gode ideer. Mange av oss deler en voksende uro - vil neste generasjon bli boende i distriktene? Selv er jeg overbevist om det. Men jeg tror det blir svært viktig at distriktspolitikken gjennomtenkes på nytt - ut i fra ungdommens og spesielt de unge kvinnenes premisser. Vi vet atskillig om hvilke ønsker de unge har, men det er viktig med både forskning og direkte kontakt med ungdommen for å komme dypere inn i problemene og for å finne de riktige løsningene. Dette med politikken på ungdommens premisser er «gamle sannheter», men jeg føler at vi ikke har tatt konsekvensene av det i praktisk politikk.

Riktige holdninger og tro på framtiden er viktig. Men vi må også ha enkeltpersoner med idéer og pågangsmot til å sette i gang ny virksomhet og drive fram spennende prosjekter og tiltak. Mye av jobben handler om å finne fram til disse ressurspersonene og at vi støtter opp om dem.

Det å ta vare på og videreutvikle lokal kultur, er svært viktig for Norge i et langsiktig perspektiv, fordi det er summen av lokal kultur som utgjør vår nasjonale kultur.

(Lokal kultur dikt fra Vestfold)

Takk for oppmerksomheten!

(1) Meningsmålingen er utført av Feedback Research på oppdrag av Senterpressen. 45% av de spurte mener at overføringen til distriktene bør økes, mens 39% mener den bør holdes på dagens nivå.