Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad

Åpningsinnlegg

Turbotakter i distriktene - en konferanse om ungdom og framtid

Trondheim, 17. november 1998

Kjære møtedeltakere,

Jeg vil benytte anledningen til å takke for at jeg er blitt invitert til å være med åpne "Turbo-Takter i distriktene". Det er akkurat det vi trenger i distriktspolitikken: "Turbo-Takter".

Jeg vil også gratulere dere med at dere setter ungdom og ungdoms fremtid i distriktene på kartet. Dette er viktige problemstillinger for Sentrums-regjeringen.

Oscar Wilde sa engang "Det er bare en ting i verden som er verre enn å bli snakket om, og det er ikke å bli snakket om". Det er mye sant i dette ordtaket - blir man ikke snakket om får man ingen oppmerksomhet eller man blir ikke satt på kartet. Dette trenger man for å få fram de gode ideen, for å ta de riktige grepene og finne fram til de riktige tiltakene. Noe av det vi i departementet ønsker å få ut av konferansen er gode ideer til hvordan vi skal utforme politikken på området ungdom og distriktene.

På forsiden av programmet for denne konferansen siterer dere meg hvor jeg sier "Vi må trekke ungdommen med i utformingen av distriktspolitikken. Det er deres framtid det gjelder." Denne konferansen er en måte å trekke ungdom inn i utformingen av distriktspolitikken. Dere er herved invitert til å være premissleverandører og deltakere i en distriktspolitisk snuoperasjon.

Befolkningsstrukturen er mange steder slik at om 10 år kan hele 260 kommuner få nedgang i folketallet, selv om de ikke har netto utflytting. Andelen kvinner er lavere i distriktene enn i byregioner og en større andel av dem som blir født i dag blir født i byene. Nettoutflyttingen fra distriktene har økt de siste årene og er omtrent like stor som den var i siste halvdel av 1980-årene. Det er de store byregionene og de øvrige byer og tettsteder på Østlandet som har netto innflytting. Stort sett alle andre regioner har større fraflytting enn innflytting. Dette fordrer en offensiv distriktspolitikk. Det fordrer forsøk og reformer - kort sagt nye grep.Sentraliseringen har sin pris. I storbyene får vi store miljøproblemer, sosiale problemer og høye boligpriser. I distriktene blir verken naturressurser eller de betydelige investeringene i veier, boliger og annen infrastruktur fullt utnyttet.

For de aller fleste har et levende distrikts-Norge en stor egenverdi, og kulturen i distriktene representerer verdier som det er verdt å ta vare på. Det regionale mangfoldet i bosetting og levemåter representerer svært mye av det som er vår kulturelle og sosiale arv.

Dette viser også at det vil være en fordel både for byene og distriktene om bosettingen i distriktene opprettholdes. Dette står litt i motsetning til hvordan forholdet mellom by og land ofte blir framstilt som - nemlig "by og land - mann mot mann". Jeg skal ikke underslå at slike konflikter eksisterer. De vil alltid finnes - men der finnes også store felles interesser.

Ambisjonene for vår politikk overfor unge mennesker.

Audrey Hepburn skal ha sagt en gang at "Ingen bidrar så mye til underholdningen i et selskap som de som ikke er der". Med den fremlagte statistikk som bakgrunn, kan man si at et viktig mål for regjeringens distriktspolitikk er å sørge for at ungdom og unge menneskers bidrag til underholdningen i bygdene ikke blir større enn den er i dag. Når jeg nå begynner å snakke om unge voksne - er dette en viktig distinksjon. Ungdom assosierer vi ofte med personer i alderen 13 til 19 år - men vi ønsker også å nå de som er eldre - de opptil ca 30 år. Bakgrunnen for dette er at vi bl.a. ønsker å påvirke hvor den enkelte etablerer seg - dette skjer som regel i 20-30 års alderen etter f.eks endt utdannelse.

Hva er så målet for vår satsing overfor unge mennesker - utover det at de ikke skal bidra for mye til underholdningen. Jo, målet må være - etter min mening å gjøre distriktene til attraktive bosteder for ungdom og unge mennesker. Vi ønsker at distriktene skal være attraktive for potensielle tilbakeflytter/ innflytter og de som blir værende. De som ønsker å bli boende i distriktene eller de som ønsker å flytte til distriktene - skal ha mulighet til dette. Det er valgfriheten vi er opptatt av. Det handler med andre ord ikke om moral. Det er ikke mer moralsk høyverdig å bo i distrikts-Norge enn i byene. Det handler derimot om valgfrihet, til selv å kunne velge hvor det "gode liv" kan leves. Når det gjelder vårt ønske om at unge mennesker skal bo i distriktene så skjer ikke dette uten enkelte forbehold. Ett har vi vært innom valgfrihet. Et annet er at vi ønsker at distriktsungdom - og byungdom - skal komme seg ut i verden enten ved å ta utdannelse, reise eller å arbeide andre steder før de eventuelt vender tilbake til hjemplassen. Vi ønsker ikke bare påsatte bondedrenger som bare har vært hjemme og som går rundt å sier "Itte vet je, men han besfar gjorde det anslers". Jeg tror at det er bra for et lokalt samfunn med litt utskiftninger - at noen flytter ut, mens andre flytter inn - dette tror jeg bare bidrar til positivt til utviklingen i et samfunn. Problemet for distriktene har på mange måter vært at flyttingen bare har gått en vei - ungdom har flyttet fra bygdene til byene, mens svært få har flyttet den andre veien.

Jeg tror at næringsutvikling og arbeidsplasser fortsatt vil spille en svært sentral rolle innen distriktspolitikken - både generelt og overfor unge mennesker. Men vi tror at det må noe mer til - mennesket består som kjent ikke bare av kjøtt og blod. Det er behov for å ta et mer helhetlig grep - når en person eller familie velger å slå seg ned et sted - er det også andre faktorer enn arbeidsplasser som spiller inn. Dette er noe vi må ta hensyn til når vi utvikler strategier og vurderer hvilke tiltak vi skal sette i gang.

Næringsutvikling og å skape arbeidsplasser er noe vi har holdt på med lenge innenfor distriktspolitikken. Dette er vi gode på. Når det gjelder satsing overfor ungdom og unge voksne tror jeg at dette arbeidet må gå langs to linjer - for ikke å si i to felt. På den ene siden tar i dag en stadig større del utdannelse etter endt ungdomsskole eller videregående skole - akademisk eller ikke-akademisk. Det vil derfor være behov for å utvikle arbeidsplasser i distriktene hvor de kan anvende utdannelsen sin. Det vil også være behov for å informere unge menneskers om høyere utdannelse som det er behov for og etterspørsel etter i distriktene.På den andre siden er det ikke alle som tar utdannelse etter ungdomsskolen eller videregående skole. Det vil være viktig å legge til rette for gode lærlingeordninger og desentralisert etter og videreutdanningstilbud. Kultur- og fritidsaktiviteter. Ungdom og unge voksne har som alle andre ulike behov og ønsker på dette området. I denne forbindelse må vi se på slike ting som hvilke muligheter og utfordringer den såkalte globale ungdomskulturen representer, hvor distriktene har sine komparative fortrinn - for å bruke økonom språket, og hvor står de svakt, hvor langt bør vi gå i å fremme en urban livsstil - i motsetning til det å satse på det lokale. Spørsmål jeg tenker på i denne sammenhengen er hvilke utfordringer det faktum at Internett er tilgjengelig over hele landet representerer. Andre spørsmål kan være at samholdet i en bygd kan være tett og oversiktlig, men kanskje for tett og for oversiktlig, man har god tilgang til naturen, men det kan være langt til nærmeste kino. Dette er mange og vanskelig spørsmål, og jeg tror ikke at vi politikere alene kan styre utviklingen på dette området - det er vel kanskje heller ikke ønskelig. Men vi kan påvirke og det er derfor viktig med kunnskap om og holdninger til disse spørsmålene - blant annet når vi skal vurdere hvilke tiltak vi skal sette i verk. Tiltak i denne forbindelse er profilering av distriktene, nettverk, møteplasser, utvekslingsordninger for ungdom og unge mennesker og sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud.Den tredje veien er å bidra til en god infrastruktur. En akseptabel avstand til tjenestetilbud som skole, butikk, barnehage og er viktig i distriktspolitisk sammenheng. Dersom slike tilbud ikke finnes i umiddelbar nærhet, er transporttilbud og veistandard av stor betydning . Dette vil også være relevant i forhold til ungdoms behov for tilbringe både fritid og arbeid utenfor selve bostedet. Et annet spørsmål er boliger. I enkelte deler av distriktene er salgsverdien av en bolig langt lavere enn det det koster å oppføre den. Dette gjør at boligbyggingen blir for liten. Et annet problem er mangelen på utleie boliger og da spesielt i utkantkommuner. Utleieboliger er viktig i den første etableringsfasen. I denne sammenhengen vil vi sette i verk et forsøk med enkelte utkantkommuner om etableringen av nye utleieboliger. I forsøket vil en vurderer forskjellige former for boligsamvirke og boligbygging. Sentralt forsøket etablert under utkantkommune prosjektet i samarbeid med LD, MD og mitt eget departement. Kommuner i Nordland og Nord-Trøndelag blir involvert i tillegg til Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Infrastruktur på tele- og datasiden vil også være viktig, både i jobb og fritid. IT representer nye muligheter ved at det åpner for nye arbeidsformer og nye yrker oppstår og at man blir mindre stedsavhengig, - men og en utfordring for distriktene - ved at enkelte former for arbeid og oppgaver blir borte. Men uansett - ønsker vi en god infrastruktur på dette området i - slik at distriktene kan delta på lik linje med alle andre.

Vi vil nok også vurdere om vi skal gå andre veier. Men det vil være med de som det var i det gamle Romerriket - at alle veier førte til Rom. De må alle føre mot det felles målet vi har - å gjøre distriktene til attraktive bosteder for ungdom og unge mennesker.

Hva gjøres

Utkantsatsingen er et tiltak overfor kommuner med stor nedgang i folketallet. Det overordnede målet er å bidra til at disse kommunene blir bedre i stand til å ta ansvar for og påvirke en situasjon med vedvarende nedgang i folketallet. Utkantsatsingen har mange tiltak som berører ungdom. Problemstillinger de arbeider med er utleieboliger for unge familier og enslige, fjernundervisning både på høyere utdanning og fagopplæring, stedsutvikling og privat og forretningsmessig tjenesteyting.På utdannelsessiden arbeider vi bl.a. med å få til fagopplæring i småbedriftene i utkantområder. Mange bedrifter i utkantområdene er små - og for ensidige til å bli godkjent av fagopplæringskontoret i fylket. Vi arbeider med å få satt i verk et forsøksprosjekt i Nord-Østedal - hvor flere små bedrifter kan gå sammen om å gi fagopplæring. Dette er et samarbeidsprosjekt med blant annet Hedmark fylkeskommune, utdanningskontoret i Hedmark og SND-kontoret i fylke. Sentralt utvikles erfaringsforsøket i et samarbeid mellom KUF, NHD, SND og oss i KRD. I forsøket vil vi også benytte oss av fjernundervisning som hjelpemiddel. Vi er svært spente på hvilke resultater disse forsøkene gir. Vi er optimister.Vi har også foreslått på neste års budsjett å avsette 9 mill. som skal nyttes til nye og utradisjonelle tiltak for å få unge mennesker mer oppmerksom på de mulighetene som finnes i distriktene. Det "gode liv i distrikts-Norge" skal bli mer synlig. Midlene skal brukes til å synliggjøre distriktenes kvaliteter som bostedsalternativ, tiltak for å gjøre distriktene mer attraktive og holdningsskapende arbeid i lokalsamfunnene. Målgruppen for disse tiltakene vil være de mellom 14-30 år. Vi har også bevilget 15 mill. kr til ungdom mellom 18-29 år gjennom et nytt etablererstipend for ungdom. Etterspørsel etter dette virkemidlet er stor og konkurransen hard. Vi håper at flere unge mennesker skal kunne skape sin egen arbeidsplass. Vi vil legge til rette for gründerne blant oss. De som vil være arbeidstakere heller enn arbeidsgivere og skape seg sin egen framtid.Vi har styrket arbeidet med utvikling og etablering av såkalte "næringshager" - eller innovative bygg i enkelte mindre regionsentra i 1999. Formålet med tiltaket er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert næringsvirksomhet i distriktene - gjennom å etablere infrastruktur og utviklingsmiljø for personer og virksomheter med høy kompetanse. Dette vil ofte være unge voksne. Målet å skape utviklingsmuligheter i distriktene for personer og næringsvirksomhet som i dag opplever marginale miljøer og liten stabilitet. Som lokaliseringssteder for næringshagene vil lokalsamfunn med sterke lokale initiativ og potensiale for utvikling bli valgt. Det er foreslått satt av 30 mill. kr til dette formålet på neste års budsjett.Vi har bedt SND om å utvikle et program for å fremme bedrifter innen kompetansebasert forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) i distriktene. Dette arbeidet vil bli startet opp i løpet av høsten, og det er øremerket 14 mill. kr til dette arbeidet på 1999-budsjettet. I tillegg vil distriktsutviklingstilskudd og den bedriftsrettede risikolån styrkes med 150 mill. kr. Men som dere sikkert forstår er dette tiltak som avhenger av hvilken budsjettenighet vi kommer fram til med de andre partiene i Stortinget.

Avslutning

Mye er som sagt ugjort når det gjelder unge menneskers framtid i distriktene - lite er bestemt - slik at dette er spørsmål vi vil måte komme tilbake til bl.a. i forbindelse fremtidige statsbudsjett og distriktspolitiske redegjørelser. Men hansken er plukket opp - utfordringen akseptert.

Helt til slutt vil jeg avslutte mitt innlegg slik jeg begynte det - med noen ord av Oscar Wilde.

De gamle tror alt mulig;
de middelaldrende mistror alt mulig;
de unge vet alt mulig.

Så stå på og lykke til.