Statssekretær Per N. Hagen

Arbeidsmiljø og omstilling fremtidens utfordringer

SINTEF IFIMs 40 års jubileum

Trondheim, 5. november 1998

Ærede jubilant- ærede forsamling!

Først må jeg få beklage at statsråden, som egentlig skulle holdt dette foredraget, dessverre ikke fikk anledning til å være tilstede i dag. Jeg vet imidlertid at hun, som jeg, ville sagt at det er en glede å være her, for å gratulere SINTEF IFIM med 40 års spennende, interessant og viktig virksomhet. Det er en virksomhet som norsk arbeidsliv og ikke minst Kommunal- og regionaldepartementet, har hatt stor nytte av. Samarbeidet med SINTEF IFIM, både på prosjektnivå og gjennom vår representasjon i styret, har vi vært særdeles godt fornøyd med.

Vi kjenner SINTEF IFIM som et offensivt og profesjonelt institutt som har vært snare til å ta opp sentrale satsingsområder som myndighetenes satsing på systematisk helse-,miljø og sikkerhetsarbeid, partene og myndighetenes kollektive satsing på sykefraværsreduksjon osv.

Men instituttet hviler ikke på sine laurbær. At SINTEF IFIM er opptatt av morgendagens arbeidsliv og hvilke utfordringer som ligger her, viser utviklingsplanen for 1998 til 200. Hoved- aktivitetene skal etter planen være knyttet til områdene:

Arbeidsmiljø- og arbeidsbetingelser Bedriftsutvikling, partsrelasjoner og globalisering Innvandring, arbeid og integrasjon Kjønnskultur og arbeidsliv i endring

Tittelen på innledningen er "arbeidsmiljø og omstilling- fremtidens utfordringer". Og hvilke utfordringer står vi overfor? Jeg kommer her til å legge hovedvekten på myndighetenes utfordringer og hva vi kan gjøre for å svare på disse utfordringene.

Utviklingstrekk

Når vi skal se på hvilke arbeidsmiljøutfordringer norsk arbeidsliv og myndighetene vil stå overfor i den nærmeste fremtiden, er det sentralt å se på hvilken næringssammensetning og dermed hvilke yrker som vil være sentrale.

Framtidsbildene av arbeidslivet, slik de beskrives av nasjonale og internasjonale forskere, er sammenfallende: Det skjer en forskyving i retning av at stadig flere arbeider i tjenesteyting og kunnskapsproduksjon. Det ventes at de største arbeidsmiljøutfordringene vil komme på det psykososiale og organisatoriske området, i særlig grad knyttet til samarbeidsproblemer og konflikter, tidspress og jag. Samtidig må vi ikke glemme at en stor andel av arbeidstakerne fortsatt vil ha jobber som har mange trekk fra det "gamle" arbeidslivet".

Sentrale utviklingstrekk i samfunnet generelt og i arbeidslivet spesielt er økende grad av internasjonalisering, endring i eierformene, nye arbeids- og organisasjonsformer, mer heterogen arbeidsstyrke, større andel av eldre i befolkningen, krav til kontinuerlig omstilling og læring, nye kompetansekrav og stadig endring i teknologi.

Selv om de fleste arbeidstakerne i Norge i dag fortsatt er knyttet til en konkret arbeidsplass med bestemte arbeidsoppgaver, vil kanskje stadig flere av oss i relativt nær fremtid måtte forholde oss til et arbeidsliv som er preget av mer flytende grenser mellom arbeid og fritid, et kunnskapssamfunn der stadig flere av oss selger vår kunnskap for å utføre bestemte oppgaver, men ikke nødvendigvis til en og samme arbeidsgiver. Hvilke problemstillinger og viktige utfordringer tenker vi oss at disse utviklingstrekkene vil stille oss overfor?

Utfordringer

Sentrale problemstillinger som stiller både myndighetene, norsk arbeidsliv og forskningen overfor viktige utfordringer er f.eks:

Hvordan vil arbeidstidsmønsteret utvikle seg? Hvordan vil trygghet for arbeid og inntekt bli ivaretatt? Hvordan skal ansvarsforholdene bl.a for HMS ivaretas i de nye arbeids- og organisasjonsformene? Hvordan utvikler forholdet mellom hjem/familie/ fritid og arbeid seg? Hva skjer i forhold til kvinner og menns handlingsrom og utformingen av kjønnsroller? Hvordan påvirkes arbeidstakernes medvirkning på arbeidsplassen og den mellommenneskelige kommunikasjon? Hvordan skal flyktninger og innvandrere integreres når arbeidslivet stiller nye krav?

Vi vet lite om hva som skjer når kunnskap i økende grad blir arbeidstakernes viktigste kapital. Hvilke konsekvenser vil det få for dem som, frivillig eller ufrivillig, trer ut av arbeidslivet for en periode? Vil utviklingen gå så fort at de ikke vil kunne tre inn igjen? Hvordan forhindre at denne utviklingen skaper A og B- lag, f.eks i forhold til yngre og eldre arbeidstakere?

Samtidig med alle disse "nye" problemstillingene, stilles vi også overfor mer utradisjonelle" problemstillinger innenfor arbeidsmiljøet, f eks om sammenhengen mellom arbeid og helse. Det er fortsatt mye vi ikke vet f eks om muskel-skjelettlidelser, helseeffekter av lavgradig eksponering av kjemikalier og ikke minst hvordan et godt arbeidsmiljø kan være en ressurs for arbeidstakerne gjennom velvære og støtte.

De problemstillingene som er skissert her viser oss at fremtidens utfordringer til dels også vil ligne de utfordringer vi allerede i dag står overfor.

På bakgrunn av de nevnte problemstillingene, og mange flere som ikke er nevnt, er det lett å se at en betydelig utfordring for myndighetene og norsk arbeidsliv er å skaffe seg kunnskap om konsekvensene av utviklingen, både i forhold til det tradisjonelle og det nye arbeidsliv.

I et arbeidsliv preget av økende kompleksitet og mangfold ser vi stadig tydeligere at de ulike faktorene i arbeidsmiljøet ikke kan sees uavhengig av hverandre. Slik forskningsinstitusjonene på arbeidsmiljøområdet er bygget opp, er de ofte enten konsentrert omkring fysisk/kjemisk/ medisinske problemstillinger, eller på mer organisatorisk, psykososiale problemstillinger. Lidelser som kan knyttes til arbeidsmiljøet, har ofte også røtter utenom arbeidsforholdet. Samarbeid på tvers av faggrenser vil derfor være en sentral utfordring for forskningsinstitusjonene og en nødvendighet for forståelse av sammenhenger mellom arbeid og helse og konsekvensene av den utviklingen og omstillingen som skjer i norsk arbeidsliv.

Samtidig, for det må jeg jo si, stiller utviklingen også utfordringer til at myndighetene må samarbeide på tvers av forvaltningsområder og forvaltningsnivå, enten det gjelder kommune, fylkeskommune eller stat.

Det er en utfordring som jeg ikke har snakket så mye om ennå, og det er kunnskapsformidling. Jeg tenker på den nødvendige formidlingen av kunnskap om regelverk og forskningsresultater som er en utfordring for myndighetene, organisasjonene i arbeidslivet og forskningsinstitusjonene å få til- ofte i samarbeid. Men jeg tenker også på hvordan den kunnskap og kompetanse til å utforme et godt arbeidsmiljø som mange virksomheter innehar kan formidles til det øvrige arbeidslivet.

Hvordan skal myndighetene møte utfordringene?

Myndighetene må utforme gode virkemidler, inkludert et regelverk:

• som avspeiler det samfunnet det til enhver tid er en del av
• som kan bidra til aktiv ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhet i dagens og morgendagens virksomheter
• som er basert på best mulig kunnskap om dagens arbeidsliv- og hvordan utviklingstendensene ser ut.

Vi kan, og bør, stille oss åpne spørsmål - foreløpig uten svar - om hvor godt regelverket egner seg på en del områder, f. eks til å regulere samarbeidsproblemer og konflikter, tidspress og jag, arbeidstakeres arbeid i eget hjem eller bidra til at eldre arbeidstakeres interesser blir ivaretatt. I mange tilfeller egner regelverket seg først og fremst til å gi overordnede normsignaler for hvordan vi vil at arbeidslivet skal være og hvilke

ansvarsforhold som skal gjelde. Hvordan kommer vi fra normene i lover og forskrifter til aktiv HMS- handling i virksomhetene?

Myndighetene må utforme et regelverk som egner seg for et omskiftelig arbeidsliv og for små så vel som store virksomheter. En økende grad av funksjonsrettet regelverk i stedet for mer detaljbasert, er nettopp rettet inn mot behov for fleksibilitet. Myndighetene setter overordnede rammer, men det blir opp til virksomhetene å bestemme løsningene. Fordi vi vet at virksomhetene har et utfall av lover og regler å forholde seg til, har etatene på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet derfor satt i gang et omfattende arbeid med forenkling av regelverket. Parallelt arbeides det med en kartlegging av lov- og forvaltningsstrukturen på HMS- området for se om det er behov for ytterligere effektivisering.

Et sentralt virkemiddel som vi mener er helt nødvendig for å få til et godt arbeidsmiljø- og påvirke atferd- er kravet til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene. Dette skal bli et stadig viktigere verktøy i et arbeidsliv under kontinuerlig omstilling. HMS- arbeid i virksomhetene må være systematisk for å kunne videreføres selv i virksomheter under omstilling der personer flyttes og stillinger opphører.

Som et ledd i dette arbeidet har myndighetene, i samarbeid med partene i arbeidslivet, hatt en treårig satsing på praktiske tiltak og informasjon både lokalt og sentralt. Den største utfordringen ligger nå på virksomhetsnivå. Norsk arbeidsliv må i årene fremover klare å utforme systematisk HMS-arbeid til en aktiv, integrert del av virksomheten .

Det er sentralt at de ulike tilsynsmyndighetene klarer å møte virksomhetene med et effektivt og samordnet tilsyn. Samordning av tilsynsvirksomheten er en del av den treårige satsingen innenfor systematisk HMS- arbeid. Resultatene så langt viser betydelig bedre samarbeid og informasjonsutveksling, også når det gjelder andre forhold som er felles for etatene. Dette arbeidet vil bli videreført både sentralt og regionalt etter at hovedprosjektet avsluttes i 1998.

En sentral oppgave for myndighetene er å sørge for oppsummering av effekter og resultater av de virkemidlene vi har. SINTEF IFIM har f. eks fått i oppdrag å evaluere resultatene av det omfattende samarbeidsprosjektet for videreføring av systematisk HMS- arbeid som vi har gjennomført de siste to årene. Bistand fra forsknings- og utviklingsmiljøene for å få bilde av status og utviklingstrekkene er helt nødvendige tiltak for at myndighetene skal kunne utvikle gode virkemidler. SINTEF IFIM er her en av de aller fremste i rekken av bidragsytere.

Samtidig kan myndighetene stadig bli flinkere til å involvere aktuelle medspillere i forhold til fremtidig satsing. Det gjelder andre departementer, underliggende etater, forskningsmiljøer, partene i arbeidslivet osv.

Akkurat partene i arbeidslivet vil bli involvert når Regjeringen nå har besluttet å sette ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, blant annet arbeidstidsbestemmelsene. Konkret mandat for utvalget er imidlertid ikke utarbeidet ennå, så dette vil vi komme tilbake til.

Når jeg så skal avslutte, ser jeg for meg følgende stikkord for myndighetenes utfordringer fremover:

oppdatert, forenklet og samordnet regelverk og utforming av andre virkemidler for å oppnå systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene.

kunnskap om status og utviklingen i norsk arbeidsliv.

god formidling av kunnskap og samarbeid, på tvers av fag og ikke minst på tvers av forvaltningsområder.

Jeg vil avslutte med å ønske dere lykke til med jubileumskonferansen og jeg beklager at jeg dessverre ikke har anledning

Lagt inn 5 november 1998 av linkdoc099005-992460#docStatens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen