Politisk rådgiver Eva Margrete Lian

Byggeskikk og miljø - politikk eller realiteter

Høstkonferansen i Byggherreforeningen Oslo 12. november 1998

Kjære deltakere! Hjertelig takk for invitasjonen til å innlede på årets høstkonferanse i Byggherreforeningen. Som kjent er det Nordisk Råd i Oslo denne uka, og siden boligstatsråden også er nordisk samarbeidsminister skal jeg få overbringe hilsen til dere fra henne og få holde dette foredraget på hennes vegne. La meg samtidig benytte denne anledningen til å gratulere med etableringen av den nye store paraplyorganisasjonen for norske byggeiere og forvaltere, Norsk forening for eiendom, som dere er en del av.

Jeg skal snakke om Regjeringens politikk knyttet til to sentrale temaer, byggeskikk og miljø, og hvorfor vi mener det er viktig at nettopp dere bør være opptatt av de utfordringene som disse to temaene reiser, slik at det blir både politikk og realiteter. Som tiltakshavere spiller dere en helt sentral rolle som påvirkningsagenter og premissleverandører. Min oppfordring, ikke påbud, er : Bruk de mulighetene denne posisjonen gir dere til å stille miljøkrav og estetiske krav overfor utøverne i bransjen.

Er så byggeskikk og miljø politikk eller realiteter? Jeg vil understreke betydningen av samspillet og den gjensidige påvirkning mellom politiske signaler og beslutninger på den ene siden og realitetene på den andre. Mange politiske beslutninger er formet som mål og anbefalinger, og virkemidlene skal stimulere til en ønsket adferd og på den måten påvirke slik at det blir realiteter. Andre politiske vedtak innebærer konkrete krav,- og sanksjoner dersom kravene ikke oppfylles. Det er mao snakk om bruk av både gulrot og pisk. Jeg har tro på de positive og langsiktige virkningene av å stimulere til endret adferd. Ved å bevisstgjøre bygningssektorens ulike parter om betydningen av gode miljøkvaliteter og god byggeskikk vil det skapes en drivkraft i egne rekker. Samtidig innser jeg at konkrete krav kan være effektivt på mange områder. Mange i bygningssektoren er talspersoner for innføring av strengere krav for å sikre like rammebetingelser i en byggesak.

Som byggeiere og forvaltere utgjør dere en viktig del av en tung sektor i den norske økonomien, nemlig bygningssektoren, som sysselsetter en stor andel av den norske arbeidsstokken. Aktiviteten i næringen har vært høy de siste årene. Over en tredel av de samlede investeringene i Norge går til bygg og anlegg. Noen sier at de store byggeoppgavene ligger bak oss og at det i løpet av noen år vil bli overkapasitet i byggenæringen. Jeg deler ikke denne bekymringen hundre prosent. Det vil alltid være behov for nybygging. Bare i 1996 ble det igangsatt bygging av over 6 mill m2. 2.7 mill m2 gjaldt boligformål og 3.6 mill kvm var andre typer bygg. Den eksisterende bygningsmassen består av anslagsvis 300 mill m2 brutto gulvareal. Nye behov og endrete standardkrav fører med seg en betydelig utbedringsaktivitet på dette feltet, og ingenting taler for at denne aktiviteten reduseres i overskuelig framtid.

Med en slik tyngde er det klart at sektorens adferd og prioriteringer har ringvirkninger på en rekke områder. I miljøsammenheng betegnes bygningssektoren for 40 pst-sektoren fordi:

ca 40 pst av alle materialer som settes inn i økonomien går til bygninger.

ca 40 pst av avfall til deponi kommer fra bygg- og anleggssektoren og

ca 40 pst av energibruken i landet går til bygninger.

Dette sier noe om hvilket potensiale for miljøforbedringer som ligger i å stimulere nybyggings- og utbedringsaktiviteten i retning av mer bærekraftige løsninger.

Politikk eller realiteter

Vi kan konstatere at det miljøpolitiske området er i en rivende utvikling. Aktiviteten er høy, nasjonalt og internasjonalt, både i og utenfor de statlige korridorene. Våren 1998 ble tre viktige politiske dokumenter lagt fram for Stortinget. Oppfølgingen av disse dokumentene vil på kort og lang sikt påvirke rammebetingelser og legge føringer på prioriteringer og valg, ikke minst for dere som byggeiere og forvaltere. Dokumentene jeg tenker på er proposisjonen om grønne skatter fra Finansdepartementet, stortingsmeldingen om oppfølgingen av Kyotoprotokollen fra Miljøverndepartementet og stortingsmeldingen om oppfølgingen av Habitat II konferansen i Istanbul fra mitt eget departement. I tillegg ble stortingsmeldingen om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling behandlet i Stortinget i mai i år.

I proposisjonen om grønne skatter foreslår Regjeringen å innføre avgifter for å bidra til at Norge oppfyller forpliktelsene i Kyotoprotokollen på en kostnadseffektiv måte. I et lengre tidsperspektiv tas det sikte på at skattesystemet legges om fra "rød" til "grønn" skatt og at forurenser betaler. Oppfølgingen av Kyotoprotokollen innebærer at det enkelte land ikke lenger kan slippe ut ubegrensete mengder klimagasser. I tillegg til innføring av grønne skatter og avgifter for å redusere utslippene legger Regjeringen opp til at andre virkemidler også tas i bruk. Både forurensningsloven og plan- og bygningsloven må vurderes i lys av klimaforpliktelsene. Det skal utarbeides sektorvise miljøhandlingsplaner der sektorenes miljøpåvirkning og miljøinnsats skal beskrives og handlingsplaner legges fram.

I denne forsamlingen er det naturlig å gi en nærmere omtale av innholdet i Habitat-meldingen fra mitt eget departement. Meldingen har undertittel "Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren" og bør derfor være av særlig interesse for dere som tiltakshavere og byggeiere. Habitat-meldingen beskriver de store miljøutfordringene som bolig- og byggsektoren står overfor og hvordan Regjeringen vil følge opp de vedtak som ble gjort på FNs Habitat II- konferanse i Istanbul for to år siden. Konferansen vedtok en global handlingsplan - Habitat-agendaen - som de deltakende nasjonene forpliktet seg til å følge opp. Det er en global handlingsplan for å fremme en utvikling av byer og tettsteder og av bolig- og byggsektoren som er i samsvar med prinsippene om en bærekraftig utvikling.

Habitat- meldingen retter søkelyset mot de betydelige utfordringene bolig- og byggsektoren står overfor i et bærekraftperspektiv. Regjeringen foreslo, og Stortinget ga sin tilslutning til, at det langsiktige målet for bolig- og bygningspolitikken er at miljø- og ressurseffektiviteten for hele bygningsmassen bedres. Det legges opp til at både nybygging og utbedring i økende grad skal ta hensyn til miljøkonsekvenser. Bygningsloven og de tekniske forskriftene skal sikre at byggevirksomheten i alle faser skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø. Det vil bli vurdert innføring av strengere krav i lover og forskrifter. Samtidig sier vi i meldingen at eventuelle endringer i lovgivningen ikke på kort sikt må påføre markedet urimelige økninger i bygge- og anskaffelseskostnader.

Miljøhensyn i planleggingen

I tillegg til de generelle og overordnete politiske målene gir Habitat- meldingen en kort beskrivelse av sentrale hensyn i utviklingen av en mer miljøvennlig bygningssektor. Disse hensynene bør legges til grunn for prioriteringer som gjøres av bygg- og anleggsbransjen og av tiltakshaverne, både på overordnet nivå og knyttet til den enkelte eiendom og byggesak. Som tiltakshavere og byggeiere setter dere viktige rammebetingelser og stiller kravene til byggesaken. Det gir dere et særlig stort ansvar for å fremme en god utvikling på området. Jeg skal kort referere hvilke miljøhensyn vi mener er sentrale:

Som tiltakshavere bør dere stille spørsmål ved om nybygging er den eneste løsningen når dere står overfor et endret plassbehov. Statsbygg og SFT gjennomførte i 1996 et prosjekt som sammenlignet miljøkonsekvensene av hhv nybygging og utbedring av et like stort eksisterende bygg. Forutsetningene som måtte oppfylles for de to alternativene var at bl a bruksformål, teknisk standard og kvalitet på innemiljø skulle være lik for begge alternativene. Sammenligningen falt heldig ut for utbedringsalternativet, både når det gjaldt utslipp, energiforbruk og byggekostnader. Erfaringene fra prosjektet viser a det bør foretas en grundig avveining, bl a av miljøkonsekvenser, mellom ulike planalternativer før det foretas beslutning om nybygging eller utbedring. Det å sette av tilstrekkelig tid og ressurser til planleggingsfasen er en god investering.

Faller valget ned på nybygging, bør tomtevalget vurderes nøye. Det gir miljømessige fordeler hvis nybygget plasseres nært til offentlig kommunikasjon slik at brukerne kan bruke kollektive transportmidler istedenfor privatbil til jobben. Det gir også miljøgevinst i form av lavere energikostnader hvis tomta ikke ligger altfor utsatt til for vær og vind og hvis utformingen av bygget tar hensyn til klima- og solforhold. Utforming og planløsning legger viktige premisser for arealbruken og dermed forbruket av materialer, energi og produkter. En rasjonell planløsning gir miljøeffektive løsninger, mindre arealbruk og lavere bygge- og vedlikeholdskostnader. Fleksibilitet i planløsningen er også et viktig forhold som gjør det lettere å foreta forandringer når behovene tilsier det.

Byggeskikk

Et annet sentralt element i forbindelse med planløsning og utforming av bygg er god byggeskikk og gode estetiske løsninger. Plan- og bygningsloven har lenge hatt en skjønnhetsparagraf, men det var først ved endringene i plan- og bygningsloven i 1995 at estetikk ble tatt inn i lovens formålsparagraf. At denne endringen kom var et klart signal fra Stortinget om at estetikk og byggeskikk er sentrale momenter ved vurderingen av en byggesak. Kommunene kan - og skal til en viss grad - benytte generelle virkemidler som planer og retningslinjer for å fremme en god utforming av det bygde miljøet. Det skal tas hensyn til det eksisterende miljøet, enten det gjelder byggeskikken på stedet eller de naturgitte omgivelsene. I reguleringsbestemmelser kan kommunen stille krav, f eks til takvinkler, høyde og volum, som sikrer en god tilpasning til de gitte omgivelsene. Ved endringen i lovens § 74 ble det innført adgang til å vedta retningslinjer om den estetiske utformingen av bebyggelse i kommunen. Stadig flere kommuner har utarbeidet slike retningslinjer, uten at jeg har oversikt over antallet. Retningslinjene er bindende og kan brukes til å avslå søknader. Som et resultat av disse politiske beslutningene kan dere som tiltakshavere derfor møte strengere krav til byggeprosjektene enn tidligere. I den gamle skjønnhetsparagrafen gjaldt at tiltaket måtte være i åpenbar strid med rimelige skjønnhetshensyn. Nå er kravet at byggetiltaket ikke skal ha negative kvaliteter. De viktigste momentene som vurderes er volum, form, materialbruk, fargesetting og tilpasning til omgivelsene. Noen synes dette er strengt, men min erfaring fra f.eks. Tyskland og Østerrike forteller meg noe annet.

Staten søker å stimulere til god byggeskikk og estetikk i de bygde omgivelsene gjennom flere virkemidler enn lovens bokstaver. Statens byggeskikkutvalg har gjennom mange år arbeidet aktivt for bedre byggeskikk gjennom utdeling av byggeskikkprisen, ved å avholde fagkonferanser og ved en omfattende kursvirksomhet overfor fylkeskommunene. Miljøverndepartementet har bl a igangsatt arbeid med fylkesfora for stedsforming. Kulturdepartementet og Norsk Form er engasjert seg i en rekke prosjekter som omhandler estetikk i de bygde omgivelser.

Det er viktig å ha klart for seg at estetikk og byggeskikk angår oss alle. Det estetiske materialiserer seg gjennom de bygde omgivelsene, og "alle" har et forhold til og påvirkes av det vi ser omkring oss. Noen byggg og steder gjør oss glade, mens andre skaper negative sinnsstemninger. Tenk bare på de årtierlange diskusjonene vi har hatt om Postgirobygget. Nå skal også det fornyes og forskjønnes for mange titalls millioner kroner. Klær skaper folk, sies det. På samme måten forteller byggeskikken hvem du er- som tiltakshaver og byggeier. Utformingen av bygget og hvordan det holdes vedlike gir signaler til omverdenen og hva du står for og hvilke verdier du plasserer i høysetet. Dette er realiteter! Noen byggeiere mener det blir dyrt, for dyrt, å satse på god arkitektur og byggeskikk. Ja, kanskje blir byggekostnadene noe høyere, men jeg er sikker på at tiltakshaveren på sikt vil tjene inn de pengene ved lavere vedlikeholdsutgifter og lengre levetid for bygget. Sagt med andre ord: Det er god miljøpolitikk og bærekraft i å satse på byggeskikk og estetikk.

Miljøhensyn og ressursbruk

Jeg nevnte tidligere av 40 % av materialene som settes inn i økonomien går til bygninger. I begynnelsen av dette århundret var ca 50 ulike materialer i vanlig bruk i byggevirksomheten. Nå er tallet oppe i 50 000. Nye materialer og produkter kommer stadig på markedet. Mange av disse inneholder antakelig helse- og miljøfarlige stoffer. Det er derfor grunn til å bruke føre var - prinsippet når det gjelder materialvalg i et byggeprosjekt. Helse- og miljøfarlige stoffer må så langt som mulig unngås. Dere er antakelig kjent med at det er opprettet et nasjonalt kompetansesenter for helse- og miljøfarlige stoffer på GRIP senter. Her kan man innhente informasjon om miljøvennlige løsninger. På Norges byggforskningsinstitutt arbeides det med å utvikle miljødeklarasjoner for materialer, produkter og tekniske installasjoner slik at det rette material- og produktvalg kan foretas på et velfundert grunnlag. Mulighetene for ombruk og resirkulering av materialer må også bli bedre. Dessverre er mottaker- og distribusjonsapparatet for resirkulerte materialer og produkter ikke tilstrekkelig utbygd. Det er en sak som vi må ta fatt i og finne en løsning på gjennom samarbeid mellom myndigheter og bransje.

På energiområdet er bygningssektoren en storforbruker, og 90 pst av energien er knyttet til driftsfasen. Energi er en begrenset ressurs. Det er et mål å redusere veksten i energibruken og øke bruken av fornybare energikilder, som f eks bioenergi, vind- og solenergi, varmepumper og vannbåren varme. Det er satt av midler på budsjettet for neste år for å stimulere utviklingen av slike alternative energikilder. Jeg har allerede vært inne på at planløsning, utforming og klimatilpasning betyr mye for energibruken. Det samme gjelder materialvalg, god isolasjon og fornuftig valg av varmekilde. Potensialet for energisparing er mao betydelig, ikke minst i den eksisterende eiendomsmassen. Energibruk er dessuten en sentral kilde til utslipp av klimagasser. Redusert energibruk vil derfor være viktig for å berede grunnen for en tilpasning til de klimaforpliktelser som Kyoto-protokollen gir. Ikke minst ut fra dette hensynet vil Regjeringen stimulere til energiøkonomisering og økt bruk av energifleksible varmeanlegg der alternative energikilder kan tas i bruk. Staten ønsker å gå foran med et godt eksempel og har nå i høst vedtatt at statlige bygg over en viss størrelse skal tilrettelegges for energifleksible løsninger. Dette gjelder også i de tilfeller der private aktører bygger for utleie til statlige virksomheter.

Det siste miljøhensynet jeg vil trekke fram er inneklimaet. Dårlig inneklima forårsaker store helseproblemer, med høye samfunnskostnader som resultat. Inneklimaet påvirkes av en rekke forhold. Materialbruk, ventilasjon og bygningstekniske løsninger utgjør noen av forklaringsfaktorene bak et dårlig inneklima. Vel så viktig er det imidlertid å se på hvordan bygninger brukes, innredes, vedlikeholdes og sist, men ikke minst, rengjøres. Problemene som oppstår som følge av dårlig inneklima må reduseres. Her kan BA- bransjen være med og gi nyttige bidrag, bl a ved utvikling av bedre tekniske løsninger, utprøving av alternative ventilasjonsløsninger og ved et godt program for forvaltning, drift og vedlikehold.

Samarbeid mellom myndigheter og bransje i FOU og informasjon

Det foreligger omfattende kunnskap og erfaringer om miljøhensyn i bygningssektoren, men det er et problem at kunnskapen er spredt på mange aktører og fagmiljøer. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet vil sammen vurdere hvordan behovet for miljørelevant informasjon overfor og om planleggings,- bolig- og byggsektoren best kan organiseres.

La meg understreke hvor viktig det er at ny kunnskap og nye erfaringer på miljøområdet utvikles i et samspill mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner og bransje. På den måten kan vi sikre at eventuelle nye krav og forutsetninger utvikles i forståelse mellom aktørene og slik at alle parter er vel forberedt på mulige endringer i rammebetingelser. ØkoBygg- programmet kan stå som eksempel på godt tverrsektorielt samarbeid. Norsk forening for eiendom er for øvrig representert i styret for dette programmet. GRIP senter spiller i dag en viktig rolle som kunnskapsbank og informasjonsformidler på miljø-området og har også fått ansvaret for å fungere som sekretariat for ØkoBygg-programmet. Selv om ØkoBygg er bransjens program har myndighetene en viktig funksjon, - ikke bare som bidragsytere på økonomisiden, men også som faglige medspillere - i programmet. Jeg har tro på at dette samarbeidet kan gi et godt grunnlag for utvikling av nye erfaringer og påvirke til endret atferd blant aktørene i bygningssektoren.

Hva vinner byggeierne på å velge miljøriktig

Som jeg nevnte innledningsvis vil det bli endringer i rammebetingelsene for virksomheten. Siktemålet er å stimulere til miljøriktig adferd, og det handler ikke bare om høyere avgifter og strengere krav.

Tenk dere scenariet der dere står som eiere og forvaltere av gode og miljøeffektive bygg:

Material- og produktforbruket er redusert og kostnadene på denne utgiftsposten er mindre. Vedlikeholdskostnadene er lavere fordi dere har satset på holdbare løsninger. Energiforbruket har sunket betraktelig med lavere strømregning som resultat. Avfallsmengdene er redusert slik at avgiftene til dette formålet er lave. Bankene vil gi gunstigere betingelser fordi miljøklassifiseringen av deres bygg kan påvise gode resultater. Det samme gjelder forsikringsselskapene som også vil etterlyse miljøinformasjon når forsikringsvilkårene skal fastsettes. Dere risikerer ingen erstatningskrav pga helse- og miljøfarlige bygg. Dere vil stille sterkere enn konkurrentene på utleiemarkedet fordi deres produkt holder en høy kvalitet. Dette betyr høyere inntjening. Samtidig har dere et bygg der brukerne har det bra fordi innemiljøet er godt, planløsningen er effektiv og den estetiske utformingen gir signaler om gjennomtenkte valg. Tenk dere at folk trives i sunne, framtidsrettede bygninger til fornuftige priser! Er dette utopi?

Nei, jeg har tro på at dette scenariet kan bli en realitet- dersom vi og dere i samarbeid foretar de rette valgene og prioriteringene. Jeg ser lyst på framtiden for en "grønnere" bygningssektor. Jeg tror vi kan få det til gjennom samarbeid.

Takk for oppmerksomheten.