Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad

Felles utfordring - kommunenes valg

Interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutninger

Oslo 1. desember 1998

Fellessamling for styringsgruppene for utredningene om fordeler og ulemper ved kommunesammenslutninger eller utvidet interkommunalt samarbeid.

Innledning

Først av alt vil jeg takke alle som har deltatt i utredningsarbeidet for innsatsen og det arbeidet som er utført. Jeg synes det er en imponerende dokumentasjon som nå foreligger, og utfordringen nå blir å omgjøre dette til handling og tiltak som blir til beste for innbyggerne i de kommunene dere representerer - og etterhvert også for innbyggerne i andre regioner.

Jeg vil spesielt takke de politikerne som har vært med i arbeidet. Spørsmålet om kommunesammenslutninger er et følsomt politisk tema, og det er ikke enkelt å diskutere slike spørsmål. Diskusjonen om interkommunalt samarbeid er også et politisk krevende tema. Utfordringene er ulike i de forskjellige kommunene og viljen til å avgi makt fra kommunestyrer til interkommunale organ er ikke alltid tilstede.

I) Utfordringene

Likevel er det nødvendig også å ta de vanskelige diskusjonene. I mitt foredrag til dere i mars, rettet jeg fokus på de mange utfordringene kommunesektoren står overfor. Jeg var blant annet inne på velferdspolitiske, miljøpolitiske og økonomiske utfordringene. De fleste av kommunesektorens utfordringer lar seg løse ved for eksempel å øke overføringene til kommunene betydelig. Dette er det imidlertid ikke rom for og heller ikke forsvarlig ut fra nasjonaløkonomiske årsaker. Vi må derfor lete etter andre måter å løse utfordringene på. Her har vi alle et ansvar, og vi må sammen bidra der vi har forutsetninger og virkemidler for å gjøre det. Jeg vil her peke på noen elementer for å møte utfordringene fra statlig hold:

Det første retter seg inn mot alle de lover, forskrifter, omfattende og detaljerte krav til rapportering fra kommunene, og handlingsplaner av ulikt slag. Jeg vil ta initiativ til en gjennomgang av dette. Siktemålet med gjennomgangen vil være å se om flere av disse kravene er unødvendige, og om de binder kommunene på en uhensiktsmessig måte. Gjør det de, vil jeg ta initiativ for å få dem fjernet.

Det andre elementet er rettet mot kommunene selv. Det er helt nødvendig at kommunene er utviklings- og omstillingsorienterte. Og det er her dere kommer inn - bl.a. med det prosjektet dere nå har vært gjennom. I denne sammenheng er utfordringene vurdert ut fra to løsningsalternativ, enten kommunesammenslutning eller mer interkommunalt samarbeid. Flere Fylkesmenn har i ulike sammenhenger koblet de utfordringene jeg har nevnt, med de to løsningsalternativene. De har sagt at dersom vi fortsatt skal pålegge alle kommuner de samme krav og forventninger, må det skje endringer i samarbeidsforholdene mellom kommunene, ellers kan sammenslutninger tvinge seg frem. Disse vurderingene er gjort under forutsetning av at overføringene til kommunene ikke blir økt betydelig i årene som kommer. Dette er dessverre en forutsetning jeg tror vi må ta for gitt.

Jeg håper kommunene tar opp denne hansken og fokuserer på å forsterke det interkommunale samarbeidet. Kommunene bør aktivt stille spørsmålet om det er mulig å hente erfaringer fra kommuner det er naturlig å sammenligne seg med, om det er mulig å samarbeide om felles løsninger og ikke minst om samarbeid på noen områder kan frigjøre ressurser til å forbedre tjenestene på andre områder.

I dette omstillings- og utviklingsperspektivet har dere stått overfor en drøfting av fordeler og ulemper ved to alternative måter å samordne innsatsen på. Jeg vil kort si noe om disse, før jeg går inn på hva vi har lært av prosjektet og veien videre.

Interkommunalt samarbeid

Jeg tror interkommunalt samarbeid kan være en god løsning for å møte flere av utfordringene vi står overfor. Samarbeidet kan foregå på en lang rekke områder, alt fra kontaktmøter mellom fagpersoner, til formalisert samarbeid om oppgaveløsning og samarbeid på politisk nivå. Den viktigste hindringen for å etablere mer formaliserte samarbeidstiltak er imidlertid vilje til samarbeid og en erkjennelse av at det ikke alltid er mulig å etablere "vinn-vinn situasjoner". Alle kan ikke vinne like mye i hvert samarbeid.

I flere sammenhenger har jeg møtt ønsket om at sentrale myndigheter bør sterkere inn for å pålegge interkommunalt samarbeid. Dette synes ikke jeg er den riktige veien å gå. Jeg har tidligere i foredraget pekt på at staten ikke bør drive unødig detaljstyring, og er det ett område staten bør være forsiktig med å regulere, er det nettopp hvordan kommunene skal samarbeide. Interkommunalt samarbeid kan være en av flere løsningsmodeller, men kommunene må selv bestemme omfanget av samarbeidet og hvilken geografisk utstrekning det skal ha. Friheten for kommunene til selv å bestemme er viktig for meg.

Kommunesammenslutninger

Kommunenes frihet til selv å bestemme er også viktig når spørsmålet om kommunesammenslutning er på dagsorden. Jeg har samme holdning til interkommunalt samarbeid som jeg har til kommunesammenslutninger. Det er kommunene som har best forutsetning til å vurdere hvilke løsninger som er best. Det bør derfor være de som tar initiativ til endringer. Jeg vil imidlertid ikke stikke under en stol at jeg har noen prinsipielle innvendinger mot kommunesammenslutninger fordi man ved større enheter svekker nærheten mellom innbyggerne og de folkevalgte. Men dersom innbyggerne selv ønsker større enheter, vil jeg selvsagt helt og fullt støtte opp om de demokratiske beslutningene som blir tatt, og be mine folk bidra med råd og veiledning etter beste evne.

II) Hva har vi lært av prosjektet?

Jeg ser mange fordeler ved at kommunene samordner sin virksomhet, enten dette går i retning av interkommunalt samarbeid eller mot kommunesammenslutninger. Det som ofte mangler er arenaer der slike spørsmål kan diskuteres fordomsfritt og uten bindinger. Jeg tror dette prosjektet har skapt slike arenaer. De to alternativene er løftet opp og vurdert ut fra lokale mål og forutsetninger, og ved faglig hjelp fra utrederne har argumentasjon for og imot de ulike løsningene blitt systematisert.

I en travel hverdag er det ikke alltid lett å rydde plass for slike diskusjoner. Etter å ha kikket på rapportene har jeg fått et inntrykk av at styringsgruppene har drøftet de fleste sidene ved den kommunale virksomheten. Sett på hva dere gjør sammen, hva dere kan gjøre sammen og hva dere eventuelt vil ha for dere selv. Dette har gjort at diskusjonene har hatt en betydelig bredde om nåsituasjonen - men også et dynamisk perspektiv som ser framover. Jeg håper at dere har hatt nytte av prosjektene. Først gjennom å få mye fakta om struktur og virksomhet i regionen deres. Men også i form av å utveksle ideer og kanskje få nye ideer, og at de politiske diskusjonene dere må ta i de enkelte kommunene, kan avføde konkrete tiltak.

En annen side av prosjektene er den læringseffekten deltakelse i styringsgruppene har hatt for departementet. Jeg tror ikke det er tvil om at møtet mellom departementets mer generelle og prinsipielle kompetanse, og de konkrete lokale problemstillingene, har gitt oss mer enn èn tankevekker. Eksempelvis blir problemer ved reduksjon av arbeidsplasser og bosetting i gamle kommunesentre ved en kommunesammenslutning veldig tydelige når man er i direkte møte med kommunene. Og nå driver jeg ikke en navlebeskuing på departementets vegne. For det som gir læring for oss, kan i neste omgang også komme dere til gode.

III) Veien videre

Vi har nå gjennomført utredninger om fordeler og ulemper ved kommunesammenslutninger og et utvidet interkommunalt samarbeid, og det er kun lokalpolitisk behandling som gjenstår i forhold til det utgangspunktet dere sa ja til å være med på. Og dette er kanskje den viktigste delen. Skal resultatet av prosjektet bli konkret handling eller venter skrivebordsskuffen? Det blir opp til dere.

Med bakgrunn i det arbeidet som til nå er nedlagt, og de kontaktene som er etablert i de seks områdene, mener jeg likevel at departementet også bør bidra i den videre prosessen blant annet for å høste erfaring. Men vårt bidrag i denne fasen bør være først og fremst som tilrettlegger og medspiller, dersom dere selv ønsker det.

Hvis noen av dere velger å vurdere kommunesammenslutning, har vi allerede en god del systematisert dokumentasjon med erfaringer og veiledning for gjennomføring av slike prosesser. Dette materialet omtaler både formelle krav til prosessen, hvilke aktører som må være med og hva som er viktige milepæler i arbeidet. Denne dokumentasjonen er samlet i to rapporter som har fått tittelen "Så samles vi på valen...". I tillegg kan departementet bidra med råd og veiledning etter behov. Vi finansierer også store deler av engangsutgiftene ved sammenslutninger, som f.eks. ombyggings- og flyttekostnader, omlegging av telesystemer osv.

Noen av utredningene peker på at kommunene vil tape økonomisk på sammenslutninger pga. inntektssystemet. Dersom dette skulle vise seg å være den avgjørende begrensning for gjennomføring av sammenslutninger av kommunene i en region, er departementet innstilt på en dialog med disse kommunene om en eventuelt annen utforming av overgangsordninger enn det som foreløpig er lagt til grunn.

Når det gjelder de områdene som etter politisk behandling ønsker å videreutvikle interkommunalt samarbeid, er jeg innstilt på å vurdere økonomisk støtte til et slik arbeid. Støtten kan f.eks. benyttes til delfinansiering av en stilling, konsulentbistand o.l. Jeg vil bare legge noen få, men viktige forutsetninger til grunn for å støtte eventuelle søknader:

Det er dere som må definere samarbeidsområdene og utarbeide prosjektskisse.
Prosjektet må ha generaliseringsverdi.
Tiltakene må ikke være tidligere utprøvet, eller som et minimum ha elementer av nytenkning i seg.
Det skal foreligge en kort evalueringsrapport fra samarbeidet etter ett års virke.
Øvrige forutsetninger er knyttet til krav om dokumentasjon, regnskapsføring o.l.

Dersom noen av dere ønsker å etablere samarbeid som ligger i grenselandet av det som er innenfor rammene av dagens lovverk, eller kanskje også går lenger, drøfter vi gjerne slike tiltak og vil vurdere om forsøksloven kan benyttes for å få gjennomført samarbeidet. Fristen for søknad om støtte vil være 30.06.99.

For å legge tilrette for erfaringsutveksling mellom områdene, og med departementet underveis, foreslår jeg at det blir etablert en nettverksgruppe bestående av representanter fra de kommunene som ønsker å gå videre innenfor de rammene jeg har skissert. Departementet vil være sekretariat for nettverksgruppen. Denne gruppen vil ikke bli etablert før eventuelle søknader om prosjekt foreligger.

Andre prosesser

Parallelt med den oppfølgingen som er skissert over, vil jeg også ta noen andre initiativ som følge av den informasjonen som er framkommet gjennom utredningene. For det første ser jeg et klart behov for å få en bedre oversikt over den mest institusjonaliserte interkommunale samarbeidsformen, nemlig regionrådene. Det er pr i dag etablert et 30-talls regionråd spredt over hele landet. De har etablert kontakt med årlige landsomfattende regionrådssamlinger - første gang i 1995. Men det finnes lite eller ingen oversikt over hvordan de er organisert, hva de steller med eller hvilket potensiale slike organ har i f.eks. samordning av forskjellige avgrensede samarbeid. Regionrådenes posisjon i styringssystemet er i liten grad drøftet prinsipielt. Det er heller ikke vurdert om det kan være nyttig med å klargjøre hvilke hovedoppgaver som skal koordineres av regionrådene i tillegg til oppgaver knyttet til lokale forutsetninger og behov. For å få en bedre og mer systematisk oversikt over regionene, vil jeg nå ta initiativ til studie av denne ordningen.

For det andre ser jeg også behovet for å vurdere de rettslige rammene omkring interkommunalt samarbeid nærmere.

Til sammen blir dette videreutvikling av interkommunalt samarbeid i tre spor:

De konkrete utviklingsprosjektene deres.
Regionrådsstudier.
Utredning av de rettslige rammebetingelsene.

Avslutning

Oppsummeringsvis vil jeg si at dette prosjektet har gitt mye interessant dokumentasjon, og det er skapt anledning til å diskutere og utvikle ideer. Men det viktigste og mest spennende gjenstår. Handling og konkrete resultater. Nå er det opp til dere.

Jeg vil ønske dere lykke til med resten av dagen og med arbeidet videre.