Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad

Fremtidens arbeidsorganisering
- en utfordring for lovgiver

YS-konferansen, Oslo, 27. oktober 1998

Arbeidsmiljø og arbeidstid

Utviklingstrekk i dette århundret og utfordringer i neste

Dette århundret har vært preget av en utvikling på mange felt som vi ikke har hatt - og kanskje heller ikke vil få - maken til i løpet av en tilsvarende periode. Arbeidslivet står ikke utenfor denne utviklingen, men er i høyeste grad en del av den. Ikke minst har utviklingen innen teknologi og elektronikk vært rivende de seneste årene, og ført til store forandringer i måten det arbeides på. Tenk bare på hva introduksjonen av Internett har gjort for kommunikasjonen mennesker i mellom.

I et slikt samfunn - hvor nær sagt hva som helst kan utføres på "no time" - blir også kravene til menneskelige prestasjoner større. Vi finner oss ikke lenger i å vente. Vi forventer svar på forespørsler i løpet av minutter. Vi forventer pengeoverføringer i løpet av sekunder. Og vi forventer å kunne handle dagligvarer når som helst på døgnet det måtte passe oss.

Samtidig skjerpes naturligvis også konkurransen gjennom denne utviklingen. De som klarer å henge med i - eller helst ligge i forkant av - utviklingen, vinner markedsandeler fra andre. Dette igjen skjerper kravene til menneskelige yteevne.

Jeg tror på ingen måte vi har sett slutten på denne utviklingen, selv om det antakelig må være grenser også innen elektronikkens verden, og det vanskelig kan kreves åpningstider utover døgnets 24 timer.

De forandringene vi har vært - og er - vitne til fordrer naturligvis også forandringer i hvordan og når vi arbeider. I den sammenheng stilles vi overfor en rekke utfordringer. Ikke minst gjelder dette i forhold til å ivareta arbeidstakernes ønsker og behov i et samfunn som krever stadig raskere tempo og større fortjeneste.

Et annet markant utviklingstrekk de siste ti-årene er kvinners økende yrkesdeltakelse på arbeidsmarkedet i industrilandene. I Norge økte kvinneandelen blant de sysselsatte fra 32 prosent på begynnelsen av 1960-tallet til 46 prosent i 1997.

Kvinner bringer med seg andre verdier inn i arbeidslivet, og stiller andre krav til hvordan arbeidet organiseres. Ikke minst fordi kvinner fremdeles har hovedansvaret for hus og familie er kvinners behov i arbeidslivet annerledes enn menns. Dette viser seg blant annet i at kvinner jobber mer deltid enn menn. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinners andel av utførte timeverk ligger 8 prosentpoeng under andelen av de sysselsatte.

Kvinnenes økte deltakelse på arbeidsmarkedet er derfor et viktig moment i den fremtidige organiseringen av arbeidet.

Et tredje utviklingstrekk ved de senere tiår er en stadig økende bruk av skiftarbeid i forskjellige former. Dette har sin årsak i tekniske, økonomiske, sosiale og konkurransemessige forhold. Et lett gjenkjennelig eksempel er de utvidede åpningstidene innen varehandelen. Men også innen industri og produksjon er dette en fremtredende utvikling.

Tendenser i tiden

Fokus på helse

De senere år har man blitt mer og mer bevisst på at arbeidstid, og da særlig skiftarbeid og nattarbeid, påvirker helsen vår. Langtidsvirkningene av å arbeide skift gjennom hele yrkeslivet kan være til dels dramatiske, men også på kortere sikt ser man helseplager av forskjellige art som et utslag av denne type arbeid. Kroppsfunksjonene følger vår biologiske klokke og produksjonen av viktige stoffer i kroppen er på høyden om natten når kroppen er innstilt på hvile. Denne produksjonen blir forstyrret når vi ikke sover om natten. Kroppen kan over tid tilpasse seg en ny rytme, men skift- og turnusordninger som krever stadige endringer i søvnrytmen er en stor belastning for kroppen.

HMS-arbeid

Det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som bedriftene er pålagt er et viktig verktøy for arbeidsgiver for forebyggelse av skader - både den typen skader som skiftarbeid kan påføre arbeidstaker, og den type skader som for eksempel fysisk eller psykisk belastende arbeid kan medføre. Begge disse faktorene gjør seg til dels sterkt gjeldende innen mange av de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene. Vi ser også at offentlig, sosial og privat tjenesteyting er den næring som har det høyeste antall meldte arbeidsrelaterte sykdommer for kvinner i 1997. HMS-arbeidet er dermed ikke mindre viktig i de kvinnedominerte yrkene enn i de yrkene man kanskje først og fremst forbinder som risikofylte, som f eks arbeid med farlige stoffer eller på høye stillaser. Arbeidstilsynet har da også gjennomført kampanjer særlig rettet mot disse yrkesgruppene. I 1996 ble det gjennomført en ergonomikampanje som satte fokus på forhold på arbeidsplassen som kan føre til belastningssykdommer. I 1994 avsluttet dessuten arbeidstilsynet en kampanje overfor helseinstitusjonene. Denne kampanjen fokuserte på internkontroll, tiltak for registrering og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader, blant annet psykiske og fysiske belastningslidelser, samt oppfølgning av sykefravær.

Langturnus

Et spesielt prøveprosjekt har nettopp blitt evaluert. Det dreier seg om ordninger med såkalt langturnus i omsorgsinstitusjoner. Langturnusordninger går ut på at arbeidstakerne arbeider lengre vakter i perioder, mot å få tilsvarende lengre sammenhengende friperioder. Prøveprosjektet dreiet seg om fire institusjoner for barn og ungdom, hvor man så en stor fordel for beboerne i, at de ansatte var tilstede i lengre perioder av gangen. Evalueringen konkluderte med at både ansatte, arbeidsgivere og beboere var overveiende positive til ordningen. Jeg synes dette er en interessant erfaring som vi også må ta i betraktning ved en fremtidig organisering av arbeidstiden.

Etter- og videreutdanningspermisjoner

Oppdatert kompetanse i arbeidsstyrken og i samfunnet generelt, er i ferd med å bli selve nøkkelen til en positiv utvikling både i Norge og internasjonalt. Dette har sin årsak blant annet i den teknologiske utviklingen, den tiltakende globaliseringen av økonomien og kravene til økt omstilling av produksjonen. Dette er noe av bakgrunnen for Regjeringens arbeid med en kompetansereform som gjelder hele samfunnet.

I forbindelse med denne reformen har Regjeringen satt ned et utvalg som skal fremme forslag til regler om individuell utdanningspermisjon for arbeidstakere. Utvalget består av representanter for de største organisasjonene med Kommunal- og regionaldepartementet som sekretariat.

Utvalget skal utarbeide ulike permisjonsmodeller, og foreslå lovbestemmelser om permisjon til kompetanseutvikling og kriterier for utløsning av permisjon. Kriteriene skal blant annet omfatte bestemmelser som tar hensyn til virksomhetenes behov for kompetanseutvikling, stabil arbeidskraft og hensiktsmessig planlegging av produksjon og ressursdisponering. Utvalget skal være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av november.

Hjemmearbeid

Et annet område som har vært gjenstand for mye oppmerksomhet de senere år er hjemmearbeid - altså arbeid som utføres av arbeidstaker, for arbeidsgiver, i arbeidstakers eget hjem. Den elektoniske tele- og kommunikasjonsteknologien gjør det mulig å utføre et bredt spekter av arbeid utenfor det faste arbeidsstedet. Mange arbeidstakere og arbeidsgivere er interessert i å organisere arbeidet på denne måten. Arbeidstaker kanskje først og fremst fordi det gir god gir anledning til fleksibilitet i forskjellige livsfaser. Arbeidsgiver interesse knytter seg blant annet til muligheten for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft.

Man kan også se samfunnsmessige interesser i denne arbeidsformen, som for eksempel distriktspolitisk, mindre eller i alle fall endret trafikkbelastning på de store innfartsveiene, osv.

Den økende interessen for hjemmearbeid har aktualisert behovet for å få avklart hvorvidt og i hvilken grad arbeidsmiljølovens bestemmelser bør få anvendelse for denne type arbeid. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor hatt en uformell høring blant arbeidslivets parter og drøftet sentrale problemstillinger i denne sammenheng. Det videre arbeidet vil bli gjort i nært samarbeid med partene, og eventuelle forslag til regler eller andre tiltak vil bli sendt på en bred høring.

Krav om fleksibilitet

Fleksibel arbeidstid er blitt et stadig sterkere krav, både fra arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Begrepet fleksibel arbeidstid kan omfatte flere ting, som for eksempel fleksibel plassering av arbeidstiden gjennom dagen, uken eller året, variabel arbeidsinnsats gjennom livet og arbeidstilknytning som avviker fra det normale som f eks deltid, vikararbeid o l.

Arbeidsgivers og arbeidstakers ønsker om fleksibilitet i organiseringen av arbeidstiden har bakgrunn i forskjellige behov.

Arbeidsgivers behov kan sies å falle i tre hovedkategorier:

• utvidelse av driftstiden for å kunne utnytte kapitalutstyret bedre
• bedre tilpasning av driftstid og arbeidstid til svingninger i ordretilgangen
• erstatte dyre arbeidstidsordninger med billigere

Arbeidsgivers innfallsvinkel skal vi høre mer om senere i dag så derfor nøyer jeg meg med å bare nevne disse momentene.

Arbeidstakers behov for større fleksibilitet har sin hovedårsak i:

• Økt yrkesdeltakelse blant kvinner
• Økt andel arbeidstakere som kombinerer opplæring/utdanning med arbeid
• Større variasjon i livsstil

Økt kvinneandel

Jeg har allerede nevnt den kraftige veksten i kvinneandelen på arbeidsmarkedet. Internasjonale sammenligninger viser at kvinners arbeids tidspreferanser er sterkt influert av tilgangen på organisert barnepass. Men disse behovene er bare i liten grad blitt møtt av tilpasninger i arbeidstiden i bedriftene. OECD hevder at "skal bedriftene kunne tilfredsstille sitt arbeidskraftbehov i fremtiden både når det gjelder antall og kompetanse, er de nødt til å utforme arbeidstidsordninger som tar hensyn til kvinners sosiale behov."

Utdanningseksplosjon

Antallet personer under utdanning har økt kraftig i alle industrialiserte land. Her til lands har antallet studenter blitt mer enn tredoblet på 20 år. En stor del av disse må arbeide for å kunne finansiere studiene. Resultatet av utdanningseksplosjonen er at vi har fått en stor arbeidskraftreserve som stort sett bare er interessert i deltidsarbeid, og da utenfor vanlig arbeidstid - kvelder, helger, ferier og helligdager.

Endret livsstil

Arbeidstakernes livsstil har endret seg. Dette har bl a sin bakgrunn i at familiesituasjonen har endret seg. Antallet barn i husholdningene har gått ned, samtidig som antallet en- og to person husholdninger har økt. Ansvaret/omsorgen for eldre syke har i økende grad blitt overtatt av det offentlige (kommune/stat). Livsstilen blir mer variert og behovet for mer fleksibel fordeling arbeid/fritid tilsvarende større.

Arbeidstakernes og arbeidsgivers ønsker om fleksibel tilpasning av arbeidstiden må avpasses hverandre. Dette blir en utfordring både for lovgiver og arbeidslivets parter.

Utvalg for gjennomgang av arbeidsmiljøloven

Vi står overfor en rekke utfordringer i arbeidslivet foran århundreskiftet. Jeg er opptatt av at vi må møte disse utfordringene med et regelverk som ivaretar arbeidstakernes behov for vern når det gjelder helse og velferd, samtidig som samfunnsmessige behov og arbeidsgivers krav imøteses.

Den sentrale loven på dette området er arbeidsmiljøloven. Loven har bestemmelser både om fysisk og psykososialt arbeidsmiljø og om arbeidstid. Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er naturligvis av sentral betydning for folks helse, men, som jeg har nevnt, har også arbeidstid et viktig helsemessig aspekt. Lengden og organiseringen av arbeidstiden er dessuten av avgjørende betydning for folks muligheter til å ivareta sine sosiale og velferdsmessige behov.

Regjeringen har besluttet å sette ned et partssammensatt utvalg som skal gjennomgå arbeidsmiljøloven med tanke på en oppdatering til dagens arbeidsliv. Utvalget skal gå spesielt gjennom arbeidstidsbestemmelsene, og vil i denne sammenheng blant annet bli bedt om å vurdere mulighetene for å åpne for større fleksibilitet.

Utvalgets øvrige mandat er ikke endelig fastsatt.