Politisk rådgiver Eva Margrete Lian

Har regjeringen en boligpolitikk for funksjonshemmede?

FFOs konferanse om boligpolitikk og funksjonshemmede - "Herre i eget hus!", Oslo, 27. november 1998

Jeg takker for invitasjonen til å komme hit i dag.

Et anslag sier at det i Norge er 390 000 mennesker over 16 år som har vansker med å bevege seg i og ut av boligen, gå i trapper, eller greie vask og rengjøring av boligen uten hjelp. Anslaget er gitt i en av rapportene fra prosjektet "Boligpolitikken mot år 2010", som mange av dere sikkert kjenner til. Hva dette tallet forteller oss, er at boligpolitikk for funksjonshemmede ikke er boligpolitikk for en liten gruppe i samfunnet. Disse 390 000 menneskene med det vi kan kalle boligrelatert funksjonsnedsettelse, utgjør 11 prosent av den voksne befolkningen.

Men funksjonshemmede har også andre boligproblemer enn dårlig fysisk tilgjengelighet i og utenfor boliger og bygninger, og i utemiljøet. Mange har for eksempel problemer med å klare løpende utgifter. Det er likevel små forskjeller mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede når det gjelder nivået på boutgiftene. Når funksjonshemmede i større grad enn andre har problemer med de løpende utgiftene, henger det sannsynligvis sammen med at funksjonshemmede har lavere inntekter, men også forhold som store utgifter til medisiner, transport og lege. Det er yngre funksjonshemmede som har dårligst råd. Lave inntekter fører til at mange yngre funksjonshemmede har problemer med å etablere seg i egen bolig.

Dette er de to sentrale utfordringene jeg ser når det gjelder boligpolitikken for funksjonshemmede: Tilgjengelighet og økonomi - forstått som boligøkonomi, det er det som er mitt departements ansvarsområde.

Dagens virkemiddelapparat i boligpolitikken - og jeg vil legge til, bygningspolitikken - er etter mitt syn et godt utgangspunkt for å møte disse utfordringene. Plan- og bygningslovgivningen har en rekke bestemmelser som skal ivareta målsettingen om tilgjengelighet i nye bygninger, blant annet Teknisk forskrift som krever at både planløsninger og kommunikasjonsveier skal være slik at bygninger kan brukes av bevegelses- og orienteringshemmede.

For de fleste av Husbankens ordninger - som formidles dels gjennom kommunene, dels direkte fra Husbanken - er funksjonshemmede en prioritert målgruppe. Som gruppe er funksjonshemmede særlig prioritert når det gjelder låneutmåling, tilskuddsutmåling og bostøtte. Gjennom ulike låne- og tilskuddsordninger finansierer Husbanken tiltak for å bedre tilgjengeligheten i eksisterende boliger og utemiljø, for eksempel installering av heis og spesialinnredning av kjøkken. Funksjonshemmede med lav inntekt kan få rimelige lån og tilskudd til å kjøpe egen bolig, og bostøtte for at boutgiftene skal bli overkommelige.

Når det gjelder dette siste kan jeg fortelle at Regjeringen i disse dager legger fram en stortingsmelding om Husbankens virksomhet. I meldingen er det gjort en særlig redegjørelse for bostøtten, både den statlige og de kommunale. I tillegg blir det en egen omtale av unge uføre i bostøtteordningen. Omtalen og de eksemplene det refereres til, viser at unge uføre blir behandlet særskilt i bostøtteregelverket. Unge uføre får mer i bostøtte enn andre med samme inntekt og boutgifter.

Husbanken gir også tilskudd til bygging av boliger med livsløpsstandard for funksjonshemmede. Ikke-funksjonshemmede som bygger boliger med livsløpsstandard får høyere låneutmåling enn de ellers ville fått.

Virkemiddelapparatet er egnet til å møte utfordringene, men det er langt fra perfekt og må utvikles videre. En slik videreutvikling handler ikke bare om å bevilge mer penger til formål vi alle i denne salen synes er gode. Jeg tror for eksempel at bedre fysisk tilgjengelighet til boliger og bomiljø, både for funksjonshemmede og andre, vel så mye handler om økt kunnskap, kompetanse og informasjon, både når det gjelder planlegging og om funksjonshemmedes rettigheter, behov og muligheter. Vi har kommet for kort i arbeidet med å gjøre tilrettelegging for funksjonshemmede til en naturlig del av samfunnsplanleggingen. Dette gjelder både for fysisk tilrettelegging og andre former for tilrettelegging.

Husbankens utdanningsprosjekt er et prosjekt vi i departementet stiller oss svært positive til, og som vi venter oss mye av i så måte. Med prosjektet søker en å få til en bedre planlegging for funksjonshemmede basert på universell utforming av boliger, bygninger og utemiljø. Gjennom prosjektet vil en forsøke å få planlegging for funksjonshemmede inn som en integrert del av undervisningen og innarbeidet i fagplanene i aktuelle helseutdanninger og i alle tekniske utdanninger. Det er bedre og på sikt billigere å lage gode løsninger fra starten av, enn å måtte forandre og forbedre senere.

Rett før sommerferien la Regjeringen fram to dokumenter for Stortinget som har betydning for boligpolitikken for funksjonshemmede. Det ene er en stortingsmelding om boligetablering for unge og vanskeligstilte - St meld nr 49 (1997-98). Hovedgrepet på tiltakssiden i denne meldingen er på det organisatoriske og administrative plan. Regjeringen foreslår at kommunene for å få tilskudd til boligetablering for unge, vanskeligstilte, funksjonshemmede og andre som etableringsproblemer, må organisere sitt boligarbeid bedre, blant annet utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering og utleieboliger. Husbanken vil både gjennom å gi tilskudd til utvikling av lokale handlingsplaner og gjennom sin kompetanse være det sentrale statlige organ for å få dette til. På denne måten forsøker vi å målrette de statlige subsidiene og styrke de fordelingspolitiske målene i boligpolitikken.

Det andre er et forslag til ny husleielov - Ot prp nr 82 (1997-98). I forslaget er det lagt inn at leier av bolig skal ha adgang til foreta forandringer av boligen som han eller hun mener er nødvendig på grunn av egen eller husstandsmedlemmers funksjonshemming. Dette kan være fjerning av dørstokker, montering av døråpner, eller bygging av utvendige ramper for rullestolbrukere. Tiltaket må godkjennes av utleier, men han kan bare nekte godkjenning dersom han har saklig grunn. Stortingsmeldingen og lovforslaget vil bli behandlet i Stortinget på nyåret.

Regjeringens handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2001 - St meld nr 8 (1998-99) - ble lagt fram i begynnelsen av oktober. Planen har som overordnet mål full deltaking og likestilling for funksjonshemmede. Økt tilgjengelighet, planlegging og brukermedvirkning, funksjonshemmedes rettigheter og økt yrkesaktivitet blant funksjonshemmede, er viktige satsingsområder i handlingsplanen. Verdisynet som ligger til grunn for handlingsplanen er at alle mennesker er like verdifulle og har samme menneskeverd. Mennesker med funksjonshemming har samme grunnleggende behov som andre. Det er ikke behovene, men løsningene som er annerledes.

Dette er en videreføring av verdigrunnlaget i Voksenåsenerklæringen som ble utarbeidet før stortingsvalget i fjor høst av de tre partiene som nå deler regjeringsansvaret. Erklæringen slår fast at Regjeringen vil arbeide for å styrke funksjonshemmedes kår og rettigheter, og for at alle ut fra egne forutsetninger må få samme mulighet til å delta i aktiviteter i samfunnet. Dette ble også nevnt i Regjeringens tiltredelseserklæring.

I handlingsplanen legger Regjeringen til grunn for politikken for funksjonshemmede en definisjon av funksjonshemming som et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøet og samfunnet krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse.

Når det gjelder bolig- og bygningstiltakene i handlingsplanen har departementet lagt til grunn blant annet anbefalingene i Standardregelundersøkelsen som Rådet for funksjonshemmede gjennomførte i 1996 i en rekke departementer, deriblant Kommunal- og regionaldepartementet.

Et mål for oss er at reglene i plan- og bygningsloven som skal ivareta målsetningen om tilgjengelighet i nye bygninger blir fulgt, og forbedret der det er nødvendig. Handlingsplanen har flere tiltak for å få til dette.

For det første skal det foretas en kartlegging av behovene for bedre tilgjengelighet, både når det gjelder hvilke bygg behovet er størst i, og hvor resultater raskest kan oppnås. Dette vil være viktig for å sette inn innsatsen på riktig sted, og de funksjonshemmedes organisasjoner vil selvsagt bli spurt om sin mening.

Bygg eid av stat, kommune og fylkeskommune representerer en særlig del av bygningsmassen, fordi hele eller deler av bygningene ofte skal brukes av offentligheten. Det er viktig at det offentlige går foran med et godt eksempel. Vi har derfor flere tiltak rettet mot denne bygningsmassen. For det første skal Statsbygg utarbeide en ny og oppdatert handlingsplan for tilgjengelighet for sine bygg. Bakgrunnen er en gjennomgang av bygningsmassen som akkurat er gjennomført. Et annet tiltak er at det skal gripes fatt i problemene med dispensasjon fra tilgjengelighetskravene, som ikke minst gjelder byggesaker der det statlige, fylkeskommunale eller kommunale myndigheter er byggherre. Kommunal- og regionaldepartementet er nå i ferd med å skrive en henvendelse til alle kommunene der det redegjøres for regelverket, og der kommunene oppfordres til ikke å dispensere fra dette regelverket.

Et annet viktig felt vi skal se nærmere på, er eksisterende bygg. Disse representerer jo - og vil gjøre det i mange år fremover - den klart største delen av bygningsmassen. Departementet er derfor i gang med å vurdere forskrifter som gir adgang til å pålegge utbedring av eksisterende byggverk, blant annet på bakgrunn av tungtveiende hensyn til tilgjengelighet.

Andelen boliger med livsløpsstandard som finansieres av Husbanken har gått ned de siste årene. Det er bekymringsfullt. For å øke antall boliger med livsløpsstandard, vil vi derfor initiere et samarbeidsprosjekt mellom byggebransjen og funksjonshemmedes organisasjoner. Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om og interessen for livsløpsstandard, samtidig som det vil bli utarbeidet informasjon om fordelene ved denne standarden.

I handlingsplanen lover Regjeringen at de personrettede låne- og tilskuddsordningene i Husbanken vil bli evaluert inne utgangen av år 2000. Dette er en oppfølging av omleggingen av Husbanken i 1996. Omleggingen bestod i at subsidier som tidligere var gitt som generelle rentesubsidier i større grad blir gitt som direkte tilskudd til prioriterte grupper. En slik særlig prioritert gruppe er som jeg har nevnt funksjonshemmede. Også prinsippene for fastsetting av husbankrenten ble endret. Mitt inntrykk er at omleggingen har vært vellykket, men om dette inntrykket er i samsvar med realitetene vet vi ikke nok om. Et sentralt spørsmål i evalueringen blir i hvilken grad ordningene treffer målgruppene.

Jeg vil avslutte med å svare et "ja" på spørsmålet om Regjeringen har en boligpolitikk for funksjonshemmede. Funksjonshemmede er en sentral målgruppe for de boligpolitiske virkemidlene. Men de virkemidlene vi har i dag er selvsagt ikke perfekte. Utfordringen ligger i å utvikle de juridiske og økonomiske virkemidlene, men også andre typer virkemidler, slik at vi bedre kan møte de utfordringene vi står overfor. Flere nye boliger med livsløpsstandard og satsingen på omsorgsboliger som er satt i gang, vil bidra til at vi får flere boliger som er tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelse. Sett i forhold til hele boligmassen monner dette likevel ikke stort. Videreutvikling av virkemidlene for utbedring og tilpassing av den eksisterende boligmassen ser jeg derfor som en hovedoppgave i årene framover.

Boligmyndighetene har også en oppgave å ta tak i når det gjelder å spre informasjon og formidle kunnskap. Mange funksjonshemmede har lite informasjon om for eksempel hvilke muligheter de har for å få støtte til å bedre sine boforhold. Men også andre enn funksjonshemmede har godt av å høre og lære om hvilke muligheter som eksisterer. Vi bygger for framtiden, og som vi vet, med årene vil stadig flere av oss som i dag ikke er funksjonshemmet, få nedsatt funksjonsevne på ett eller flere områder.

Takk for oppmerksomheten!