Statssekretær Per N. Hagen

Hva vil KRD med REGINN?

REGINN - forum, Oslo 18. november 1998

Kjære forsamling!

I Kommunal- og regionaldepartementet er vi stolte av å ha bidratt til å sette i gang et program som REGINN. På mange måter skiller dette programmet seg fra våre andre virkemidler innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Vi er derfor spente på tilbakemeldinger fra dere som er her i dag.

Jeg er invitert hit for å gi signaler om hva departementet vil med REGINN - programmet. REGINN skal bidra til å stimulere og iverksette innovasjonsaktiviteter i næringslivet. Slik jeg ser det, er det et stort behov for nyskaping og innovasjon i næringslivet, ikke minst i distriktene. Jeg har stor tro på at REGINN kan bidra til en positiv utvikling, og jeg vil komme nærmere tilbake til departementets forventninger lenger ut i innlegget. Jeg har imidlertid tenkt å starte med en kort oppsummering av viktige utfordringer, mål og satsinger innenfor distrikts- og regionalpolitikken.

Utfordringer, mål og hovedsatsingsområder i distrikts- og regionalpolitikken

Målet med distrikts- og regionalpolitikken er å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Som dere sikkert vet, er vi inne i en sterk sentraliseringsprosess. Distriktskommuner over hele landet opplever nedgang i folketallet. Innflytting til distriktskommunene har også vært synkende og har ikke klart å kompensere for økt tilflytting. I tillegg har generell fødselsnedgang og tidligere flytting ført til at de fleste barn nå blir født i byene.

Regjeringen mener en stabil bosetting er nødvendig for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel. Det er en bred og tverrpolitisk enighet om betydningen av å opprettholde et variert og desentralisert bosettingsmønster, noe som åpenbart har sammenheng med at mange ser at omkostningene ved regionale ubalanser er store, både for fraflyttings- og tilflyttingsområder.

Hovedstrategien i distrikts- og regionalpolitikken har i mange år vært å bidra til lønnsomme og varige arbeidsplasser. Dette vil fremdeles være den viktigste strategien, selv om vi nå i økt grad også konsentrerer oss om andre områder.

I den årlige redegjørelsen for Stortinget om distrikts- og regionalpolitikken 30. april i år, pekte kommunalministeren på betydningen av å styrke samordningen mellom ulike politikkområder. Utviklingen i alle deler av landet er på mange måter summen av utviklingen innenfor flere politikkområder, og den samlede effekten av politikken har mye større betydning for bedrifter og enkeltpersoner enn den særlige distriktspolitiske innsatsen. Samordning av regjeringens politikk blir derfor svært viktig. Vi har lagt oss på en bred definisjon av samordning og mer samarbeid med fagdepartementer, med statsforetak og med privat næringsliv.

Bedre samordning er ellers viktig også på regionalt nivå. Fylkeskommunen, fylkesmannen, statens nærings- og distriktsutviklingsfond og andre statsetater i fylkene er meget sentrale aktører i arbeidet med å fremme en ønsket utvikling.

De regionale utviklingsprogrammene er et viktig redskap for å skape effektivt samvirke mellom ulike tiltak og virkemidler på fylkesnivå. Programmene skal bidra til en målrettet og strategisk bruk av de samlede ressursene for næringsutvikling - tilpasset utfordringene i det enkelte fylke. Fylkeskommunen skal i utarbeidelsen av programmene samarbeide nært med regionale styresmakter, arbeids- og næringsliv og legge til rette for økt samarbeid mellom viktige aktører på fylkesnivå.

Med innføringen av regionale utviklingsprogram har regjeringen ønsket å gi fylkesnivået større handlefrihet til å formulere egne utviklingsstrategier. Vi håper arbeidet med regionale utviklingsprogrammer fører til en regional utviklingspolitikk som i større grad er basert på målene og prioriteringene i regionene. Regionalt utviklingsarbeid gir ikke bare mer effektiv og reell planlegging, styring og virkemiddelbruk, det gir også grunnlag for mer pålitelige vurderinger og bedre muligheter for næringslivet til å få løst de mest prioriterte oppgavene lokalt og regionalt. En bedre utviklingspolitikk vil med andre ord øke verdiskapning og sysselsetting og bidra til å oppfylle nasjonale mål innenfor distrikts- og regionalpolitikken.

Oppsummert kan vi si at distrikts- og regionalpolitikken har fått en større bredde ved at en har satt økt fokus på flere politikkområder. I tillegg har regionene, eller fylkene, fått en mer sentral rolle.

Kompetansesatsing i distrikts- og regionalpolitikken

Innenfor distrikts- og regionalpolitikken er kompetansesatsing et viktig område. Utgangspunktet for en satsing på kompetanse er følgende kjensgjerninger:

Små- og mellomstore bedrifter er den dominerende bedriftsgruppen i distriktene, og denne gruppen bedrifter har ofte liten erfaring og dårligere kapasitet til systematisk fornying og utnytting av eksterne kompetansemiljø enn større bedrifter
Det er utviklet en omfattende institutt- og høgskolesektor i Norge med en markert geografisk spredning både gjennom nasjonale og regionale institusjoner, som i varierende grad er rettet mot situasjonen for småbedriftene.

Det er viktig å legge til rette for at små- og mellomstore bedrifter får tilgang til nasjonale og regionale kompetansemiljø. I tillegg er det nødvendig at små- og mellomstore bedrifter etterspør kompetansebaserte tjenester fra FoU-miljøene. For å bedre disse koblingene bidrar Kommunal- og regionaldepartementet med å finansiere flere program i Norges Forskningsråd. Jeg har lyst til å nevne to programmer spesielt. TEFT (Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til SMB) er et av disse programmene. Evaluering av TEFT-programmet viser at bedrifter som har deltatt i programmet i større grad enn andre bedrifter kjøper tjenester fra FoU-miljøet etter at de har deltatt i et teknologiprosjekt. Vi håper at denne kjennsgjerningen fører til at forskningsmiljøene blir mer oppmerksom på- og interessert i SMB som kundegruppe. Utfordringen er selvfølgelig at forskningsinstituttene fortrekker store prosjekter med mye penger fremfor interessante, men små prosjekter i SMB. Dette er en problemstilling vi vil jobbe videre med. Det foreligger forslag om videreføring av TEFT etter nåværende program som går ut 1998. Vi har ikke tatt standpunkt til dette enda, men mye tyder på at TEFT vil bli videreført.

Et annet program er SMB-kompetanse, hvor små- og mellomstore bedrifter får tilbud om å rekruttere forholdsvis nyutdannede kandidater med høyere utdanning. Forskning viser at mangel på formell utdanning blant ansatte i små- og mellomstore bedrifter ofte forsinker og forhindrer bedriftens innovasjonsevne. For nyutdannede høyskolekandidater kan deltakelse i programmet gi muligheter for kjennskap til- og kanskje jobb i lokalt næringsliv. I tillegg får kandidatene relevant praksis og interessante jobbutfordringer. I 1997 ble hele 107 prosjekt startet opp i regi av SMB-kompetanse, og kandidatene jobbet innenfor arbeidsområder som produktutvikling/design, salg/markedsføring, organisatoriske spørsmål, ledelse og økonomi. I dagens arbeidsmarked, med stor etterspørsel etter de beste arbeidstakerne, tror vi programmet kan bidra til å bedre rekrutteringen til distriktsbedriftene.

De programmene jeg har nevnt retter seg på hver sin måte mot å tilføre enkeltbedrifter ny kunnskap og kompetanse. Begge disse programmene drives i NFR. I tillegg bidrar KRD også med finansiering av programmer i SND. Forskningsrådet kjører programmer som er innrettet mot å endre FoU-infrastrukturen slik at den blir bedre tilpasset bedriftenes behov. Med andre ord er dette satsinger rettet mot tilbydersiden. SND har programmer som legger til rette for at bedrifter i større grad skal etterspørre FoU. SND-programmer er derfor i større grad satsinger som retter seg mot etterspørselssiden. Det er imidlertid forholdsvis store likheter mellom enkelte program forvaltet av SND og programmer forvaltet av NFR. Gjennom samarbeidsavtalen mellom SND og NFR, håper vi å unngå at det oppstår overlappinger mellom programmer. På dette området er det muligheter for forbedring og KRD vil fra sin side derfor legge til rette for, og oppfordre til bedre samarbeid mellom SND og NFR.

Selskapet for industrivekst - SIVA har startet arbeidet med utvikling og etablering av det vi kaller "næringshager" - eller innovative bygg i enkelte mindre regionsentra. Formålet med tiltaket er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert næringsvirksomhet i distriktene. Det skal etableres infrastruktur og utviklingsmiljø for personer og virksomheter som arbeider med utviklingsrettede, kunnskapsintensive oppgaver. Dette vil ofte være unge voksne. Målet er å skape utviklingsmuligheter i distriktene for personer og næringsvirksomhet som i dag opplever marginale miljøer og liten stabilitet. Som lokaliseringssteder for næringshagene har SIVA lagt vekt på lokalsamfunn med sterke lokale initiativ og potensiale for utvikling.

Som dere kanskje forstår, er kompetansesatsingen innenfor distrikts- og regionalpolitikken omfattende, og det er ikke like lett å holde oversikten over de prosjekter og programmer som til enhver tid kjøres. I den forbindelse ønsker jeg å nevne SMB-innovasjon, som er et program mellom SND og NFR. Programmet skal bidra til at SNDs distriktskontorer også blir inngangsport til NFR - programmene. Slik jeg ser det, vil en bedre forankring og samordning av kompetansesatsingen på fylkesnivå være en svært viktig oppgave i tiden fremover.

Regional innovasjon

Før jeg går mer inn på REGINN vil jeg også gjerne si noen ord om regionale innovasjonsmiljø. Globaliseringen av handelen med varer og tjenester har skapt store utfordringer for næringslivet. Stort sett alle næringer og alle deler av landet må styrke konkurranseevnen for å overleve i et stadig mer åpent marked. I dette bildet ser vi at kunnskap og læring blir stadig viktigere produksjonsfaktorer. De menneskelige ressursene har blitt vår viktigste kapital.

Endringstakten i samfunnet går stadig raskere, og bedrifter må hele tiden være i utvikling. Læring gir grunnlag for innovasjoner i form av nye eller endrede produkter, og nye måter å produsere på. Denne læringen eller kunnskapen, er ofte av uformell art, og knyttet til enkeltpersoner, bestemte bedrifter eller lokalsamfunn. Disse endringene, enten de er små eller store, er ofte gull verdt for om en bedrift skal overleve eller ikke. Innovasjoner skjer ofte i nær kontakt mellom bedrift og marked, mellom bedrifter eller mellom bedrifter og ulike kompetansemiljø. Innovasjon omfatter med andre ord mange personer som må spille på lag.

For å få til dette lagspillet kreves det en politikk som tilrettelegger best mulig for samarbeid og kontakt mellom aktører. REGINN er et program vi håper kan gi oss noen svar på de utfordringene vi står overfor når vi forsøker å utforme en regional innovasjonspolitikk.

Hvilke forventninger har vi til REGINN?

Målet med REGINN er som dere sikkert kjenner til, å stimulere og iverksette innovasjonsaktiviteter i næringslivet. Som tidligere nevnt mener vi at vi ved å legge til rette for økt innovasjon, vil få økt verdiskapning og økt konkurransekraft. I tillegg vil næringslivet bli mer attraktivt for dagens unge som setter krav om spennende jobbinnhold. I dag er jo også rekruttering svært viktig for konkurranseevnen.

For å klare å samle disse aktørene, som selvsagt er mennesker med knapp tid og mye å gjøre, er det nødvendig at programmet består av gode og konkrete prosjekt som bedriftene tror de vil ha nytte av å delta i. Det er gitt stor åpning i forhold til hvilke problemstillinger som skal tas opp. Det viktigste kriteriet er at prosjektet skal være aktuelt for flere bedrifter i en bransje eller verdikjede. REGINN, i motsetning til en del programmer, retter seg ikke mot enkeltbedrifter, men mot bransjer eller næringskjeder. Hovedtanken bak REGINN er å skape regionale innovasjonsmiljø ved å koble sammen aktører fra forskjellige miljø. Fra kompetansemiljøet er de regionale høgskolene, forskningsinstituttene og forskningsparkene viktig. Gjennom interessante prosjekt ønsker vi å styrke samarbeidet og kanskje også forståelsen mellom regionale kompetansemiljø og regionalt næringsliv.

Den viktigste positive effekten av REGINN vi har sett til nå, er interessen for programmet. Nå har alle fylker kommet med prosjektsøknader til programmet. Dette er vi svært fornøyd med! Riktignok må vi medgi at kvaliteten på søknadene er variable, men REGINN har tydeligvis pekt på noen utfordringer som mange av dere er opptatt av. Det får oss til å tro at vi har truffet riktig i forhold til noen av de behov næringslivet i regionene har. I tillegg vil jeg understreke betydningen av at viktige aktører i næringsliv og kompetansemiljø nå har kommet sammen for å diskutere regionale innovasjonsutfordringer. Kanskje kan samarbeidet i REGINN føre til nye kontakter og idéer også etter at programmet er avsluttet?

Vi forventer ikke at REGINN skal løse alle utfordringene. REGINN er tross alt et forholdsvis lite og avgrenset program. REGINN er på mange måter et læringsprosjekt både for dere og for oss. I tillegg har vi selvsagt et mål om at våre satsinger skal komme bedriftene til gode, på kort eller lang sikt, i form av økt omsetning og økt konkurransedyktighet.

Vi har også forventninger til kompetansemiljøene og til fylkeskommunen. Vi forventer at fylkeskommunen eller andre regionale aktører tilrettelegger og etablerer regionale arenaer og møteplasser hvor næringsliv og kompetansemiljø kan møtes. Vi forventer at FoU-miljøene tar SMB som kundegruppe på alvor og i større grad enn i dag samarbeider med andre aktører i innovasjonssystemet.

I tillegg forventer jeg at dere som deltar i programmet gir tilbakemeldinger, enten til NFR eller til departementet, slik at vi får høre hva som fungerer bra, og hva som kan forbedres. REGINN er et program som skal bidra til at vi innenfor distrikts- og regionalpolitikken blir flinkere til å utforme tiltak som legger til rette for økt innovasjon og nyskaping i næringslivet. For at vi skal klare å utforme gode løsninger, er det helt nødvendig med tilbakemeldinger fra brukerne.

Oppsummering

REGINN passer godt inn i utvalget av større og mindre tiltak innenfor regionalpolitikken, hvor målet, bl.a. gjennom næringsutvikling, er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utvikle robuste regioner i alle deler av landet. På samme tid er REGINN på mange måter et eksperiment. Vi vet ikke helt hva vi får. Gjennom kunnskap om hvordan vellykkede regioner fungerer, legger vi til rette for et samarbeid mellom aktører i fylkene og håper å få vellykkede innovasjonsprosjekter som resultat. I mange fylker starter nå arbeidet med analyser og konkrete prosjekter. I tiden fremover vil derfor hver enkelt av dere ha et stort ansvar for prosess og resultat. Personlig har jeg alltid ment at det er mange driftige personer rundt omkring i dette landet. Jeg har derfor stor tro på gode resultater av REGINN.