Politisk rådgiver Inge Bartnes

Hvilke virkemidler vil regjeringen sette i verk for at unge voksne skal kunne etablere seg i distrikts-Norge?

Ungdomsmøte i Vestre Slidre, 7. oktober 1998

Kjære Bygdefolk.

Innledning

Jeg vil først takke for invitasjonen til dette ungdomsmøtet. Jeg vil også benytte anledningen til å berømme dere for at dere har tatt initiativ til et bygdemobliseringsprosjekt - hvor et av satsingsområdene er hvordan få ungdom tilbake til bygda. Det er bare gjennom slike lokale initiativ at vi kan få til det vi alle ønsker - nemlig levende bygder og grender i alle deler av landet.

Jeg vil benytte denne anledningen til å si noe det statsbudsjettet vi la fram for to dager siden. Jeg ønsker spesielt å trekke frem tiltak rettet mot ungdom i distriktene - og muligheten for unge voksne å etablere seg i distriktene

Cora Sandel skal engang ha sagt " Når man er ung, lengter man ut; når man er gammel, lengter man hjem." På mange måter fanger det mye opp av det som er utfordringen i distriktene i dag. Mange unge i distriktene lengter ut , men mange lengter også tilbake etter endt utdannelse eller etter å ha arbeidet hjemme fra noen år. Problemet er at mange unge flytter ut, mens så få flytter tilbake.

Men før jeg forsetter vil jeg si en ting: Jeg synes det ikke er noe galt i at man drar ut i verden når man er ung, det skal man, men utfordringen er å legge til rette for at flere unge velger å flytte tilbake til distriktene etter at man har vært ute å tatt utdannelse eller arbeidet noen år. Eller for å si det på en annen måte: Når man "lengter hjem", (men helst mens man ennå er ung) skal man ha muligheten til å flytte hjem.

Bakgrunn

Bakgrunnen for denne bygdemobiliseringsaksjonen er den nedgangen man har hatt i folketallet i Vestre Slidre. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at Vestre Slidre har hatt en nedgang i folketallet på 8,3 pst de siste fem årene. Vestre Slidre er ikke alene om dette problemet. I de senere årene har mer enn halvparten av våre 435 kommuner hatt nedgang i folketallet. Ca 160 kommuner ville hatt befolkningsnedgang de siste årene også uten netto utflytting. Dette skyldes omfattende "forgubbing" og at barnekullene ikke er store nok til at folketallet opprettholdes. Befolkningsstrukturen er mange steder slik at om 10 år kan hele 260 kommuner få nedgang i folketallet - selv om de ikke har netto utflytting. Andelen kvinner er lavere i distriktene enn i byregioner og en større andel av dem som blir født i dag blir født i byene. Dette viser at ungdom er nøkkelen til å opprettholde bosettingen i distriktene.

Resultatet fra den spørreundersøkelsen som dere har foretatt blant de som har gått ut av ungdomsskolen i perioden 1982-91 - tror jeg på mange måter ikke bare er representativ for de utfordringene en står overfor i Vestre Slidre, men i store deler av distrikts-Norge, også Nord-Trøndelag hvor jeg kommer fra. Slik jeg leser resultatene fra undersøkelsen vil jeg trekke følgende konklusjoner; for det første er det mange som kunne tenke seg å flytte tilbake, i dette tilfellet kunne 61 pst tenke seg å flytte tilbake til Vestre Slidre, for det andre at attraktive arbeidsplasser er en viktig faktor for å kunne flytte tilbake, for det tredje at et godt tjeneste tilbud også er viktig. Av de negative sidene som ble trukket fram var for det første dårlig arbeidstilbud for de med høyere utdannelse, for det andre at det var vanskelig å etablere seg og lite variasjon i næringslivsatsingen og for det tredje at janteloven gjør seg gjeldene - en litt sidrumpet bygd for bruke ordene fra undersøkelsen.

Skulle jeg på denne bakgrunn trekke en konklusjon for hva som må gjøres for å få inn- og tilbakeflytting av ungdom til Vestre Slidre så vil jeg for det første si at man bør satse på å utvikle et varierte næringsliv med tilbud til flere typer arbeidskraft. For det andre mener jeg det vil være viktig å avlive janteloven. Dette er problemstillinger som Vestre Slidre deler med mange distrikts-kommuner. I tillegg vil jeg trekke fram utdannelse. Det å utvikle utdanningstilbudet i distriktene tror jeg er viktig for bosetting og tilbakeflytting.

Hva gjøres - en forandringens vind

På mange måter vil jeg si at det blåser en forandringens vind over distriktspolitikken. Etter regjeringsskiftet har vi grepet fatt i distriktspolitikken og satt den på den politiske dagsorden. Vi har satt fokus på ungdom, tilbake og innflytting til distriktene. Vi har innledet en distriktspolitisk snuoperasjon.

Helt konkret har vi tatt fatt i distriktspolitikken på tre måter; for det første har vi prioritert fire innsatsområder, for det andre er betydelige summer blitt tilført distriktspolitikken og for det tredje er Kommunal- og regionaldepartementets rolle som samordningsdepartement på det distriktspolitiske området styrket.

Prioriterte innsatsområder

Innenfor distriktspolitikken er det fire innsatsområder som er blitt prioritert; for det første personorienterte tiltak som påvirker flytting og befolkningsutvikling generelt, for det andre tilrettelegge for nye arbeidsplasser som er attraktive for dagens ungdom, for det tredje redusere avstandsulemper av betydning for både enkeltpersoner og bedrifter og for det fjerde et arbeid med profilering og lokalsamfunnsutvikling som synliggjøre distriktenes kvaliteter som bostedsalternativ. Ungdom, mulige tilbakeflytter og innflyttere vil være den viktigste målgruppen for disse tiltakene.

Jeg har først tenkt å si litt om hva vi legger i disse innsatsområdene og etterpå si litt om hvordan vi har tenkt å følge det opp overfor ungdom.

Med personorienterte tiltak ønsker vi å påvirke personers valg av bosted direkte. I første omgang vil det bli satt fokus på tiltak som gjør det attraktivt for folk med høyere utdannelse å flytte til distriktene. Vi ønsker også å videreutvikle det desentraliserte studietilbudet vi har i Norge i dag.

I en målrettet innsats for å styrke bosettingen i distriktene er det en nøkkeloppgave å få fram flere attraktive jobber for folk med høyere utdanning. Problemet for distriktene er at bedrifter med slike arbeidsplasser i all hovedsak etableres i sentrale strøk. Næringslivet i distriktene er ofte råvarebasert med liten etterspørsel etter høyt utdannende personer. En viktig utfordring for næringslivet i distriktene vil derfor være å få det tradisjonelle næringslivet til i større grad å etterspørre arbeidskraft med høyere utdanning. En annen utfordring er at det etableres nye kompetansebaserte bedrifter som bl a konkurrerer på design og teknologi.

Avstandsreduserende tiltak er viktige både for enkeltpersoners handlefrihet og for utviklingen av bedrifter som kan skape mer av de arbeidsplassene som det er behov for. Avstandsulemper må ikke bare forstås rent fysisk - men også i tid og penger. Bedre kommunikasjoner, det være seg veier eller ISDN-linjer eller nye muligheter for avstandsuavhengig undervisning, kan bety mye for å få ungdom til distriktene.

Attraktive jobber og avstandsreduserende tiltak er nødvendig for at flere skal velge å bo i distriktene, men det er behov for noe mer for å tiltrekke de viktigste målgruppene. Særlig ungdom og kvinner ser ut til å mene at fritids- og kulturtilbudet er for lite variert på bygdene. På den annen side er det mange gode sider ved det å bo i distriktene. Livsstandarden er ofte høy og høyere enn i byene. Dette har ofte kommet i bakgrunnen, og man har konsentrert seg om problemene. Det er derfor et behov for å synliggjøre de positive sidene og gode mulighetene som finnes distriktene. I tillegg må vi arbeide for større åpenhet og kulturelt mangfold.

Når det gjelder personorienterte tiltak overfor ungdom har vi en ordning for utplassering av høyt utdannede personer i distriktsbedrifter. Dette er den såkalte SMB-kompetanse-ordningen i regi av Norges Forskningsråd. SMB-kompetanse bygger på utplasseringsordningen for økonomer og ingeniører i Nord-Norge. Der viste den seg å være en suksess og vi vil derfor videreutvikle ordningen. I tillegg vil vi styrke samarbeidet mellom det regionale næringslivet og de regionale FOU-miljøene.

Tilrettelegging for nye arbeidsplasser som er attraktive for ungdom er den viktigste utfordringen. Store deler av økningen av etablererstipendet skal brukes på ungdom. Det vil bli satt i verk forsøk med ca 20 næringshager i distriktene. Det legges også opp til at Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds arbeid med å utvikle flere kompetansebedrifter styrkes. I tillegg styrkes bevilgningene til SND og fylkeskommunenes bedriftsrettede virkemidler generelt. Dette er tiltak som går direkte på muligheten for unge voksne til å etablere seg i distriktene. Men jeg tror det er viktig å ha i mente at andre faktorer - som stedsutvikling, tjenestetilbud og holdninger - er viktige når det gjelder mulighetene for å etablere seg. Menneske lever som kjent ikke av brød alene.

På etablererstipendet øremerkes 15 mill kr til ungdom - i alderen 18-29 år - som ønsker å etablere seg. Denne satsingen er en forlengelse av arbeidet med elevbedrift i grunnskolen og videregående skole. Retningslinjer og saksbehandllingesrutiner vil være de samme som for den ordinære etablererstipendordningen.

Vi ønsker å styrke arbeidet med utvikling og etablering av såkalte "næringshager" - eller innovative bygg i enkelte mindre regionsentra i 1999. Formålet med tiltaket er å stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert næringsvirksomhet i distriktene - gjennom å etablere infrastruktur og utviklingsmiljø for personer og virksomheter med høy kompetanse. Dette vil ofte være unge voksne. Målet er å skape utviklingsmuligheter i distriktene for personer og næringsvirksomhet som i dag opplever marginale miljøer og liten stabilitet. Som lokaliseringssteder for næringshagene vil lokalsamfunn med sterke lokale initiativ og potensiale for utvikling bli valgt. Utvikling og etablering av næringshager skal skje i regi av SIVA - i nært samarbeid med lokale offentlige og private aktører. Etter planen vil hver næringshage få 30-50 arbeidsplasser. Målet for 1999 vil være arbeid med 10-15 mulige etableringer.

Vi har også bedt SND om å utvikle et program for å fremme bedrifter innen kompetansebasert forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) i distriktene. Dette arbeidet vil bli startet opp i løpet av høsten.

Avstandsreduserende tiltak er spesielt viktige for ungdom. I forslag til statsbudsjett for 1999 legges det opp til å satse på utvikling av desentraliserte utdanningstilbud og fleksible studieløsninger. Utbygging av høyhastighetskommunikasjon i distriktene er et annet tiltak.

Vi ønsker også å profilere distriktene som et attraktivt bostedsalternativ for ungdom og gjøre de mer attraktive for ungdom. Det vil bli satt i verk flere tiltak for å profilere distriktene på en positiv måte. Det vil bli satt inn tiltak overfor ungdom på kultur og fritidsområdet og satt i gang et forprosjekt om utvikling av attraktive sentra i distriktene.

Forslag til statsbudsjettet for neste år

For å ta de tørre tall helt kort. Hvis vi får vedtatt vårt forslag til statsbudsjett - vil bevilgningene til distriktspolitikken på mitt departementets budsjett øke med ca 420 mill kr eller 25 pst. I tillegg vil 200 mill kr bli bevilget til distriktspolitiske formål over andre departementers budsjetter. Dette skjer på et budsjett, som er skrevet i innstramningens tegn.

De viktigste tiltakene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er for det første; 164 mill kr til distriktsutviklingstilskudd og risikolån. 14 mill kr er øremerket kompetansebaserte næringer. For det andre 25 mill kr til etablererstipendet, 15 mill kr er øremerket ungdom, 10 mill kr er øremerket en nettverkskredittordning for kvinner. For det tredje 154 mill kr til regional samordning. For det femte er 20 mill kr til kompetanseutvikling. For det sjette 30 mil. kr til Næringshager. Og helt til slutt 9 mill kr til profilering.

Viktige tiltak overfor ungdom i distriktene som andre departementer foreslår er; for det første 5 mill kr overfor ungdom i distriktene på kultur og fritidsområdet, for det andre 25 mill kr til høyhastighetskommunikasjon, for det tredje 8 mill kr til forsøk med nyskapende skoler i distriktene og for det fjerde 8 mill kr til utdanningstilbud og fleksible studieløsninger.

Under tidligere regjeringer på nitti-tallet er bevilgningene til distriktspolitikken blitt redusert. Dette budsjettet viser at når regjeringen sier den ønsker å satse på distriktene, så er ikke det bare fromme ønsker. Den satser penger. Regjeringen er - som de sier i England - villig til å "put your wallet were your mouth is"

Departementets samordningsrolle

Departementets samordningsrolle er styrket. Dette har skjedd på flere måter; for det første har vi tilført departementet administrative ressurser og for det andre så har vi iverksatt en instruks for distriktspolitiske konsekvensutredninger. Når det er viktige endringer av politikken på et område skal de distriktspolitiske konsekvensene utredes.

Nå vil enkelte av dere lure på hvorfor flere arbeidsplasser for byråkrater i Oslo skulle være til fordel for distriktene. Det er et godt spørsmål. Og på mange måter er svaret at vi vil ikke ha noen direkte effekt - men en indirekte effekt. Med denne instruksen og den økte bemanningen vil vi f. eks kunne følge opp Posten, når de planlegger store endringer som har betydning for distriktene. De vil måte dokumentere hva dette vil bety for sysselsetting og tjenestetilbud. Dette betyr ikke at postkontor ikke vil bli nedlagt i framtiden - men det kan være med å bevare arbeidsplasser og tjenestetilbud i distriktene. Dette berører alle som bor i distriktene - også ungdom.

For å nå våre distriktspolitiske mål er det nødvendig med en bredere samordnet offentlig innsats på tvers av sektorgrenser og forvaltningsområder. Som en konkret oppfølging av dette foreslår vi å avsette 154 mill kr til en ny post - Regionale samordningstiltak. I 1999 vil midlene bli håndtert sentralt i KRD. De vil bli fordelt på tiltak i fylkene etter søknad. Posten kan benyttes til større forsøks- eller utviklingstiltak av vesentlig betydning for den regionale utviklingen i det enkelte fylke, eller som samarbeidstiltak over fylkesgrensene - også ungdomsrettede tiltak. Jeg vil derfor oppfordre dere til forsøke å få ungdomsprosjekter finansiert av disse midlene.

Utkanstsatsingen

Til slutt vil jeg si litt om utkantsatsingen. Når jeg nevner dette tiltaket så er det kanskje fordi dere i Vestre Slidre kan bruke erfaringer og ideer herfra i arbeidet i kommunen. Utkantsatsingen er et tiltak overfor kommuner med stor nedgang i folketallet. Det overordnede målet er å bidra til at disse kommunene blir bedre i stand til å ta ansvar for og påvirke en situasjon med vedvarende nedgang i folketallet. Utkantsatsingen har mange tiltak som berører ungdom.

Problemstillinger de arbeider med er utleieboliger for unge familier og enslige, fjernundervisning både på høyere utdanning og fagopplæring, stedutvikling og privat og forretningsmessig tjenestyting.

Avslutning

Det jeg har forsøkt å si med dette foredraget er hovedsakelig to ting. Regjeringen tar distriktspolitikken og utviklingen i distriktene på alvor og vi er opptatt av ungdom - av ungdoms situasjon i distriktene. Vi ønsker å gi ungdom i distriktene muligheten til å skape sin egen framtid. Vi ønsker at de skal reise ut, men også komme tilbake. Vi ønsker at alle som vil arbeide og skape noe i distriktene skal ha muligheten til dette. Vi tror vi kan få dette til.

Takk for oppmerksomheten.