Politisk rådgiver Inge Bartnes

Hvordan ønsker Kommunal og regionaldepartementet å bidra til at Pilotprosjektet i Indre Namdal skal bli vellykket?

Snåsa, 28. oktober 1998.

Møte med Indre Namdal regionråd.

Innlegg ved politisk rådgiver Inge Bartnes.

Før jeg starter på gjennomgangen av de strategier regjeringen har valgt i distriktspolitikken vil jeg takke for invitasjon hit til en region som jeg kjenner godt fra før.

Jeg vil i foredraget gå gjennom de strategier som denne regjering har valgt i distriktspolitikken, og se den i sammenheng med de tiltak vi etablerer. En slik gjennomgang synes jeg er viktig for at en kan sette en ramme rundt de politiske valg en har gjort, blant annet arbeide med utkantkommunesatsingen.

Naturligvis vil jeg gå inn på hvilken forhåpninger vi har til alle forsøkene som gjøres i pilotkommuner og denne pilotregion, og som føringen i foredragsteksten seier, hva vil Kommunal- og regionaldepartementet bidra med for at prosjektene i Indre Namdal skal bli vellykket.

Videre vil jeg lansere et forsøk i Indre Namdal hvor vi ønsker å høste erfaringer med nedskrivning av studielån for kvinner. Kvinneunderskuddet i region gir oss utfordringer, derfor vil vi gjennom et forsøk se virkningen ved en slik ordning, og hvorledes den positivt kan rekruttere kvinner med høyere kompetanse. Jeg vil komme tilbake senere i foredraget om innhold og forutsetninger for forsøket.

I Regjeringserklæringen fra oktober i fjor er retningen for distrikts- og regionalpolitikken gitt i formuleringen. "Regjeringen vil ta hele landet i bruk. Derfor må arbeidsplasser, kapital og makt desentraliseres." I Voksenåsen-erklæringen er dette omtalt nermere. Sitat " Det er en viktig målsetning for sentrumsregjeringen å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En stabil bosetning er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel. Den enkelte kommune bør derfor, som en målsetning for den langsiktige planlegging, kunne legge til grunn at folketallet skal opprettholdes."

Vår mening er at kommunene må settes i stand til å opprettholde sysselsetning og ivareta grunnleggende velferdsoppgaver og likeverdige tjenestetilbud i hele landet. Og som basisnæring for bosetningen i distriktene, må primærnæringene gis økonomiske og sosiale rammevilkår som kan sikre rekruttering og utnyttelse av lokale ressurser.

Slik sett må den økonomiske politikken og den generelle næringspolitikken legges til rette for utvikling av arbeidsplasser i små- og mellomstore bedrifter, bl.a. ved å utnytte de muligheter for desentralisering som ligger i ny teknologi. Ulike distriktspolitiske virkemidler og utbygging av infrastruktur bør bidra til å redusere avstandskostnadene og gjøre næringslivet i distriktene konkuransedyktig.

Dette er en ambiøs målsetning, I en tid der konjunkturene arbeider mot oss. Likevel vi står på denne målsetning, noe vi beviser i fremlegg til statsbudsjett hvor regionalpolitisk arbeid har fått en påplussing på 600 mill kr. Dette er en økning fra et år til et annet en skal gå langt tilbake i historien for å finne. Da Johan J, var kommunalminister hadde vi en tilsvarende vekstperiode.

Som regjering ønsker vi i en tid hvor en opplever sterk sentralisering, å sette fokus på bokvalitetene i distriktene. Hvis utviklingen får lov til å fortsette, kan den gi store og uopprettelige følger for bosetningen i flere deler av landet.

I de senere år har mer en halvparten av kommunene, 231 stk hatt nedgang i folketallet. 125 av disse kommuner har de siste 10 år hatt mer en 5% nedgang. 50 kommuner har hatt mer en 10% nedgang og 12 kommuner har mer en 15% nedgang de siste 10 år. Alvoret i situasjon er derfor fremtredene.

Regjeringen og Kommunal- og regionaldepartementet vil i sitt arbeid for å styrke distriktene og vende utflyttingen til innflytting satse maksimalt på ungdom og kvinner. I så henseende må satsingen være bredest mulig innenfor de tiltak som vi velger. Men en ting er sikkert, ønsket utvikling i distriktene forutsetter flere egnede arbeidsplasser i distriktene. Jobber som er utfordrende og interessante for ungdommen og kvinnene må fokuseres.

Tiltakene må også innrettes mot at stadig flere i disse målgruppene har høyere utdanning og stiller krav til det sted de skal bo, arbeide og leve.

Regjeringen har derfor ved årets statsbudsjett spesielt prioritert innsatsområder innenfor regionalpolitikken. Et av disse er på en positiv og offensiv måte profilerer distriktene som gode bosetningssteder. 9 mill, kr er avsatt til dette formål.

Så vil jeg gå over til å snakke om vårt arbeid med utkantkommuneprosjektet.

Arbeidet med regjeringens utkantkommuneprosjekt er kommet godt igang.

Prosjektets plan og målsetninger er trukket opp. Sju pilotkommuner, samt en pilotregion, dere er utpekt til å gjennomføre forsøk som skal ha stor læreeffekt og overføringsverdi til andre kommuner. Andre forsøk hvor departementet har stort behov for ny erfaringskunnskap vil bli satt igang i samarbeid med fylkeskommunene. Forsøkene skal også gi oss erfaringer for ny politikkutforming i fremtiden.

Målsetningen for utkantkommuneprosjektet gjenspeiler det sterke behovet som er tilstede for å sette kommunene selv i stand til å påvirke og ta ansvar for en situasjon med langvarig nedgang i folketallet.

Ikke slikt ment at ikke Staten v, departementet skal ta ansvar. Det skal vi , noe som gjenspeiles gjennom at Fylkeskommunene og Staten skal, gjennom forbedring av egne arbeidsmetoder, bli dyktigere medspillere for kommunene.

Staten vil også gjennom utkantsatsingen tilføre økte økonomiske rammer gjennom de distriktspolitiske ordninger, særlig de kommunale næringsfond. Dette gjøres ved at et 50 til 60 talls kommuner med stor fraflytting er gitt en ekstra tildeling til sine næringsfond. Videre har vi tilført utkantmidler kap 552 post 60 i størrelseorden 23 mill kr for 1998, et beløp som videreføres i vårt forslag til statsbudsjett for 1999. Disse midlene vil bli brukt til egne forsøk initiert fra departementet, samt tildele fylkeskommunene ekstra midler til sine strategiske utkantkommune tiltak.

Vi vil også bruke kap 551 post 51, (regional næringsutvikling i fylker og kommuner) aktivt i forhold til utkantkommunene. Videre vil utkantkommunene som tidligere kunne bruke de ordinære virkemidler som er tilgjengelig.

Departementet ønsker et aktivt samarbeid med fylkeskommunene, slik at de øker innsatsen og arbeide opp mot utkantkommunene. Fylkeskommunene skal derfor gjennom sin planlegging og gjennomføring av tiltak synliggjøre sin politikk. Dette blir gjort gjennom de årlige regionale utviklingsprogrammer, hvor statlige etater på fylkesnivå blir trekt inn i arbeidet.

Staten har også lovt å forbedre sine egne arbeidsmetoder, derfor har vi etablert en samordningsgruppe mellom vårt departement og KUF, NHD, KD, LD og FD. Målet med arbeide i samordningsgruppen er at det enkeltes departement`s virkemidler bedre kan sees i sammenheng. Departementene vil videre gjennom samarbeid prøve ut nye muligheter for sysselsetning, service og utdanning opp mot utkantkommunene.

Saker av politisk tyngde vil bli behandlet av statssekretærutvalget for regionalpolitikken.

Jeg var tidligere inne på hvor viktig det er å skaffe seg ny viten gjennom erfaringsforsøk. Tidligere kunnskap og den kunnskapen som fremkommer i pilotforsøkene vil Kommunal- og regionaldepartementet formidle gjennom omfattende informasjonsarbeid og erfaringsformidling.

I prosjektplan for utkantkommunesatsingen har en trukket opp tre hovedstrategier for arbeidet:

• Samfunnsbygging.
• Næringsutvikling
• Personorintering.

Under samfunnsbygging vil tilgang på offentlig service i kommunene være et arbeidsfelt. Her kjenner dere muligens til Statskonsult`s forsøk i sju kommuner, hvor de har utprøvd forskjellige modeller for offentlige servicekontor i kommunene. Regjeringen har tatt tak i denne saken, og det planlegges å etablere offentlige servicekontor som en permanent ordning.

Dette tilsier at statlige etater og kommunene i fellesskap kan etablere felles kontor, hvor tilgang på kommunal og statlige tjenester er tilgjengelig. Slike felles løsninger kan gjøres på flere måter, og må være gjenstand for drøftinger mellom de forskjellige parter.

Regjeringens mål er at alle kommuner i Norge skal ha tilgang på statlige tjenester.

Jeg sa tidligere at vi ville prioritere ungdom og kvinner. Et av hovedstrategiene er derfor å utprøve nye måter innenfor offentlig boligbygging, sett i sammenheng med stedsutvikling.

Skal ungdom og kvinner ønske å flytte inn, må forholdene legges til rette på mange plan.

Et godt stedsmiljø og tilgang på leie av bolig med bra standard tilpasset ungdommens behov er derfor nødvendig å ha tilgjengelig i utkantkommunene. Ungdommen må derfor tas med under planlegging av stedsutvikling og boligbygging.

Kommunene må her samarbeide opp mot Husbanken, som har gode erfaringer innenfor område.

Dyktig lederskap i kommunene er av vesentlig betydning, for å møte de utfordringer utkantkommunene står ovenfor. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor igangsatt et arbeid med å utvikle et ledelseprogram tilpasset småkommunenes situasjon. Dette programmet vil vi teste ut gjennom forsøk i en pilotkommune tidlig vinter 1999, før vi tilbyr dette til alle tilsvarende kommuner.

Under næringsutvikling er utdanning og kompetanseheving av vesentlig betydning. For å tilrettelegge for menneskene som bor og jobber i utkantkommunene samt småbedriftene er det av vesentlig betydning at de klarer å fornye kunnskap som igjen skaper produktutvikling på brei basis.

Småbedriftene i distriktene og menneskene som jobber der må få lik tilgang på høyere utdanning og forskning og utviklingsdata som bedriftene og menneskene i større bedrifter.

Desentralisert høyere utdanning kombinert med fjernundervisning vil derfor bli utprøvd.

I tillegg må det skapes arenaer mellom småbedrifter, slik at de kan få muligheten til å ta inn lærlinger.

Av erfaring vet vi at småbedriftene ikke blir godkjent som lærlingbedrift, nettopp fordi de er for små og ensidig til å tilfredsstille godkjent lærerplan som lærlingen skal gjennomgå.

I stedet for å endre lærerplanene, noe jeg mener er feil vei å gå, bør en gjennom nettverk mellom småbedrifter få godkjent nettverket (ringen) som lærerbedrift. Bedriftene etterspør arbeidskraft med fagbrev, derfor må småbedriftene også få tilgang på rekruttering gjennom lærlingeordningen.

Privat tjenesteyting i distriktene er viktig. Butikken og posten, er en nødvendighet i vårt samfunn. Gjennom utkantkommuneprosjektet vil vi etablere kontakt med kjedene, samt arbeide strategisk gjennom MERKUR-programmet for små butikker. Det vil også være aktuelt å igangsette forsøk hvor en prøver ut utradisjonelle måter innenfor privat tjenesteyting i bedriftene.

Jobbskaping er også et felt hvor det vil bli gjennomført forsøk, bl.a. innenfor fjernarbeid, samt jobbkombinasjoner spesielt innenfor primærnæringene.

Under personorintering vil en ved å ta ungdom og kvinner med på råd, skape arenaer som utvikler ny viten. En større ungdomskonferanse i samarbeid med Norges bygdeungdomslag blir avviklet i Trondheim 17-18 november. Det planlegges også en erfaringskonferanse mellom ungdom i pilotkommunene til vinteren.

I etterkant av disse konferansene vil en sammen med ungdom og kvinner planlegge den videre aktiviteten.

Det vil også bli arbeidet med tilbake/innflyttingsstrategier i utkantkommunene.

Jeg har her beskrevet områder en vil arbeide under i utkantkommunesatsingen. La meg presisere at innenfor disse hovedstrategiene er det etablert flere erfaringsforsøk i pilotkommunene - region. Forsøk vi har store forventninger til skal gi oss ny viten.

Som jeg sa innledningsvis, vil regjeringen gjennomføre et forsøk i Indre Namdal region`s kommuner, hvor en vil høste erfaringer med nedskrivning av studielån for kvinner.

Som dere kjenner til har en gjennom flere år hatt etablert personrettede virkemidler i Nord-Troms og Finnmark. Et av disse virkemidlene er nedskrivning av studielån etter nærmere kriterier. Erfaringene fra Nord-Troms og Finmark er positive.

NIBR evaluering av tiltakssonen konkluderer positivt med:

"De personrettede tiltakene har ulik betydning for de som har bodd i sonen etter 1990, og de som har bodd i regionen i en del av tiden etter 1990. Det er også forskjeller mellom personer med og uten høyere utdanning. 38% av den voksne del av befolkningen mener tiltakene har hatt stor betydning for valg av bo- og arbeidssted. Tallet er høyere for den mobile del av disse, særlig personer med høyere utdanning hvor 47% tillegger tiltakene stor betydning.

Nedskrivningsordningen i Statens lånekasse for utdanning gjelder i dag 6-8000 personer hvert år. De fleste har bodd innen sonen på hele nittitallet, det kan tyde på at ordningen har hatt stabiliserende effekter". Sitat slutt.

Denne Regjering er reform- og forsøksorientert, da vi mener det er nødvendig å prøve ut nye måter å løse distriktenes utfordringer på for fremtiden. Regjeringen mener også det er viktig med mobilitet i befolkningen. Ungdom må kunne reise ut og ta utdanning bl.a, men en vil legge tilrette for at flere ønsker å komme tilbake, for å bruke sin utdanning og kompetanse i distriktene.

Det er derfor naturlig i og med at Indre Namdal region er en forsøksregion innenfor utkantkommunesatsingen, og det drives erfaringsforsøk der, å prøve ut en ordning med nedskriving av studielån for kvinner som bor og som ønsker å bosette seg i regions kommuner.

En vil i perioden kunne høste erfaringer, om hvorledes tiltak som skal stimulere kvinner til å søke jobber i Namdals regionen slår ut.

Forsøket vil bli iverksatt fra 01.07.99 og vil vare frem til utgangen av år 2001. Jeg må likevel ta med en forutsetning for at forsøket kan etableres, er at Regjeringens distriktssatsing blir fult opp av Stortinget.

Vi ønsker at forsøket i Indre Namdal skal gjelde for kvinner som bor og som ønsker å flytte inn til region. Nedskrivning av lån skal skje etter det samme regelverk som er etablert i Nord-Troms og Finmark, forskjellen blir at nedskrivningssatsen blir halvparten av hva som gjelder i tiltakssonen, kr 8250.-, og at denne vil gjelde kvinner. Ordningen vil gjelde alle typer studielån. Samenlignet med tiltakssonen vil forsøket i Indre Namdal koste 2.5 til 3 mill, kr pr, år.

Gjennom forsøket vil departementet vinne erfaring på omfang og en får kunnskaper om hvordan en slik ordning vil virke, basert på halv sats av hva som gis i Nord-Troms og Finmark. En får også erfaring i hvorledes forsøket vil virke, med det mål å skape balanse mellom antall kvinner og menn som bor i region

Så litt om hva vi eller oss i fellesskap skal bidra med for at forsøkene i Indre Namdal region skal bli vellykket.

Indre Namdal region er tildelt 6 prosjekter.

• 1 Ungdomsbedrift.
• 2 Bedriftskontakter.
• 3 Samordning og forbedring av kommunale tjenester.
• 4 IT-senter.
• 5 Gårdssatsing.
• 6 Kulturprosjekt.

Dette er forsøk som vi forventer blir gjennomført i henhold til de forutsetninger vi tidligere har gjennomgått i fellesskap. Videreføring av prosjektene, vil vi i samarbeid med dere og Nord-Trøndelag fylkeskommune drøfte. Videre finansiering av enkelte av prosjektene må til enhver tid drøftes med fylkeskommunen med tanke på om det er naturlig at finansieringen skjer over kap 551 post 51 eller kap. 550 post 60. Det kan også være aktuelt at øvrige ordinære virkemidler vil kunne brukes. Det skulle være unødvendig å presisere at dere bør holde tett kontakt med fylkeskommunen, da jeg vet at den er godt etablert.

Da dette er læreprosjekter, må en til enhver tid kunne gå inn å foreta justeringer av innhold, hvis en ser at den vei en har valgt ikke fører frem. Fleksibilitet er viktig både fra dere og oss.

En læring betyr at en skal evaluere prosjektene, noe vi vil gjøre ved at en utenforstående forskningsinstitusjon skal være med underveis med følgeforskning. Så blir det opp til oss i departementet å få erfaringene formidlet til andre utkantkommuner.

I tillegg til de forsøkene dere har etablert, vet jeg at dere ønsker å få etablert en kompetansebedrift i region som et forsøk. Departementet har fått en henvendelse fra dere, som vi har vurdert positivt. I notatet til departementet seier dere at det vil være Arbeidsformidlingen selv som skal stå ansvarlig for gjennomføringen av et slikt forsøk.

Hvis Arbeidsformidlingen skal ha ansvaret vil det ikke være behov for dispensasjon fra lov om folketrygd av §§ 4-5 og 4-6, da det er de som forvalter område i loven.

Jeg vil derfor anbefale dere at dere ber om et møte med Arbeidskontoret i fylket, samt det regionale Arbeidskontor, for å avklare deres vilje til å gjennomføre et slikt forsøk. Hvis de ønsker og er søker til et slikt forsøk, vil vi positivt gå inn i saken, med det mål at den kan realiseres.

Vi har lagt merke til at dere jobber godt, og fremmer mange gode forslag. Vi vil derfor følge utviklingen i de forsøk dere gjennomfører med stor interesse, og forventninger om et godt resultat.

Til slutt vil jeg bare ønske dere lykke til videre i deres viktige arbeid, I første omgang forsøkene, men også deres totale strategier og arbeid for å sikre stabilitet i folketallet i kommunene i Indre Namdal.