Statssekretær Johanne Gaup

Innlegg på konferansen "Videregående opplæring - samisk innhold"

Tromsø, 12. november 1998.

Det er med stor glede jeg er tilstede på denne konferansen om samiske innhold i skolen i regi av Troms fylkeskommune.

Jeg synes det er en viktig og interessant del av det samepolitiske arbeidet å se de forskjellige samepolitiske elementer i sammenheng ut fra en fylkeskommunal synsvinkel. I en fylkeskommunal sammenheng er man nærmere brukerne og man kan lettere identifisere strategier og gi virkemidler konkrete uttrykk, og ikke minst se effekten av tiltak, sammenlignet med det statlige nivået.

Det er denne Regjeringens uttrykte målsetting at vi skal ha levende distrikter og bygder med en levende kultur, og et aktivt, oppegående næringsliv. Regjeringen har samtidig lagt opp til en samepolitikk med den målsetting å opprettholde bosettingsmønsteret, og å støtte opp om det tradisjonelle næringslivet i de samiske bosettingsområdene. Alt dette under en målsetting om at man skal legge til rette for å sikre de premisser som er nødvendig for at samene selv - og det vil i hovedsak si Sametinget - skal settes i stand til å ivareta og utvikle de elementer som er nødvendig for å opprettholde og fortsatt utvikle samekulturen. Regjeringens distriktspolitikk og Regjeringens samepolitikk er formulert slik at de skal ha sammenfallende og en gjensidig gunstig effekt på hverandre.

Norsk samepolitikk.

Norsk samepolitikk er bygget på prinsippet om at den samiske befolkning selv skal ha den aktive rollen i utformingen av det samiske samfunnet. Dette er nedfelt i grunnlovens § 110 a og sameloven. I begge lover er det fastslått at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Sameloven slår bl.a. fast Sametingets oppgaver og myndighet. Da Sametinget ble opprettet var det først og fremst som et rådgivende organ for myndighetene. Sametinget overtok imidlertid allerede fra begynnelsen av en rekke oppgaver som før var tillagt Norsk sameråd, som bla. innbefattet forvaltningen av Samisk utviklingsfond. I forarbeidene til sameloven ble det understreket at Sametingets myndighet skulle utvikles i takt med det alminnelige samfunnssyn på samenes stilling i Norge.

Det har på denne bakgrunn siden Sametingets opprettelse vært en kontinuerlig prosess med overføring av oppgaver og myndighet til Sametinget.

I St.meld.nr. 18 uttrykte Regjeringen at den har som målsetting å gi Sametinget større politisk innflytelse i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen, slik som samisk skolepolitikk, næringsutvikling, samt språk og kultur. Sametinget forvalter i dag en rekke områder innenfor kultur og næringssektoren. Ved at disse oppgavene er overført fra departementene til Sametinget er Sametinget gitt men sentral rolle i den politiske styringen og forvaltningen av det samiske samfunnet.

En annen viktig forutsetning for at Sametinget skal kunne være den sentrale aktør i utviklingen av det samiske samfunnet er et nært og godt samarbeide med Regjeringen. Det er på det rene at den politikk som fastsettes av Regjering og Storting også setter rammer for det samiske samfunnet.

Regjeringen legger derfor stor vekt på et nært samarbeide med Sametinget så tidlig som mulig i departementets arbeide med samiske spørsmål og på de generelle samfunnsområder som også langt på vei vil sette rammer for det samiske samfunnet.

Det er på det rene at de prinsipper som er nedfelt i lovverket og i ILO-konvensjon nr. 169 som danner grunnlag for Regjeringens og Stortingets forpliktelser overfor den samiske folkegruppe også gjelder andre offentlige myndigheter og derfor setter krav til disse innenfor rammene av den frihet de er tillagt. Det er derfor meget positivt at Troms fylkeskommune arrangerer seminar om samiske spørsmål hvor representanter fra Sametinget og andre samiske institusjoner, samt statlige, regional og lokale institusjoner med ansvar for samiske forhold kommer sammen for å diskutere viktige samiske spørsmål, som samiske utdanningsspørsmål.

Den samiske skolen

Et sentralt område for utviklingen av det samiske samfunn er og vil være den samiske skolen. Utdanning bygget på samisk språk og kultur vil legge et viktig fundament for styrking av samisk identitet i det samiske samfunnet. En skole bygget på samiske verdier og holdninger vil være et viktig instrument for utviklingen av en felles samisk virkelighet og således styrke det samiske fellesskap.

Sametinget må ha en sentral rolle i definisjonen av disse verdier og holdninger og videre innholdet i den samiske utdanningen.

Et viktig skritt i denne sammenhengen er overføringen av Samisk utdanningsråds kompetanse og ressurser til Sametinget som ble vedtatt av Stortinget i sammenheng med behandlingen av Ot.prp.nr.46(1997-98) Om lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. I møte mellom utdanningsminister Lilletun og samepresident Nystø 14.10.98 ble det bestemt at man nå skulle sette igang et samarbeide på administrativt plan for å se på innholdet av denne overføringen.

Det har fra samisk side gjennom flere tiår vært fremsatt krav om samisk innhold i skolen. Dette har blitt fulgt opp av statsmyndighetene i en gradvis prosess av lover og tiltak som spesielt er rettet mot en styrking av det samiske språk og et samisk innhold i skolen.

Spesielt de siste årene har det skjedd en positiv revolusjon i å styrke det samiske innholdet i utdanningssektoren. Jeg vil her vise til at vi høsten 1997 fikk et eget samisk læreplanverk L 97 Samisk, som har utgangspunkt og ståsted i det samiske samfunnet. Dette læreplanverket har styrket betraktelig det samiske innholdet i skolen. Videre har man i det nasjonale læreplanverket innført mye mer stoff om samiske forhold, noe som vil bidra til å øke elevenes kunnskap om det samiske, samt bidra til en mer positiv holdningsskapning.

Innføringen av det samiske læreplanverket som obligatorisk i alle kommuner i forvaltningsområdet til samelovens språkregler vil også bidra til å styrke kunnskapen i disse områdene omkring samiske forhold, samt å bidra til større bevissthet og en positiv holdningsskapning hos alle elever i disse kommunene.

Videregående skole

Samisk utdanning er regulert gjennom flere lover:

Sameloven av 12.06.87 med endringer

Lov om grunnskolen av 13.06.69 (lgr) med endringer

Lov om videregående opplæring av 21.06.74 (lvo) med endringer

Lov om fagopplæring av 23.05.80 (lfa) med endringer

Både sameloven av 1987 og ratifiseringen av ILO-konvensjonen nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater har medvirket til å styrke samisk opplæring. § 40 a i grunnskoleloven har gitt hjemmel for å sikre samisk opplæring i grunnskolen. Opplæring i samisk språk og spesielle samiske fag i videregående opplæring hviler i særlig grad på sameloven § 3-8 og ILO-konvensjonen nr. 169.

I tillegg til de statlige videregående skolene i Karasjok og Kautokeino gir også fylkeskommunale skoler opplæring i og på samisk. Det har likevel til nå ikke eksistert klare kriterier for når samisk opplæring kan/skal gis.

I juni i år vedtok Stortinget ny lov om grunnskole og videregående opplæring (Opplæringslova), jf. Ot. prp. Nr. 46 1997/98 kap. 22 og Rundskriv F-52-98. Lova gir - når den trer i kraft - samene en individuell rett til opplæring i samisk, også i videregående opplæring. Lova gir også hjemmel for at departementet (KUF) kan gi "..forskrifter om at visse skoler, kurs eller klasser skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilte samiske fag i den videregående opplæringa".

Fylkeskommunale skoler kan ellers etter behov tilby slik opplæring. Flere skoler gjør det også i dag. Flere steder registreres en voksende interesse for opplæring i samiske språk i videregående skole. Det gjelder både samiske elever som er bevisst på å lære seg samisk språk og lærere som vil kvalifisere seg innenfor samiske språk.

Reform 94 medførte endringer også for samisk opplæring. Blant de mest sentrale endringene generelt med Reform 94 var:

Rett til 3-årig opplæring

Bedre gjennomstrømning, dvs. alle som begynner i GK (grunnkurs) har muligheter til opplæring fram til studie- eller yrkeskompetanse

Reduksjon av antall GK fra ca. 100 til 13

Bedre samordning mellom opplæring i skole og bedrift

Et av hovedprinsippene i reformen er brede grunnkurs med begynnende spesialisering i VKI (videregående kurs 1) og enda mer spesialisert opplæring i VKII/bedrift (Videregående kurs 2/bedrift).

Bakgrunnen for å ha et lite antall, brede grunnkurs er både for å unngå spesialisering fra starten av, men også for å få en bred kompetanse som grunnlag for videre opplæring og spesialisering.

Videregående kurs 1 reindriftsfag bygger således på grunnkurs naturbruk, mens grunnkurs formgivingsfag er grunnlaget for å starte på videregående kurs 1 duodji som igjen fører videre til 2 års læretid i bedrift og mulighet for fagbrev. Grunnkurs naturbruk gir for øvrig grunnlag for i alt 8 ulike videregående kurs 1, og grunnkurs formgivingsfag tilsvarende grunnlag for i alt 18 videregående kurs 1.

Regjeringen ser det som viktig at kompetansen som opplæringa på ulike nivå gir, er likeverdig uansett hvor en bor. Det gjør det også lettere for elever som flytter. Vk1(Videregående kurs 1) hjelpepleier bygger f. eks på grunnkurs helse- og sosialfag som har samme kompetansenivå om du går i Drammen eller her i Tromsø.

I følge Opplæringslova § 6-4 skal Sametinget fastsette forskrifter for innholdet i samiske språkfag og innholdet i særskilte samiske fag i videregående opplæring. Hensynet til enhetsskolen og et likeverdig skoletilbud - jf. Ot. prp. nr. 46 kap 22 - gjør at forskriftene må være innenfor ramma av fag- og timefordeling som departementet fastsetter.

I forhold til samisk opplæring er det utenom reindrift og duodji samisk språk som er fokusert. Det er utviklet læreplaner for samisk 1. og 2. språk. Språk er naturlig nok et sentralt element som viktigste kommunikasjonsmiddelet mellom mennesker. Samisk som 1. og 2. språk er derfor er et viktig tilbud ikke bare ved de 2 statlige samiske skolene, men også ved relevante fylkeskommunale videregående skoler.

Ramma for videregående opplæring er lagt gjennom lovverk og forskrifter. Innholdet går fram av læreplanene, også for samerelaterte fag. Om innholdet er tilfredsstillende, kan sikkert diskuteres, og blir diskutert. Utfordringen for skoleverket sentralt, regionalt og lokalt er å medvirke til å styrke samisk identitet, språk og kultur. Spesielt de statlige skolene, men også fylkeskommunale skoler som har tilbud rettet mot samisk ungdom, må spille en aktiv rolle i samfunnsutviklinga i samiske bosettingsområder.

Foruten læreplan for samisk som 1. og 2. språk foreligger også læreplanene for videregående kurs 1 og videregående kurs 2 reindrift og videregående kurs 1 duodji på samisk, dvs. nord-samisk. Læreplan for samisk som 2. språk foreligger også på sør-samisk. KUF har registrert ønske om et mer samisk innhold i læreplanene og at flere læreplaner skal foreligge på samisk, både nord-, lule- og sør-samisk, men i forbindelse med at melding om videregående opplæring legges fram i Stortinget våren -99, synes det være naturlig å avvente Stortingets behandling av meldingen før dette tas opp til vurdering.

Stortingsmeldinga om evaluering av videregående opplæring skal som nevnt legges fram for Stortinget i løpet av våren -99. En omfattende evaluering av Reform 94 har funnet sted og i løpet av -98 har departementet også hatt møter med en rekke institusjoner og organisasjoner og drøftet sentrale problem-stillinger knyttet til Reform 94.

Departementet har også hatt møte med representanter for samiske organisasjoner og institusjoner. Dette møtet ble holdt i Alta 24.09.98. Flere temaer og problemstillinger ble belyst, bl. a. spørsmål knyttet til

- rettigheter

- styring og organisering

- tilbudsstrukturen

- innhold og tilrettelegging av opplæringen

Synspunkter på ulike spørsmål som ble berørt i møtet, vil bli tatt med i det videre arbeidet med Stortingsmeldinga.

Når det gjelder statlige krav til samisk innhold i opplæringa er bestemmelsene videreført i Opplæringslova. Retten til opplæring - 3 års opplæring - er like klar for samiske ungdommer som for øvrige ungdommer i Norge. Men i tillegg - jf. § 6-3 - har samisk ungdom rett til opplæring i samisk.

Hvilke videregående skoler - utenom de 2 statlige - som gir opplæring i samisk språk og andre samiske fag er nok noe "tilfeldig", og departementet vil - om nødvendig - gi pålegg om at visse skoler må tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilte samiske fag i videregående opplæring.

Opplæringa i fag under lov om fagopplæring er regulert av både lov om videregående opplæring og lov om fagopplæring samt forskrifter. Bestemmelsene i disse to lover vedrørende fag under lov om fagopplæring, er videreført i ny opplæringslov. For faget duodji er det etablert opplæringsråd med representanter for relevante parter. Opplæringsrådet skal følge med i utvikling av faget og på eget initiativ, eller på oppdrag av departementet, avgi uttalelser om faget.

Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring og plikter etter § 4 i lov om videregående opplæring å gi tilbud om opplæring i samsvar med § 8 i lov om videregående opplæring. Fylkeskommunens ansvar for å gi videregående opplæring er videreført i Opplæringslova.

KUF vil i samsvar med lova føre tilsyn med virksomheter som lova regulerer. Dersom det registreres forhold som strider mot denne, kan departementet gi pålegg om å endre forholda,

jf. § 14-1. Utover slike pålegg har ikke departementet fullmakt til å iverksette sanksjoner for manglende oppfølging av lovpålagte oppgaver.

På grunn av mange ansvarsområder og stor arbeidsmengde kan jag dessverre bare følge konferansen den første dagen. Jeg ser imidlertid frem mot å følge innleggene og diskusjonen denne dagen med stor interesse.

Til slutt vil jeg ønske lykke til med den videre konferansen.