Kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad

Kontaktuvalgets første ordinære møte

Foredrag ved møtet til Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM) 6. mai 1998

Takk for at jeg er invitert til å delta på Kontaktutvalgets første møte. Det er en glede å møte dere som er nye for første gang. Jeg håper og tror at vi skal få til et godt og fruktbart samarbeid i denne utvalgsperioden. Det er første gang KIM er oppnevnt for en periode på fire år. Dette er blitt gjort for å sikre kontinuitet og for å følge stortingsperioden. Jeg tror dette er en hensiktsmessig løsning som blant annet kan føre til at KIM kan jobbe mer langsiktig.

Kontaktutvalgets rolle

Behovet for dialog mellom innvandrerbefolkningen, offentlige myndigheter og politiske partier blir ikke mindre med årene - snarere tvert i mot. KIM har i 14 år gitt råd til myndighetene i integrerings-, innvandrings- og flyktningpolitikken. Det har i alle disse årene vært et stort behov for å utveksle erfaringer og synspunkter - både på eksisterende politikk og på aktuelle saker på fagområdet. For representantene fra myndighetene og politikerne gir møtene i utvalget en gylden anledning til å innhente syns- punkter fra dere som representerer innvandrerne på aktuelle politiske saker og få kjennskap til problemstillinger innvandrer- miljøene er opptatt av. Myndighetene benytter ofte KIM som høringsinstans.

For innvandrermiljøene har Kontaktutvalget en viktig funksjon som kanal til myndighetene og partiene. Det sitter myndighetsrepresentanter i KIM med ansvar for ulike sentrale områder på flyktning-, innvandrings- og integreringsfeltet. Jeg vil oppfordre representantene for innvandrerbefolkningen til å benytte muligheten til både å få kunnskap om eksisterende politikk på feltet, og å påvirke den videre politikkutviklingen. Deltakelse i Kontaktutvalget gir en reell mulighet for dette.

I et flerkulturelt, demokratisk samfunn er det en selvfølge at innvandrere deltar på linje med den øvrige befolkningen. Medvirkning i politiske prosesser er en forutsetning for å sikre slik deltakelse. Innvandrerne må få sjanse til å være synlige i det norske samfunnet, og vi må bli flinkere til å utnytte det potensialet som mangfoldet gir oss. Fullverdig samfunnsdeltakelse er viktig - ikke bare for dagens innvandrere, men også som et signal til kommende generasjoner. Sentrumsregjeringen har som utgangspunkt at mennesker kan og vil være aktive deltakere i samfunnet, som borgere, ikke bare som kunder og klienter. Vi vil føre en aktiv integreringspolitikk for å motvirke utviklingen av diskriminering og nye klasseskiller.

Myndighetene har et klart ansvar i arbeidet for likestilling mellom innvandrere og nordmenn. Vi må hele tida jobbe med å legge til rette for at innvandrerne får brukt sine ressurser og sin kompetanse. Det faktum at vi er forskjellige kan gi oss muligheter til å gjøre mer, kort og godt fordi summen av våre erfaringer og kompetanse blir større enn hvis vi alle hadde vært like. Men denne ulikheten skal ikke føre til levekårsforskjeller. Jeg ønsker å forsøke å finne politiske løsninger som flest mulig kan slutte opp om - uten at gamle konflikter skjerpes eller nye oppstår. Det er ikke mulig å finne slike løsninger uten åpenhet og dialog mellom myndighetene, partiene og innvandrerbefolkningen. Vi trenger derfor «møteplasser» som kan skape dialog og samarbeid - også med grupper som vanligvis ikke blir hørt i den offentlige debatten, for eksempel ungdom og kvinner med innvandrerbakgrunn. KIM er et godt eksempel på en slik «møteplass».

KIM har tidligere satt en rekke sentrale integreringspolitiske spørsmål på dagsordenen. Utvalget har laget utredninger om innvandrerungdoms situasjon, om politi og minoriteter, om innvandreres deltakelse i samfunnet, om forholdet mellom minoritet og majoritet, og om rettssikkerhet for innvandrere generelt og for innvandrerkvinner spesielt. Videre har utvalget arrangert landsomfattende konferanser blant annet om innvandrerungdoms syn på sin egen situasjon, om innvandrerkvinners situasjon i Norge og om innvandrere og helse.

Utfordringer på feltet

Det nye Kontaktutvalget, som er nummer 6 i rekken, har mange viktige oppgaver å ta fatt på. Et hvert nytt utvalg formulerer selv hvilke problemstillinger det vil jobbe med og hva det vil prioritere. Jeg vil imidlertid anta at det nye KIM vil følge opp noen av de utfordringene det forrige utvalget så på som viktige å arbeide med og at en del dagsaktuelle problemstillinger vil bli drøftet. I stikk-ordsform kan jeg nevne: barn og unge, rasisme og diskriminering, arbeid, norskopplæring, helse, valgdeltakelse, media og integreringsarbeid.

Alt dette er temaer som også myndighetene er opptatt av. linkdoc036005-040001#docStortingsmelding nr 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge trekker opp målene og utfordringene på feltet i årene som kommer. Oppfølgingsansvaret er fordelt på ulike myndigheter. Det er viktig at fagmyndighetene er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder oppfølgingen av meldingen. Mitt departement har blant annet ansvar for oppfølgingen når det gjelder rasisme og diskriminering. Før sommeren skal vi ha ferdig regjeringens handlingsplan på dette området. I løpet av høsten skal et senter mot diskriminering etableres. Senteret skal overvåke situasjonen når det gjelder art og omfang av diskriminering og gi juridiske råd og veiledning til personer som har blitt utsatt for diskriminering på grunn av blant annet hudfarge eller nasjonal opprinnelse. Kommunal- og regionaldepartementet leder også en arbeidsgruppe som om kort tid vil ha ferdig en rapport om bedre forankring og samordning av arbeidet med minoritetsspørsmål.

Andre spørsmål regjeringen er opptatt av er arbeidsledigheten blant innvandrere og norskopplæring. I løpet av sommeren vil regjeringen legge fram en handlingsplan for å styrke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor. Fra 1. januar 1998 har reglene for norskopplæring for nyankomne flyktninger og innvandrere blitt endret. Det satses mer på differensiert opplæring tilpasset den enkelte. Personer med liten eller ingen skolebakgrunn kan nå få inntil 3000 timer opplæring i norsk med samfunnskunnskap.

Jeg håper at disse og andre tiltak, kan bidra til at Norge utvikler seg til å bli et bedre flerkulturelt samfunn. Mitt ønske er at landet vårt blir som en vakker mosaikk, der vi alle kan leve side om side med våre særegenheter. Samtidig må vi ha mulighet og vilje til å snakke sammen om problemer og utfordringer som oppstår underveis og vi må ha en ramme av regler og lovverk som respekteres.

Mitt utgangspunkt er at alle mennesker har evner de kan bidra med i samfunnet, bare de får muligheter til å bruke dem og til å utvikle dem i riktig retning. Vi må bli flinkere til å legge forholdene til rette for flyktninger og innvandrere når de kommer til Norge, slik at vi senere kan dra nytte av de ressursene de bringer med seg. Bedre tilpasset norskundervisning, arbeidsmarkedstiltak og tiltak mot rasisme og diskriminering er viktige virkemidler i så henseende. Ikke minst må vi satse på den kommende generasjon og forsøke å løse noen av de problemene mange unge med innvandrerbakgrunn møter i hverdagen. Jeg tror noe av det viktigste vi som voksne kan gjøre er å ta ungdommen på alvor og lytte til det de har å si.

På flere av områdene myndighetene jobber med vil det være viktig å få innspill fra KIM. Jeg vil også be det nye utvalget om synspunkter på oppnevningsprosessen. Forslagsrunden i 1997/98 avslørte enkelte svakheter ved gjeldende prosedyre. Departementet har derfor besluttet at det skal foretas en gjennomgang av forslags- reglene og vil vurdere om det bør gjøres endringer, selv om det vil være en stor utfordring å finne et system som er bedre enn det vi har i dag.

Representantene i KIM

På tross av enkelte vanskeligheter underveis, representerer dere som nå sitter i KIM god bredde både når det gjelder nasjonal bakgrunn, alder, kjønn og trosretning. Jeg synes det er spesielt hyggelig at vi denne gangen har fått med flere unge representanter. Jeg er også glad for at alle de politiske partiene på Stortinget deltar i utvalget. Som i forrige periode er et parti representert ved en person med innvandrerbakgrunn. Dette ser jeg som et positivt tegn på at den flerkulturelle utviklingen går i riktig retning og at det skarpe skillet mellom innvandrerne og den øvrige befolkning er i ferd med å bygges ned.

Jeg vil benytte anledningen til å takke Bernt Bull for at han har sagt seg villig til å overta det utfordrende og spennende vervet som leder for Kontaktutvalget. Jeg vil også takke alle de øvrige medlemmene for at dere er villige til å gjøre en innsats i KIM. Utvalget blir verken bedre eller dårligere enn det dere gjør det til. Departementet har lagt noen rammer for dets virksomhet, men det er opp til den enkelte representant å bidra til å skape et aktivt og givende samarbeidsforum. Det er også opp til den enkelte representant å bringe sine erfaringer og kunnskaper fra KIM tilbake til sine egne miljøer. Sist, men ikke minst, vil jeg takke sekretariatet for den gode jobben dere gjør med å administrere møte- og konferansevirksomheten.